Det er svært positivt at statsråden vurderer tiltak for å hjelpe kommunene i vindkraftspørsmål. Utredningsplikt vil bidra til forsvarlig saksbehandling.

Kommunene har fått en svært prominent rolle i å sikre landet kraftoverskudd også i årene fremover. Det er kommunene som suverent bestemmer om det skal etableres ny vindkraft på land og bakkemontert solkraft inntil en viss størrelse i sine områder. Dette ansvaret bør forplikte kommunene til å ta søkerne på alvor.

Bør ha utredningsplikt

I dag er det et stort problem at vindkraftprosjekter avvises allerede før de er skikkelig utredet.

Kraftfylka har lenge tatt til orde for at ansvaret kommunene er tillagt, må følges opp med en utredningsplikt for å sikre at avgjørelsen kommunen fatter er basert på et reelt beslutningsgrunnlag. Vi vil ikke fjerne kommunenes mulighet til å si nei til nye kraftprosjekter, men det bør ikke være mulig å si nei til en uutredet søknad.
 

NVE-sjef Kjetil Lund presenterte denne uken et anslag på at mellom 10 og 15 TWh vindkraft ikke vil bli realisert fordi kommuner har sagt prinsipielt nei til vindkraft. Dette er kraft som ville kommet svært godt til nytte i den store, grønne omstillingen samfunnet skal gjennom i årene fremover.

Det er svært krevende for lokalpolitikere å stå i vindkraftsaker. Det mobiliseres når søknadene kommer, og diskusjonene skaper splid, strid og vanskeligheter for dem som skal si ja eller nei til videre utredninger.

Mange kommuner tar det enkleste valget, nemlig å si nei med en eneste gang, uten å vite hva de egentlig sier nei til. Ved å innføre en utredningsplikt, vil man gi prosessen tid til å gå sin gang, og legge til rette for en forsvarlig saksbehandling. Dessuten vil det ta bort presset kommunepolitikerne utsettes for til å si nei til utbyggerne allerede i innledende fase.

Utredningsplikt i praksis

Så hvordan kunne en utredningsplikt sett ut i praksis? Vi foreslår at det settes en begrensning for hvilke planforslag som kan avsluttes i planinitiativfasen. Terskelen bør settes likt som i energilovens § 2-1, det vil si at det må være «klart» at planforslaget ikke kan føre frem basert på de angitte kriteriene i lovbestemmelsen.

For øvrige planer om vindkraftanlegg må kommunen da avvente avslag til etter at planforslaget er utredet og reguleringsplanforslag er fremmet etter plan- og bygningsloven § 12-11.

Ulempene ved en slik regelendring vil være at kraftselskapene pålegges å gjennomføre utredninger av vindkraftanlegg som ikke vil bli vedtatt, med den ressursbruk det medfører. Denne risikoen foreligger allerede i dag, ettersom kommunen har hjemmel til å avslå reguleringsplanforslag som er ferdig utredet.

En slik regelendring vil skjerpe kravene til kommunens begrunnelse om avvisning av planforslag, og sikre at flere rasjonelle og gjennomførbare prosjekter blir tilstrekkelig utredet før kommunen tar sin beslutning. Like fullt vil kommunen ha adgangen til å stanse reguleringsplanen ved å ikke sende planforslaget på høring etter at utredningen er ferdig utredet.

Kommunene skal fortsatt kunne si nei til vindkraft i sine områder, men de skylder både egne innbyggere og søkere å vite hva de sier nei til.