Kraftsystemet er i rask utvikling, og for å sikre at det fortsatt fungerer trygt og effektivt, har det vært nødvendig med endringer i hvordan balansen mellom forbruk og produksjon håndteres. En av de største nyhetene i denne sammenhengen er innføringen av mFRR EAM – en ny modell for balansemarkedet. Her får du en enkel forklaring på hva dette innebærer og hvordan det påvirker strømprisene og deg som forbruker.
Hva er balansemarkedet?
Strøm må brukes i samme øyeblikk som den produseres. Derfor må kraftsystemet til enhver tid være i balanse. Balansemarkedet er det verktøyet systemoperatøren (Statnett i Norge) bruker for å håndtere avvik – for eksempel hvis det plutselig forbrukes mer strøm enn forventet, eller hvis en kraftprodusent faller ut. Da må noen levere mer (eller mindre) kraft på kort varsel.
Innføringen av mFRR og EAM
mFRR står for "manual Frequency Restoration Reserve" og er en type reservekraft som aktiveres manuelt når det oppstår ubalanse. Tidligere ble aktiveringen av slike reserver styrt sentralt av systemoperatøren. Med det nye systemet, kalt EAM (Energy Activation Market), kjøpes denne kraften nå i et åpent, konkurransebasert marked. Aktørene sender inn bud for hver 15-minuttersperiode, og de beste budene blir valgt når det er behov for ekstra energi.
Denne modellen følger felles europeiske regler og åpner for grensekryssende handel med balanseenergi. Det gjør det mulig å bruke ressurser mer effektivt og styrker forsyningssikkerheten i hele regionen.
Fordeler med det nye systemet
Over tid vil dette nye markedet bidra til et mer fleksibelt og effektivt kraftsystem. Flere aktører kan delta, og det blir lettere å håndtere mer uforutsigbar produksjon fra sol og vind. I tillegg legger systemet til rette for at forbrukere og bedrifter kan bli aktive aktører gjennom fleksibelt forbruk – for eksempel ved å lade elbiler eller bruke varme styrt etter pris og behov i systemet.
Ulemper og utfordringer ved innføringen
Overgangen til det nye systemet har ikke vært uten problemer. For det første er det blitt langt mer teknisk og krevende å delta i markedet. Aktører må investere i nye IT-systemer, lære nye budformater og håndtere mer hyppige og detaljerte budfrister. Dette kan være særlig utfordrende for mindre aktører.
I tillegg har det vært perioder med svært høye priser i balansemarkedet, noe som har skapt stor usikkerhet og økte kostnader. Mange aktører har opplevd at det er vanskelig å forutsi hva de må betale eller få betalt for ubalanser. I starten var det også tekniske problemer og lav likviditet – altså få aktører og lite konkurranse – som svekket effektiviteten.
Et annet problem er at ikke alle europeiske land har kommet like langt i implementeringen. Dette gjør det vanskelig å få full effekt av grensekryssende samarbeid, noe som var et viktig mål med hele reformen.
Hvordan påvirker dette strømprisene?
Selv om balansemarkedet ikke bestemmer spotprisen direkte, påvirker det likevel strømprisene indirekte. Når balansemarkedet fungerer dårlig eller er preget av høye priser og usikkerhet, må kraftleverandører ta høyde for dette i sine kalkyler. Resultatet kan bli høyere risiko og dermed høyere priser i selve spotmarkedet – altså det markedet som avgjør hva du betaler for strøm fra time til time.
I tillegg kan høyere kostnader for ubalanser føre til at kraftleverandørene øker sine påslag eller endrer betingelsene for strømavtaler. Dette kan du som forbruker merke i form av høyere regninger eller mindre gunstige avtalevilkår.
Hva betyr dette for forbrukerne?
På kort sikt kan det nye balansemarkedet føre til økte priser, mer svingninger og større usikkerhet i strømregningen. Men på lengre sikt åpner det også for nye muligheter. Hvis du har fleksibelt strømforbruk – for eksempel ved å lade elbilen på bestemte tider, styre oppvarmingen eller bruke batterilagring – kan du potensielt tjene penger eller spare strøm gjennom nye avtaler som belønner fleksibilitet.
Samtidig stiller det større krav til deg som forbruker. Du må sette deg inn i hvordan systemet fungerer, vurdere ulike avtaler og kanskje investere i teknologi som smarte målere eller styringssystemer.
Oppsummert
Innføringen av mFRR og det nye balansemarkedet er et steg mot et mer moderne og bærekraftig kraftsystem. Det gir bedre muligheter for å håndtere økt andel fornybar energi og åpner for mer deltakelse og konkurranse. Samtidig har det ført med seg tekniske utfordringer, høyere kostnader og økt kompleksitet som både aktører og forbrukere må forholde seg til. Hvorvidt fordelene vil veie opp for ulempene, avhenger av hvordan markedet utvikler seg i tiden framover – og hvor godt både myndigheter og aktører tilpasser seg den nye virkeligheten.
