Høringssvar fra Kraftfylka ifm. forslag om endringer i energiloven om utnyttelse av overskuddsvarme
Kraftfylka representerer fylkeskommuner med kraftproduksjon og/eller eierskap i kraft- og nettselskaper. Vi har medlemmer fra Finnmark i nord til Agder i sør, og er opptatt av å ivareta medlemsfylkenes interesser i saker knyttet til fornybar kraftproduksjon og strømnett.
Kraftfylka er opptatt av at energisystemet ses i sammenheng, og at en hensiktsmessig utnyttelse av tilgjengelig energi og bruk av strømnettet optimaliseres. I dette perspektivet er det viktig at overskuddsvarme utnyttes bedre enn i dag.
Dersom Norge skal nå målene innenfor grønn omstilling, så må større deler av energien vi bruker til oppvarming flyttes bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet der overskuddsvarmen ligger. Fjernvarmebransjen viser til en mulighet for å doble bruken av overskuddsvarme dersom det fins politisk vilje. Både Enova og Sintef vise i sine rapporter til et mulighetsrom for en tredobling.
Skal vi komme i mål med å balansere ut energien vi bruker til oppvarming, bør det etableres insentiver for bruk av overskuddsvarme. Utnyttelse av overskuddsvarme frigjør kapasiteten i strømnettet. Kapasiteten i strømnettet er svært presset over hele landet, og tiltak som frigjør kapasitet bør prioriteres.
Som det er beskrevet i høringsnotatet; Kostnadseffektiv utnyttelse av overskuddsvarme kan avlaste kraftnettet, redusere behovet for utbygging av ny energiproduksjon og potensielt senke energikostnadene for forbrukerne. På denne bakgrunn støtter Kraftfylka målene med forslagene i høringen.
Kraftfylka mener dette må ivaretas i forslag til endringer i energiloven:
Kraftfylka støtter forslagene om endringer i terskelverdier for hvilke tiltakshavere som pålegges kost-nytte-analyser av bruk av overskuddsvarme. Vi mener det vil bidra til at ordningen kan ha reell positiv effekt på utnyttelsen av kraftsystemet.
Vi støtter at kravene også skal gjelde for omfattende oppgraderinger av eksisterende anlegg.
Vi støtter at tiltakshavere som en hovedregel pålegges å utnytte overskuddsvarmen dersom kost-nytte-analysen tilsier det.
Den kanskje største barrieren for bedre utnyttelse av overskuddsvarme er manglende mottakere som kan utnytte den. Det er positivt at de statlige planretningslinjene pålegger kommunene å ha oppdatert oversikt over muligheten for forsyning av varme og kjøling basert på lokale energikilder som overskuddsvarme.
Kommuner som avlaster kraftnettet med overskuddsenergi og fjernvarme til oppvarming burde få fordeler av smart energibruk.
Det må lønne seg å ha en god plan for å etablere struktur som enten leverer eller tar i bruk overskuddsvarme/fjernvarme til oppvarming. Etableringer som vil gjøre investeringer i bruk eller levering av overskuddsvarme bør prioriteres i kraftkøen.
Etablering av næring og industri opp mot tilgang til overskuddsvarme bør besluttes og godkjennes lokalt.
Kommuner/fylkeskommuner som legger til rette for verdiskaping med økt bruk av fjernvarme/overskuddsvarme må kunne hente støtte til etableringer av denne strukturen «rør i bakken» gjennom større støtteordninger gjennom Enova. Her gir liberaliseringen av statsstøtteregelverket et godt rom for å få på plass støtteordninger.
Med vennlig hilsen
Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka