Nyheter

Energi -og klimapolitikk står høyt på agendaen, ikke bare hos Kraftfylka, men nasjonalt og globalt. Kraftfylka følger med etter beste evne og søker å informere omverden om hva som er viktig for Kraftfylka nå, og medlemmene om saker som kan være relevante for dem.

Nyheter

Europower.com: 
Stortinget vil i løpet av våren mest sannsynlig vedta å fjerne kravet om funksjonelt skille for nettselskaper med færre enn 30.000 kunder. Foto: Haakon Barstad
Stortinget vil i løpet av våren mest sannsynlig vedta å fjerne kravet om funksjonelt skille for nettselskaper med færre enn 30.000 kunder. Foto: Haakon Barstad

Trolig flertall for å skrote funksjonelt skille

De andre opposisjonspartiene vil mest sannsynlig støtte Sps forslag om å fjerne kravet om funksjonelt skille. Dermed har forslaget flertall.

Publisert: 2017-12-12 15:35:36.0  Oppdatert: 2017-12-12 15:35:36.0

Som Europower skrev i forrige uke har Sp levert inn forslag på Stortinget om å fjerne kravet om funksjonelt skille for alle nettselskaper. De mener kravet kun skal gjelde for selskaper med mer enn 30.000 kunder.

De andre partiene har ikke behandlet forslaget ennå, men den umiddelbare reaksjonen tyder på at Senterpartiets forslag vil få flertall. Det bekrefter Aps energipolitiske talsmann, Espen Barth Eide:

– Vi er sympatiske til dette forslaget. Muligens vi vil se på formuleringene, men vi kommer til å støtte opp om at det skal være unntak for funksjonelt skille for små selskaper. Vi er enige i intensjonen i forslaget, så må vi komme tilbake til nøyaktig hvordan dette skal operasjonaliseres, sier Eide til Europower.

Det samme gjelder KrF, som ikke lenger er regjeringens støtteparti.

– Første signal fra oss er at dette er interessant, og at vi vil være med å diskutere forslaget. Jeg kan ikke forskuttere hvor vi kommer til å lande, men dette er interessant, sier stortingsrepresentant Tore Storehaug (KrF).

Kun 16 selskaper får krav

SV stiller seg i de samme køen:

– I likhet med Senterpartiet var vi imot lovendringen som ble vedtatt forrige stortingsperiode. Det er gode grunner til å se på dette igjen, men vi har ikke diskutert det i partigruppen ennå, sier SVs representant i Energi- og miljøkomiteen, Lars Haltbrekken.

Å innføre krav om både selskapsmessig- og funksjonelt skille for alle nettselskaper, ble vedtatt av Høyre, Frp og Venstre da de hadde flertall i forrige stortingsperiode. Valget forandret på de parlamentariske styrkeforholdene, slik at de partiene som gikk imot forslaget nå har flertall.

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) som leverte forslaget mener det vil være helt uproblematisk å gjøre om på forslaget.

– Dette er en lov som ble vedtatt i 2016, og som først trer i kraft i 2021. De fleste selskapene har ikke begynt på prosessen ennå, sier Myhrvold.

En opptelling Europower har gjort viser at 16 norske nettselskaper har mer enn 30.000 nettkunder, mens de øvrige ca. 100 selskapene har færre.


Del

Regjeringen foreslått lovendringer for Stortinget om innlemmelse av EUs 3. markedspakke for energi. EU vedtok dette lovverket i 2009. Etter lang tid med forhandlinger mellom EFTA og EU er det oppnådd enighet. Formålet med pakken er å legge til rette for et mer velfungerende indre marked for elektrisitet og naturgass.

Det mest kontroversielle punktet dreier seg om suverenitetsavståelse til det europeiske energibyrået ACER. Dette organet vil med flertallsavgjørelser kunne ta avgjørelse som angår mellomstatlige tvister mellom Norge og andre land. Det er EFTAs overvåkningsorgan ESA som formelt pålegger Norge ACERs avgjørelser. Kraftfylka er skeptisk at Norge skal miste politisk kontroll over sentrale deler av energipolitikken, særlig i lys av at ACERs rolle kan styrkes framover. Vi følger derfor saken nærme. Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling 8. mars 2018. Under følger en nærmere beskrivelse av enkelte av forslagene.

Lovverket

Regjeringen har foreslått lovendringer som omfatter nye krav til uavhengig reguleringsmyndighet for elektrisitet og naturgass samt opprettelse av en uavhengig klageinstans for dennes vedtak. Tredje elmarkedsdirektiv har krav til eiermessig skille mellom transmisjon og omsetning av elektrisk energi, og sertifisering av operatør for transmisjonssystem, som krever endring i energiloven.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 713/2009 regulerer opprettelsen av et byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på markedene for elektrisitet og naturgass (Agency for the Cooperation of Energy Regulators, ACER). Byrået skal fremme samarbeid mellom de europeiske energiregulatorene, og har blant annet en viktig rolle som bidragsyter i prosessene for å vedta utfyllende regelverk for handel med elektrisitet og gass over landegrensene.

ACER

Et av de mest kontroversielle tiltakene i lovverket er Norges deltagelse i det europeiske energibyrået ACER. Det er regulatorene som sitter i ACER, altså NVE fra Norge. NVE får delta i ACER, men får ikke stemmerett. Rent formelt er det EFTAs overvåkningsorgan ESA som skal ta beslutningen om norsk implementering av ACERs avgjørelser. Det er likevel på det rene at dette vil være likelydende avgjørelser som ACER tar. ESA er en del av EFTA-strukturen, og har som formål å sørge for at EØS-landene følger sine forpliktelser.

ACER er først og fremst et rådgivende organ som har erstattet det løsere regulator-samarbeidet ERGEG. Den fremste oppgaven er å analysere kraftmarkedet og komme med råd til beslutningsorganene i EU. Målet er å styrke samarbeidet mellom EU-landenes energimyndigheter, slik at det i større grad blir omforente løsninger. Utfordringen for Norge ligger i at ACER har vedtaksmyndighet i enkelte grensekryssende spørsmål. Dette dreier seg blant annet om uenighet om vilkår og forhold for tilgang til, eller operasjonell sikkerhet ved, grensekryssende infrastruktur. Dette kan dreie seg om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering for grensekryssende handel.

ACERs beslutninger angår med andre ord våre utlandsforbindelser, som vi har med flere land. Prinsippet er at dersom for eksempel Norge har en tvist med et annet land og de ikke blir enige innen en viss tidsfrist, kan ACER gripe inn og avgjøre tvisten. Når det gjelder nasjonal konsesjonsbehandling og andre kraftmarkedsregler, gjelder norsk og europeisk lovgivning som i andre saker.

Det er derfor mulig for ESA, etter anmodning fra ACER, å pålegge Norge som stat å følge pålegg og avgjørelser. Dette innskrenker vår suverenitet på området, også siden vi ikke har stemmerett i ACER. Energiregelverket i EU er for tiden til lovbehandling, og resultatet kan bli at ACER for en enda mer inngripende rolle i framtiden.

Det kan debatteres hvilken grunnlovsparagraf som skal hjemle implementeringen i norsk lov. Regjeringen vil bruke Grunnlovens § 26 som krever simpelt flertall. Begrunnelsen er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er ”lite inngripende”. Det kan også tas til orde for bruk av Grunnlovens § 115 som krever tre fjerdedels flertall. Dette handler om suverenitetsavståelse, og ble brukt da Norge sluttet seg til EUs finanstilsyn.

Uavhengig reguleringsmyndighet og klageorgan

Det skal utpekes én felles nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitet og gass på de områdene direktivene omfatter. Reguleringsmyndigheten skal være rettslig atskilt og funksjonelt uavhengig. Den skal ikke kunne instrueres ved utførelse av regulatoroppgaver. Direktivet stiller krav om egne budsjettildelinger og at reguleringsmyndigheten fritt skal kunne disponere de tildelte midlene. Reguleringsmyndigheten skal holde oppsyn med de nasjonale markedene og aktørene, delta i internasjonalt regelverksarbeid og samarbeide med andre europeiske reguleringsmyndigheter på energiområdet. Den nasjonale reguleringsmyndighet blir en egen enhet i NVE, som betegnes som «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME).

Det skal også opprettes en egen klageinstans. Den er forestått lagt under klagenemndsekretariatet i Bergen, som betjener seks andre klagenemnder. Dermed blir ikke lenger departementet klageinstans i enkeltvedtak knyttet til energimarkedsregulering. Energiklagenemnda skal ikke håndtere generelle spørsmål, men kun se på enkeltvedtak.

Et viktig poeng i forhold til disse organene er at hele verdikjeden i energimarkedsreguleringen vil kunne komme direkte under EUs kontroll. RME vil forholde seg til EUs regelverk, inkludert ACERs avgjørelser. Klageorganet blir også lagt til et uavhengig organ. Dermed er EU langt nærmere sitt mål om at energi blir en ”femte frihet”, hvor avgjørelser i energimarkedspolitikken tas i EUs institusjoner, og ikke nasjonalt. Dette er en utvikling det er grunn til å se nøye på, særlig med tanke på at vi ikke er medlem og mangler demokratisk innflytelse over hva EUs organer bestemmer

Eiermessig skille

Tredje elmarkedsdirektiv har nye krav til eiermessig skille for aktører som eier anlegg i transmisjonsnettet, og til sertifisering av operatør av transmisjonsnettet. Statnett eier størstedelen av transmisjonsnettet i Norge, og er utpekt som systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Om lag 2 prosent av transmisjonsnettet (bokført verdi) eies av regionale nettselskap. Slike anlegg leies inn av Statnett (innleieordningen) og vil bli omfattet av kravene til eiermessig skille.

Departementet foreslår nye bestemmelser om eiermessig skille og sertifisering av operatør for transmisjonssystem. For de regionale nettselskapene som eier anlegg i transmisjonsnettet, vil bestemmelsene om eiermessig skille innebære plikt til å overdra disse anleggene til Statnett innen en angitt tidsfrist. Dersom partene ikke oppnår enighet om vilkårene for slike overdragelser på frivillig basis, foreslår departementet en hjemmel for ekspropriasjon i energiloven § 4-9.

 

 


Del

Kraftfylka har årsmøte 8. mars neste år. I den forbindelse arrangerer vi en konferanse med tema regionreformen, kraftmarkedet og fornybar kraft i fylkene.

I år kombinerer vi årsmøtet med et seminar om konsesjonskraft, i samarbeid med Markedskraft, advokatfirmaet DSA og Konsesjonskraft IKS dagen før, den 7. mars. Målgruppen er ansatte i fylkeskommunene og andre med interesse for konsesjonskraft. Begge seminarene er åpne for påmelding for alle som er interessert.

