- Tre milliarder som skulle tilfalt kommuner og fylkeskommuner med konsesjonskraft er foreslått fjernet fra rammetilskuddet for 2023, men ennå vet vi ikke hvem som må avstå hvor mye, og hvordan trekket skal beregnes i praksis. Parallelt skal kraftkontrakter inngås og budsjetter utformes, uten at kommunene og fylkeskommunene vet hvor mye av deres konsesjonskraftsinntekter som forsvinner. Måten dette kuttet er utformet på fører ikke bare til at fylker og kommuner mister betydelige inntekter, det skaper i tillegg en stor mangel på forutsigbarhet for dem som rammes av det, sa  daglig leder i Kraftfylka Olav Hallset til kommunal- og forvaltningskomiteens muntlige høring om statsbudsjettet. 
Kutter rammetilskudd
Regjeringens forslag begrunnes med at det er urimelig at enkelte har store inntekter fra konsesjonskraft når prisene er høye, mens andre sliter med store utgifter. Kraftfylka er ikke uenige i at ekstraordinære kraft- og skatteinntekter skal omfordeles, men er kristiske til hvordan ordningen er utformet. Parallelt med at fylker og kommuner planlegger budsjetter og kraftavtaler for 2023 har regjeringen ennå til gode å forklare hvordan kuttet skal fordeles og hva effekten blir for den enkelte. 
Dårlig signal
- Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en rekke tiltak som bidrar til at overskudd og skatteinntekter fra kraftproduksjon, kanaliseres bort fra vertsfylker og -kommuner; eiendomsskatten blir redusert som følge av økt grunnrenteskatt og naturressursskatten får stadig mindre verdi som følge av manglende indeksjustering, i tillegg opprettholder regjeringen ordningen med en omfordeling av naturressursskatten i inntektssystemet. Når man i tillegg får kutt i rammetilskuddet for kraftfylker og -kommuner på en så uforutsigbar måte som dette er det svært uheldig, sier Hallset.