Regjeringen vil blant annet innføre en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av større nettsaker og ny kraftproduksjon. Målet er å halvere tiden det tar å realisere nye anlegg i regional- og transmisjonsnettet.
Det varsles samtidig forenklinger i utredningskravene og endringer i innsigelsesordningen. Statsforvalteren skal få en tydeligere rolle i å bistå kommuner og fylkeskommuner med kraft- og nettutbygging.
– Dette er viktige grep. Manglende nettkapasitet er allerede en betydelig barriere for næringsutvikling i mange deler av landet. Skal vi lykkes med økt kraftproduksjon og ny industri, må planlegging og konsesjonsbehandling gå raskere, sier daglig leder i Kraftfylka, Olav Hallset.
Tidligere inntekter til vertskommunene
Regjeringen foreslår også endringer for landbasert vindkraft. Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft skal videreføres, samtidig som kravet om reguleringsplan foreslås fjernet.
Et viktig grep er at vertskommunene skal få inntekter fra vindkraft allerede fra byggestart. Staten skal forskuttere inntektene som i dag først kommer gjennom produksjonsavgiften når anlegget er satt i drift.
– Det er positivt at vertskommunene får en økonomisk effekt tidligere. Skal lokalsamfunn stille arealer til disposisjon for kraftproduksjon, må de også sikres tydelige og forutsigbare gevinster, sier Hallset.
Kraftfylka vil følge det videre arbeidet tett, særlig når det gjelder fylkeskommunenes rolle i nettutviklingen, lokale og regionale inntekter og hvordan raskere prosesser kan kombineres med god lokal medvirkning.
Regjeringens tiltak for raskere og mer effektiv utbygging kraft og strømnett
Tiltak som gjelder utbygging av både kraft og strømnett:
Regjeringen vil
- endre kravene til konsekvensutredninger for å legge til rette for raskere prosesser ved å:
- gjøre det mulig å kutte krav om konsekvensutredning for visse samfunnskritiske prosjekter som haster mye.
- kutte krav om enkelte utredningstemaer som ikke handler om miljøkonsekvenser.
- endre måten feltkartlegging av naturtyper foregår.
- lage Naturkart, som er et modellert kart over naturtyper i Norge, og som vil bidra med beslutningsrelevant kunnskap i fremtidige utbyggingsprosjekter.
- lage en enklere metodikk for utredning av kraft- og nettiltak.
- starte et lovarbeid for å fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker og i søknader om nettanlegg. Hensynene skal i stedet ivaretas gjennom hø I mellomtiden skal statsforvalteren ha høy terskel for å varsle innsigelse. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.
- innføre en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker. Fristen skal gjelde fra komplett søknad er mottatt. Tilsvarende frist vil gjelde for konsesjonsbehandling av ny kraftproduksjon.
- gi statsforvalteren tydeligere styringssignaler om å legge til rette for mer kraft og strø Statsforvalteren skal blant annet bistå kommuner og fylkeskommuner med etablering av ny kraftproduksjon og bidra til gode prosesser for nettutvikling.
- be statlige miljømyndigheter prioritere behandlingen av energisaker. Miljødirektoratet skal, i samarbeid med NVE, utvikle en forenklet og anerkjent metodikk for utredning av kraft- og nettiltak.
Tiltak som kun gjelder utbygging av strømnett:
Regjeringen vil
- be Statnett prioritere de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet, og gi jevnlige rapporter. For å opprettholde fremdriften, skal NVE prioritere de viktigste prosjektene for kraftsystemet og ha tett dialog med Statnett gjennom felles fremdriftsplaner. Prioriteringen av kraft- og industriløftet for Finnmark ligger fast.
- be Statnett, i dialog med NVE, foreslå hvordan Statnetts områdeplaner kan videreutvikles som et mer strategisk planverktø Målet er en mer effektiv nettutvikling og at konkrete prosjekter raskere kan gå videre til konsesjonsbehandling.
- vurdere hvordan spennings- og temperaturoppgraderinger, og lite konfliktfylte saker i det regionale nettet kan forenkles, for eksempel ved å utvide ordningen med områdekonsesjon til å omfatte flere tiltak i regionalnettet.
- understreke i brev til NVE at ledninger i regional- og transmisjonsnettet som hovedregel skal bygges som luftspenn, og ikke som jord- eller sjøkabel. Det er nødvendig for å holde kostnadene nede og sikre en effektiv og sikker drift av kraftsystemet.
- be Statnett og nettselskapene utnytte eksisterende nett mest mulig effektivt slik at så mange som mulig innen forsvarlige rammer kan få raskere nettilknytning.
Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak som skal bidra til å korte ned tidsbruken i behandlingen av konsesjonssøknader om nettanlegg, mer effektive tilknytningsprosesser og bedre utnyttelse av strømnettet. Dette er noen av tiltakene regjeringen har gjort:
- bedt NVE videreutvikle et hurtigspor for rask behandling av lite konfliktfylte og godt forberedte søknader om nett. Om lag 70 prosent av sakene behandles nå i hurtigspor, med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder.
- økt grensen for ledninger i regionalnettet som må meldes fra 15 til 50 kilometer.
- avviklet ordningen med ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger for nye, store kraftledningsanlegg.
- flyttet vedtaksmyndigheten for nye, store kraftledninger fra Kongen i statsråd til NVE.
- styrket saksbehandlingskapasiteten hos konsesjonsmyndighetene betydelig i flere omganger, og satset på digitalisering av planleggings- og konsesjonsprosessen.
- innført krav om at nettselskapene må vurdere om et prosjekt som ønsker ny eller økt kapasitet er tilstrekkelig modent til å reservere kapasitet. Samtidig satte regjeringen krav om tilstrekkelig fremdrift for å beholde reservasjonene.
- innført plikt for nettselskapene om å holde av kapasitet i regionalnettet og transmisjonsnettet til kunder med vanlig forbruk.
Tiltak som kun gjelder utbygging av kraft:
Regjeringen vil
- sørge for at kommunenes inntekter fra vindkraft kommer tidligere enn i dag. Kommunene skal få inntekter allerede fra byggestart, istedenfor når anlegget settes i drift. Regjeringen kommer tilbake til detaljene i statsbudsjettet for 2027.
- starte et lovarbeid for å forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land. Blant annet skal kravet om reguleringsplan fjernes.
- lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egen kommune i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Kommunenes samtykke skal innhentes før NVE fatter konsesjonsvedtak om vindkraft. Tidspunktet for når samtykket skal gis, vil bli vurdert nærmere i lovarbeidet og være gjenstand for offentlig hø
- opprettholde kravene til en forsvarlig konsesjonsbehandling av vindkraft. Samiske interesser og hensynet til natur og miljø skal fortsatt være en viktig del av vurderingene.
- endre de statlige planretningslinjene, slik at kommunene i større grad skal legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri, næring og når det legges til rette for nytt stort strømforbruk.
- be NVE utarbeide veiledning for kommunene om hvordan mulighetene for lokal fornybar energiproduksjon skal vurderes ved planlegging av større utbyggingsområder.
