Vi mener

Kraftfylka mener at rike naturressurser og vilje til å utnytte disse på gode måter til beste for fellesskapet skal komme fylka til gode i form av inntekter og grunnlag for verdiskaping. Kraftfylka arbeider for at medlemsfylka skal ha mest mulig igjen for de kraftressursene de sitter med, det være seg i form av ressursskatt, konsesjonskraft eller grunnlag for annen næringsdrift. Dette medfører bredt engasjement i energi- og klimapolitikken generelt, kraftnæringa spesielt. Kraftnæringa er også en svært politisk sektor med sin strenge regulering av nettsektoren (monopol) og konsesjonslovgivninga rundt utbygging og eierskap i vannkraft.

 

Nedenfor finner du Kraftfylkas høringsuttalelser og innspill til aktuelle politiske prosesser, samt eldre innspill som vitner om Kraftfylkas engasjement og ståsted.

 

Høringsuttalelser og innspill

Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i leverings- og kontrollforskriften, som blant annet sikrer at forbrukerne får god kvalitet på strømmen som blir levert.

Vi er stort sett enige i forslagene. Det er positivt at også produksjonsanlegg skal få gjenopprettet levering uten ugrunnet opphold. Vi mener også at det er nødvendig og riktig at gjentatte avbrudd utløser en større utredning av problemet. Samtidig er det ryddig at nettselskapet kan be kunden om beskrivelse av feilen.

Det er uheldig dersom nettselskapene får økte KILE-kostnader ved avtalte avbrudd. Disse kostnadene gir gode incentiver til å unngå avbrudd, men i tilfeller der avbruddet er frivillig og planlagt bør ikke disse kostnadene inntreffe. Med en utvikling mot mer behov for fleksibilitet i strømnettet, kan det være svært positivt for nettselskapet å gå inn i frivillige avtaler om utkobling. Det er også sannsynlig at det vil oppstå markeder hvor slik fleksibilitet er etterspurt økonomisk, da er det viktig at forskriften ikke har incentiver i motsatt retning.

Les høringssvaret her: HøringNVELeveringskvalitet Ref 201700443

Kraftfylka har sendt et høringssvar til NVE om referanserenten for nettselskapene. Det foreslås at denne skal senkes med 0,5 %.

Nettselskapene må investere i AMS-målere, digitalisering og fornyelse av strømnettet de nærmere årene. Det er fortsatt nødvendig med langsiktig og stabil forventning knyttet til avkastning på egenkapital, slik at man får de nødvendige investeringene i strømnettet.

Kraftfylka mener derfor mye taler for å beholde dagens avkastning på̊ kapitalen.

Les svaret her:

Høringssvar referanserente 150917

Kraftfylka har svart på en høring fra Finansdepartementet om livsforsikringsselskapers mulighet til å investere mer enn 15 % i infrastruktur, som strømnett.

Kraftfylka støtter forslaget til lovendring, som åpner for at norske livsforsikringsselskap skal kunne investere i blant annet infrastruktur, utover dagens grense på 15%. Strømnettet er et attraktivt investeringsobjekt, og det vil være behov for mye kapital for å møte behovet for oppgraderinger av nettet og digitalisering.

Les høringssvaret:

HøringInvesteringNettselskap070917

Kraftfylka har svart på en høring til Samferdselsdepartementet om regelverk rundt legging av ledninger av veggrunn.

Fokuset i forslaget ligger på å redusere gravekostnader, men det er svært viktig at offentlige vegeiere kan vurdere andre typer samfunnskostnader, som klimaendringer, miljø og langsiktig infrastrukturplanlegging.

Les høringssvaret:

HøringLedningsforskrift060917

Kraftfylka har svart på en høring til Finansdepartementet om endringer i eiendomsbeskatningen.

Lovforslaget vil innebære at dersom kraftverket eier produksjonslinjen kan ikke kommunen kreve eiendomsskatt på produksjonslinjen og kraftverket uavhengig. Dette vil redusere kommunenes reelle inntekt fra eiendomsskatt.

Bortfallet av inntekter kan kompenseres via inntektssystemet. Kraftfylka mener at det er et viktig prinsipp at lokale folkevalgte organer har mulighet til å finansiere deler av sin virksomhet med egne inntekter.

Les høringssvaret:

HøringEiendomsskatt250717

Kraftfylka følger regionreformen tett. Vi mener oppgaver som krever regionalt politisk skjønn må flyttes fra staten til fylkene. Dette gjelder mange oppgaver innen energi-, klima- og miljøfeltet.

Les mer:

Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen

Kraftfylkas notat om regionreformen

 

Kraftfylka har sendt et innspill til Stortingets næringskomité angående behandlingen av meldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”:

Kraftfylka har som et viktig prinsipp at krafta i størst mulig grad må brukes der den blir produsert. Vi ønsker at regionene skal være tiltrekkende for industri som benytter fornybare energikilder. Det er derfor nødvendig å se industri og kraftproduksjon i sammenheng, for å gi begge næringene gode rammevilkår i samspill. Det er viktig for miljøet og for hele landets næringsutvikling.

 

 

Kraftfylka har sendt et brev til Statnett angående arbeidet med tariffer. Vi mener at det er en stor samfunnsøkonomisk fordel at kraft brukes i nærheten av der den blir produsert. Vi viser til Statnetts pågående arbeid med tariffering, og påpeker viktigheten av å beholde en K-faktor. Det er naturlig at samlokalisering mellom forbruk og produksjon gir en fordel. Disse kundene hjelper til å begrense utbygging av nettkapasitet.

Brev om K-faktor

 

EUs Vinterpakke Kraftfylka

EU har publisert en omfattende pakke med lovforslag som vil påvirke norsk energipolitikk. Kraftfylka mener Energimeldingen til Stortinget må være førende for Norges dialog med EU for å bidra til måloppnåelsen. Det viktigste er å ta eksiterende kraftproduksjon i bruk, for eksempel gjennom økt industriproduksjon eller eller elektrifisering.

2016-10-20-horingsinnspill-statsbudsj-energikom

Økt grunnrenteskatt gir hindrer ellers fornuftige investeringer i eksisterende regulerbare vannkraftverk, gir eierne lavere utbytter og reduserer kommunenes eiendomsskattegrunnlag. Fullstendig stikk i strid med det som er nødvendig for et grønt skifte, med oppslutning fra kommunesektoren. Kraftfylka støtter kraftbransjens krav om endringer i grunnrenteskatten, men påpeker også viktigheten av at kommunesektorens andel av grunnrenten gjenopprettes, ved at naturressursskatten heves, og deretter justeres i henhold til prisstigningen ellers i samfunnet. Den manglende justeringen av denne har fratatt kommunesektoren store verdier. Videre mener Kraftfylka at tilskuddet for nettutjamning fortsatt er viktig og at Stortinget bør forutsette at den opprettholdes inntil andre og bedre ordninger for fordeling av nettkostnadene knyttet til fornybarutbygginga er på plass.

Den foreslåtte økningen av grunnrenteskatten for vannkraftverk gjør at denne skatten, stikk i strid med intensjonene for grunnrentebeskatningen, vil påvirke investeringsbeslutninger og hindre investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybarprosjekter. Samtidig reduseres eiendomsskattegrunnlaget og dermed også kommunenes inntekter. Økt grunnrenteskatt medfører slik en omfordeling av ressurser fra kommunesektoren til staten. Grunnrenteskatten bør derfor ikke økes, skjermingsfradraget må justeres, og kommunesektorens andel av grunnrenten må tilbakeføres i form av høyere naturressursskatt.

2016-10-12-horingsnotat-statsbudsjettet-fin

Klimaendringer og grønt skifte er en av de viktigste globale megatrendene som påvirker norsk industri og gir både muligheter og utfordringer. Norsk industri har imidlertid noen konkurransefortrinn som må utnyttes til det beste for miljø, land, industri og regioner med kraftoverskudd. Industrimeldinga må ha fokus på disse konkurransefordelene.

2016-09-28-innspill-til-industrimld

Kraftfylka har ingen prinsipielle motforestillinger mot privat eierskap i mellomlandsforbindelser, men lovforslaget som ligger hos Stortinget nå avklarer ikke hvordan disse skal tillates finansiert eller hvordan de skal dekke kostnadene som påføres sentralnettet. Det er ikke akseptabelt.

