Høringssvar fra Kraftfylka om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft

Kraftfylka er en interesseorganisasjon for fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet.

Kraftfylka takker for muligheten til å levere høringssvar i forbindelse med regjeringens arbeid med grunnrenteskatt på vindkraft.

Energikommisjonen understreker at behovet for mer kraftproduksjon i Norge er prekært. Som kommisjonen påpeker allerede i tittelen trenger vi mer kraft, og det må komme på plass raskt. Vindkraft er blant de mest sentrale svarene på hvordan vi skal få tilgjengeliggjort mer energi, og Kraftfylka støtter ønsket om økt utbygging av også denne energikilden. Som annen kraftproduksjon må vindraftnæringen møtes med et hensiktsmessig skattesystem som må balansere to hensyn: Skatteinnretningen må ikke stå i veien for nyetableringer, samt gjøre det attraktivt for fylker og kommuner å avse areal til kraftutbygging.

Kraftfylka kan støtte innføring av grunnrenteskatt fordi det bidrar til harmonering av skatte- og avgiftssystem for kraftprodusenter uavhengig av energikilde. To forutsetninger må likevel ligge til grunn for innføringen av skatten:

For det første må prosjekter som er lønnsomme uten grunnrenteskatt forbli lønnsomme også etter innføringen så investorer kan forvente normal avkastning også etter innføring av grunnrenteskatt. Dette er ikke et enkelt premiss for innføring av grunnrenteskatt på vindkraft gitt den historiske lave lønnsomheten i vindkraftprosjekter. Faktiske inntekter fra vindkraftprosjektene må derfor ligge til grunn for skatteberegningen.

For det andre må skatten utformes på en måte som ikke bare kommer staten og kommunesektoren til gode, men vertsfylker og -kommuner må kompenseres for tap av areal og naturverdier.

Lønnsomhet i vindkraftnæringen er godt omtalt i høringsnotatet. Inntil nylig har lønnsomheten vært moderat, til dels negativ. Det kan derfor innvendes at grunnlaget for grunnrenteskatt ennå ikke har vist seg å være tilstede i «normalår», men samtidig er det behov for et helhetlig og forutsigbart skattesystem der de ulike energikildene behandles så likt som mulig. I høringsnotatet vises til det til regjeringens uttalelser om at det såkalte høyprisbidraget avvikles senest innen utgangen av 2024. Det er viktig at høyprisbidraget skrinlegges så raskt som mulig for at det samlede skattetrykket ikke skal bli så høyt at det hindrer etableringen av ny, fornybar kraftproduksjon.

Lokalsamfunnene må få styrket sine insentiver for å legge til rette for ny, fornybar kraftproduksjon. Både Skattekommisjonen (2023) og kraftskatteutvalget (2019) hevdet at vertskommuner og -fylker ikke bør motta ekstra kompensasjon fordi naturressursutvinning/ -forvaltning fører med seg ekstra aktivitet gjennom arbeidsplasser og økonomisk vekst. Dette er et premiss som ikke stemmer når det kommer til kraftutbygging, der naturinngrepene er store, men næringsutviklingen og de økonomiske ringvirkningene som følger med er svært moderate. Den lokale og regionale belastningen ved vindkraftverk står ikke i forhold til de økonomiske ringvirkningene innenfor det foreslåtte systemet der inntektene i hovedsak kanaliseres til staten eller til kommunesektoren via inntektsutjevningssystemet. Når regjeringen i tillegg vil øke kommunenes medvirkning gjennom ikke å tillate konsesjonsbehandling av nye vindkraftanlegg før kommunen har vedtatt områdeplan, er det helt avgjørende at lokalsamfunnene kompenseres gjennom tydelige insentiver for å avsette arealer til vindkraftproduksjon. Etablering av vindkraftanlegg har utløst mye lokal motstand, og det er avgjørende viktig at lokalsamfunnene som stiller areal til disposisjon får tydelige økonomiske insentiver for å tillate utbygging i sine områder. I en undersøkelse utført høsten 2022 av Universitetet i Bergen svarte 37 prosent av respondentene at de positive til vindkraft på land. Det er flere enn før, men enda flere (40 prosent) er fortsatt motstandere. Samtidig vet vi at selv om mange stiller seg positive til vindkraft som sådan, er det mindre populært å få det i sitt lokalmiljø. Når flere enn før likevel sier de er positive til vindkraft er det viktig at de regionale insentivene blir så gode at innbyggerne vil ha det også i lokalmiljøet. Kraftfylka mener at det ikke er godt nok ivaretatt i departementets forslag.

I høringsnotatet tilgodeses vertskommunene til en viss grad, men også vertsfylkene må kompenseres for ulempene vindkraft fører med seg. Ulempene ved vindkraft stanser ikke ved kommunegrensene, og vi mener derfor at fylkene må få en større rolle, både i planleggingsfasen og som mottaker av økonomisk kompensasjon. På denne bakgrunn foreslår Kraftfylka følgende endringer i departementets foreslåtte skattesystem:  

  • Det anses som positivt at kommunesektoren skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten, men Kraftfylka frykter det ikke vil sikre insentivene som må etableres for at vindkraft faktisk skal realiseres; For det første må skatteinntektene i større grad tilfalle vertsfylker og -kommuner fremfor kommunesektoren som sådan for å kompensere for tapt areal og naturverdier, samt for å sikre lokal tilslutning til etablering av ny vindkraft. For det andre må den omtalte ekstrabevilgningen til kommunesektoren komme vertsfylker og -kommuner til gode heller enn å inngå i inntektsutjevningssystemet
  • Den foreslåtte produksjonsavgiften bør deles mellom vertskommuner og vertsfylker da de negative sidene ved vindkraftutbygging ikke stopper ved kommunegrensen
  • Naturressursskatten må gå uavkortet til vertsfylkene og -kommunene