Her ser du høringsinnspill og andre relevante innlegg om hva Kraftfylka mener om pågående politiske saker
Den foreslåtte økningen av grunnrenteskatten for vannkraftverk gjør at denne skatten, stikk i strid med intensjonene for grunnrentebeskatningen, vil påvirke investeringsbeslutninger og hindre investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybarprosjekter. Samtidig reduseres eiendomsskattegrunnlaget og dermed også kommunenes inntekter. Økt grunnrenteskatt medfører slik en omfordeling av ressurser fra kommunesektoren til staten. Grunnrenteskatten bør derfor ikke økes, skjermingsfradraget må justeres, og kommunesektorens andel av grunnrenten må tilbakeføres i form av høyere naturressursskatt.
Klimaendringer og grønt skifte er en av de viktigste globale megatrendene som påvirker norsk industri og gir både muligheter og utfordringer. Norsk industri har imidlertid noen konkurransefortrinn som må utnyttes til det beste for miljø, land, industri og regioner med kraftoverskudd. Industrimeldinga må ha fokus på disse konkurransefordelene.
Kraftfylka har ingen prinsipielle motforestillinger mot privat eierskap i mellomlandsforbindelser, men lovforslaget som ligger hos Stortinget nå avklarer ikke hvordan disse skal tillates finansiert eller hvordan de skal dekke kostnadene som påføres sentralnettet. Det er ikke akseptabelt.
Hva skal de nye regionene ha som oppgave, hvordan skal de finansieres? Kraftfylka vil påpeke viktigheten av at regionenes rolle innen energi-, miljø og klima styrkes, slik at disse temaene kan ses i klar sammenheng med den totale samfunnsutviklinga.
Kraftfylka har fulgt arbeidet med Energimeldinga og kommet med innspill både ved oppstart og avslutning. Våre synspunkter følges opp også overfor Stortinget i deres behandling.
Grønn Skattekommisjon foreslår at det innføres en avgift på bruk av naturressurser, typisk kraft- og nettanlegg. Kraftfylka er prinsipielt positiv til innføring av en slik avgift, men støtter ikke den innretningen på avgiften som utvalget foreslår.
Regjeringa foreslår å endre industrikonsesjonsloven slik at det blir mulig for private å komme inn som deleiere i vannkraftverk også om disse er organisert som ansvarlige selskap. I praksis vil dette gjøre det mulig for industri å komme inn på eiersida og ta ut kraft tilsvarende den andelen av produksjonskostnadene de bidrar til å dekke.
Regjeringa foreslår å oppheve Statnetts såkalte kabelmonopol og vil endre energiloven slik at også andre kan eie og drifte mellomlandsforbindelser. Kraftfylka har ingen prinsipielle innvendinger mot privat eierskap til slike mellomlandsforbindelser, men kan bare støtte forslaget under visse betingelser.
Regjeringa foreslo i vår å endre loven om eiendomsskatt for verker og bruk på en måte som dramatisk vil redusere kommunenes inntekter fra blant annet vindkraft og kraftlinjer. Eiendomsskatt som sådan angår ikke fylkeskommunene, men Kraftfylka er bekymret over at regjeringen her viser manglende forståelse for hvor viktig det er at de lokalsamfunnene som avstår ressurser til storsamfunnet blir kompensert for dette.
Kraftfylka har i sitt svar til NVE støttet forslaget om å innføre såkalte effektbaserte tariffer for uttak i distribusjonsnettet, altså nettleien for boliger, hytter og alminnelig næringsliv. Endringene, om de innføres vil gjøre det dyrere å bruke mye strøm på kort tid. Samtidig er målsettingen at endret forbruk skal minske behovet for nettutbygginger og dermed gi alle forbrukerne lavere kostnader enn de ellers ville fått. Mulighetene til å faktisk endre forbruket og dermed unngå tarifføkning og unødige utbygginger er ei forutsetning for Kraftfylkas støtte til dette tiltaket.