Innspill: 2016-09-28-innspill-til-em-kom-vdr-utenlandskonsesjon

Les hele innspillet til Stortingets Energi og miljøkomite her.

Kraftfylka har fulgt arbeidet med Energimeldinga og kommet med innspill både ved oppstart og avslutning. Våre synspunkter følges opp også overfor Stortinget i deres behandling. Vi er positivt overrasket over regjeringas ønske om å forbedre ordninga med opprinnelsesgarantier. Vi etterlyser fortsatt tiltak for fordeling av nettkostnadene som hoper seg opp i fornybarregionene, feks at en del av produksjonstariffen blir liggende igjen i regionalnettet. Dette bør gjøres i forbindelse med implementeringen av EUs 3. el-markedspakke og overgangen til et to nettnivåer i Norge. Det er likevel ingen tvil om at regjeringas forslag om å gjøre endringer i konsesjonskraftregimet for å lette den økonomiske byrden for kraftselskapene er det som har fått størst oppmerksomhet fra Kraftfylka.

Hva skal de nye regionene ha som oppgave, hvordan skal de finansieres? Kraftfylka vil påpeke viktigheten av at regionenes rolle innen energi-, miljø og klima styrkes, slik at disse temaene kan ses i klar sammenheng med den totale samfunnsutviklinga:

2016-05-06-innlegg-regionmelding-og-kraftoppgaver

 

2016-04-17 Høringssvar Grønn Skattekommisjon

Grønn Skattekommisjon foreslår at det innføres en avgift på bruk av naturressurser, typisk kraft- og nettanlegg. Kraftfylka er prinsipielt positiv til innføring av en slik avgift, men støtter ikke den innretningen på avgiften som utvalget foreslår. Denne vil ikke gange de regionene som avstår naturressurser for å framskaffe fornybar kraft i Norge. Forslaget vil enten øke kostnadene til forbrukerne, eller senke utbyttene til eierne, eller medføre en endring av kraftskatteregimet. Gitt utvalgets negative holdning til prinsippene om lokal kompensasjon, selvråde- og beskatningsrett frykter Kraftfylka at en slik gjennomgang vil lede til en omfordeling av kraftverdier fra kommunesektoren til staten. Det er selvsagt uakseptabelt. I det videre arbeid med utformingen av avgiften må derfor kommunesektoren være sterkt representert.

2016-02-09 Høringsuttalelse endring industrikonsesjonsloven

Regjeringa foreslår å endre industrikonsesjonsloven slik at det blir mulig for private å komme inn som deleiere i vannkraftverk også om disse er organisert som ansvarlige selskap. I praksis vil dette gjøre det mulig for industri å komme inn på eiersida og ta ut kraft tilsvarende den andelen av produksjonskostnadene de bidrar til å dekke.

Kraftfylka vurderer forslaget som positivt, gitt at departementet gjennom konsesjonsbehandling og oppfølging sørger for at de offentlige eierne fortsatt har kontroll med forvaltninga av vannkraftressursene. Ordninga vil kunne gi kraftintensiv industri langsiktig og forutsigbar krafttilgang og slik sikre fornybarregionenes attraktivitet for denne type virksomhet. Lokal foredling av vannkraftressursene gir også stor klimanytte.

 

2016-01-04 Høring energilov eierskap kabler

Regjeringa foreslår å oppheve Statnetts såkalte kabelmonopol og vil endre energiloven slik at også andre kan eie og drifte mellomlandsforbindelser. Kraftfylka har ingen prinsipielle innvendinger mot privat eierskap til slike mellomlandsforbindelser, men kan bare støtte forslaget under visse betingelser. For det første kan dette ikke gjelde forbindelser som har betydning for forsyning til og drift av sentralnettet. Slike vil da også i framtida bli definert som transmisjon og kan dermed uansett bare eies av Statnett. For det andre må kommersielle forbindelser dekke sine kostnader i mottakerenden, ikke via inntektsrammer og norske kunder. For det tredje, Statnett må kunne pålegge anleggsbidrag og på den måten få dekket inn de kostnadene forbindelsene påfører sentralnettet. I tillegg må departementet vurdere de konkurransemessige konsekvensene dersom allerede dominerende aktører i det nordiske kraftmarkedet kommer inn på eiersiden på slike forbindelser.

