Skriftlig innspill til Finanskomiteen ifm. revidert nasjonalbudsjett

Kraftfylka representerer fylkeskommuner med kraftproduksjon, -eierskap og/eller særlig interesse for tilgang til og tilrettelegging for fornybar energi. Vi har medlemmer fra Finnmark i nord til Agder i sør. 

Vi støtter intensjonen bak innføring av Norgespris, først og fremst fordi det bidrar til stabilitet i strømprisene, og kan øke befolkningens tillit til kraftsystemet. Det er svært positivt at ordningen ikke kommer i inngrep med engrosmarkedet og at det bakenforliggende kraftmarkedet ikke blir påvirket av Norgespris. Imidlertid er det mye som tyder på at ordningen vil øke strømforbruket, samt fjerne sluttbrukernes incentiver for å kanalisere forbruket utenom effekttoppene. Forslaget har ingen tiltak for å møte dette økte kraft- og effektbehovet. 

Det er svært viktig at Norgespris ikke tar fokuset vekk fra de bakenforliggende årsakene til de varierende strømprisene. Om elektrifiseringen av samfunnet skal kunne fortsette, samtidig som kraftkrevende industri og næringslivet for øvrig skal ha mulighet til å omstille seg, må det etableres mer kraftproduksjon, men også mer effekt og nettkapasitet. Manglende overføringskapasitet mellom budområdene, lite tilgjengelig nettkapasitet i regionalnettet og lange ledetider er allerede en stor utfordring både for etablering av ny, samt omstilling av etablert industri og næringsliv i store deler av landet. 

Kommunesektoren spiller en avgjørende rolle for etablering av ny fornybar energi og effektoppgradering av eksisterende kraftproduksjon. Som lokal og regional planmyndighet er kommunene og fylkeskommunene helt sentrale i arbeidet med å nå målene i energisektoren. De trenger økonomiske incentiver som er gode nok til å avse areal og naturverdier så den grønne omstillingen kan fortsette. 

Kraftfylka anbefaler på bakgrunn av dette om at følgende forslag tas til videre vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett: 

  • Naturressursskatten må økes slik at den har samme verdi som ved innføring i 1997. Den var uendret fra 1997 til 2024, og har følgelig svært lav reell verdi sammenlignet med da den ble innført. Naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten, og er dermed ikke investeringshemmende. Det er en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren som bidrar til å legge til rette for økt kraftproduksjon. 
  • Også produsenter av andre former for fornybar energi bør svare naturressursskatt på linje med stor vannkraft. I dag foreligger det en lang rekke søknader om å etablere bakkemontert solkraftverk, men kommunene og fylkene har ingen incentiver til å avse areal til dette formålet. Vi foreslår derfor at også produsenter av bakkemontert solkraft svarer naturressursskatt.
  • Kommunesektorens økonomiske incentiver må utvikles i tråd med kraftbehovet. Kraftfylka ber om at også effektoppgradering og etablering av pumpekraftverk utløser kompensasjon til kommunesektoren.

Med vennlig hilsen 
Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka