Innspill fra Kraftfylka til Energidepartementet ifm. forslag til endringer i forskrift om kost/nytte-analyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme

Innledning og oppsummering

Kraftfylka representerer fylkeskommuner med kraftproduksjon og/eller eierskap i kraft- og nettselskaper. Vi har medlemmer fra Finnmark i nord til Agder i sør, og arbeider for å ivareta medlemsfylkenes interesser i saker knyttet til fornybar kraftproduksjon, strømnett og regional verdiskaping.

Kraftfylka støtter hovedretningen i forslaget. Bedre utnyttelse av overskuddsvarme er god ressursforvaltning og kan avlaste et presset kraftsystem, redusere behovet for ny kraftproduksjon og nettutbygging og legge grunnlag for ny lokal og regional verdiskaping. Forslaget følger i stor grad opp standpunkter Kraftfylka tidligere har spilt inn om lavere terskelverdier, analyseplikt ved omfattende oppgraderinger og en hovedregel om at overskuddsvarmen skal utnyttes når kost-nytteanalysen er positiv.

Kraftfylkas viktigste innspill er:

  • De foreslåtte lavere terskelverdiene og utvidelsen av analyseplikten til omfattende oppgraderinger bør vedtas.
  • Kommunen og fylkeskommunen bør involveres systematisk ved godkjenning av kost-nytteanalyser, ved vurdering av unntak og når NVE mottar melding om unntak fra analyseplikten.
  • Kravet om tidlig analyse bør utformes slik at vurderingen skjer mens lokalisering, teknologivalg og tilknytning til mottakere fortsatt reelt kan påvirkes, også for tiltak som ikke krever rammetillatelse.
  • Unntaket fra analyseplikten for anlegg med planer om å utnytte en vesentlig del av varmen må avgrenses gjennom tydelige, etterprøvbare kriterier.
  • Bedriftsøkonomisk lønnsomhet må ikke bli den eneste styrende vurderingen i politikken for overskuddsvarme. Nett-, areal-, klima- og samfunnsnytte må følges opp gjennom planlegging, støtteordninger og øvrige virkemidler.
  • Forskriften må suppleres med sterkere virkemidler for mottakersiden og for nødvendig infrastruktur, særlig støtte til fjernvarmenett og annen varmeinfrastruktur.

Overskuddsvarme må ses som en del av energisystemet

Kraftfylka har i tidligere høringer understreket at energisystemet må ses i sammenheng, og at både tilgjengelig energi og kapasiteten i strømnettet må utnyttes bedre. En større del av varmebehovet bør dekkes av overskuddsvarme og fjernvarme der dette er hensiktsmessig, fremfor av direkte bruk av elektrisitet. Det kan frigjøre kapasitet i strømnettet til boliger, næringsliv, utslippskutt og ny industri.

Forskriften er derfor et viktig steg, men løser ikke alene hovedbarrieren: at det ofte mangler en mottaker, et fjernvarmenett eller annen infrastruktur som kan ta imot varmen. En analyse- og utnyttelsesplikt må kombineres med lokal og regional energiplanlegging, forutsigbare rammevilkår og støtte til investeringer i transport og bruk av varme.

Merknader til de enkelte forslagene

Terskelverdier og analyseplikt ved oppgradering

Kraftfylka støtter at terskelverdiene senkes fra 20 til 10 MW for termiske kraftverk, fra 20 til 8 MW for industrianlegg, fra 2 til 1 MW for datasentre og fra 20 til 7 MW for andre anlegg. Lavere terskler vil gjøre regelverket relevant for flere anlegg og øke sannsynligheten for at reelle muligheter for varmeutnyttelse blir identifisert. Særlig for datasentre er det viktig at energieffektivitet og tilbakeføring av varme vurderes tidlig i planleggingen.

Kraftfylka støtter også at analyseplikten skal gjelde ved omfattende oppgradering for alle anleggstyper som omfattes av energiloven § 7-2. Store endringer i eksisterende anlegg kan gi like gode eller bedre muligheter for tilrettelegging som nybygg, og bør derfor omfattes.

Tidspunktet for analysen og koblingen til kommunal plan- og byggesak

Departementet foreslår å definere «før bygging settes i gang» som et tidspunkt der det fortsatt er mulig å endre anleggets utforming, teknologivalg og lokalisering, og senest ved innsending av søknad om rammetillatelse til kommunen. Kraftfylka støtter formålet om tidligere vurdering og bedre koordinering. Dersom analysen kommer etter at lokalisering, tomtedisponering og teknisk løsning i realiteten er låst, vil muligheten til å etablere en fungerende varmeløsning være vesentlig redusert.

