Det er ikke mange nyheter for energisektoren, men det er noen ting å merke seg.
Kraftfylka kommenterte vindkraft i media.
Les kommentar i Kommunal Rapport
Produksjonsavgift på vindkraft
I forslag til statsbudsjettet for 2022 legges det opp til en kompensasjon på 1 ø/kWh til vertskommuner for vindkraft, basert på faktisk produksjon. Regjeringen ønsker ikke å innføre naturressursskatt på vindkraft, slik som det er på vannkraft. Dette mener vi er uheldig, da det er naturlig at staten er med på et spleiselag for å kompensere både vertskommuner og vertsfylker for naturinngrep fra vindkraft.
Kraftfylka mener det er positivt at vertskommunene får en direkte kompensasjon for naturinngrep som vindkraft medfører. Vi er likevel skuffet over at det ikke er foreslått innført naturressursskatt på vindkraft i tillegg, da dette er en avgift som sørger for at staten bidrar med en kompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner. Naturressursskatten innen vannkraft virker slik at selskapene betaler 1,1 ø/kWh til kommuner og en 0,2 ø/kWh til fylkeskommuner, og selskapene for kompensert dette gjennom skattesystemet. Dette sørger for at staten er med på et spleiselag for å legge til rette for mer kraftproduksjon.
Elavgiften
Regjeringen foreslår en reduksjon i elavgiften på 1,5 ø/kWh fra dagens nivå på 16,69 ø/kWh. Dette er positivt i en tid med høye strømpriser. Det er et viktig prinsipp at vi skattlegger det vi vil ha mindre av, ikke det vi vil ha mer av. Fornybar kraft er økende etterspurt og det er viktig at avgifter ikke virker mot sin hensikt.
Nivået på avgiften er likevel historisk høy. I 2014 var nivået på avgiften 12,39 ø/kWh, mens den i år er på 16,69 ø/kWh. Det er derfor et stort potensial for å redusere denne satsen ytterligere. En større reduksjon vil sende et tydelig signal om at regjeringen vil satse på elektrifisering og hjelpe forbrukere med de høye strømregningene vi for tiden har.
Utjevningsordning for nettleie
Utjevningsordningen for nettleie kom tilbake i statsbudsjettet i fjor, etter å ha være helt ute. For neste år foreslås 20 millioner kroner, som er samme beløp som året før. Midlene går direkte over statsbudsjettet med en årlig budsjettpost, som gir midler til direkte reduksjon i nettleien til kunder i områder med krevende geografiske forutsetninger og derfor høye kostnader til overføring av strøm. Summen på 20 millioner er for lav til å virke utjevnende for de fleste kunder, og må derfor økes opp til minst 300-500 millioner kroner for å utjevne nettleien nasjonal.
Kraftfylka mener at en ny regjering bør innføre en langt større sats med en ny innretning. Dette må være en mer stabil, forutsigbar og brukerfinansiert ordning, i stedet for poster som justeres årlig over statsbudsjettet.
Bredbånd
Regjeringen vil bevilge 204,6 millioner kroner til bredbåndsutbygging. I tillegg foreslås det 10 millioner kroner for funksjonell internettilgang til alle og 25 millioner kroner for å styrke den digitale grunnmuren i Troms. Dette er langt unna de 1 milliard kronene årlig som en rekke organisasjoner tidligere i år har spilt inn at er nødvendig.