Høringsinnspill fra Kraftfylka ifm, høring om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft 

Kraftfylka representerer fylkeskommuner med kraftproduksjon, -eierskap og andre særlige interesser innenfor energi- og nettspørsmål. Vi takker for muligheten til å gi innspill til høringen.  

Oppsummering av Kraftfylkas innspill:

  • Kraftfylka anbefaler ikke å vedta regjeringens forslag om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt på småkraft. 
  • Norge trenger store investeringer i mer kraftproduksjon, økt effekt og økt nettkapasitet. Forslag som dette hemmer heller enn å fremme investeringer. 
  • Det er ikke superprofitt i småkraftnæringen, og de benytter i liten grad fellesskapets ressurser. Grunnlaget for grunnrenteskatt er dermed ikke til stede. 
  • Lokale og regionale incentiver må styrkes for at lokalsamfunn skal avse areal og naturverdier 

Norge har behov for store mengder ny fornybar energi, økt effekt og økt nettkapasitet i årene som kommer. Med det som bakteppe stiller Kraftfylka seg svært kritiske til å øke skattebelastningen på småkraftnæringen, da det vil svekke heller enn å øke lønnsomheten i kraftproduksjon.  

De siste årene er det kommet en rekke rapporter og utredninger som alle peker på at kraftoverskuddet i Norge vil synke, og deretter erstattes av et kraftunderskudd. For å snu denne utviklingen må det bygges ut produksjon av fornybar energi og nettkapasitet i en skala vi ikke har sett på svært lenge. Imidlertid er det knapt etablert ny kraftproduksjon de siste årene, noe som understreker behovet for kraftfulle tiltak for å øke produksjonen vesentlig.  

Skal ambisjonene om økt utbygging av fornybar energi i stor skala opprettholdes, må produsentene ha forutsigbare, gode rammevilkår som legger til rette for investeringer og langsiktighet i kraftutbyggingen. I tillegg er all kraftutbygging helt avhengig av lokal aksept. Det forutsetter at det etableres og videreutvikles sterke lokale og regionale insentiver for å avse naturverdier og areal til produksjon av fornybar energi. Økt skatt til staten svarer ikke på noen av disse utfordringene.  

Grunnrenteskatt betales gjerne av næringer som tar ut superprofitt basert på fellesskapets ressurser. Kraftfylka stiller for det første spørsmål ved hvorvidt det er superprofitt i småkraftnæringen, og for det andre hvorvidt småkraften benytter fellesskapets ressurser.  

Lønnsomheten i bransjen tilsier ingen superprofitt, tvert imot. Det er allerede kun marginal lønnsomhet i småkraftnæringen, aller minst i NO4 der kraftprisene over tid har vært svært lave. Tall fra Småkraftforeninga tilsier at småkraft i beste fall er marginalt lønnsomt. Høringsnotatets kostnadsestimater tilsier en marginal lønnsomhet i gjennomsnitt, men tar ikke høyde for de reelle kostnadene ved småkraftproduksjon. Om man legger de faktiske kostnadene til grunn gjennom å inkludere eiendomsskatt, produksjonstariff og falleie, øker kostnadene med 7 øre/kWh sammenlignet med departementets anslag. Med alle kostnader er nye småkraftverk ulønnsomme i alle budområder.  

Departementets forslag vil i løpet av de neste 60 årene vil medføre store verdioverføringer til staten, på bekostning av kommuner, grunneiere og andre offentlige og private eiere:   

  • Statens inntekter fra grunnrenteskatten t.o.m. 2087 estimeres til 24 mrd. kroner i nåverdi. Statens netto verdiendringer er omkring 18 mrd. kroner når vi justerer for lavere selskapsskatt og lavere verdi av statens eierandel i småkraftverk (11 pst.).  
  • Verdiene til kommunen reduseres med i underkant av 7 mrd. kroner netto, gitt en økning i naturressursskatt og reduksjon i eierskap i sektoren (37 pst.).  
  • Fylkeskommunen endrer omkring likt ut med en kombinasjon av økte inntekter fra naturressursskatten og redusert verdi av eierskap (2 pst.).  
  • Verdien for grunneieres (norsk privat) eierskap i småkraftverk reduseres i underkant av 5 mrd. kroner som følge av tiltaket.  
  • Øvrige eiere – offentlige investeringsfond og utenlandske eiere – får reduserte verdier med omkring 7 mrd. Kroner. 

(kilde: Småkraftforeninga/ Thema Consulting) 

Småkraftverk kompenserer eierne av fallene som utnyttes gjennom falleie. Når man betaler falleie til grunneiere benytter man ikke fellesskapets ressurser direkte. Med andre ord er det hverken superprofitt i småkraftproduksjon, eller fellesskapets ressurser som utnyttes.  Større kraftverk gjør som hovedregel ikke det. Falleien kan forhandles til et relativt lavt nivå, men vil aldri være null. Fordi kostnaden til falleie ikke er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, vil et marginalt lønnsomt småkraftverk bli ulønnsomt med grunnrenteskatt. 

Norges omdømme som investeringsmarked er svakt. En rekke endringer i kraftskattesystemet de siste årene har bragt med seg en betydelig politisk risiko som svekker Norges posisjon ytterligere. Det bidrar til at det er krevende å reise kapital i Norge, og skaper mer og unødvendig usikkerhet. Videre skatteøkninger i en bransje som allerede har gjennomgått omfattende skatteskjerpelser siden 2022 vil understreke den manglende forutsigbarheten ytterligere.  

En redusert nedre grense for grunnrenteskatt vil føre med seg en tilbakevirkende skatteskjerpelse for anlegg bygget under andre forutsetninger. Vi legger til grunn at mange aktører i småkraftnæringen vil tvinges til å avvikle driften dersom regjeringens forslag blir vedtatt. I så fall vil ikke staten få skatteinntektene den senkede grensen for grunnrenteskatt skulle føre med seg, og Norges kraftproduksjon vil synke.  

Småkraftnæringen er et viktig bidrag i det norske kraftsystemet, og en viktig distriktsnæring. I lys av næringens tydelige distriktsprofil registrerer vi med en viss undring at ingen kommuner eller fylkeskommuner er invitert inn som høringsinstanser. 

 Regjeringens forslag vil svekke kraftbalansen, lønnsomheten i småkraftnæringen og distriktssamfunn over hele landet.  

 

Med vennlig hilsen  

Olav Hallset, daglig leder