Reguleringsmyndigheten for energi (RME) la nylig ut sin vurdering av hvordan en utjevning av nettleien kan gjennomføres. Utredningen drøfter ulike modeller, men kommer ikke med direkte forslag til hvordan det bør gjøres.

Utredningen inneholder imidlertid en konklusjon:

– En eventuell utjevningsordning bør utformes som et tilskudd til å redusere nettleien for kundene med høyest nettleie, skriver NVE.

NVE nevner ulike muligheter for finansiering, over statsbudsjettet eller brukerfinansiert, men trekker ingen konklusjoner om hva som bør velges. NVE tar heller ikke stilling til hvor stort omfang en eventuell støtte bør ha.

Nei til lik nettleie

I pressemeldingen signaliserer NVE at de ikke synes problemet med store variasjoner i nettleien er veldig stort:

– Selv om nettleien varierer, har likevel over 90 prosent av husholdningskundene en nettleie som ligger nær eller under landsgjennomsnittet. Av 2,4 millioner kunder i Norge har i underkant av 200 000 kunder en nettleie som ligger mer enn 10 prosent over landsgjennomsnittet, skriver NVE.

Utredningen viser at med 20.000 kWh i årlig forbruk, er gjennomsnittlig nettleie 6024 kroner (før avgifter). Laveste nettleie med dette forbruket er 4260 kroner og høyeste 10.960 kroner.

NVE drøfter flere ulike modeller før de kommer frem til at et utjevningstilskudd er den beste metoden. Om frimerkemodellen (lik nettleie i hele landet) skriver de at hovedproblemet er at det ikke er «kobling mellom et nettselskaps kostnader og nettleie.

– Det betyr også at beslutningene et nettselskap tar, ikke får økonomiske konsekvenser for kundene lokalt. Dette øker risikoen for at nettselskapene gjør lokale beslutninger som gir høyere kostnader i strømnettet, står det i utredningen

Det er vanskelig å finne direkte kritikk av Distriktsenergi sin modell i utredning, men også her er NVE skeptisk til manglende koblingen mellom nettleien og nettselskapet kostnadsnivå, men de anser problemet som mindre i denne modellen.

Uansett konkluderes det langt på vei med at ingen av disse modellene bør brukes:

– Et nettselskap som vurderer å konsolidere med andre for å oppnå redusert nettleie for kundene, vil miste ett av argumentene for å gjennomføre prosessen, når nettleien allerede er redusert som følge av utjevningsordningen, skriver NVE.

– Trenger ikke stort beløp

Forutsatt at nettleien skal jevnes ut, sitter man dermed igjen med tilskudd-alternativet. Dette ligner på nettutjevningstariffen som eksisterte mellom 2000 og 2017, eller tariffstøtteordningen som NVE omtaler den som.

NVE kommer ikke med forslag om hvor stor en slik støtteordning eventuelt bør være, men presenterer noen regneeksempler.

– Hvis det bevilges 300 millioner kroner i støttebeløp, vil 38 selskap omfattes og omtrent 250.000 kunder vil få et tilskudd. Nettleien til selskapet med høyest nettkostnad reduseres fra 62 til 41 øre/kWh. Til sammenligning vil et støttebeløp på 50 millioner redusere nettkostnaden til det dyreste selskapet til 48 øre/kWh, heter det i høringen.

NVE antyder at støttebeløpet ikke trenger å være veldig høyt:

– Siden det er få og små selskap som er blant de dyreste, vil et forholdsvis lavt samlet tilskuddsbeløp redusere forskjellene i nettleie betydelig. Basert på 2018-tallene er det kun fire selskap som har en nettkostnad over 50 øre/kWh, mens det er 17 selskaper som har en nettkostnad mellom 40 og 50 øre/kWh, skriver NVE.

Med 300 millioner kroner i støttebeløp vil høyest nettkostnad reduseres fra 62 til 41 øre/kWh. Foto: Haakon Barstad

– Avgift mer forutsigbar enn statsbudsjett

Direktoratet kommer med antydninger om at fusjoner og konsolidering vil redusere mye av problemet ulikheter i nettleien.

– Dersom de fire dyreste selskapene kjøpes opp eller fusjonerer, vil det i seg selv redusere spennet i nettkostnaden med nesten 13 øre/kWh, heter det i utredning.

Det blir imidlertid ikke opplyst noe om denne utregningen baserer seg på fusjon mellom naboselskaper, eller om tallet kun gjelder hvis det er store nettselskaper som kjøper opp de aller dyreste nettselskapene.

NVE tar heller ikke stilling til hvordan en eventuell støtteordning bør finansieres.

– Historisk har tildelingen over statsbudsjettet til tilskuddsordningen variert. En avgiftsfinansiering kan være en mer forutsigbar støtteordning. Hvilken løsning som er mest hensiktsmessig, avhenger av om det er ønskelig å tilpasse størrelsen på tildelingen årlig, eller om det primært er ønskelig å kunne tildele et stabilt støttebeløp, skriver de

Også i dette avsnittet brukes et talleksempel på rundt 300 millioner kroner.

– Som illustrasjon kan vi ta utgangspunkt i at alle nettkunder betaler en avgift på 100 kroner i året. Det er ca. 3,1 mill. nettkunder, og det samlede beløpet som kan fordeles i tilskudd blir i så fall ca. 310 millioner, står det i utredningen.

Innmating fra produksjon

Et tema i debatten om utjevning av nettleien, har vært at nettselskaper med stor produksjon i sitt område må sette nettleie høyere for å dekke inn kostnadene. NVE avviser langt på vei denne problemstillingen:

– NVE har fått innspill om at innmating fra produksjon i distribusjonsnettet gir opphav til forskjeller i nettleie. Dette har innvirkning på nettleienivået for husholdninger, men i begrenset grad. Virkningen kan trekke i retning av både høyere og lavere nettleie, heter det i utredningen.

Dersom inntektene fra innmatingstariffen ikke skal videreføres til Statnett, men i stedet bli værende hos det lokale nettselskapet, vil bety at 800 millioner kroner vil gå til å dekke kostnader i regionalnettene, i stedet for å dekke kostnader i transmisjonsnettet. NVE har regnet på konsekvensene av dette for utvalgte selskaper, og konkluderer med at dette ikke er egnet virkemiddel:

– Eksemplene illustrerer at endret regelverk for fordeling av inntekter fra produksjon i regionalnettet, er et lite treffsikkert virkemiddel for likere nettleie, skriver NVE

Utredningen NVE la frem i dag blir nå sendt ut på høring. Les Europower bakgrunnsak om hvorfor NVE kommer med forslaget.