Bakgrunn

Kraftskattutvalget ble ledet av Per Sanderud og ble satt ned av regjeringen i 2018. Utvalgets mandat var å foreta en helhetlig vurdering av skatteregimet i vannkraftsektoren. Målet var å undersøke om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført. Per i dag omfatter dette ordinær overskuddsbeskatning, eiendomsskatt, naturressursskatt, grunnrenteskatt, konsesjonsavgifter og avståelse av konsesjonskraft til vertskommune og fylkeskommune. Av disse mottar fylkeskommunen naturressursskatt og konsesjonskraft.

Utvalget, ved Tone Kaarbø, var til stede på seminaret og presenterte sitt forslag for å lette av skattebyrden for slik å incentiverer til reinvesteringer i vannkraftbransjen. Utvalget foreslår et skattelette for produsentene ved å avvikle konsesjonskraft og konsesjonsavgift, men med en skjerping av den statlige grunnrenteskatten. Etterspillet etter rapportlansering har vært kritisk til forslaget både fra regionalt og lokalt hold så vel som fra bransjen selv, og mange mener utvalget har bommet på oppgaven i mandatet. Hovedgrunnen er at konsesjonskraftordningen, en over 100 år gammel ordning for kompensasjon til lokalmiljøet for naturinngrep, er foreslått fjernet. I tillegg er det grunnrenteskatten Energi Norge, som representere produsentene, har pekt på som mest problematisk for reinvesteringer. Denne skal da skjerpes, og vil være en enda tyngre hindring for nye investeringer. Disse synspunktene kom tydelig frem i Energi Norges eget innlegg på seminaret.

Fylkeskommunens og vertskommunens kompensasjon står høyt på dagsorden

Til stede for å gi politiske vurderinger av rapporten var Liv Kari Eskeland (H), medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, og Ingrid Heggø (Ap), medlem av Stortingets finanskomité. Det var gledelig å høre tverrpolitisk enighet om at lokal kompensasjon må bestå.​ Heggø var veldig klar på at samfunnskontrakten hvor vertkommunen får sin andel av verdiskapingen må bestå skal det være attraktivt å være vertsskap for vannkraftutbygging. Eskeland var tydelig på ønske om å spille på lag med kommune og fylkeskommune, og la vekt på at det raskt trengs avklaringer for å sikre forutsigbarhet for kommune og fylkeskommuner. Samtidig ble det poengtert at det er viktig at rapporten ikke bare legges i skuffen, vi trenger økte innvesteringer i fornybar kraft.

Både Eskeland og Heggø var svært tydelig på at Stortingets enstemmige energimelding fra 2016 fremdeles står sterkt. Det er i samfunnets interesse å til økte investeringer i fornybar kraft, det må da legges til rette for at investeringer blir bedriftsøkonomisk lønnsomme å gjennomføre. Selv om det ble noe bom med virkemidlene i denne omgang, er det flere momenter man kan ta med videre. Det er viktig å poengtere at rapporten har et gjennomarbeidet kunnskapsgrunnlag som bør brukes i videre arbeid for å få plass insentiver for (re)investeringer i vannkraft. Dette er en viktige indikasjoner på hvordan rapporten kan bli behandlet i Stortinget. Det er positiv med så sterke signaler på at konsesjonskraftordningen vil ligge trygt. 

For mer utfyllende gjennomgang av vannkraftskatt rapporten og Kraftfylkas vurdering av denne:

Kraftskattutvalget vil avvikle konsesjonskraften

Kraftskattutvalget angiper kommunesektorens inntekter fra vannkraften