Regjeringa foreslo i vår å endre loven om eiendomsskatt for verker og bruk på en måte som dramatisk vil redusere kommunenes inntekter fra blant annet vindkraft og kraftlinjer. Eiendomsskatt som sådan angår ikke fylkeskommunene, men Kraftfylka er bekymret over at regjeringen her viser manglende forståelse for hvor viktig det er at de lokalsamfunnene som avstår ressurser til storsamfunnet blir kompensert for dette. Vårt høringssvar finner du her.

Kraftfylka har i sitt svar til NVE støttet forslaget om å innføre såkalte effektbaserte tariffer for uttak i distribusjonsnettet, altså nettleien for boliger, hytter og alminnelig næringsliv. Endringene, om de innføres vil gjøre det dyrere å bruke mye strøm på kort tid. Samtidig er målsettingen at endret forbruk skal minske behovet for nettutbygginger og dermed gi alle forbrukerne lavere kostnader enn de ellers ville fått. Mulighetene til å faktisk endre forbruket og dermed unngå tarifføkning og unødige utbygginger er ei forutsetning for Kraftfylkas støtte til dette tiltaket.

Les hele høringsuttalelsen her.

Kraftfylka ser at fornybarsatsing, nettutbygging, nettutvikling og nye forbrukstrender bringer nye aktører inn i markedet. Dette gjør det viktig å sikre nettselskapene, som tilbydere av monopoltjenester, sin nøytralitet. Krav om selskapsmessig og funksjonelt skille kan bidra til det og Kraftfylka støtter på den bakgrunn departementets forslag. Det er imidlertid viktig at dette ikke går ut over forsyningssikkerhet og beredskap i distriktene, og ikke koster mer enn det gir tilbake i form av økt effektivitet. Derfor er det riktig at det fortsatt skal være mulig å samarbeide om driftssentraler og viktig at det blir mulig å leie ut overskuddskapasitet. Vi tror også det er gode grunner til å gi dispensasjon for krav om gjennomføring innen 3 år, slik at man kan se an resultatet av kommunereformen før man tvinger skille. Det er ikke blandt de minste selskapene at utfordringene med nøytraliteten er størst.

Kraftfylka kan ikke se at at krav om selskapsmessig og funksjonelt skille skal kunne tvinge fram en struktur som fjerner problemet med at kostnadene hoper seg opp i enkelte områder med stort fornybarpotensiale, men lavt kundegrunnlag. Vi kan dermed ikke se at dette er et tiltak for å bøte på det som i lang tid har vært definert som en betydelig utfordring for fornybarinvesteringer, industriens kostnader og folk flest sin oppslutning om satsingene. Her må man straks sette fagmyndighetene i arbeid med å utrede andre løsninger, senest i forbindelse med implementeringen av EUs tredje energimarkedspakke.

Les hele høringsuttalelsen her.

Kraftfylka ser at fylkenes konsesjonskraftinntekter kan bli borte som en følge av kommunesammenslåing og argumenterer for viktigheten av at fylkene får kraftinntekter også i framtida, og at kompensasjon avklares raskt.

Les kronikken her 

Høringssvar 

Kraftfylka har ingen merknader til avtalens punkt om økning i målsettingen om ny fornybarproduksjon med 2 TWh. Måløkninga medfører endringer i kvotene og dermed finansieringsforpliktelser kun på svensk side. Kraftfylka er også positive til avtalepunktet om å fjerne ett uheldig fritak for energiskatt i Sverige. Rammebetingelsene i et felles sertifkatmarked bør være like.

Økt målsetting gjør det imidlertid enda viktigere enn før å sørge for at de norske prosjektene nå settes i gang, og å få satt det stadig økende kraftoverskuddet i arbeid. Ei svært viktig forutsetning for begge deler er å få fordelt kostnadene med nettutviklingen i fornybarregionene. Dersom det er så enkelt at det er de få kundene i disse regionene som skal betale vil det ikke bli noe av verken fornybarprosjektene eller nyetablering av kraftintensive næringer. En struktureform kan ikke løse dette, i alle fall ikke raskt nok.

