Kraftfylka vil bruke regionale kraftressurser til næringsutvikling. Dette innebærer både at fylkeskommunen får enkelte kraftmidler til omfordeling i regionen, og at fylkestingene får en sentral rolle i å styre utviklingen av regional kraftpolitikk.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som vurderte beskatning i kraftbransjen foreslo å fjerne de lokale og regionale ordningene for kompensasjon for naturinngrep. Dette ville vært en katastrofe for kommunesektoren, og viser at regional håndtering av kraftressursene og kompensasjon for naturinngrepene ikke kan tas for gitt. Samtidig pågår det flere store politiske prosesser som har innvirkning på regional næringsutvikling. Disse sakene er viktige for Kraftfylkas medlemmer, og det er avgjørende at folkevalgte på regionalt nivå får mulighet til å påvirke utfallet. 

I den forbindelse vedtar årsmøtet i Kraftfylka at:

  • Konsesjonskraften er viktig for regional omfordeling av kraftverdiene og gir frie midler til regional næringsutvikling. Kraftfylka jobber for at disse ordningene beholdes og forbedres. 
     
  • Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk er den beste metoden for å øke fornybar kraftproduksjon. Dette ble slått fast i energimeldingen til Stortinget fra 2016, og har bred politisk støtte. Selv om kraftskatteutvalgets forslag ikke ble fulgt er det viktig at regjeringen følger opp med bedre incentiver til modernisering, utvidelse og opprustning av vannkraftverk. Dette bør skje i løpet av rimelig kort tid, siden flere store vannkraftverk står foran revisjoner. Vi mener derfor at skjermingsrenten må økes slik at staten skattlegger superprofitt, men ikke normalavkastning. Dette vil gi bedre incentiver i investeringsfasen av et vannkraftprosjekt. 
     
  • Statens inntekter fra grunnrenteskatt har økt betydelig de siste årene, mens naturressursskatten har stått stille siden innføringen i 1997. Naturressursskatten ble innført med begrunnelse at den skal være kommunesektorens andel av grunnrenten. Det er derfor på tide at satsen blir indeksjustert med 50 %, slik at fylkeskommunenes andel blir 0,3 øre/kWh, og deretter prisjusteres med jevne mellomrom. Dette vil bedre gjenspeile den reelle andelen av grunnrenteinntektene. Satsen bør tas ut av fylkeskommunenes inntektsutjevning og behandles som en stedbunden skatt, som betales direkte til fylkeskommunene og ikke går via staten. På den måten er det en direkte kompensasjonsordning, som ikke avstemmes med øvrige overføringer fra staten. 
     
  • Vindkraft har blitt et mer betydelig og kontroversielt element i norsk natur. Det er avgjørende at regionalt folkevalgte politikere får en rolle i konsesjonsprosessen. Dette bør ta utgangspunkt i prioriteringer gjort i regional plan og ved konsultasjoner mellom NVE, kommuner og fylkeskommuner. Regionreformen har beredt grunnen for en tydeligere og sterkere rolle for fylkeskommunene i vindkraftsaker, og vi forventer at dette blir fulgt opp med praktisk handling.
     
  • Status for regional plan for bruk av naturressurser må styrkes, gjennom en rekke tiltak. Statlige organers plikt til å delta i utarbeidelsen og oppfølgingen av regional plan bør tydeliggjøres. Fylkesmannen bør få en tilsynsrolle overfor de øvrige statlige organene, for å sikre deltagelse og oppfølging av de regionale planene. Sammenhengen mellom enkelte vedtak i staten og regionale planer kan med fordel bli langt tydeligere enn i dag. 
     
  • Det er ikke rimelig at innbyggere og næringsliv i kraftproduserende områder har en høyere nettleie enn i byer og andre befolkningstette områder. Slik nettleien er utformet i dag er geografiske forhold avgjørende for størrelsen på nettleien. Mye kraftproduksjon, stort areal og få innbyggere gir høy nettleie. Dette hemmer næringsutvikling i distriktene, og Kraftfylka mener at det kun er selskapenes effektivitet som skal påvirke nettleien. Dette kan oppnås med et tilskudd til innbyggere i områder med høy nettleie utenom statsbudsjettet, eller ved å sørge for at selskapenes effektivitet er det eneste som avgjør for fastsettelsen av nettleien