I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 har Kraftfylka deltatt i høringer i Stortingets finanskomite, energi- og miljøkomite, samt kommunal- og forvaltningskomite. 

Kraftfylkas budskap til politikerne var: 

  • Naturressursskatten må prisjusteres tilbake til nivået den hadde ved innføring i 1997. Bortsett fra fjorårets hederlige unntak har skatten vært uendret i snart tretti år, og har derfor falt enormt i verdi. En prisjustering tilbake til 1997-nivå ville gitt en naturressursskatt på 2,57 øre/kWh istedenfor dagens 1,34 øre/kWh. Naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten, og er dermed ikke investeringshemmende for produsentene, men en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren. 
  • I tråd med at energimiksen utvikles, bør også naturressursskatten justeres slik at også produsenter av bakkemontert solkraft må svare naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter. Det foreligger en lang rekke med søknader om å bygge ut solkraft, men hverken vertskommuner og -fylker eller kommunesektoren som sådan har noen økonomiske incentiver til å si ja til slik utbygging. 
  • Kommuner som mottar søknader om vindkraftproduksjon bør pålegges en utredningsplikt. Det vil innebære at de fortsatt kan avvise prosjekter de ikke vil gå videre med, men ikke uten at prosjektet er utredet nærmere. Det vil sikre et kvalifisert beslutningsgrunnlag, økt forutsigbarhet for næringen, samt gjøre det dempe presset mot lokalpolitikere om å parkere nye prosjekter i oppstartsfasen.