Regjeringen har lagt fram omfattende endringer i skatte- og avgiftssystemet for kraftbransjen. Oppsummert foreslås blant annet: 

Høyere grunnrenteskatt for vannkraft: 

  • Økning i effektiv sats fra 37 til 45 prosent.
  • Virkning fra inntektsåret 2022. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.
  • Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

Innføring av grunnrenteskatt for vindkraft

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer.
  • Skatteinntektene anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Produksjonsavgiften, som fordeles til vertskommunene uten videre fordeling, økes fra 1 til 2 øre/kWh og gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Med en sats på 2 øre/kWh, anslås produksjonsavgiften å gi vertskommunene om lag 334 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023.
  • En ny naturressursskatt som skal inngå i inntektsutjevningssystemet, innføres. Naturressursskatten foreslås satt til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene, og anslås å gi kommunesektoren om lag 217 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023. Naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.
  • En ekstrabevilgning som fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene sikrer at kommune¬sektoren får den fastsatte andelen av det offentliges inntekter fra grunnrenteskatten. For inntektsåret 2023 anslås det at ekstrabevilgningen vil utgjøre drøyt 700 millioner kroner.

Konsesjonskraft:

Flere kommuner og fylkeskommuner har nå høye inntekter fra salg av sin konsesjonskraft. Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser. Med det legger regjeringen opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med felleskapet.

Markedsverdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser (område 1,2 og 5) anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder kroner i 2023, opp fra 4 milliarder kroner i 2021.

Ikke alle kommuner selger sin konsesjonskraft til markedspris. Derfor vil de frem til 1. desember 2022 kunne rapportere inn sin disponering av konsesjonskraften. Etter dette vil regjeringen foreta en endelig fordeling av trekket i rammetilskuddet, basert på innsendt informasjon og med utgangspunkt i hvor stort volum av konsesjonskraft den enkelte kommune har. Ingen kommuner skal trekkes for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter inngått før dette forslaget ble kjent.

Forslaget innebærer et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner fra kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft som ligger i prisområdene Østlandet (NO 1), Sørlandet (NO 2) og Vestlandet (NO 5).

Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Regjeringen foreslår å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Bidraget utformes som en særavgift til statskassen. Avgiften skal beregnes time for time per prisområde. Avgiftsgrunnlaget er avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon.

Kraftfylka vil engasjere seg i høringer og andre prosesser knyttet til tiltakene framover.