Se program og informasjon her:

Invitasjon årsmøtekonferanse


Del
Europower.com:
Jonas Gahr Støre vil ha sterkere nett i Finnmark slik at det kan produseres kraft. Forutsetningene for produksjon av fornybar energi er store, men svakt nett hindrer produksjon, sier han. Foto: Haakon Barstad
Jonas Gahr Støre vil ha sterkere nett i Finnmark slik at det kan produseres kraft. Forutsetningene for produksjon av fornybar energi er store, men svakt nett hindrer produksjon, sier han. Foto: Haakon Barstad

Støre vil ha kraftledning til Øst-Finnmark

Jonas Gahr Støre engasjerer seg personlig for at det skal bygges en 420 kV-linje frem til Varangerbotn. – Vil statsråden sørge for at det iverksettes bygging, vil han ha svar på.

Som partileder og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen er det forholdsvis sjelden at Jonas Gahr Støre (Ap) tar opp konkrete saker med statsrådene. Men han har nå engasjert seg i utbyggingen av kraftlinjer i Finnmark.

– Vil statsråden sørge for at det iverksettes bygging av 420 kV linje frem til Varangerbotn i Øst-Finnmark, slik at manglende infrastruktur ikke hindrer nødvendig utvikling og vekst, skriver han i et spørsmål til olje- og energiminister Terje Søviknes.

Støre begrunner spørsmålet med at Finnmark har betydelig svakere strømnett enn resten av landet.

– Dette går ut over leveringssikkerheten og hindrer industriutvikling i nordområdene. Forutsetningene for produksjon av fornybar energi er store i Øst-Finnmark, men svakt nett hindrer produksjon og utførsel av kraft, skriver han.

– Statnett ansvarlig

I svaret fra Søviknes kommer det tydelig frem at statsråden mener at dette er opp til Statnett å vurdere.

– Det er nettselskapene som er ansvarlige for å utrede, planlegge og investere i kraftnettet. I transmisjonsnettet er dette Statnetts ansvar. Utbygging av transmisjonsnett innebærer store kostnader og har konsekvenser for natur, miljø, reindrift og andre arealinteresser. Det er nettkundene som betaler for alle disse investeringene, og det er derfor viktig at nettet utvikles i takt med behovet. Statnett har de senere år forsterket transmisjonsnettet fra Ofoten og nordover, og har nå under bygging en 420 kV kraftledning fra Balsfjord til Skaidi. Ytterligere forsterkninger i Finnmark er til kontinuerlig vurdering i foretaket, skriver Søviknes.

Samfunnsøkonomien avgjør

Videre skriver statsråden at i følge Statnetts vurderinger er det for stor usikkerhet rundt forbruksutviklingen til å beslutte nye investeringer nå.

– Men eventuell stor vekst i forbruket i Øst-Finnmark kan utløse nye nettinvesteringer. En 420 kV kraftledning fra Skaidi til Varangerbotn er ett av de alternativer som vurderes i den forbindelse. Andre nettløsninger kan også bidra til den forsterkning som må til. I konsesjonsbehandlingen etter energiloven skal alle fordeler og ulemper veies mot hverandre, og kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan gis konsesjon, skriver Søviknes.

Jonas Gahr Støre har ikke svart på Europowers henvendelse om hvorfor han engasjerer seg spesielt i denne saken, og om han mener at Statnett skal pålegges å bygge ut linjen til Varangerbotn


Del

Regjeringspartiene har kommet til enighet med KrF og V om statsbudsjettet for 2018. Det ble ingen endring i grunnrentebeskatningen for vannkraft. Den økes til 35,7 %, mens selskapsskatten senkes 1 %. Friinntektsrenten endres ikke, noe som gjør at lønnsomheten i kraftbransjen i sum reduseres.

Eiendomsskatten for produksjonsutstyr og installasjoner fjernes, men utfasingen forlenges fra 5 til 7 år. Det blir også mulighet til å ta eiendomsskatt på større kraftlinjer. Kommunene kan få kompensert inntil 500 millioner for dette.

Se budsjettavtalen her

Dette er noen av postene som økes:

  • Tapskompensasjon fylkeskommuner: 40 mill. kr.
  • Fylkesvegferjedrift og hurtigbåter(kompensasjon for økt CO2-avgift): 1,3 mill. kr.
  • Tilskudd til bredbåndsutbygging: 80 mill. kr.
  • Flom og skredforebygging: 50 mill. kr.
  • Enova: 100 mill. kr.
  • Forskningssenteret for miljøvennlig teknologi: 15 mill. kr.
  • Norsk hydrogenforum: 1 mill. kr.
  • Kalking villaks og vanndirektivet: 20 mill. kr.
  • Ingen engangsavgift for elbiler: 130 mill. kr.

Del
Europower.com:
Finansminister Siv Jensen har regnet på hvor mye vannkraftbransjen har betalt i grunnrenteskatt de siste årene. Foto: Ida von Hanno Bast
Finansminister Siv Jensen har regnet på hvor mye vannkraftbransjen har betalt i grunnrenteskatt de siste årene. Foto: Ida von Hanno Bast

I perioden fra 2006 til 2015 betalte den norske vannkraftbransjen 45 milliarder kroner i grunnrenteskatt.

Det kommer frem i et svar fra finansminister Siv Jensen til stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) som har bedt om en oversikt over særskatter.

– Det er i utgangspunktet få særskatter knyttet til enkeltsektorer. Petroleumssektoren og kraftsektoren utnytter en begrenset naturressurs som gir opphav til en ekstraordinær høy avkastning (grunnrente). Det er fellesskapet som eier disse naturressursene, og det er derfor rimelig at en del av den ekstraordinære avkastningen tilfaller fellesskapet, svarer finansministeren.

Hun har lagt ved en oversikt over hvor mye grunnrenteskatt vannkraften har betalt, fra 2003 til 2015. Det laveste året (2004) ble det betalt 1330 millioner kroner. Det høyeste året (2010) ble det betalt 6704 millioner.

Nivået øker

I tiårsperioden fra 2006 til 2015 ble det betalt totalt 45.350 millioner kroner, altså rundt 4,5 milliarder kroner i gjennomsnitt per år.

Gitt ellers like vilkår vil dette tallet øke i årene som kommer. Grunnrenteskatten de siste årene er satt opp i takt med at selskapskatten er satt ned, og er for tiden 34,3 prosent. Selskapsskatten er 24 prosent, slik at kraftverksinntekt nå skattlegges med 58,3 prosent.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 å øke grunnrenteskatten med 1,4 prosentpoeng til 35,7 prosent. Samtidig vil de sette ned selskapsskatten med 1 prosentpoeng, slik at det samlede skattenivået blir 58,7 prosent.

15 mrd. i naturressursskatt

I oversikten fra finansministeren til stortingsrepresentant Grung er det også tatt med en av de andre særskattene for vannkraftbransjen: Naturressursskatten. Denne skatten blir ikke påvirket av kraftprisen, og betalingen er dermed mye jevnere per år.

Det laveste året (2007) ble det betalt 1499 millioner kroner, mens det høyeste året (2014) ble det betalt 1607 millioner kroner. Naturressursskatten er 1,3 øre per kWh, derav 1,1 øre til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen. I tiårsperioden fra 2006 til 2015 ble det betalt totalt 15.675 millioner kroner, men som finansministeren påpeker:

– Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot utlignet fellesskatt til staten, og eventuelt ubenyttet fradrag kan fremføres med rente. Naturressursskatten er derfor ikke en effektiv skatt på selskapene, men omfordeler skatt fra staten til kommuner og fylkeskommuner, skriver Jensen.

De andre skattene som vannkraftselskapene betaler, som selskapsskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift, er ikke tatt med i finansministerens oversikt.


Del

Thema Consulting har publisert en rapport om fylkenes rolle i energispørsmål. I rapporten «Regional energiplanlegging» tar Thema til orde for en vesentlig styrking av det regionale planverktøyet. Det vil gjøre regionale prioriteringer viktigere i samarbeidet med staten. Samtidig kan en flytting av enkelte energioppgaver bidra til en slik styrking. På den måten kan regionene i større grad bli en regional samfunnsutvikler.

Les rapporten her: THEMA-rapport 2017-28 – Regional energiplanlegging

Lovforslaget ”Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå” har stor betydning for Kraftfylkas medlemmer. Derfor er det interessant å få en vurdering av hvordan samarbeidet i dag fungerer på det energifaglige feltet, særlig med fylkesmannens miljøoppgaver og NVE.

Kraftfylkas hovedsynspunkter om regionreformen er å gå inn for å gi fylkeskommunene:

  • Mer ansvar knyttet til regional utvikling. Her må regional plan styrkes vesentlig for å bli det største bindeleddet mellom den nasjonale, regionale og lokale gjennomføringen av energi- og klimapolitikken.
  • Veilednings og oppfølgingsoppgaver overfor kommunene i miljø- og klimaarbeid.
  • Forvaltnings- og utviklingsoppgaver hvor det brukes regionalt og lokalt skjønn.
  • Forvaltnings- og utviklingsoppgaver på miljøområdet knyttet til naturforvaltning, vern, klima og planarbeid.

Funn fra rapporten

Thema Consulting har i rapporten ”Regional energiplanlegging” gjennom intervjuer og faglige vurderinger kommet fram til følgende hovedkonklusjoner:

  • Samarbeidet mellom fylkeskommunene og staten fungerer ikke optimalt i dag. Det er særlig samarbeidet med NVE som i noen tilfeller kan være krevende.
  • Når det gjelder fylkesmannen er det en del dobbelt arbeid mellom fylkene og staten. Dette kan løses bedre gjennom mer bindende samarbeidsavtaler.
  • Regional plan er for dårlig forankret. Dersom dette verktøyet blir betydelig styrket juridisk, og dermed også politisk, vil regionale vurderinger bli førende for statlig aktivitet i regionen.

Fra rapporten:

”Å gi regionale planer en mer betydningsfull rolle vil være en god måte å trekke inn fylkeskommunens kjennskap til regionen, og dermed forsterke regional forankring i konsesjonsbehandlingen. Dette vil også gjøre fylkeskommunen i stand til å gjøre politisk helhetlige vurderinger, som i større grad gjør fylkene til en regional samfunnsutvikler. ”

  • Dersom staten skal beholde tilsynsmyndighet må de sitte på mye kompetanse fortsatt. Det er derfor vanskelig å flytte over hele kompetansen til fylkene. Likevel vil det styrke den politiske innflytelsen til fylkene og regional plans rolle dersom man flytter selve beslutningsmyndigheten til fylkene.

Kraftfylkas vurderinger

Det er nødvendig og viktig at regional plan får en langt sterkere forankring. Dette må formaliseres, slik at alle aktørene må forholde seg til planen i langt større grad, både i en tidlig fase og etterkant av at planen er vedtatt. Fylkeskommunene må fungere som et nav, hvor de henter inn nødvendig kompetanse og gjør bindende politiske beslutninger basert på regionale vurderinger. Dermed får de sterk innflytelse på statens regionale arbeid med energi- og miljøoppgaver.

I tillegg til å styrke regional plan bør beslutningsmyndigheten i enkelte oppgaver overføres. Herunder blant annet konsesjons- og veiledningsoppgaver fra NVE i småkraftsaker (under 10 MW), forvaltnings- og utviklingsoppgaver på miljøområdet knyttet til naturforvaltning, vern, klima og planarbeid, samt tilskuddsordninger for klimatilpasning og vassdragsforvaltning.

En slik overføring av beslutningsmyndighet vil styrke den politiske betydningen av regional plan.

Fra rapporten: ”En overføring av beslutningsmyndighet i energi- og miljøfaglige oppgaver fra fylkesmannen og/eller NVE kan også tenkes å styrke regional plan i seg selv.”

 

 

 


Del
Europower.com:
EUs tredje energimarkedspakke, som EU vedtok i 2009, skal nå behandles i Stortinget. Foto: Haakon Barstad
EUs tredje energimarkedspakke, som EU vedtok i 2009, skal nå behandles i Stortinget. Foto: Haakon Barstad

Regjeringen fremmet 3. pakke for Stortinget

EUs tredje energimarkedspakke, som unionen vedtok i 2009, skal nå omsider behandles i Stortinget.

Publisert: 2017-11-03 14:52:51.0  Oppdatert: 2017-11-03 14:52:51.0
Regjeringen fremmet i dag tre proposisjoner om pakken. I en av dem foreslår regjeringen at Stortinget gir samtykke til at energimarkedspakken innlemmes i EØS-avtalen. I de to andre foreslås det nødvendige endringer i energiloven og naturgassloven.

EU vedtok energimarkedspakken i 2009. Formålet med pakken er å legge til rette for et mer velfungerende indre marked for elektrisitet og naturgass. Av pakken følger blant annet krav til eiermessig skille mellom infrastruktur for transmisjon og produksjon eller omsetning av energi.

– Viktig

Det er også krav om at landene har en uavhengig reguleringsmyndighet for energisektoren og en uavhengig klagebehandling av reguleringsmyndighetens vedtak.

– Mange av tiltakene EU har gjennomført de siste årene tilsvarer hovedprinsippene det norske kraftmarkedet er bygget på. Stortingsproposisjonene sikrer at Norge er en del av EUs kraftmarked, samtidig som det norske konsesjonssystemet og rammene for forvaltningen av naturressursene våre fortsatt gjelder. Den tredje energimarkedspakken er en viktig del av EUs arbeid for et mer velfungerende energimarked, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.

OED foreslår at NVE fortsetter å være reguleringsmyndighet i Norge, men at denne funksjonen legges til en egen enhet, Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Oppgavene for RME vil omfatte oppsyn med energimarkedene og aktørene, og samarbeid med andre lands reguleringsmyndigheter.

Egen Acer-høring

I tillegg må forordningen om grensekryssende krafthandel og forordningen om opprettelse av Acer gjennomføres i norsk rett. Dette vil skje gjennom egen forskrift som vil bli sendt på høring på vanlig måte.

Gjennom EØS-tilpasninger gis NVE deltagerrett, men ikke stemmerett i byrået. Der Acer på avgrensede saksområder har vedtaksmyndighet i EU, legges tilsvarende myndighet til Eftas overvåkningsorgan (Esa) i saker som gjelder Norge og de andre Efta-landene som omfattes av EØS-avtalen.


Del

Kraftfylka har svart på en høring fra Olje-og energidepartementet om forskrifter om overføring av vedtakskompetanse og saksbehandling i vannkraftsaker inntil 1 MW fra fylkeskommunen til kommunen.

Kraftfylka mener det vil være bedre ressursbruk og mer effektivt å fortsette å håndtere sakene regionalt. Vi mener også at det er uheldig at det stadig flyttes oppgaver fra fylkene, mens utvalget som ser på fylkenes oppgaver i forbindelse med regionreformen arbeider med sin innstilling.

Les svaret her: Høring mindre vannkraftsaker 1117


Del

Kraftfylka har hatt på trykk et leserinnlegg i Dagens Næringsliv om en økning av naturressursskatten som en rettferdig kompensasjon for at lokale myndigheter stiller naturen til disposisjon.

Les innlegget her (krever innlogging)

Utklipp fra papirutgaven:


Del
Europower.com:
Alcoa kjøper all kapasitet på Kvaløya. Ilustrasjon: Norsk Miljøkraft
Alcoa kjøper all kapasitet på Kvaløya. Ilustrasjon: Norsk Miljøkraft

Alcoa kjøper hele produksjonskapasiteten på Kvaløya

Vindkraftverkene Kvitfjell og Raudfjell skal levere strøm til Alcoas smelteverk i Mosjøen de neste 15 årene.

Den 15 år lange kontrakten skal bidra til å posisjonere Alcoa Norway ANS som et av verdens mest bærekraftige aluminiumsverk, heter det i en pressemelding.

– Overskudd av bærekraftig energi i Norge bør brukes til langsiktig verdiskapning lokalt. Med denne nye langsiktige avtalen vil vi ta et nytt steg frem mot lavutslippssamfunnet, samtidig som avtalen gjøre oss i stand til å arbeide videre frem mot 2050-målene som er nedfelt i Norsk industris veikart for prosessindustrien», sier Kai Rune Heggland, Norgessjef i Alcoa i pressemeldingen.

Nordlicht-prosjektet har med de to vindparkene konsesjon for en samlet effekt på 300 MW.

Årets største vindpark

* Prosjektet på Kvaløya vil bli årets største vindpark i Europa. Det vil bli installert 67 møller med 4,2 MW Siemensturbiner og anlegget vil ha en installert effekt på 281,4 MW. Spesialrådgiver i NORWEA, Andreas Thon Aasheim, forteller til Europower at den endelige investeringsbeslutningen ble tatt i går kveld.

– Det er det tyske pensjonsfondet  ÄVWL og Siemen Project Ventures som blir eiere av prosjektet, og byggingen begynner snart, sier Aasheim.

Med en kontrakt som dekker hele kapasiteten på Kvaløya tror Aasheim at Alcoa vil kjøpe rundt 985 GWh årlig.


Del

Naturen har en stor verdi og lokale og regionale myndigheter må få kompensert for å stille den til disposisjon. Naturressursskatten er en særskatt som går til kommuner og fylkeskommuner. Den går til fratrekk fra kraftselskapenes overskuddsskatt og er derfor ingen ekstra belastning for kraftselskapene.

Naturressursskatten har stått ujustert siden 1997, på 1,1 øre/kWh for kommuner og 0,2 øre/KWh til fylkeskommuner. Dermed har kommunesektorens andel av verdiskapningen fra fornybar energi blitt mindre med årene. En justering av skatten i henhold til konsumprisindeksen ville vært en god kompensasjon for andre inntektsbortfall for kommuner og fylker.

Se video fra Stortinget


Del

Kraftfylka har sammen med en rekke andre organisasjoner signert et opprop mot den økte grunnrentebeskatningen, som er foreslått i neste års statsbudsjett.

Se brevet her: Felles brev til FIN, EMK og NÆR

Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet

Skattereformen var ment å redusere skatteforskjellen med våre naboland, noe som er både viktig og riktig. Reduksjonen i selskapsskatten er et sentralt bidrag til omstilling og vekst i norsk økonomi. Like fullt foreslår regjeringen i statsbudsjettet å øke særskatten på vannkraft med 1,4 prosentpoeng, hvilket mer enn utlikner den reduserte selskapsskatten. Omleggingen av selskapsskatten siden 2014 innebærer en økt særskatt på vannkraft med 5,7 prosentpoeng. Denne skatteskjerpelsen er ikke forenlig med et grønt skatteskifte.

Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Videre er norsk fornybarnæring en stor verdiskaper som sysselsetter 20.000 årsverk og har avgjørende betydning for norsk industris grønne konkurranseevne. Men nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970, og ifølge energimeldingen som Stortinget behandlet i 2016 trengs det 110 milliarder kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk. Når man inkluderer pålagte investeringer i dam og vannvei, blir det fire milliarder kroner hvert eneste år, bare for å opprettholde ca. 85 prosent av dagens produksjon. Dette faktum reflekteres i at samtlige politiske partier skriver om behovet for opprusting og vedlikehold av vannkraftverk i sine nylig vedtatte programmer. Nå er det opp til hvert parti å vise hvordan dette skal følges opp i praktisk politikk gjennom behandlingen av statsbudsjettet.

Ifølge fornybarselskapene bidrar dagens skattesystem til at flere titalls prosjekter innen rehabilitering, opprusting og utvidelse av vannkraftverk utsettes eller skrinlegges. Bare i Sogn og Fjordane ligger det prosjekter på vent for 2-3 milliarder kroner. Dette skjer til tross for at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er et stort tap for grønn verdiskaping og industriutvikling over hele landet. Opprusting av eksisterende anlegg gir også en unik mulighet til å oppgradere miljøtilstanden i norske vassdrag, og sikre bedre ivaretakelse av norsk naturmangfold.

Sverige har vesentlig bedre skattemessige betingelser enn i Norge. Dette har allerede bidratt til at fornybarinvesteringene er langt høyere i Sverige. I fjor vedtok i tillegg den svenske Riksdagen å fase ut særskatten på vannkraft, noe som gir svensk vannkraft en skattelettelse på fem milliarder kroner årlig sammenliknet med nivået i 2016. Sverige har om lag halvparten så mye vannkraft som Norge. I lys av vårens endring i elsertifikatavtalen mellom Norge og Sverige, er det nå et tidsvindu frem til 2021 der norske prosjekter kan motta elsertifikater finansiert av Sveriges økte forpliktelser. Dette er en god mulighet til å få satt i gang opprustingsprosjekter som vil gi økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping over hele landet.

Organisasjonene bak dette brevet ber om at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet unnlater å øke grunnrentesatsen og samtidig øker skjermingsfradraget i grunnrenteskatten for vannkraft. Økt skjermingsfradrag er et effektivt virkemiddel for å dempe effekten av økt skattesats for de mest utsatte vannkraftprosjektene. På den måten vil Stortinget legge til rette for nødvendige reinvesteringer i og utvikling av norsk fornybarnæring. Dette vil skape vekst og sysselsetting i industrien og i leverandør- og entreprenørbransjen, og ikke minst bidra til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050.


Del

Norske kraftpriser kan bli høyere i fremtiden, til tross for at det bygges mye vindkraft og det norske kraftoverskuddet øker. Det viser NVEs nye kraftmarkedsanalyse mot 2030.

