Kraftfylka støtter de overordnede målsetningene i forslagene. Norge, i likhet med Europa for øvrig, har behov for å legge til rette for raskere utbygging av både fornybar energi og nett. Det nordiske og europeiske kraftsystemene er tett sammenvevd, og vi støtter langt på vei en harmonisering av regelverk og mekanismer som fremmer sikker kraftforsyning og videre utbygging.
Imidlertid er det viktig å påpeke at det parallelt med behov for raskere kraftutbygging må legges vekt på nasjonale interesser og forutsetninger. Kortere saksbehandlingstid er en fornuftig målsetning, men det er viktig å ivareta også andre interesser som natur og lokal arealforvaltning. Saksbehandlingsfristene må ikke settes så korte at det hemmer kvaliteten og den demokratiske forankringen slike prosjekter er avhengige av. Kraftutbygging skaper mye engasjement i lokalsamfunnene, mange er negative til å avse natur for å produsere energi. Det understreker behovet for god saksbehandling med legitimitet i lokalsamfunnene.
Kraftfylka mener at kommisjonens forslag om å gi mer myndighet til EU i forbindelse med bruk av flaskehalsinntekter vil være negativt for kraftutbygging i Norge. Det foreslås at flaskehalsinntektene skal brukes til å finansiere ny nettutbygging, men vi mener at disse pengene fortsatt bør bruke til å jevne ut nettleie. Utjevning av nettleie er et viktig virkemiddel i jakten på lokal aksept for kraft- og nettutbygging.
Internasjonal kraftutveksling er positivt, det styrker både Norge og Europas kraftsystemer og -sikkerhet. Imidlertid rammer de nasjonal industri nær utvekslingspunktene, særlig i NO2. Dette inntreffer når ved at strømkablene ikke betaler for strømtapet (marginaltap) de påfører kraftnettet. Denne kostnaden blir isteden overført til industri og forbrukere i Norge. Marginaltapet kan utgjøre så mye som 15% av kraftprisen for industrien nær kablene.
Det foreslås et prinsipp om at nett- og energiprosjekter kan anses som overordnet samfunnsinteresse. Det er slik vi ser det i tråd med Norges statlige planretningslinjer for klima og energi, der kommuner og fylkeskommuner bes prioritere klima- og energihensyn.
Det foreslås endringer i TEN-E-regelverket. Det kan ha negative følger for Norges systemoperatør, Statnett. Dersom mer myndighet overføres fra ENTSO-E, der Statnett er med, til energibyrået ACER, der Statnett ikke har noen påvirkningsmulighet fordi Norge står utenfor EU. Vi mener derfor at planleggingssamarbeidet mellom europeiske systemoperatører må finne sted der alle berørte parter har reell og likeverdig påvirkningsmulighet.
Med vennlig hilsen
Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka