Høringssvar ifm. representantforslag 261 S (2025–2026) om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (MdG)

Høringssvar fra Kraftfylka ifm. representantforslag 261 S (2025–2026) om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind 

Kraftfylka er opptatt av at det legges til rette for en klimavennlig omstilling i industrien og samfunnet for øvrig. Det forutsetter utbygging av fornybar energi og strømnett i en langt større skala enn vi har sett de siste årene. Vi deler representantenes vurderinger når de skriver at:  

I dag er om lag halvparten av energibruken i Norge fortsatt fossil. Det er bred faglig enighet om at energieffektivisering alene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke energibehovet i et elektrifisert samfunn. Norge vil derfor ha behov for mer fornybar kraftproduksjon i årene fremover. 

De siste årene har imidlertid utbyggingen av ny kraftproduksjon i Norge i praksis stått på stedet hvil. Manglende fremdrift i kraftutbyggingen kan på sikt føre til økt kraftunderskudd, høyere strømpriser og svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Samtidig kan forsinket omstilling føre til at utslippene ikke kuttes fort nok.  

Utbygging av fornybar energi medfører samtidig arealinngrep. Erfaringer fra tidligere vindkraftutbygginger har vist at konfliktnivået kan bli høyt når prosjekter går på bekostning av naturverdier, reindrift, landskap eller lokalsamfunn. I dag behandles de fleste energiprosjekter gjennom enkeltvise konsesjonssøknader uten en overordnet nasjonal plan for hvor utbygging bør skje. Dette kan føre til lite helhetlige vurderinger av arealbruk, og til at prosjekter foreslås i områder med store natur- eller samfunnsverdier. Dagens praksis fører også til uforutsigbarhet og store belastninger for samiske reindriftsutøvere som opplever at deres områder er under press fra mange ulike prosjekter samtidig. 

Derfor er det gledelig at det fremmes forslag som understreker behovet for en helhetlig tilnærming til utviklingen av det norske kraftsystemet. Den fragmenterte tilnærmingen vi ser i dag, der prosjektene vurderes enkeltvis uten å inngå i en større helhet er uhensiktsmessig.  

Behov for helhetlig plan for kraftutbygging 

Representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi.  

I dag er landet prisgitt private initiativ for utbygging i kommuner som kanskje sier ja til videre utredninger og deretter til faktisk utbygging. Det er en sårbar vei om man skal bytte ut fossil energi med fornybar. Kraftbalansen i Norge er skjør. Legger vi Statnetts tilkoblingskø til grunn, er den allerede negativ. Med andre ord er det kun manglende nettkapasitet som gir fortsatt kraftbalanse i Norge. En plan for hvordan landet skal opprettholde kraftbalansen også i et samfunn drevet av fornybar energi vil være et svært viktig tiltak. 

Vi støtter derfor etablering av en helhetlig, nasjonal plan for videre utbygging av fornybar energi der regionale forutsetninger legges til grunn. Fylkeskommunene kan spille en langt tydeligere rolle i planleggingen av fornybar kraftproduksjon. Som regional planmyndighet med etablerte areal- og energifaglige miljøer, samt veiledningplikt overfor kommunene er fylkeskommunene i god posisjon til å ta en styrket planleggingsrolle. Allerede foreligger det en rekke regionale planer for arealbruk og energi som kan ligge til grunn for den videre planleggingen. Flere fylkeskommuner har i tillegg etablert regionale kraftforum der regionalt næringsliv, nettselskaper, kraftprodusenter og nasjonale energimyndigheter inviteres inn for å kunne planlegge og koordinere regionale behov og videre utbygging av nett og fornybar energiproduksjon.  

Fylkeskommunene har en svært sentral rolle som samfunnsutvikler, noe som forutsetter tilgang til rikelig og rimelig energi i tillegg til et helhetlig blikk på regionenes samlede arealforvaltning.  

I dag foreligger det ingen overordnet plan for utbygging av fornybar energi i Norge. I 2019 la NVE en nasjonal rammeplan for vindkraft som raskt ble lagt vekk før man stanset all konsesjonsbehandling av vindkraftsaker. Det må ikke skje igjen.  

Vi foreslår at det utarbeides en helhetlig plan for hvilke energiformer som skal bygges ut, i hvilke volum og i hvilke regioner de neste 15 årene. Planen bør inneholde tydelige signaler om at produksjon av fornybar energi og strømnett skal prioriteres i egnede områder. Målkonflikter er et betydelig hinder for kraftutbygging. Kommunene og fylkeskommunene må ha verktøy som tydeliggjør hva som skal prioriteres i områder der målkonflikter står i veien for utbygging. Natur- og klimahensyn settes ofte opp mot hverandre, og i slike saker må det være et tydelig hva som skal prioriteres hvor.  

Planen bør ikke kun omfatte vindkraft, men ta for seg fornybar energi i form av vind-, sol- og vannkraft, i tillegg til fjernvarme og andre tiltak som kan lette belastningen på strømnettet. En slik plan bør forankres bredt i Stortinget i samspill med kommunene og fylkeskommunene.  

Utredningsplikt for kommunene 

Vindkraftinitiativ utløser sterkt engasjement, og motkreftene er sterke og godt organiserte. Presset om å stanse prosjekter tidlig gjør krevende vurderinger enda vanskeligere for kommunene som skal vurdere etablering av vindkraft i sine områder. Ofte stanses prosjekter før det foreligger et helhetlig beslutningsgrunnlag, noe som er svært uheldig.  

NVE anslår at mellom 10 og 15 TWh vindkraft ikke vil bli realisert fordi kommuner har sagt prinsipielt nei til vindkraft. Prinsippvedtak er ødeleggende for gode prosesser og hensiktsmessig saksbehandling. Heller enn å si sjablongmessig nei til vindkraftprosjekter, bør kommunenes rett til å avvise planforslag ledsages av en plikt til å vurdere sakene på et saklig grunnlag der fordeler, ulemper, naturpåvirkning, kostnader, inntekter og andre relevante forhold belyses.  

Vi foreslår at det settes en begrensning for hvilke planforslag som kan avsluttes i planinitiativfasen. Terskelen bør settes likt som i energilovens § 2-1, det vil si at det må være «klart» at planforslaget ikke kan føre frem basert på de angitte kriteriene i lovbestemmelsen. For øvrige planer om vindkraftanlegg må kommunen da avvente avslag til etter at planforslaget er utredet og reguleringsplanforslag er fremmet etter plan- og bygningsloven § 12-11. 

Med vennlig hilsen 
Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka