Daglig leder Olav Hallset deltok i budsjetthøringene i finanskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, samt energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Kraftfylka mener mer av skatteinntektene må tilfalle vertsfylker og -kommuner for å styrke samfunnets aksept for kraftproduksjon. 

Skal man ha mulighet til å nå de svært ambisiøse produksjonsmålene satt av blant andre energikommisjonen må samfunnets aksept for å bytte natur mot energi styrkes. Fylkes- og kommunepolitikere må gis verktøy for å si ja til kraftutbygging og til å ta ansvar for regioners energi- og nettilgang. 

Solide økonomiske incentiver må på plass om lokalsamfunn skal avse areal og naturverdier for å få på plass mer fornybar energi. Kraftfylka reagerer på at vertsfylkene overhodet ikke kompenseres for å avse areal til vindkraft i budsjettforslaget.  

Fylkes- og kommunepolitikere må gis verktøy for å si ja til kraftutbygging og til å ta ansvar for regioners energi- og nettilgang

Kraftfylka hadde tre forslag til komiteene: 

1. Inntektene fra grunnrenteskatt på vindkraft på land må fordeles mellom staten, vertskommunen og vertsfylket

Vertsfylkene må kompenseres for inngrepene som gjøres for å møte landets kraftbehov. De negative konsekvensene av vindkraft på land stanser ikke ved kommunegrensen, og det er vanskelig å forstå hvorfor den økonomiske kompensasjonen skal gjøre det.

2. Naturressursskatten må prisjusteres for første gang siden 1997

Naturressursskatten tilfaller kommunesektoren og fylkeskommunene. De kan i sin helhet trekkes fra selskapsskatten, og hemmer derfor ikke investeringer. Kommunene får 1,1 øre/kWh, mens fylkeskommunene får 0,2 øre/kWh. Ørebeløpet har stått uendret siden 1997. 

Som følge av manglende prisjustering har fylkeskommunene tapt ca. 1,1 milliarder i perioden fra 1997 til 2017. I dag naturressursskatten kun verdt 56% av verdien den hadde ved innføring i 1997. 

3. Naturressursskatten må gjøres teknologinøytral 

Produsenter av kraft også fra energikilder som vindkraft og bakkemontert sol bør svare (prisjustert) naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter. 

For det føreste bidrar det til inntekter til kommunesektoren og fylkeskommunene, og for det andre er det et viktig selvstendig poeng at skattesystemet for de ulike energikildene er så likt som mulig. Både vann- vind og bakkemontert solkraft vil inngå i fremtidens energimiks. Det må reflekteres også i skattesystemet. I dag er det store ulikheter i skattesystemet for de ulike energikildene, noe som etter Kraftfylkas syn er svært uhensiktsmessig.