Les på NVEs sider


Del

NVE foreslår at strømkundene skal ha nettleieabonnement som er tilpasset hvor mye strøm de vil bruke på én gang. For samtidig forbruk utover avtalt abonnement, må du betale høyere nettleie. Strømregningen blir mindre hvis du unngår forbrukstopper, samtidig som utjevning av strømforbruket bidrar til at strømkundenes totale nettleie ikke øker mer enn nødvendig.

Kraftfylka følger saken.

Les mer på NVEs sider


Del

Under er noen av postene i forslaget til statsbudsjett for 2018 som angår Kraftfylkas medlemmer:

Les også vår pressemelding om statsbudsjettet

Grunnrenteskatten

Det foreslås at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 34,3 % til 35,7 %. I følge departementet er denne økningen provenynøytral, siden selskapsskatten går ned. Dette er ikke tilfelle så lenge skjermingsfradraget er lavt. Naturressursskatten holdes uendret.

Utviklingsmidler

De regionale utviklingsmidlene reduseres med 250 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent. Dette er midler fylkeskommunene benytter til å fremme verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og særlige distriktsutfordringer.

Bredbånd

Regjeringen halverer tilskuddet til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det nye beløpet er 69,6 millioner kroner, og det er kommuner og fylkeskommuner som kan søke på midlene.

NVE

Det tas sikte på å etablere en uavhengig reguleringsmyndighet for energi fra 2018. NVE vil fortsette å være reguleringsmyndighet, men denne funksjonen samles i en egen enhet, reguleringsmyndigheten for energi (RME). Det skal også etableres en uavhengig klageinstans når tredje energimarkedspakke er gjennomført, lokalisert i Bergen.

Enova

Regjeringen vil tilføre 2,7 milliarder kroner til statsforetaket Enova.

Elavgiften

Elavgiften prisjusteres fra 16,32 øre pr kWh til 16,58 øre.

Arbeidsgiveravgiften

Regjeringen vil gjeninnføre generelt reduserte satser for transport og energiforetak når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift

Utjevningsordning for nettariffer fjernes

Det foreslås å ikke bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer over statsbudsjettet Regjeringen begrunner dette med at det heller er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene

Innsyns- og klagerett i grunnlaget for naturressursskatten

Departementet fraråder at det innføres innsyns- og klagerett for kommunene. Innsyns- og klageretten ikke skal omfatte grunnlaget for naturressursskatten. Begrunnelsen er at naturressursskatten ikke påvirker grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Kommunens interesse som skattekreditor for naturressursskatten er etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig.

Eiendomsskatt

Kommunene får mindre inntekter fra eiendomsskatt om forslaget går igjennom. Grunnrenteskatten kommer i fradrag for eiendomsskattegrunnlaget. I tillegg ønsker regjeringen å frata kommunene mulighet til å ta eiendomsskatt på de fleste kraftlinjer, samt verker og bruk, utenom kraftsektoren. Dette kommer samtidig med forslaget om å halvere grensen for maksimal sats for eiendomsskatt fra to til en promille.

 


Del

Regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett for 2018. Her foreslås en rekke tiltak som i sum trekker midler fra fylker og kommuner, som er vertskap for fornybar energi, til staten. Denne utviklingen har pågått over tid, og virker mot hensikten om å styrke den regionale samfunnsrollen.

Det foreslås at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 34,3 % til 35,7 %. I følge departementet er denne økningen provenynøytral, siden selskapsskatten går ned. Dette er ikke tilfelle så lenge skjermingsfradraget er satt lavt.

Naturressursskatten gir omfordeling uten kostnad for kraftbransjen

Budsjettet er i så måte en ytterligere styrking av trenden om at skatteinntektene fra kraftproduksjon vris fra fylkeskommuner og kommuner til staten. Samtidig som skattetrykket til staten stadig øker har naturressursskatten ligget ujustert siden 1997. Denne satsen er på til sammen 1,3 øre/kWh, og går til fradrag senere års overskudd. Dette fører til at naturressursskatten ikke gir noen økt skattebelastning for kraftforetaket. Skatten kan dermed økes og kompensere vertskapets inntektsbortfall, samtidig som incentivene til tilrettelegging for fornybar energi består. En styrking av naturressursskatten vil også gi fylkene bedre handlingsrom med den forventede større rollen de skal ha som samfunnsutviklere i tråd med regionreformen.

Stikk i strid med intensjonen om fylkenes samfunnsutviklerrolle reduseres også de regionale utviklingsmidlene med 250 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent. Dette er midler fylkeskommunene benytter til å fremme verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og særlige distriktsutfordringer.

Vertskapet sitter igjen med mindre andel av verdiskapningen

Kraftfylka registrerer samtidig at kommunenes inntekt fra eiendomsskatt blir kraftig svekket med forslaget, i og med at grunnrenteskatten kommer i fradrag for eiendomsskattegrunnlaget. I tillegg ønsker regjeringen å frata kommunene mulighet til å ta eiendomsskatt på de fleste kraftlinjer, samt verker og bruk utenom kraftsektoren.

Fylker og kommuner er vertskap for det nasjonale fellesgodet fornybar energi. Da er det uheldig at de for hvert år sitter igjen med mindre og mindre andel av verdiskapningen. I tillegg er det langt høyere nettleie i produksjonsområdene. Totalbildet gir en mindre vilje til å stille naturressurser til disposisjon. En justering av naturressursskatten vil være et første skritt til å få en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen mellom staten og vertskapet for fornybar energi.


Del

KrF har lagt fram et representantforslag om utjevnet nettleie for Stortinget. Kraftfylka ønsker en slik utjevning og vil følge saken videre.

Her er teksten:

Innbyggjarane i Noreg opplever at det er store variasjonar i kva dei må betale i nettleige avhengig av kvar dei bur i landet. Altså er det vesentlege skilnadar på kva du må betale for samanliknbart forbruk i ulike delar av landet. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er landssnittet på nettleige (inkludert mva. og forbruksavgift) pr. kWh på 53,9 øre viss ein omreknar til eit forbruk 20 000 kWh. På same tid er nettleiga pr. kWh 71,2 øre i Sogn og Fjordane og 62,4 øre i Nord-Trøndelag, medan den er 50,5 øre i Oslo og 50,6 øre i Akershus.

Ei fordeling på selskapsnivå gir endå større skilnadar, der Lærdal Energi AS har den høgaste nettleiga i landet med 86,6 øre pr. kWh, medan Hafslund Nett AS på det sentrale østlandsområdet har nettleige på 50,5 øre pr. kWh.

Forslagsstillarane meinar at forskjellane i nettleiga er problematisk og rammar innbyggjarane i kraftfylke og distrikta unødig hardt. Tilgang på strøm er naudsynt i eit moderne samfunn, og når nett-tenestene er naturlege monopol der kundane ikkje kan velje ein annan leverandør, er det ei offentleg oppgåve å sikre like, eller likare, prisar i heile landet.

Forslagsstillarane meiner vidare at det er riktig at ulike modellar for dette blir utgreidd slik at ein finn ei løysing som er enkel for både forbrukarar, nettselskapa og andre interessentar.

Forslagsstillarane meiner at ei slik utgreiing og må inkludere korleis ei framleis samfunnsøkonomisk effektiv drift og bygging av nett blir sikra i eit system der nettariffane blir jamna ut.

Forslag

På denne bakgrunn set forslagstillarane fram følgjande

forslag:

Stortinget ber regjeringa utgreie ulike modellar for utjamning av nettariffane i Noreg og komme attende til Stortinget med løysingar for korleis dette kan bli gjort.

 10. oktober 2017

Tore Storehaug

Olaug V. Bollestad

Geir Jørgen Bekkevoll

Torhild Bransdal


Del
Europower.com: 
Kong Harald åpnet i dag det 162. Storting, og det politiske arbeidet med den nye parlamentariske sammensetningen er dermed i gang. Foto: Stortinget
Kong Harald åpnet i dag det 162. Storting, og det politiske arbeidet med den nye parlamentariske sammensetningen er dermed i gang. Foto: Stortinget

Energikomiteen klar

Det blir en helt ny Energi- og miljøkomité som skal avgjøre kraftsaker i neste stortingsperiode. Kun tre av de 17 medlemmene satt i komiteen også i forrige periode.

Publisert: 2017-10-09 14:42:41.0  Oppdatert: 2017-10-09 14:42:41.0
I dag sto kong Harald for den formelle åpningen av Stortinget. Formelt vil ikke sammensetningen av fagkomiteene være klar før valgkomiteen har levert sin innberetning i siste halvdel av oktober. Komitésammensetningene er likevel klar siden partiene har fordelt posisjonene internt. Basert på partienes nettsider har KS Bedrift Energi satt sammen en liste over representantene som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen denne stortingsperioden.

Hele 11 av de 17 medlemmene er nye på Stortinget, og kun tre av medlemmene satt i komiteen i forrige periode. Ola Elvestuen fra Venstre fortsetter som komitéleder, mens nyvalgte, men erfarne Espen Barth Eide blir fraksjonsleder for Arbeiderpartiet. Her er alle de 17 medlemmene, sortert etter etternavn:

Åsmund Aukrust (Arbeiderpartiet, 32 år, Akershus): Aukrust starter på sin andre stortingsperiode, og er en av de tre representantene som satt i Energi- og miljøkomiteen også i forrige periode, dog uten å markere seg i kraftsaker. Han har en bachelorgrad innen sosiologi. Aukrust har for øvrig permisjon en stund fremover, og da vil vararepresentant Halvard Ingebrigtsen (47 år) vikariere. Ingebrigtsen har erfaring som statssekretær både i Kulturdepartementet og Næringsdepartementet.

Une Aina Bastholm (Miljøpartiet De Grønne, 31 år, Oslo): Bastholm er ny på Stortinget som representant, men har jobbet der som rådgiver for den mer profilerte Rasmus Hansson som hun nå tar over etter. Hun er utdannet statsviter, og har tidligere jobbet i Naturvernforbundet.

Sandra Borch (Senterpartiet, 29 år, Troms): Borch er ny på Stortinget, men markerte seg som leder av Senterungdommen fra 2011 til 2013. Hun har mastergrad i rettsvitenskap.

Else May Botten (Arbeiderpartiet, 44 år, Møre og Romsdal): Botten starter på sin tredje stortingsperiode, men er ny i Energi- og miljøkomiteen. Har bakgrunn blant annet fra LO-systemet.

Tina Bru (Høyre, 31 år, Rogaland): Bru satt i komiteen også i forrige periode, og var saksordfører for Energimeldingen. Utover det markerte hun seg mest i oljerelaterte saker. Er utdannet innen engelsk, religionsvitenskap og ledelse.

Espen Barth Eide (Arbeiderpartiet, 53 år, Oslo): Eide er ny på Stortinget, men har erfaring både som forsvarsminister og utenriksminister. Siden den rødgrønne regjeringen gikk av i 2013 har han vært både visegeneralsekretær i FN og direktør i Verdens økonomisk forum. Eide blir Arbeiderpartiets fraksjonsleder i komiteen.

