Myndighetene har foreslått 13 områder som regnes som mest egnede for vindkraft. Lokalt og regionalt nivå har en meget viktig rolle som tilrettelegger for vindkraft. Det er derfor av stor betydning hvilken rolle de ulike forvaltningsnivåene skal ha videre, noe som vil bli behandlet i høringssvaret til myndighetenes kartleggingsarbeid og utpeking av enkeltområder. Kraftfylka og Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner (LNVK) arrangerte derfor 25. april et seminar om nasjonal ramme for vindkraft.

Seminaret ble åpnet av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. Han sa at det er økende interesse for vindkraft i Norge, og at det derfor er viktig å få på plass en ramme. 

  • Vi trenger mer fornybar energi og det største potensialet ligger i vindkraft. Vi er nødt til å bruke de beste lokalitetene, sa Freiberg.

Det har vært etterspurt et nasjonalt grep for å gi forutsigbarhet rundt vindkraft. Dette var også årsaken til at nasjonal ramme for vindkraft ble etterspurt i Energimeldingen fra 2016. Freiberg mener det er viktig å fokusere på landbasert vindkraft i denne omgangen. Han mener vindkraft til havs ikke er konfliktfritt og at det meste er utbygget innen vannkraft.

  • Landbasert vind kraft har det største potensialet og passer bra med vannkraft. Denne er også lønnsom uten subsidier, sa statsråden.

En ramme og ikke en utbyggingsplan

Freiberg poengterte at konsesjonsbehandlingen vil pågå som før, men at det vil bli vanskeligere å få konsesjon utenfor rammen. Han oppfordrer alle kommuner og fylkeskommuner til å engasjere seg i høringsprosessen som vil pågå fram til 1. oktober.

Det er NVE som har laget planen, og de stilte på seminaret med prosjektleder Erlend Bjerkestrand. Han orienterte om hvordan de kom til fram til de 13 områdene, og poengterte at dette er et rammeverktøy, og ikke en utbyggingsplan.

  • Vi har laget et stort faktagrunnlag i samarbeid med andre etater. I tillegg til rapporten kan man finne mange bakgrunnsdata for alle analyseområdene på nettsidene til prosjektet, sa Bjerkestrand.

Stort potensial – sårbar natur

Professor Asgeir Tomasgård fra forskningsprogrammet CenCES presenterte modeller for framtidens kraftbehov i Europa og Norges rolle i dette. Selv om modellene er relativt enkle, viser de med tydelighet at behovet for fornybar energi er enormt dersom EU skal fase ut fossilt brensel. Det kan bli behov for over 100 TWh vindkraft fra land- og havbasert vindkraft fra Norge i 2050. Det er 2/3 av dagens norske strømproduksjon, så selv om dette er et teoretisk perspektiv er det opplagt at det Europa har et enormt behov for fornybar vind- og vannkraft framover.

Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, er opptatt av en balansert debatt og at man holder fast på de gode argumentene på begge sider av debatten. Organisasjonen har gått inn for flere prosjekter, men har også vært kritisk til andre. Naturen har en stor verdi, og det er viktig å vektlegge naturhensyn sterkt i konsesjonssaker.

Lokal og regional planlegging

Forsamlingen fikk presentert ny forskning fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR, som har fått i oppdrag fra KS å se på hvordan regionale planer og nasjonal ramme henger sammen. Kraftfylka og LNVK sitter i referansegruppen til prosjektet og  arbeidet blir et viktig innspill til høringsprosessen. Det oppfordres i den nasjonale rammen til at fylkeskommunene ser nærmere på regional plan med tanke på å oppdatere eller lage nye regionale planer for vindkraft.

Det var også flere innspill fra medlemmer i LNVK og Kraftfylka. De fortalte om erfaringer med konkrete utbygginger og planarbeid. Det er varierende hvor store vindkraftanleggene er og hvor mye som ligger igjen lokalt og regionalt. De kommunene som har bygget ut vindkraft har stort sett fått god lokal støtte for prosjektene, men det utrykkes en bekymring at konsesjonene blir endret uten god nok forankring, særlig med tanke på rotorstørrelsen på turbinene.

Nordland fylkeskommune snakket om regional planlegging og at det er flere kraftverk som har fått konsesjon og er under planlegging i fylket. De vil forholde seg til at nasjonal ramme ikke er en utbyggingsplan, men et kunnskapsgrunnlag, ettersom de ikke har fått noen store områder innenfor rammen.  

Kraftfylka ber om innspill til arbeidet med høringen, som har frist 1. oktober.