På oppdrag fra Kraftfylka, Samfunnsbedriftene Energi, EL&IT-forbundet og Forbundet Styrke har Thema Consulting Group laget en rapport om hva offentlig eierskap kan ha å si for vindkraftutbygging på land. Lars Byenstuen fra Thema presenterte rapporten under Arendalsuka, der statssekretær i Energidepartementet Elisabeth Sæther, nestleder i KS, Odd Stangeland, tidligere ordfører og medlem i energikommisjonen Gyro Heia, Executive Vice President i Hydro Energy, Kari Ekelund Thørud, samt Evinys Arne Andreas Riisnes deltok i panelet.

 Rapporten peker på tiltak som kan sette kommunene i bedre stand til å si ja til større vindkraftprosjekter. At kommunen selv har eierskap i vindkraftverket, kan øke den lokale aksepten ved at kommunen får utbytte, men det kan også gjøre at man får en opplevd nærhet til vindkraftverket. Rapporten foreslår følgende punkter for å legge til rette for mer utbygging:

  • Utvikle standardiserte avtaler for medeierskap over tid.
  • Opprette en lånefinansiering via Kommunalbanken.
  • Starte dialog mellom regionale kraftselskap og lokale eiere.
  • Opprette (regionale) kompetansekontorer.
  • Utarbeide veileder for kommunal gjennomføring av plan- og konsesjonsprosesser.
  • Øke produksjonsavgiften.
  • Utvikle standardiserte avtaler for private kompensasjonsavtaler.

Kostnader skaper barrierer

– I mange kommuner er det en kostnad som overstiger investeringsbudsjettet i kommunen – det kommer vi ikke unna. Vi må prøve snu på diskusjonen litt fra hvilken modell kan øke eierskapet til hvilken modell kan øke eierskapet på en måte som overstiger denne kapital-barrieren, sa Byenstuen under fremleggelsen?

For å overstige denne barrieren, kommer Thema med to forslag. Det ene forslaget har allerede vært utprøvd i vannkraftnæringen, og er det som kalles medeierskap over tid. Thema mener dette gjerne kan overføres til vindkraftnæringen.

– På forhånd, før investeringen gjennomføres, vil det da avtales en eierandel til for eksempel kommunen som løpende nedbetales med øremerket utbytte gjennom de første X driftsårene for kraftverket, sa Byenstuen.

Et annet aktuelt tiltak som reduserer kapitalbarrieren, er lånefinansieringen via Kommunalbanken. 

Et måte å øke det offentlige eierskapet i vindkraften er å styrke det som i rapporten omtales som indirekte eierskap. De store, regionale kraftprodusentene som Eviny, Å Energi, Troms Kraft, Hafslund og så videre, har muligheten til å snakke, og samarbeide, med de lokale kraftlagene som finnes i en kommune.

– Det kan skape to ting: det kan gjøre at du kan investere, og at man da kommer over denne kapitalbarrieren. Du kan også få en lokal aksept i den enkelte kommune i tillegg til en mer regional aksept, for eksempel i tilfeller hvor selve kraftproduksjonen skjer i kommune A men kraften kanskje brukes i kommune B. Da får alle en del av den lokale verdiskapningen.

Anbefaler regionale kompetansesentre 

En annen ting som går igjen i rapporten, er det som handler om kommunestyrenes kunnskap og ressurser til å kunne ta en avgjørelse på hvorvidt de ønsker vindkraft i kommunen.

– Kommunene har blitt gitt et stort ansvar, uten at det følger med ressurser til å ta det ansvaret, sier Byenstuen.

Han sier at kommunene må gis tilgang til kompetanse og informasjon på en god måte slik at kommunene – og innbyggerne – kan få tak i det. Denne informasjonen må også komme fra et sted som oppfattes som nøytralt.

I rapporten diskuterer Thema to muligheter for hvordan man kan legge til rette for at kommunene får tilgang på slik informasjon. Det ene som diskuteres, bygger på et forslag som opprinnelig kom fra energikommisjonen; nemlig å ha et nøytralt nasjonalt kontor som kommunene kan henvende seg til for å få tak i informasjonen de trenger.

– Vi gikk litt videre på dette forslaget, og foreslo å opprette en regional variant av dette – slik som de har i Sverige. Et regionalt kontor kan i større grad ivareta kunnskap og hensyn som foregår i den enkelte region og ikke bare nasjonalt, sier Byenstuen.

Det andre som diskuteres i rapporten, er også noe som det allerede finnes en del initiativer på;

– Det er slike veiledere som vi vet det utarbeides i noen ulike foraer allerede. Det er en effektiv måte å dele informasjon på, som er lett for kommunene å få tak i.

Rapporten kan lastes ned her.