Ola Elvestuen (Venstre, fyller 50 år i dag, Oslo): Elvestuen startet stortingskarrieren for fire år siden ved å bli utnevnt til komitéleder, og den stillingen beholder han. Var i forrige periode Stortingets viktigste energipolitiker siden det i praksis var han som avgjorde om regjeringens forslag fikk flertall eller ikke. Er utdannet innen statsvitenskap og historie. Om Venstre går inn i regjeringen, vil Elvestuen være en aktuell statsrådskandidat.

Liv Kari Eskeland (Høyre, 52 år, Hordaland): Eskeland er ny på Stortinget, og møter som vararepresentant for Erna Solberg. Hun var ordfører i Stord i åtte år, og har yrkeserfaring som arkitekt.

Terje Halleland (Fremskrittspartiet, 51 år, Rogaland): Halleland er ny på Stortinget, men har erfaring som statssekretær i Landbruksdepartementet.

Lars Haltbrekken (SV, 46 år, Sør-Trøndelag): Haltbrekken har ingen erfaring som folkevalgt og er ny på Stortinget, men var en markert leder av Norges Naturvernforbund i 11 år. Før det var han leder i Natur og Ungdom.

Stefan Heggelund (Høyre, 33 år, Oslo): Heggelund begynner på sin andre stortingsperiode, i forrige periode satt han i Arbeids- og sosialkomiteen. Har yrkeserfaring som kommunikasjonsrådgiver. Var tidligere gift med Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.

Hege Haukeland Liadal (Arbeiderpartiet, 44 år, Rogaland): Liadal begynner på sin andre stortingsperiode, i forrige periode satt hun i Familie- og kulturkomiteen. Har sammensatt yrkeserfaring, blant innen reisebyrå.

Ole André Myhrvold (Senterpartiet, 39 år, Østfold): Myhrvold er ny på Stortinget, og var inntil nylig ordfører i Trøgstad. Han har bakgrunn som journalist og informasjonssjef i Coop Norge.

Gisle M. Saudland (Fremskrittspartiet, 31 år, Vest-Agder): Saudland er ny på Stortinget, og var inntil han ble valgt daglig leder for Flekkefjord Utstyrshandel.

Runar Sjåstad (Arbeiderpartiet, 49 år, Finnmark): Sjåstad er ny på Stortinget. Han har vært fylkesordfører i Finnmark siden 2007, og det er han fortsatt.

Tore Storehaug (KrF, 25 år, Sogn og Fjordane): Storehaug er komiteens yngste, og er ny på Stortinget. Har erfaring som KrFU-politiker, og har en bachelorgrad i historie. På tross av lite erfaring har han nå en viktig posisjon innen energipolitikken. Sammen med Elvestuen i Venstre er han den som eventuelt kan sørge for å gi regjeringens forslag flertall.

Lene Westgaard-Halle (Høyre, 38 år, Vestfold): Westgaard-Halle er ny på Stortinget. Hun har lang erfaring som lokalpolitiker i Drammen og Buskerud før hun flyttet til Vestfold. Jobbet tidligere på Stortinget som politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe, og var inntil hun ble valgt inn ansatt i klimaorganisasjonen Zero som rådgiver innen industri, bygg og finans.

 

Kilder: Stortingets representantbiografier, Wikipedia og Europower.


Del

Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i leverings- og kontrollforskriften, som blant annet sikrer at forbrukerne får god kvalitet på strømmen som blir levert.

Vi er stort sett enige i forslagene. Det er positivt at også produksjonsanlegg skal få gjenopprettet levering uten ugrunnet opphold. Vi mener også at det er nødvendig og riktig at gjentatte avbrudd utløser en større utredning av problemet. Samtidig er det ryddig at nettselskapet kan be kunden om beskrivelse av feilen.

Det er uheldig dersom nettselskapene får økte KILE-kostnader ved avtalte avbrudd. Disse kostnadene gir gode incentiver til å unngå avbrudd, men i tilfeller der avbruddet er frivillig og planlagt bør ikke disse kostnadene inntreffe. Med en utvikling mot mer behov for fleksibilitet i strømnettet, kan det være svært positivt for nettselskapet å gå inn i frivillige avtaler om utkobling. Det er også sannsynlig at det vil oppstå markeder hvor slik fleksibilitet er etterspurt økonomisk, da er det viktig at forskriften ikke har incentiver i motsatt retning.

Les høringssvaret her: HøringNVELeveringskvalitet Ref 201700443


Del
Europower.com:
Elub er ytterligere utsatt, og kostnadene er økt med 15 prosent. Foto: Espen Mills, Lyse
Elub er ytterligere utsatt, og kostnadene er økt med 15 prosent. Foto: Espen Mills, Lyse

Elhub utsatt til oktober 2018

Oppstarten av Elhub er utsatt til 2018,  og kostnadene er økt med 15 prosent til 660 millioner kroner.

 Det skriver Statentt i en pressemelding.

Elhub har allerede vært utsatt en rekke ganger, sist til 1. kvartal 2018. Den oppdaterte planen for Elhub-prosjektet som Statnetts styre nå har behandlet, tar høyde for vesentlig mer tid til å teste og feilrette løsningen, både internt og ovenfor markedsaktørene. Det legges derfor opp til lansering av Elhub innen utgangen av oktober 2018.

Planen skal nå drøftes og forankres i bransjen før det endelige forslaget oversendes til NVE, som skal forskriftsfeste ny dato for overgang til Elhub. Elhub er et heleid datterselskap av Statnett.

– Det er viktig for alle at løsningen som nå ferdigstilles, er robust og stabil når den lanseres. Siden tidlig i sommer har vi derfor hatt en omfattende gjennomgang av status og fremdriftsplanen til prosjektet. Gjennomgangen har omfattet en ekstern kvalitetssikring av prosjektet, gjennomført av DNV GL, sier daglig leder i Elhub AS Tor Bjarne Heiberg i meldingen.

Var for optimistiske

Han sier det er gjort viktige fremskritt i testfasen de siste månedene.

– Samtidig ser vi at arbeidet med å teste løsningen er betydelig mer omfattende enn vi opprinnelig hadde tatt høyde for. Med det som utgangspunkt, innser vi at vi har vært for optimistiske når det gjelder hvor mye tid som vil gå med til å teste løsningen, særlig opp imot IT-løsningene til de 350 aktørene som skal bruke Elhub daglig, sier Heiberg.

Konklusjonen av gjennomgangen er at prosjektet vil trenge resten av 2017 og første kvartal 2018, til å teste løsningen og rette feil, sammen med et begrenset antall pilotaktører.

Antallet aktører som deltar i testingen vil deretter utvides i løpet av andre kvartal 2018. Når alle har testet, skal Elhub i tredje kvartal klargjøres for lansering, med blant annet generalprøve på oppstartsfasen og endelig opplasting av alle markedsdata fra markedsaktørene.

– Oppstart innen utgangen av oktober 2018 forutsetter at den sentrale IT-løsningen ferdigstilles i mars, slik at markedsaktørene får nok tid til testing. Vi går nå i dialog med aktørene i bransjeråds- og ekspertgruppemøter for å kvalitetssikre denne fremdriftsplanen, utdyper Heiberg.

Stor ekstraregning

Den nye planen innebærer at beregnet kostnad øker til 660 millioner kroner, som er en økning på om lag 15 prosent i forhold til den opprinnelige investeringsbeslutningen.

– Vi ser svært alvorlig på dette, og iverksetter tiltak for å begrense kostnadene. Samtidig beklager vi ulempene forsinkelsen gir for de involverte aktørene. Nå blir det viktig å videreføre og utvikle et tett og godt samarbeid med bransjen fram imot lansering. Planen fremover for aktørene og hvordan arbeidet vil legges opp videre, vil bli publisert på elhub.no i løpet av få dager, sier Heiberg.

Elhub skal hver dag samle forbruksdata fra nærmere tre millioner forbrukere og produsenter og prosessere 72 millioner måleverdier for foregående døgn. Deretter skal informasjonen gjøres tilgjengelig for markedsaktørene.

I tillegg skal Elhub håndtere markedsendringer slik som bytte av leverandør, bostedsflyttinger samt øvrig informasjon relatert til hver forbruker. I stedet for å samle og prosessere denne informasjonen hos og mellom 350 forskjellige aktører, samles det nå på et sted.

 


Del

To nye studier utført av IFE og SINTEF, på oppdrag fra NVE og Småkraftforeninga viser at slike prosjekter kan gi lønnsomhet. Det er lokal hydrogenproduksjon i Akershus og Nordland som er undersøkt.

I Nordland har SINTEF undersøkt muligheten for flerbruk av hydrogen, oksygen og varme ved Smolten settefiskanlegg og Storvatnet kraftverk i Hamarøy. Denne samlokaliseringen gir mulighet for bruk av kraft til vannelektrolyse, i tillegg til bruk av oksygenet og varmen fra elektrolysøren direkte i smoltanlegget. Hydrogenet kan anvendes som i brenselcelle som back-up-løsning for strømforsyning, eller som drivstoff både innen vei- og sjøtransport. Studien viser at et elektrolyseanlegg ved Smolten settefiskanlegg kan gi positiv avkastning.

Les sak og rapport på NVEs sider


Del

Kraftfylka har sendt et høringssvar til NVE om referanserenten for nettselskapene. Det foreslås at denne skal senkes med 0,5 %.

Nettselskapene må investere i AMS-målere, digitalisering og fornyelse av strømnettet de nærmere årene. Det er fortsatt nødvendig med langsiktig og stabil forventning knyttet til avkastning på egenkapital, slik at man får de nødvendige investeringene i strømnettet.

Kraftfylka mener derfor mye taler for å beholde dagens avkastning på̊ kapitalen.

Les svaret her:

Høringssvar referanserente 150917


Del

Kraftfylka har svart på en høring til Finansdepartementet om livsforsikringsforetaks eierskap i forsikringsfremmed virksomhet, som gjelder blant annet strømnett. I dag er det en eierbegrensning på 15 %, som Kraftfylka støtter at oppheves. Departementet bør vurdere nærmere å oppheve dette taket også for norske pensjonsselskaper.

Les hele høringen:

HøringInvesteringNettselskap070917

 

 

 


Del

Kraftfylka har svart på en høring fra Samferdselsdepartementet om tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn:

 

Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka) er en interesseforening for fylkeskommunene Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Kraftfylka har fokus på fylkenes rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Det er derfor viktig å se helhetlig i spørsmål knyttet til energi, miljø, klima og infrastruktur. Utvikling av infrastruktur for energi og bredbånd er viktige redskap for regional næringsutvikling. Det er derfor viktig at vegeiers rettighet til å ta helhetlige samfunnsmessige hensyn ivaretas.

