Høringssvar ifm. endringer i forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven - juni 2025

Juni 2025 

Høringssvar fra Kraftfylka ifm. endringer i forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven 

Kraftfylka representerer fylkeskommuner med kraftproduksjon, -eierskap og andre særlige interesser innenfor energi- og nettspørsmål. Vi takker for muligheten til å gi innspill til høringen. 

Vi deler regjeringens ønske om å korte ned ledetidene for nettutbygging. Manglende nettkapasitet er blant de største utfordringene for å nå målene om grønn omstilling og bedre utnyttelse av Norges kraftressurser. Imidlertid stiller vi spørsmål ved forslaget om å avvikle KVU-ordningen med ekstern kvalitetssikring. Det er lite som tyder på at dette vil føre til vesentlig kortere ledetider – verken for nettutbygging generelt eller for de største nettanleggene som er omfattet av ordningen. I tillegg vil forslaget kunne svekke de demokratiske forankringsprosessene som er nødvendig for å redusere konflikt og motstand mot nødvendig nettutbygging. Forslaget er i strid med regjeringens handlingsplan for nettutbygging, som konkluderer med at ordningen bør beholdes og videreutvikles.  

I NOU 2022: 6 Nett i tide (strømnettutvalget) ble i sitt mandat bedt om å vurdere om ordningen med konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring har fungert etter hensikten, og om det finnes muligheter for å redusere ledetiden for slike anlegg som samtidig ivaretar målene om tidlig politisk involvering, et faglig godt beslutningsgrunnlag og hensynet til berørte interesser. Utvalget kom frem til at det ikke er grunnlag for å slå fast at avvikling av KVU og ekstern kvalitetssikring gir kortere ledetider. Dette fremgår blant annet på side 146: 

"Antallet konsesjonssaker i kjølvannet av KVU er så langt begrenset, og det er derfor utfordrende å si noe om hvorvidt den etterfølgende prosessen har blitt mer effektiv." 

Utvalget konkluderte med at KVU-ordningen i stor grad har fungert etter hensikten, men at det er rom for forbedringer, jf. side 152.  Videre følger det på side 153: 

"Det er gode grunner til å opprettholde ordningen med KVU og ekstern kvalitetssikring for store nettanlegg. Ordningen gjelder for anlegg som kan ha betydelige virkninger for miljø og samfunn, og investeringskostnadene ved slike prosjekter er store. Det er viktig at behovsvurderinger og vurderinger av ulike alternativer for å møte behovet er gode og at de er godt forankret." 

Av forbedringspotensial pekte utvalget på at departementet burde være oppdragsgiver for den eksterne kvalitetssikringen, og at det var viktig å holde på muligheten for å få kvalitetssikringen parallelt med utarbeidelsen av KVUen for å spare tidsbruk og bidra til at den endelige utredningen som departementet får, blir god, jf. side 156. I tillegg ble det foreslått en frist på ni måneder for Energidepartementets behandling av KVUen. 

Det vises videre til regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, hvor det uttales: 

"Formålet med KVU-ordningen er å styrke energimyndighetens styring med konseptvalget, synliggjøre behovet for tiltak og valg av konsept, sørge for tidlig politisk involvering, samt sikre den faglige kvaliteten på underliggende dokumenter. Utbygging av store kraftledninger er sentrale energipolitiske beslutninger som også er viktige for andre politikkområder som for eksempel naturforvaltning, klima- og næringsutvikling. Utbygging av store kraftledninger er forbundet med store investeringskostnader og har betydelige virkninger for miljø og samfunn. KVU-ordningen sikrer politisk involvering på et tidlig tidspunkt for å påvirke og avklare viktige prinsipielle spørsmål. Regjeringen mener derfor, i likhet med Strømnettutvalget, at KVU-ordningen har en viktig funksjon. Ordningen bør videreføres. Samtidig er det rom for forbedringer i ordningen." 

Til tross for disse uttalelsene, fremmes det nå forslag om å fjerne ordningen. Forslaget er begrunnet i et ønske om å forenkle konsesjonsprosessen og få raskere prosesser. Som det fremgår av det ovennevnte er det ikke faglig grunnlag for å konkludere med at KVU-er og ekstern kvalitetssikring medfører lengre ledetider. Det er også vanskelig å forstå argumentet om forenkling av konsesjonsprosessen, ettersom regelverket kun gjelder for Statnetts største prosjekter (siden 2013 har det vært gjennomført fem KVUer). Selskapet må antas å være godt kjent med regelverket og prosessene.  

Dersom departementets forslag vedtas, er det Kraftfylkas oppfatning at den den regionale medvirkningen vil svekkes. Om fylkeskommunene kun skal «involveres» (jf. energiutredningsforskriften § 4 tredje ledd) heller enn å få muligheten til å besvare formelle høringer, må administrasjonen i den enkelte fylkeskommune vurdere hvilke konsekvenser tiltaket kan ha og hvordan fylkeskommunen skal være involvert i nettutredningsprosessene. I dette ligger et krav til kapasitet og faglig kompetanse hos administrasjonen. Det er også en fare for at politisk nivå ikke blir involvert i saken. 

Slike store nettanlegg vi i mange tilfeller strekke seg over flere fylkeskommuner. Uten en overordnet behandling av KVUen (i departementet), vil det være opp til de berørte fylkeskommunene å koordinere seg. Også dette kan være krevende. 

Det kan også stilles spørsmål ved om prosessene vil gå raskere ved å flytte vedtaksmyndigheten fra Kongen i statsråd til NVE. Nettanlegg som i dag faller inn under regelverket om KVU og ekstern kvalitetssikring, vil i mange tilfeller komme i konflikt med naturmangfold og andre samfunnsinteresser. Slik sett er det gode grunner til å anta at konsesjonen blir påklaget og behandlet på nytt av departementet. Vi stiller oss tvilende til hvorvidt det ligger en besparelse i at departementet kan begrense klagebehandlingen til de enkelte klagegrunnene. I mange tilfeller – især de mest kontroversielle sakene – vil klagene omfatte hele eller store deler av nettanlegget. Det er også grunn til å å vise til forvaltningsloven § 34 som gir klageinstansen kompetanse til å prøve alle sider av saken.   

For fylkeskommunene vil det for så vidt kunne være ressursbesparende å kun inngi én høringsuttalelse til NVE i forbindelse med konsesjonsbehandlingen der. Samtidig er det krevende for fylkeskommunene å følge opp vedtaket og eventuelt påklage dette, dersom NVE ikke har tatt hensyn til de forhold som fylkeskommunen har påpekt. Etter dagens prosess vil konsesjonssaken komme på høring fra både NVE og OED, noe som gir fylkeskommunen en anledning til å komme med ytterligere uttalelser.  

Det er naturlig å anta at disse store, sjeldne utbyggingene blir påklaget, og da må Energidepartementet uansett gjøre en vurdering av sakene. Ved å begrense høringsrundene i forkant, risikerer man mer omfattende klagerunder, som likevel må behandles av departementet.  

Oppsummert mener vi at departementet ikke bør avvikle en ordning som både fagutvalg og regjeringen hevder at fungerer godt og burde videreføres. Det er få holdepunkter som tilsier at ledetiden for større nettutbyggingsprosjekter vil reduseres vesentlig ved å avvikle KVU-ordningen. På den andre siden sikrer ordningen at berørte regioner får formell og politisk medvirkning i store utbygginger. Politisk forankring av prosjekter som dette styrker legitimiteten til tiltakene. For å sitere regjeringens egen handlingsplan: Vi mener, i likhet med Strømnettutvalget, at KVU-ordningen har en viktig funksjon. Ordningen bør videreføres. Samtidig er det rom for forbedringer i ordningen.