Regjeringen Støre har så vidt tatt over kontorene, og en av de første øvelsene deres er å komme med forslag til justeringer i det statsbudsjettet som forrige regjeringen la fram. Det er kort tid og lite handlingsrom for endringer i et statsbudsjett som ble overtatt på denne måten. Derfor var det ikke forventet de helt store endringene, og det ble det heller ikke i energisektoren. forslaget er nå, sammen med statsbudsjettet til regjeringen Solberg, til behandling i Stortinget. Det er derfor usikkert hvordan budsjettarbeidet til slutt ender opp.
Noen grep som tas er:
Elavgiften reduseres mye i de tre kaldeste vintermånedene, men resten av året beholder regjeringen forslaget fra Solberg. Det innebærer en generell sats som reduseres med 1,5 ø/kWh fra dagens sats, etter prisjustering (dermed går den reelt ned 1,28 ø/kWh). I perioden januar-mars blir alminnelig sats redusert til 8,91 ø/kWh. Dette koster regjeringen 1, 8 milliarder kroner. I en periode med høy strømpris vil dette hjelpe noe, men tiltak som bostøtte eller reduksjon i MVA kan også vurderes i denne sammenhengen.
Enova får 100 millioner kroner øremerket for utbygging av ladestasjoner for elbiler. Tiltaket skal øke tilgangen på ladeinfrastruktur i hele landet. Enova skal bidra til etablering av et minimum av hurtigladere som legger til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet. Dette vil gjøre det enklere å velge klima - vennlige transportløsninger.
Regjeringen foreslår en økning på 100 mill. kroner til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling. Bedrifter innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte kan søke. Ved søknadsbehandlingen skal Innovasjon Norge vektlegge bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, samt bedriftenes rolle i grønne og sirkulære verdikjeder.
Saker som ikke ble berørt:
Kraftfylka har vært opptatt av at det innføres naturressursskatt på vindkraft, i tillegg til en den foreslåtte produksjonsavgiften til kommunene. Siden naturressursskatten samordnes med selskapenes overskuddsskatt er dette ingen ekstra skattebelastning, men en omfordeling fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Derfor blir det i praksis et spleiselag mellom staten og selskapene om man innfører begge ordningene.
Vi mener også at utjevningsordningen for nettleie bør styrkes fra det foreslåtte nivået på 20 millioner kroner til 300 - 500 millioner kroner om vi skal få til en reell utjevning av nettleien for alle landets kunder. Dette kan gjøres som et lite tillegg for alle på nettleien eller en andel av elavgiften.
Disse forslagene ble ikke løftet opp i denne tilleggsproposisjonen, men kan få ny giv i stortingsbehandlingen utover høsten.