Vi viser i den sammenheng til regjeringens proposisjon til Stortinget Prop. 84 S (2016-2017) ”Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå”, kapittel 10.1.6:

”Som planstyresmakt og ansvarleg styresmakt for fylkesvegar bør fylkeskommunane sjå arealplanlegging, busetjing, næringsutvikling og ulike kommunikasjonsløysingar i samanheng. Gjennom ei koordinerande rolle kan fylkeskommunane vere pådrivarar og tilretteleggjarar for mobil- og breibandsutbygging innanfor eige fylke. Gjennom kontakt med kommunane og god lokalkunnskap kan fylkeskommunane til dømes kartleggje område i fylket der det er nødvendig med forsterka innsats for utbygging, medverke til samankopling av lokale og regionale fibernett for å få til fleire gjennomgåande langdistansefibertrasear, medverke til sams praktisering av gravereglar og sjå innkjøp av IKT-tenester i samanheng med kjøp av kommunikasjonsløysingar (…) Vidare kan fylkeskommunane leggje til rette for kostnadseffektiv utbygging ved å sjå ekom-infrastrukturen i samanheng med annan samferdselsinfrastruktur og leggje til rette for gjenbruk av infrastruktur. Døme på dette er å sørgje for at det blir lagt trekkrør i samband med graving i eller ved fylkesvegar. Overfor dei kommersielle utbyggjarane kan fylkeskommunane til dømes informere om tilgjengeleg fysisk infrastruktur som kan brukast av marknadsaktørar som vil byggje ut breiband ”

Dette tilsier at fylkets rettigheter som vegeier og koordinator av infrastrukturutbygging heller bør styrkes enn svekkes. Dette gjelder blant annet muligheten til å vurdere samfunnsmessige hensyn og ha en helhetlig oversikt over ulike interesser og behov. Fylkenes muligheter til å bidra til helhetlige løsninger burde blitt vurdert nærmere.

Harmonisert regelverk

Det er et mål i forslaget å bedre balansen mellom ledningseier og vegeier. Det er et positivt mål, men forslaget som det foreligger bærer preg av å være tilrettelagt mest for ledningseiere.

Det er ønskelig med et regelverk som legger til rette for at ledningsaktører kan fremføre digital infrastruktur på en effektiv måte, vi støtter derfor forslaget om nasjonale regler for kostnadsdekning som tydelig angir hvilke typer kostander som kan inngå i beregningsgrunnlaget.

Vi har følgende innvendinger mot forslaget:

Forslaget går for langt i å vanskeliggjøre vegeier rett til å kreve samfunnsmessige vurderinger ved legging av ledninger langs veg. Kraftfylka mener departementet ikke har tatt nok hensyn til dommen i Borgarting lagmannsrett angående Bærum kommunes krav om legging av kabler for strømlinjer i luftstrekk. Miljømessige og andre samfunnsmessige vurderinger er en naturlig del av offentlige vegeieres ansvarsområde.

Det bør stilles krav om etterkontroll og oppretting av mangler i perioden 1-2 år etter at gravearbeidene er fullført. Det kan være en utfordring med senkninger og hull i fyllmasser som er brukt i grøfter eller ved bruk av microtrenching.

Det er i dag en varierende kvalitet på vegnettet og når det skal legges rør i veggrunnen kan det forringe vegkapitalen over tid. Det er vanskelig å dokumentere konsekvenser godt nok i forkant, slik forslaget legger opp til. Endringene må derfor ikke medføre økte kostnader for drift, vedlikehold og utbedring av fylkesveger.

Det er nødvendig med nærmere begrepsavklaring knyttet begrepet «full istandsettelse». Når det ikke er spesifisert hva som ligger i dette kravet kan det oppstå konflikter på et senere tidspunkt.

Det må presiseres hva det betyr at partene kan inngå ”avtaler”. Det er ikke berørt nærmere hva som blir konsekvensen dersom for eksempel ledningseier ikke vil inngå en avtale foreslått av vegeier. Det kan tolkes i den retning av at vegeier ikke kan nekte ledningseier å legge ledning.

Vi etterlyser en mer helhetlig vurdering av gebyrstrukturen. Et eksempel er utleie av egen grunn. Dette burde ikke være forskjellig fra den policy som offentlig myndighet har i forhold til annen grunn de eier. Fokuset i forslaget ligger på å redusere gravekostnader, men det er svært viktig at offentlige vegeiere kan vurdere andre typer samfunnskostnader, som klimaendringer, miljø og langsiktig infrastrukturplanlegging.

Vi viser også til høringsuttalelse fra KS.


Del

Opprinnelsesgarantier for fornybar kraft gjør at norske kraftprodusenter kan selge fornybarheten i produktet sitt i Europa. Det er likevel store uenigheter mellom aktører fra politisk hold, kraftbransjen og finansforetak omkring ordningen. Kraftfylka mener at ordningen har en negativ effekt på vårt fornybare konkurransefortrinn, så lenge garantiene selges ut av landet. Derfor må den forbedres.

Se leserinnlegget


Del

Det er i sommer publisert en rekke høringer som er relevante for energibransjen. Under er en oversikt over flere som har svarfrist tidlig høst. Kraftfylka tar gjerne imot innspill, og vil svare på flere av høringene.

Ledninger i grunn (frist 6.9)

Regjeringen vil at reglene for legging av ledninger langs kommunal og fylkeskommunal vei skal være mest mulig ensartet, og departementene foreslår derfor nå endringer i regelverk for framføring av ledninger i all offentlig vei med sikte på en mest mulig ensartet praksis.

Se høringen

Livsforsikringsforetaks eierskap i forsikringsfremmed virksomhet (frist 7.9)

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere om eierbegrensningsregelen for forsikringsforetak i finansforetakslovens § 13-9 bør oppheves. Begrensningen er i dag 15 % eierandel i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet. Dette gjelder blant i nettselskaper.

Se høringen

NVEs referanserente for nettselskaper (frist 15.9)

Hvert femte år vurderer NVE parameterne som legges til grunn i fastsettelsen av referanserenten for nettbransjen. Siste gjennomgang ble gjennomført i 2012, og modellen ble endret med virkning fra 2013. NVE har nå fått to konsulentselskaper til å vurdere om utviklingen i finansmarkedene de siste fem år gir grunnlag for å justere enkelte parametere i dagens metodikk. De foreslår å sette ned renten med 0,5 %.

Se høringen

Endringer i systemansvarsforskriften (frist 1.10)

Bakgrunnen for høringen er et kraftsystem i endring og forventninger om at utfordringer i driften fremover vil føre til et behov for enda tettere integrasjon med markedsaktørene. NVE legger til grunn at dette øker behovet for transparens, involvering og forutsigbarhet i rammevilkårene for utøvelsen av systemansvaret, som utøves av Statnett.

Se høringen

Endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften (frist 1.10)

Leveringskvalitetsforskriften skal sikre at forbrukere får god kvalitet på strømmen som blir levert. Høringsforslaget fra NVE skjerper kravene til nettselskapene, ved blant annet å stramme inn på informasjonsplikten.

Dette gjelder blant annet informasjon som skal gis i forbindelse med planlagte avbrudd og driftsforstyrrelser, og hvordan nettselskapet skal håndtere saker der en sluttbruker er misfornøyd med leveringskvaliteten. NVE ønsker å styrke forbrukernes rettigheter ved å presisere hvordan nettselskapene skal behandle kunder som er misfornøyd med antallet avbrudd eller varigheten av disse.

Se høringen

Endring i forskrift om elsertifikater (frist 2.10)

Norge og Sverige har siden 1. januar 2012 hatt et felles marked for elsertifikater. Dette skal fremme utbygging av ny fornybar energi. I høringsnotatet foreslår departementet følgende endringer i forskrift om elsertifikater:

  • Fastsettelse av frist for å søke om elsertifikater i § 6.
  • Ny § 19 a om årlige elsertifikatkvoter. Forslaget omfatter mindre justeringer i kvotene sammenlignet med det som har vært på høring tidligere.
  • En språklig endring i § 12 om perioden for tildeling av elsertifikater, for å presisere at denne er kortere enn femten år for anlegg som blir satt i drift i løpet av 2021.

Se høringen

 


Del

Valgkampen er i gang, og i september får vi et nytt Storting. Kraftfylka har sett nærmere på hva alle partiene som er aktuelle for Stortinget mener om fremtidens energipolitikk. Utsagnene er hentet fra partienes partiprogram for neste valgperiode.

Arbeiderpartiet

  • Kraftoverskuddet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Eventuelle nye utenlandskabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
  • Utenlandsforbindelser for kraft skal eies og driftes av Statnett.
  • Innføre en utjevningsordning for nettleie.
  • Sørge for en likeverdig nettariff for store forbrukere med høy brukstid (SFHB), uavhengig av om elektrisitet hentes fra regional- eller sentralnettet.
  • Sørge for hensyn til både miljø og kraftproduksjon i revideringen av tidligere gitte vannkraftkonsesjoner.
  • Lage én helhetlig plan for energiutbygging som krever konsesjon, der vind-, vann- og nettinvesteringer skal inngå.
  • Øke Enovas fond for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 milliarder kroner.
  • Bidra til å etablere et demonstrasjonsprosjekt for havbasert fornybar teknologi.
  • Legge til rette for økt lokal solenergiproduksjon på kommersielt grunnlag.
  • Vri virkemiddelbruken fra produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder til teknologi- og industriutvikling innen fornybar energi når elsertikatordningen utløper i 2021.
  • Legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.
  • Den norske vannkrafttradisjonen skal videreføres ved at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for vannkraftproduksjon, får en del av skatteinntektene.
  • Inngrep i naturmiljøet skal gjøres med forståelse og aksept fra berørte lokalsamfunn, slik at deler av inntektene tilfaller lokalsamfunnene også̊ med endret teknologi for utnytting av vannkraft.

