Det nye lovverket kalles taksonomi og er allerede vedtatt i EU. Det som skjer nå er en detaljering av regelverket, som skal vedtas i løpet av kort tid. I korte trekk betyr det at investeringsobjekter klassifiseres etter hvor bærekraftige de regnes som, for å få best mulig kredittrating.
Vannkraft er i utgangspunktet klassifisert som et bidrag til bekjempelse av klimaendringer, som ikke gjør stor harme. Likevel stilles det en del strenge tilleggskriterier for å oppnå denne ratingen, som ikke gjelder for andre former for fornybar energi, som vindkraft. I forslaget stilles det for eksempel strengere krav til livsløpsanalyse og økologi enn for vindkraft.
Dette kan slå uheldig ut i Norge, siden vi anser at oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk har et stort potensial for å øke fornybar kraftproduksjon. I tillegg kan småkraftbransjen rammes hardt, da de kan ha behov for kapital i investeringsfasen.
Det er foreløpig uklart om kriteriene vil gjøre det vanskeligere å få kapital til norske vannkraftprosjekter, eller om vannkraften allerede oppfyller kravene gjennom en rekke strenge regelverk, som for eksempel vanndirektivet. Dette må myndighetene snarest få klarhet i, slik at vannkraften ikke får ulemper som reduserer nødvendige investeringer i økt fornybar kraftproduksjon.