Kraftfylka holdt 4. februar et innlegg for Stortingets energi- og miljøkomité til høringen om Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030.

Kraftfylka synes det er positivt med en handlingsplan for klima, som tar på alvor at vi må skjerpe målene betraktelig. En av de fremste måtene å nå målene på er en stortilt elektrifisering av samfunnet. Dette vil koste mye, beregninger av NVE viser at det er behov for 23 TWh ny kraft for å møte elektrifiseringsbehovene. Dette fører til en økt nettkostnad på 9-16 milliarder, hvorav oppgradering av infrastruktur til samferdsel til regional og distribusjonsnettet vil alene koste 4-5 milliarder kroner. 

Kraftfylka har i denne sammenhengen følgende innspill:

  • Krav til fylkeskommunenes anskaffelser av elektriske samferdselsløsninger må finansieres tilstrekkelig av staten. Erfaringer fra anskaffelser for elektrisk fergedrift har vist seg å være svært kostbar, og det er ikke holdbart at fylkeskommunene blir tvunget til å ta inn kostnadene fra kundene. Dette gjelder også finansiering av anleggsbidrag til lading ved fergekai.
     
  • Utbygging av nett og kraftbehov må ses i sammenheng. Vi ønsker en regionvis vurdering av kraftbehov og nettutbygging, som vurderer det regionale potensialet i sammenheng med de nasjonale overordnede behovene for kraft og nett. Fylkeskommunene må involveres i arbeidet, slik at de kan dele sin regionale kompetanse.
     
  • Nettleien må utjevnes i større grad. Den enorme veksten i nettleie som forventes er ikke bærekraftig i områder med mye kraftproduksjon. Elektrifiseringsbehovene fører til at områdene må finansiere mer regional nettutbygging, samtidig som prisen til transmisjonsnettet øker. Vi forventer at utjevningsmekanismene for nettleie styrkes, samtidig som regionale nettselskapene får beholde innmatingstariffen fra kraftprodusenter som mater inn strøm på regionalt nettnivå. Disse tiltakene vil fordele de økte nettkostnadene mer jevnt på landets innbyggere.
     
  • Mer elektrifisering krever investeringer i kraftproduksjon. For å få til dette må statens andel av skatteinntektene reduseres til fordel for lokalt og regionalt nivå. Dette kan gjøres ved at naturressursskatten til kommuner og fylkeskommuner økes med 50 %, unntas fra inntektsutjevningen og gjøres teknologinøytral. Dette vil gi økte intensiver til å legge til rette for mer kraftproduksjon.