Høyre

  • Offentlig innkjøpsmakt og regelverk er et viktig virkemiddel for å utvikle miljøteknologi og ta i bruk miljøvennlige løsninger.
  • Norge vil ha et betydelig kraftoverskudd i årene fremover. Denne energien bør brukes til å fase ut fossil energi, og realisere lavutslippssamfunnet gjennom ny kraftforedlende bruk innen for eksempel industri og datasentre og økt kraftutveksling med våre naboland.
  • Styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft mellom Norge og det øvrige Europa for å redusere klimagassutslippene og for å videreutvikle Norge som Europas grønne batteri.
  • Sette et energieffektiviseringsmål på 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, stille økte krav til effektivisering i nye bygg og ha støtteordninger/skattefradrag for energiøkonomisering i bedrifter og husholdninger.
  • Åpne opp for utbygging i nye vassdrag for å sikre tilgang til ren og fornybar energi.
  • Tillate skånsom kraftutbygging i vernede vassdrag uten at det forringer verneverdiene.
  • Sikre gode rammebetingelser for investering og utvikling av eksisterende og nye vannkraftverk.
  • Gjøre det enklere å koble på egenprodusert energi gjennom strømnettet.
  • Delprivatisere Statkrafts utenlandsvirksomhet for å gi selskapet forutsigbarhet og finansiell fleksibilitet til å forsterke satsingen på fornybar energi internasjonalt, samtidig som selskapets norske vannkraft forblir i offentlig eie.
  • Utarbeide en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres, og gjennomgå dagens skatteregler.
  • Legge til rette for hydrogensatsing i Norge.
  • Beholde dagens konsesjonsordninger for vannkraft.
  • Sikre offentlig kontroll over vannkraftressursene gjennom konsesjonsbestemmelser og skatteregler som sikrer fellesskapets interesser. Dagens konsolideringsmodell, som innebærer at nye konsesjoner kun skal gis til selskaper der det offentlige eierskapet er minst to tredjedeler, skal legges til grunn for eierskap til vannkraftverk.
  • Bidra til at bedrifter utvikler og tar i bruk miljø- og klimavennlig teknologi gjennom å støtte flere storskala pilot-/demoanlegg.
  • Styrke Innovasjon Norges miljøteknologiordning som bidrar til risikoavlastning.

Fremskrittspartiet

  • Bygge ut mer miljøvennlig vannkraft og forenkle konsesjonsbehandlingen
  • Stimulere til økt kraftproduksjon.
  • bedre forholdene for eksport og import av elektrisk kraft.
  • Redusere elektrisitetsavgiften.
  • Legge til rette for bruk av gass til kraftproduksjon og økt bruk av gass innenlands, med den hensikt å sikre lave, stabile kraftpriser i Norge.
  • Ha en mer intensiv forskning på kjernekraft.
  • Stimulere til utvikling av fornybar energi.
  • Konsesjoner til små-, mini- og mikrokraftverk skal gis av kommunen.
  • Tillate skånsomme og kunnskapsbaserte utbygginger i vernede vassdrag.
  • Utbyggingsprosjekter i områder med kraftmangel prioriteres.

Venstre

  • Bruke det statlige investeringsselskapet «Norsk Fornybar AS» til å investere i teknologiske pilotprosjekter som bidrar til reduksjon av klimautslipp og gjør det mulig å konvertere fra fossil til fornybar energi.
  • Erstatte grønne sertifikater med en ny støtteordning som kan sikre konvertering til utslippsfrie energibærere som elektrisitet, hydrogen o.l.
  • Øke forskning og utvikling av hydrogenproduksjon slik at denne blir mer energieffektiv.
  • Utrede modeller for redusert el-avgift for hydrogenproduksjon.
  • Norge skal bidra til en utslippsfri kraftforsyning i det europeiske nærområdet og utarbeide en strategi for å fremme norsk eksport av fornybar energi.
  • Norge skal bygge flere utenlandskabler for å øke overføringskapasiteten for fleksibel energi til Europa.
  • Modernisere og oppgradere eksisterende vannkraftverk, fremfor å sette i gang nye, større utbygginger sikre at nye kraftutbygginger skjer i allerede utbygde områder og ikke i verdifulle naturområder.
  • Miljøvurderinger i konsesjonsbehandlingen av nye vassdragsprosjekter i vassdrag som ikke er vernet må̊ styrkes for å sikre at naturverdier blir forsvarlig kartlagt og at hensynet til natur og miljø ivaretas.
  • Alle eksisterende/gamle vannkraftkonsesjoner og 32 vassdragsreglement skal gjennomgås for å sikre Vanndirektivets krav om god økologisk tilstand i vassdraget.
  • Vurdere å øke skjermingsfradraget (friinntekt) i grunn- rentebeskatningen av vannkraftverk for å sikre bedre lønnsomhet for fornybar kraftproduksjon.
  • Sikre en utjevning av linje- og nettkostnader.

Senterpartiet

  • Sikre utjevning av nettleie til forbrukere i hele landet.
  • Stå vakt om ordningen med konsesjonskraft og -avgifter og innføre ordninger som sikrer at kommuner blir kompensert ved utbygging av nye fornybare energikilder.
  • Øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme.
  • Åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag i de tilfeller der dette ikke er i konflikt med verneverdiene og eksisterende næringer.
  • Oppheve kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille for mindre energiselskap som driver nettvirksomhet.
  • Fjerne minimums- og maksimumsverdien ved beregning av eiendomsskatt for kraftverk.

 

Kristelig Folkeparti

  • Legge til rette for at opprustning av eksisterende vannkraftverk og utbygging av småkraftverk der dette er riktig ut fra naturhensyn.
  • Det må være gode rammevilkår for utbygging av vindkraft i Norge.
  • Styrke rammene til aktørene som i Norge gir støtte til ulike fornybare energiteknologier og energieffektivisering, slik som Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova.
  • Bygge fremtidens strømnett med tilstrekkelig kapasitet til å sikre forsyningssikkerheten for strøm, utjevne prisforskjeller og nettleie mellom landsdelene og sikre grunnlag for næringsutvikling over hele landet.
  • Bidra til en styrking av det nordiske el-samarbeidet og økt integrering i det europeiske kraftmarkedet gjennom etablering av nye overføringsforbindelser til utlandet.
  • Det må utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer som oppdateres og fremmes for behandling i Stortinget en gang hver stortingsperiode. Berørte kommuner og fylker skal være representert i planarbeidet for nye overføringslinjer.
  • Øke overføringskapasiteten til utlandet slik at norsk fornybar kraft kan erstatte fossil energi i våre naboland.
  • Bygge ut kraftnett til større havner for å tilby landstrøm når skip ligger til kai.
  • Gi fritak for elavgift i sektorer der bruk av elektrisk kraft er et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp, slik som transportsektoren og kraftkrevende industri.
  • Vurdere om staten skal opprette soner som er forhåndsgodkjent for offshore vindenergiproduksjon, slik at man ikke bruker store summer på å planlegge anlegg som blir stoppet på grunn av naturvernhensyn.

Sosialistisk Venstreparti

  • Satse på energieffektivisering. Det skal gjennomføres kutt på minst 10TWh innen 2030 fra dagens nivå̊ gjennom energieffektivisering i eksisterende bygninger.
  • I løpet av perioden skal nesten-null-energibygg vedtas som standard fra 2020.
  • Verne naturverdier ved kraftutbygging og utbygging av kraftlinjer. SV mener det er nødvendig å bygge ut ny fornybar energi og øke overføringskapasiteten i norske kraftlinjer. Kraftutbygging kan medføre store endringer i og skade på naturen, og derfor må naturinngrep begrenses i så stor grad som mulig.
  • Oljefelt i produksjon skal ha kraft fra land.
  • Sikre helhetlig planlegging, involvering av lokalsamfunnet og ivaretakelse av viktige naturverdier i energipolitikken.
  • Skjerpe kravene til miljøutredninger i utbyggingssaker.
  • Åpne for at det kreves anleggsbidrag fra de som utløser behovet for nye linjer.
  • Sikre naturverdier i allerede utbygde vassdrag. Revisjon av konsesjonsvilkårene for kraftutbygging skal bidra til gode miljøtiltak og reelle miljøforbedringer som i størst mulig grad sikrer det naturlige artsmangfoldet i de utbygde vassdragene.
  • Utnytte eksisterende vannkraft bedre.
  • Bevare hjemfallsretten og sikre fellesskapets eierskap i Statkraft.
  • Modernisere kraftsystemet. Tilrettelegge for flere storskala pilot- og demoanlegg innen fornybar energi, smarte nett i samspill med energismarte bygninger og lagring av energi.
  • Utrede lik nettleie over hele landet.
  • Satse på̊ nye former for fornybar energi. Satse på̊ økt produksjon av blant annet annengenerasjons biodrivstoff, biogass, geoenergi, solenergi, bølgekraft og havvind, gjennom å etablere forutsigbare støtteregimer.
  • Opprette en demonstrasjonspark for havvind.
  • Stille strenge krav ved utbygging av vindkraft på̊ land.
  • Kraftkrevende grønn industri må̊ sikres gode langsiktige kraftkontrakter og rammevilkår.
  • Statlig eierskap og samfunnsøkonomisk lønnsomhet må̊ være en forutsetning for eventuelle ytterligere mellomlandsforbindelser. Nye kabelprosjekter må̊ veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser og muligheten for utfasing av fossil energi i Norge.
  • Ordningen med salg av opprinnelsesgarantier for norsk vannkraft uten kobling til kraftomsetning, bør avvikles.
  • Ruste opp og sikre statlig finansering av vassdrag og regionalparker tilknyttet flomberedskap, drenering og kraftproduksjon.

Miljøpartiet De Grønne

  • Sørge for at energipolitikken gir gode vilkår for industrinæringer og datasentre.
  • Gjennomføre en storstilt satsing på å utvikle ny fornybar energiproduksjon som havvind, biogass, solenergi, bølgekraft og geotermisk energi.
  • Gi gode skattevilkår til grønne næringer inspirert av dagens fordeler til olje- og gassindustrien.
  • Starte utfasing av alle typer fossil energibruk i Norge i løpet av stortingsperioden ved å gjøre det gradvis dyrere å forurense og støtte investeringer og bruk av nye fornybare løsninger.
  • Gi lokale myndigheter mulighet til å pålegge grønne tak, solenergiløsninger eller andre miljøvennlige løsninger der det er hensiktsmessig.
  • Føre en like offensiv politikk for energisparing som EU, og sette et mål om å redusere energiforbruket i Norge med 30 prosent innen 2030.
  • Aktivt støtte energieffektivisering i husholdninger, industri- og byggsektoren gjennom økte bevilgninger og krav om nullenergibygg og plusshus.
  • Målrette støtteordninger for fornybar energi til å utvikle ny teknologi som kan bidra til store globale utslippskutt og eksportmuligheter for norsk næringsliv.
  • Sikre at Norges energiressurser støtter Europas satsing på fornybar energi og støtte flere sjøkabler til Storbritannia og kontinentet.
  • Utarbeide en nasjonal strategi for hvordan norske, statlige selskaper kan bidra til det globale grønne skiftet ved å utvikle, bygge, eie og drifte fornybar kraftproduksjon i utlandet.
  • Føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land og utarbeide ny nasjonal plan for fornybarutbygging som hindrer ødeleggelse av verdifulle natur- og friluftsområder.
  • Føre en restriktiv politikk for konsesjon til vannkraftverk og småkraftverk og prioritere opprustning og modernisering av eldre vannkraftverk fremfor nye utbygginger.
  • Utrede et trappetrinnssystem for strøm i private husholdninger som gjør unødvendig forbruk dyrere.
  • Kartlegge solressursene i Norge, og gi investeringsstøtte til solstrømanlegg og solfangere. Stille krav om nullenergistandard for nye bygg i 2020.
  • Stimulere til egenproduksjon av strøm for privatpersoner, borettslag og næringsliv.