NVE bør uten ugrunnet opphold sende mottatte analyser til berørt kommune og fylkeskommune. Det bør settes en kort, forutsigbar frist for uttalelse, slik at lokal kunnskap om varmebehov, planlagt næringsutvikling, fjernvarme, arealbruk og nettkapasitet kan inngå før analysen godkjennes. Dette kan gjennomføres uten å gjøre kommunen eller fylkeskommunen til ny konsesjonsmyndighet.

Unntak fra analyseplikten etter § 5

Kraftfylka støtter at en full kost-nytteanalyse kan unnlates når formålet med analysen allerede er oppfylt gjennom konkrete og dokumenterbare planer om å utnytte en vesentlig del av overskuddsvarmen eller dekke eget varmebehov med varme fra nærliggende anlegg. En meldeplikt er i slike tilfeller mer forholdsmessig enn en søknadsplikt.

Samtidig er uttrykkene «konkrete og dokumenterbare planer» og «en vesentlig del» avgjørende for rekkevidden av unntaket. For vide eller uklare kriterier kan svekke både analyseplikten og muligheten til å vurdere bedre løsninger. Forskriften eller en bindende veiledning bør derfor kreve at meldingen minst angir mengde og andel varme som skal utnyttes, temperatur og kvalitet, planlagt mottaker og bruk, nødvendig infrastruktur, tidsplan og dokumentasjon på at partene har en moden og troverdig plan.

Innholdet i kost-nytteanalysen og nærliggende anlegg

Kraftfylka støtter at analysen skal omfatte bruk av egen overskuddsvarme og muligheten for å utnytte varme fra nærliggende anlegg og datasentre. Vi støtter også at oppsummeringsdelen skal beskrive resultatene, identifiserte barrierer og kontakten med tredjeparter. Dette vil gjøre analysene mer nyttige for kommuner, fylkeskommuner, nettselskaper, fjernvarmeaktører og potensielle mottakere.

Departementet foreslår ikke å definere «nærliggende anlegg» nærmere, men beholder kravet om at analysen minst skal vurdere etterspørselspunkter og varmekilder innenfor to kilometer. Kraftfylka støtter en fleksibel tilnærming. 

Oppsummeringene bør publiseres i en søkbar, geografisk løsning med standardiserte opplysninger om lokalisering, effekt, årlig varmemengde, temperatur, driftstid og mulig tilgjengelighet. Et slikt kunnskapsgrunnlag vil gjøre det enklere å koble produsenter og mottakere og bør kunne brukes i kommunal og regional planlegging.

Utnyttelsesplikt og grunnlaget for positiv kost-nytte

Kraftfylka støtter hovedregelen om at anlegg ikke kan bygges eller omfattende oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes når kost-nytteanalysen viser positiv kost-nytte. Utnyttelsesplikten gir analysekravet reell betydning og følger opp Kraftfylkas tidligere innspill.

Veilederen bør sikre at analysen bygger på realistiske og transparente forutsetninger om investeringskostnader, energipriser, levetid, kalkulasjonsrente, støtte og inntekter. Samfunns- og systemnytten bør beskrives etter en standardisert metode og inngå i NVEs vurdering av vilkår om tilrettelegging for framtidig utnyttelse, i Enovas støttevurderinger og i videre utvikling av virkemidlene.

Kommunal og fylkeskommunal medvirkning

Kraftfylka støtter at NVE fortsatt skal kunne stille vilkår om tilrettelegging for framtidig utnyttelse i samråd med kommunen og fylkeskommunen. Dette er i tråd med Kraftfylkas tidligere innspill om at kraftkrevende etableringer påvirker energitilgang, nettkapasitet og næringsutvikling også utenfor vertskommunen.

Forskriften bør samtidig avklare at medvirkningen skal samordnes med plan- og bygningslovens prosesser. Målet er tidlig informasjonsdeling og bedre beslutninger, ikke parallelle eller unødig forsinkende prosesser.

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Virksomme sanksjoner er nødvendige for at pliktene skal etterleves og for å sikre like konkurransevilkår. Bruken bør være forholdsmessig og forutsigbar, med tydelig veiledning om pliktene og normal mulighet til å rette opp mindre eller førstegangs overtredelser før overtredelsesgebyr ilegges. Forsettlige eller vesentlige brudd må kunne møtes med effektive reaksjoner.

Avslutning

Kraftfylka støtter målet om at mer overskuddsvarme skal tas i bruk. Forslaget vil gjøre regelverket mer relevant og forpliktende, men effekten avhenger av at analysene kommer tidlig, at unntakene er etterprøvbare og at mottakersiden har gode rammevilkår. Med disse endringene kan forskriften bidra til bedre utnyttelse av kraftsystemet og til lokal og regional verdiskaping.

Med vennlig hilsen

Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka