– Det er et politisk ansvar å sikre at vi har den infrastrukturen vi trenger for å utvikle samfunnet i den retningen vi ønsker. For vår regjering er retningen tydelig; trygge arbeidsplasser, lavere utslipp og ny, grønn industri som vi og kommende generasjoner kan leve av, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Det tar for lang tid i dag, fra et nettselskap identifiserer et behov for tiltak i nettet og fram til tiltaket er på plass. Saksbehandlingskapasiteten og ressursene til digitalisering av nettplanleggingen og konsesjonsbehandlingen er styrket under denne regjeringen. Nå varsles ytterligere grep for å møte utfordringene. Regjeringen foreslår å øke grensen for meldeplikt for nye 132 kV kraftledninger, slik at ledninger mellom 15 km og 50 km kan gå rett på konsesjonssøknad.

Hurtigsporet for konsesjonsbehandling av enkle og godt forberedte saker videreutvikles og tydeliggjøres. Målet er at slike saker skal tas til behandling og avklares raskt. Nettselskapene oppfordres samtidig til å utrede og søke om konsesjon for nettiltak i forkant av behovet, når det er hensiktsmessig.

– Dette er viktige og gode tiltak for å utvikle kraftnettet vårt raskere og bedre. Vi åpner for at nettselskapene kan være mer frempå i nettutviklingen og øke hastigheten i utbyggingen på en god måte. Utfordringene er store og handlingsplanen er ikke sluttpunktet for arbeidet med effektivisering. Ytterligere tiltak må vurderes framover, men det er viktig å komme i gang med arbeidet, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Mange aktører som ønsker tilknytning til strømnettet må stå i kø. På kort sikt er det viktig å sikre at nettkapasiteten utnyttes mest mulig effektivt og til gode for samfunnet. Regjeringen foreslår derfor at nettselskapene skal ta hensyn til prosjektenes modenhet når de fordeler nettkapasitet. Dette skal bidra til å sikre at prosjektene som prioriteres i tilknytningskøene har gjennomføringsevne og tilstrekkelig framdrift. Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til modenhet, legger regjeringen til grunn at eksisterende virksomhet prioriteres.

«Vanlig forbruk» skal ikke stå i tilknytningskø. Regjeringen vil gi nærmere føringer for hva som inngår i «vanlig forbruk», men dette vil for eksempel omfatte husholdningskunder, kritisk infrastruktur og mindre næring og tjenester med et begrenset effektuttak.

Regjeringen legger også opp til at nettselskapene skal følge opp nettkundene aktivt. Det betyr blant annet at ingen bør få beslaglegge mer kapasitet enn de faktisk har behov for.

Mange av anbefalingene fra Strømnettutvalget er rettet mot nettselskapene. Bransjen er godt i gang med arbeidet. Ikke minst vil digital omstilling gi bedre samhandling mellom nettselskaper, myndigheter og kunder.

– I min dialog med bransjen oppfatter jeg at vi drar i samme retning. Jeg har stor tro at på at digitalisering vil føre til raskere og bedre prosesser knyttet til nettplanlegging, konsesjonsbehandling og tilknytning, og at dette kan gi gode resultater i den operative driften. Da kan vi utnytte overføringskapasiteten i nettet enda bedre enn vi gjør i dag, sier Aasland.

Her kan du lese hele rapporten: Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet.