Kraftfylka organiserer fylkeskommuner som mottar omtrent en tredjedel av inntektene fra konsesjonskraften, som går til omfordeling i områder med mye kraftproduksjon. På den måten sikres næringsutvikling fra kraftproduksjon til alle kommuner i de kraftproduserende områdene.

  • Det var med glede og lettelse vi fikk bekreftet at de lokale og regionale ordningene for konsesjonskraft består. Det er et viktig prinsipp at de områdene som stiller naturen til disposisjon får kompensert for inngrepene. Dette er ordninger som har fungert svært godt i mer enn 100 år, og sikret lokal og regional aksept for kraftutbygging. Samtidig har ordningene sørget for at de totale inntektene fra kraftproduksjon fordeles på en god måte mellom vertskommuner, vertsfylker og staten, sier Niklas Kalvø Tessem, daglig leder i Kraftfylka.

Selv om konsesjonskraften er fredet, er det fortsatt behov for å se på endringer i kraftverksbeskatningen. Vi mener i likhet med vannkraftselskapene at innretningen på grunnrenteskatten må endres slik at investeringsincentivene blir bedre. Det gjelder spesielt å sørge for at normalprofitten blir skjermet og at kraftselskapene kun belastes for grunnrenteskatt fra superprofitten.

  • Det er behov for mer fornybar kraftproduksjon for å møte behovene for elektrifisering av blant annet transportsektoren. Vi mener derfor regjeringen bør lytte til kraftselskapene når de ber om at grunnrenteskatten justeres for å hjelpe til i investeringsfasen, sier Tessem.

Kraftfylka etterspør også en lokal beskatning for vindkraft, gjennom å innføre naturressursskatt på vindkraft. Dette vil sikre en bedre og mer forutsigbar aksept for vindkraftprosjekter, og er også etterspurt av vindkraftnæringen.

Kraftfylka ser fram til Regjeringens forslag på disse områdene i den ordinære budsjettbehandlingen.