I statsbudsjettet for 2023 varslet regjeringen at kommuner og fylker med konsesjonskraftsinntekter fikk tre milliarder i kutt på grunn av de ekstraordinære inntektene de var forventet å få på grunn av høye kraftpriser. I revidert nasjonalbudsjett er dette kuttet endret til 865 millioner, altså til mindre enn en tredjedel av det opprinnelige forslaget.

- Vi er glade for at regjeringen har lyttet til innspillene vi og andre har gitt etter at kuttet ble presentert i fjor høst. Forutsetningene for kuttet viste seg ikke å være tilstede, slik vi advarte mot da forslaget kom, sier daglig leder i Kraftfylka, Olav Hallset.

Regjeringen la til grunn en strømpris på 200 øre/kWh, noe som har vist seg å være langt høyere enn de faktiske prisene. Derfor ble kuttet slik det var foreslått også uhensiktsmessig høyt.

Basert på oppdaterte spotprisanslag for høyprisområdene (NO1, NO2 og NO5), legges det nå til grunn en strømpris på 100 øre/kWh for trekket. Denne prisen er også lagt inn som et tak ved beregningen av trekk selv om kommunen i rapporteringen før jul i fjor meldte inn disponering av kraften til en høyere pris, eksempelvis som følge av at man hadde solgt hele eller deler av konsesjonskraftmengden for 2023 til fastpris. Videre er det sett hen til høyprisbidraget for kraftprodusentene, og det er kraftinntekter over 70 øre/kWh som er gjenstand for trekket. Videre legges det til grunn en trekkandel på 90 pst. av kraftinntekter over 70 øre/kWh for både kommuner og fylkeskommuner.

Med en strømpris på 100 øre/kWh i 2023, som også fungerer som et tak, og en trekkandel på 90 pst. av kraftinntekter over 70 øre/kWh, vil ingen kommuner bli trukket mer enn 27 øre/kWh. Dette vil i praksis innebære at de aktuelle kommunene beholder minst 73 pst. av anslått samlede bruttoinntekter fra konsesjonskraft.

På bakgrunn av disse forutsetningene foreslås det at trekket reduseres med 2 135 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Reduksjonen i trekket fordeles med 1 665 mill. kroner på kommunene og 470 mill. kroner for fylkeskommunene. Bevilgningen til hhv. kommuner og fylkeskommuner foreslås økt tilsvarende. Trekket vil etter dette utgjøre 865 mill. kroner for sektoren samlet, fordelt med 535 mill. kroner på kommunene og 330 mill. kroner på fylkeskommunene. Trekket vil tilsvare om lag 18 prosent av kommunesektorens anslåtte bruttoinntekter fra konsesjonskraft i 2023.

- Det er selvsagt bra at regjeringen demper kuttet, men prosessen rundt denne saken har skapt utfordringer for fylkene som har måttet lage budsjetter og planlegge aktiviteter uten å vite hvor stort kuttet skulle bli, og hvordan det skulle fordeles, sier Hallset.

Kraftfylka har advart regjeringen mot å tukle med konsesjonskraftsordningen i en tid der ambisjonene for økt kraftproduksjon er skyhøye.

- Konsesjonskraftsordningen er blant tiltakene som gir vertsfylker og -kommuner økonomiske incentiver til å avse areal og naturverdier til kraftproduksjon. Det blir ingen ny kraftproduksjon uten lokal og regional forankring, så ordningen bør styrkes heller enn å svekkes, sier Hallset.

Dersom strømprisene i 2023 skulle reduseres ytterligere sammenlignet med de oppdaterte forutsetningene for trekket, vil regjeringen kunne komme tilbake med en ny justering av trekket i rammetilskuddet ved nysalderingen av statsbudsjettet til høsten