Regjeringen foreslo å kun videreføre naturressursskatten nominelt fra fjoråret i budsjettforslaget lagt frem i oktober 2025, og opprettholder dette i RNB. Det innebærer en realnedgang i en kraftskatt som allerede er devaluert gjennom flere tiår. Med ett unntak er ikke naturressursskatten prisjustert siden innføring i 1997. Naturressursskattens reelle verdi for kommuner og fylkeskommuner har dermed sunket i snart tretti år. Kraftfylka anbefaler at naturressursskatten justeres tilbake til nivået den hadde ved innføring, noe som i 2025-kroner tilsier 2,57 øre/kWh istedenfor det foreslåtte 1,34 øre/kWh. Fordi naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten, vil en eventuell økt sats ikke være investeringshemmende for produsentene, men være en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren.
Regjeringen omtaler ordningen slik: “Naturressursskatten virker som en særskilt mekanisme for å omfordele en del av grunnrenten fra staten til vertskommuner og -fylker". Det medfører ikke riktighet, da naturressursskatten inngår i kommunesektorens inntektsutjevningssystem. Lovgivers intensjon da skatten ble innført var å rette den direkte mot vertskommuner og -fylker. Kraftfylka anbefaler Stortinget å endre skattens innretning slik at den faktisk tilfaller dem som setter av areal og naturverdier til kraftproduksjon, i tråd med intensjonen i 1997 og med regjeringens egen omtale av naturressursskatten.
Kommunene har fått en svært prominent rolle i å sikre landet kraftoverskudd også i årene fremover. Det er kommunene som suverent bestemmer om det skal etableres ny vindkraft på land og bakkemontert solkraft inntil en viss størrelse i sine områder. Det gjør det ekstra viktig å etablere en kompensasjonsstruktur som gjør det enklere for kommuner å si ja til produksjon av ny, fornybar energi. Kraftfylka foreslår at også produsenter av andre typer fornybar energi, som bakkemontert solkraft, skal svare naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter.
Med vennlig hilsen
Olav Hallset, daglig leder