Høringsinnspill fra Kraftfylka ifm. planprogram for regional klima- og energiplan, samt planprogram for areal- og kraftkrevende virksomhet i Vestfold
Kraftfylka representerer fylkeskommuner med kraftproduksjon, -eierskap og/eller særlig interesse for tilgang til og tilrettelegging for fornybar energi. Vi takker for muligheten til å levere høringsinnspill til planprogrammene.
Kraftfylka berømmer Vestfolds ønske om å se klima, energi, areal- og kraftkrevende virksomhet i sammenheng. De ulike saksområdene har stor overlapp seg imellom, og god planlegging forutsetter at man vurderer de ulike hensynene og deres ringvirkninger på hverandre.
Vestfold har med sine relativt få kommuner et godt utgangspunkt for lokal og regional koordinering av planer og tiltak. Det er en klar fordel at planarbeidet samkjøres på tvers av saksområder. Forankring og medvirkning i kommunene er en forutsetning for god oppfølging av planene og tiltakene, noe Vestfold har svært gode forutsetninger for. Vi vil berømme Vestfolds involveringsarbeid gjennom regionalt planverktsted og andre medvirkningsarenaer.
Innspill ifm. planpram for klima- og energiplan:
Av hovedmålene i Vestfold-planen er Kraftfylka særlig opptatt av punktene om å øke energiforsyningen, og å sikre en bærekraftig arealforvaltning
Som det pekes på i høringsnotatet, produserer Vestfold under en prosent av fylkets energibehov. I tillegg er det lite tilgjengelig kapasitet i nettet. Det er derfor fornuftig både å legge til rette for økt energiproduksjon, men også å jobbe med økt energieffektivisering. Økt bruk av andre energikilder enn elektrisitet for oppvarming vil frigjøre nettkapasitet og dempe deler av dagens elektrisitetsforbruk.
Til tross for fylkets lave energiproduksjon, er det gode solressurser i regionen. Det er mange aktører som undersøker mulighet for etablering av bakkemontert solkraft. Imidlertid vil arealbeslaget slike anlegg fører med seg være en naturlig barriere i et så tett befolket område med store by- og landbruksarealer. Kan hende systematisk utbygging av solkraft på bygg vil være enklere på kort sikt. Bakkemontert solkraft utløser heller ingen direkte inntekter til vertsområder, hverken kommune eller fylkeskommune (unntatt relativt lave inntekter fra eiendomsskatt), så kommuner og fylkeskommuner har få direkte økonomiske insentiver til å sette av areal til dette formålet i dag.
Fylkeskommunen bør vurdere hvilke mål og tiltak som kan rettes mot egen virksomhet, og hva som kan gjøres for å skape ønsket utvikling via innbyggere og næringsliv. Som beskrevet i planprogrammet har fylkeskommunen selv samme forpliktelse til å kutte utslipp som andre. Etter at Essos anlegg på Slagentangen ble avviklet, er transport den største utslippskilden i regionen. Som ansvarlig for kollektivtransporten i fylket har Vestfold mulighet til å velge mobilitetsløsninger som begrenser utslipp fra transport, for eksempel gjennom bruk av elektriske eller biogassdrevne kjøretøy, samt å legge til rette for et kollektivtilbud (og arealbruk) som demper privat biltransport.
Innspill til forslag om planprogram for areal- og kraftkrevende virksomhet:
Planprogrammet viser til at næringsvirksomhet som er areal- og/eller kraftkrevende har stort vekstpotensial i årene som kommer. Vestfold har lite ubrukt areal, lav kraftproduksjon og lite tilgjengelig nettkapasitet. Derfor er det ekstra viktig å utvikle gode planer for vekst, både med tanke på hvilke næringer man ønsker å trekke til seg, og hvordan man kan etablere økt kraftproduksjon og kapasitet i nettet.
I Norge blir det i utgangspunktet ikke bygget ut nett basert på forventet, men på omsøkt forbruk. Med andre ord forutsetter nettutbygging i en viss skala konkrete planer om økt forbruk fra aktører som søker om tilknytning. I det perspektivet er det viktig at fylkeskommunen og kommunene i Vestfold prioriterer areal til næringsaktører som kan tenkes å etablere seg, eller utvide eksisterende aktivitet.
Siden det er begrenset nettkapasitet i regionen, anbefaler vi at man på kort og mellomlang sikt legger til rette for næringsutvikling utenfor kraftkrevende sektorer i det videre arbeidet. Kartlegging av hvilke bransjer/sektorer som har høy verdiskaping, men med mindre areal- og kraftbehov bør stå sentralt.
Balansegangen mellom fornybar kraftproduksjon og andre viktige miljø- og samfunnshensyn blir ekstra krevende i arealknappe regioner som Vestfold. Vi støtter derfor målet om å prioritere energiproduksjon uten for store negative samfunnskonsekvenser, og å søke økt kunnskap om potensialet for utvikling av fornybar energi innenfor disse rammene. Her spiller særlig de nye statlige planretningslinjene en viktig rolle. Som det vises til i planprogrammet, står avveiinger mellom areal- og klimaspørsmål, samt en tydelig oppfordring om å legge til rette for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon og kraftledninger.
Avslutningsvis vil vi understreke at planprogrammene representerer viktige og fremtidsrettete satsinger. Kraftfylka ser frem til å følge det videre arbeidet, og vi stiller oss positive til samarbeid om løsninger som forener energiomstilling, industriutvikling og arealforvaltning på en bærekraftig måte.