 

 

Kraftfylka stiller seg positiv til regjeringens forslag til endringer i lov om elsertifikater. Endringene vil bidra til å legge til rette for at sertifikatmålene nås. Kraftfylka minner samtidig om at investeringer i regionalnettet ofte vil være en forutsetning for disse utbyggingene og at problemet med fordeling av kostnadene for disse investeringene ikke er løst. Dette kan være til hinder for måloppnåelsen.

2015-01-19 Høringssvar endringer elsert

Kraftfylka støtter departementets forslag om å oppheve Kompetanseforskriften. Det bør være opp til selskapene selv å bestemme hvordan de organiserer seg for å oppfylle krav til leveranser, kvalitet og beredskap.

2015-01-19 Høring kompetanseforskrift

Kraftfylkas innspill til Energimeldinga

Kraftbasert verdiskaping er viktig for Kraftfylka. Vi tror at disse fylka kan bidra ytterligere til at Norge skal nå sine klimapolitiske målsettinger og til nasjonal verdiskaping. Vi ser at elektrisk kraft er framtidas energibærer og det som skal bidra til kutt i innenlandske CO2-utslipp gjennom massiv elektrifisering. Vi ser at norsk regulerbar kraft kan bidra til avkarbonisering av Europa og norsk verdiskaping. Vi ser at foredling av krafta lokalt kan bidra til klimavennlig produksjon av varer verden trenger. Vi ser at fornybarsatsing kan bidra til nødvendig utbygging og oppgradering av det norske kraftnettet og dermed etterlengtet styrking av forsyningssikkerhet og lavere energitap. Vi ser muligheter. Forutsetningene er at en større andel av verdiene blir værende igjen der ressursene finnes og verdiskapinga skjer. Uten det er det vanskelig å skape lokal aksept for det som faktisk er lokale naturinngrep. Forutsetningen er at forbrukerne i fornybarregionene ikke alene må ta hele regninga for en nasjonal og europeisk satsing. Iveren etter å drive fram strukturendringer kan ikke være et hinder i søking etter løsninger på den utfordringen. Iveren etter å redusere utslipp nasjonalt kan heller ikke legger hindre i veien for at gammel og ny industri kan foredle våre fornybarressurser der de produseres, når dette faktisk reduserer utslipp og energibruk globalt. Mulighetene ser vi komme, utfordringene gjenstår å håndtere.

Bedre fordeling av kostnadene for nettutbygging var en sentral del av Reitenutvalgets mandat. Denne delen av mandatet leverte man ikke på. Kraftfylka ber nå regjeringa om å fortsette arbeidet med å finne modeller for fordele kostnadene som kommer som en følge av den nasjonale fornybarsatsinga. Kostnadene kan ikke tas bare av de tildels få kundene i de kraftrike fylka. Forøvrig støtter Kraftfylka mange av utvalgets konklusjoner og er positiv til en strukturreform, mer effektiv organisering og ressursbruk og lavere kostnader for kundene. Høringsuttalelsen

 

EUs elmarkedspakker må implementeres gjennom norsk lov/forskrift. Olje- og energidepartementet har redegjort for hva de mener konsekvensene av 3. markedspakke blir og hvilke alternativer man står overfor. Høringsnotatet kan du lese her. Kraftfylkas innspill finner du her.

Kraftfylka er positive til mer effektive beslutningsprosesser, men bekymra for fordelinga av kostnadene for nettinvesteringer. Høringsuttalelsen

«Kraftfylka er opptekne av at energipolitikken skal ta omsyn til kva som tener område med kraftproduksjon.  Dagens kraft­­marknad ser ut til å omfordele verdiar i betydeleg grad. I NOU-en kan ein sjå dette av fig. 6.6.   Her framgår det at knapt 25 % av verdiane i eit gjennomsnitts år tilfell ­område med kraftproduksjon. Eit overslag på opphavet til innbetalingar som er grunnlaget for desse verdiane, viser at minst 75 % av betalinga kjem frå forbruket i dei same områda. Dette indikerer ei omfordeling av verdiar av storleiksorden 20-25 mrd. kr/år.» Høringsuttalelsen

  • Adresse
  • Samarbeidande Kraftfylke
  • Dronning Eufemias gate 16
  • 0191 Oslo
  • .