Rødt

  • Nasjonal satsning på̊ redusert energibehov/-forbruk, energieffektivisering, energisparing og opprusting av eksisterende kraftverk med statlige tilskudd på̊ 5 milliarder i året.
  • I regioner med kraftproblemer skal tiltak for energieffektivisering prioriteres framfor utbygging av nye kraftlinjer.
  • Det skal innføres et toprissystem for strømleveranser til husholdningene, med rimelig strøm til basisforbruk og dyr strøm til overforbruk.
  • Eksisterende vannkraftverk skal oppgraderes for å frigjøre 15 TWH ny energi uten nyutbygginger.
  • Det skal lages en helhetlig plan for utbygging av småkraftverk og vindmøller, som tar hensyn til lokale ønsker, natur og reindriftsnæring.
  • Stans i nye store vannkraftutbygginger.
  • Totalforbud mot kraftutbygging i verna vassdrag skal gjeninnføres.
  • Ordningen med grønne sertifikater skal avvikles. Den må̊ erstattes av en ordning med hvite sertifikater som belønner energieffektivisering og energisparing.
  • Oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk må̊ også̊ tilfredsstille kravet om redusert miljøbelastning, gjennom f. eks. mindre grad av tørrlegging av vassdrag.
  • Utbygging av småkraftverk, vindturbiner, tidevannskraft må̊ ha som vilkår at det finnes realistiske prosjekt for reduksjon i forbruket av fossil energi som blir realiserte.
  • Industrien må̊ få langsiktige rimelige kraftavtaler, samtidig som det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon.
  • Stat og kommune må̊ satse kraftig på̊ bruk av fornybar energi.
  • Stans i planene om storstilt norsk krafteksport
  • Rødt sier foreløpig nei til bygging av flere overføringslinjer og sjøkabler til utlandet.

Del

Kraftfylka har hatt på trykk en kronikk om kraftpolitikk og utjevning av nettleie i flere regionaviser.

Les artikkelen i Nordlys

 


Del
Europower.com:
Som fylkesrådmann i Vest-Agder har tidligere miljøminister Tine Sundtoft fremmet flere forslag om endring av ordningen med opprinnelsesgarantier. Foto: Bjørn Stuedal
Som fylkesrådmann i Vest-Agder har tidligere miljøminister Tine Sundtoft fremmet flere forslag om endring av ordningen med opprinnelsesgarantier. Foto: Bjørn Stuedal

Tidligere miljøminister går mot opprinnelsesgarantiene

Vest-Agder fylkeskommune har stemt for å endre ordningen med opprinnelsesgarantier. Forslagene er lagt frem av tidligere miljøminister Tine Sundtoft.

Publisert: 2017-07-27 08:18:55.0  Oppdatert: 2017-07-27 08:18:55.0

Det skriver Dagens Næringsliv torsdag, med henvisning til ordningen som siden 2007 har gitt norske kraftprodusenter mulighet til å tjene milliarder av kroner på å selge garantier om at vannkraften kundene kjøper er grønn og fornybar.

Tine Sundtoft, som satt som miljø- og klimaminister for Høyre i regjeringen Solberg fra oktober 2013 til desember 2015, er fylkesrådmann i Vest-Agder.

Hun har ved flere anledninger, senest i mai i år, lagt frem forslag for politisk ledelse i fylket om å endre ordningen med opprinnelsesgarantier, skriver DN.

«Norge må endre ordningen»

Avisen har i en rekke artikler belyst at disse garantiene hovedsakelig er blitt solgt til utlandet, og ikke kan selges på nytt. Det gjør at norske strømkunder risikerer å sitte igjen med «skitten» kraft fra Europa.

Forslagene, som ble enstemmig vedtatt i fylkeskommunen, ble lagt frem i forbindelse med behandlingene av industrimeldingen og EUs «vinterpakke».

I innspillet til industrimeldingen er et av fylkesrådmann Sundtofts forslag til vedtak at «Norge må endre ordningen med opprinnelsesgarantier, slik at det ike skapes feilaktig inntrykk av at norsk kraft brukt i Norge, er «skitten».

«Må fremstå som fornybar»

Det samme foreslås som innspill til «vinterpakken», fordi «(…) det er viktig at strøm produsert og brukt i Norge fremstår som fornybar».

Overfor DN vil ikke Tine Sundtoft kommentere hva hun tenker om kraftordningen.

– Det kommer frem i sakspapirene hva vi mener. Jeg la frem disse forslagene på vegne av fylkeskommunen, og nå er dette blitt en politisk sak. Da er det ikke riktig at jeg uttaler meg, sier Sundtoft.

Det er hennes tidligere kolleger i stats- og regjeringsapparatet som får jobben med å regulere ordningen med opprinnelsesgarantier.

Avviser lobbyvirksomhet

Sundtoft avviser at justeringen av ordningen er blitt spilt inn oppover i systemet.

– Absolutt ikke. Disse forslagene er kun blitt fremmet på vanlig måte, sier hun.

-Opplevde du opprinnelsesgarantier som en omstridt ordning under din tid som statsråd?

– Jeg er fylkesrådmann, og uttaler meg kun i den rollen, svarer Sundtoft.

Søviknes arbeider med saken

Olje- og energidepartementet har opplyst at det arbeides med en gjennomgåelse av systemet, men kan ikke oppgi når arbeidet er ferdig, eller hvilke forslag som gjennomgås.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) medgikk i forrige uke at systemet ikke fungerer fra nok.

– Jeg er opptatt av at ordningen med opprinnelsesgarantier ikke skal være til å misforstå når det gjelder sammenhengen mellom produksjon, forbruk og opprinnelsesgarantier. Vi vil at denne ordningen skal fungere bedre enn den gjør i dag, sa Søviknes.


Del

Kraftfylka har svart på en høring til Finansdepartementet om eiendomsskatt. Lovforslaget vil innebære at dersom kraftverket eier produksjonslinjen kan ikke kommunen kreve eiendomsskatt på produksjonslinjen og kraftverket uavhengig. Dette vil redusere kommunenes reelle inntekt fra eiendomsskatt.

Kraftfylka mener at lokal forankring og eierskap i form av kompensasjon og skatteinntekter sikrer større oppslutning om utbygginger av fornybar kraft og overføringslinjer. Forslaget vil svekke kommunenes mulighet til å sikre en reell andel av verdiskapingen.

Les høringssvaret her:

HøringEiendomsskatt250717

 

 

 


Del

Regjeringen har nå nedsatt et ekspertutvalg som skal se på fylkenes oppgaver i forbindelse med regionreformen, som ble vedtatt i Stortinget 8. juni. Kraftfylka kommer til å følge arbeidet nøye.

Utvalget skal legge den nye fylkesinndelingen til grunn, og vurdere oppgaver og myndighet utover det Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av proposisjonen om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Utvalget skal foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.

Utvalget har følgende medlemmer:

Leder:

  • Professor Terje P Hagen (Universitetet i Oslo)

Medlemmer:

  • Førsteamanuensis Jon P. Knudsen (Universitetet i Agder)
  • Professor Anne Lise Fimreite (Universitetet i Bergen)
  • Forsker I Gro Sandkjær Hansen, Oslo (Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Pensjonist, tidligere avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Christine Hjortland
  • Fylkesrådmann i Sogn og Fjordane, Tore Eriksen
  • Pensjonist, tidligere fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen

Departementet vil også etablere en bredt sammensatt referansegruppe som skal støtte utvalget i arbeidet.

Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. februar 2018. Det gir rom for oppfølging med sikte på at eventuelle endringer i oppgavefordelingen kan tre i kraft når de nye fylkeskommunene etableres 1. januar 2020.

Utvalgets mandat

Les mer hos Regjeringen

 

 


Del

Menon Economics har  analysert den økonomiske betydningen av å etablere store datasentre i Norge. Analysen ble gjort på oppdrag fra  Energi Norge, Statkraft, Vestfold fylkeskommune og Ryfylke IKS med samarbeidspartnere, og ble overlevert statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet under et frokostmøte i Oslo fredag.

Et hovedfunn var at etablering av et datasenter i Norge, på størrelse med den Facebook har etablert i Luleå i Sverige, vil kunne skape verdier for over fem milliarder kroner i løpet av 12 år og sysselsette over 6 800 årsverk. I tillegg vil datasenteret kunne sysselsette over 450 årsverk i året og generere årlige verdier på 320 millioner kroner når det er i full drift.

Datasentre kan fungere som katalysator for næringsklynger, med etablering av mange teknologiske aktører. Samtidig vil etablering av et datasenter kunne bane vei for flere lignende etableringer i landet.

Les rapporten her


Del

Stortinget vedtok 8. juni at det skal være 11 fylkeskommuner i Norge fra 2020. Regjeringen har varslet at det blir satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hva slags oppgaver fylkeskommunene skal ha i fremtiden. Det blir det neste Stortinget som endelig avgjør disse oppgavene.

Her er en oversikt over sakene som fikk flertall i lovforslaget «Ny inndeling av folkevalgt regionalt nivå» i Stortinget: 

  • Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020.
  • Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.
  • Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.
  • Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.
  • Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.
  • Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.
  • Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.
  • Stortinget ber regjeringen sørgefor at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.
  • Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet til dette kan fastsette sav de nye fylkeskommunene.
  • Stortinget ber regjeringen endre ansvarsfordelingen mellom Regionale forskningsfond (RFF) og Forskningsrådet slik at beslutninger rundt prosjektstøtte blir fattet på fylkeskommunalt nivå.
  • Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.
  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.

 

 

 


Del

Kraftfylka har hatt på trykk et leserinnlegg i Kommunal Rapport i forbindelse med behandlingen av regionreformen i Stortinget.

 

 


Del
Europower.com:
Næringskomiteen på Stortinget legger i morgen frem sin innstilling om Industrimeldingen. Der kan opprinnelsesgarantier bli tatt opp som en omkamp etter de ble bevart i Energimeldingen. Foto: Haakon Barstad
Næringskomiteen på Stortinget legger i morgen frem sin innstilling om Industrimeldingen. Der kan opprinnelsesgarantier bli tatt opp som en omkamp etter de ble bevart i Energimeldingen. Foto: Haakon Barstad

Mulig omkamp om opprinnelsesgarantier

Når Næringskomiteen i morgen legger frem sin innstilling om Industrimeldingen, kan opprinnelsesgarantier på nytt være tatt opp som politisk tema.

Publisert: 2017-06-07 14:42:19.0  Oppdatert: 2017-06-07 14:42:19.0

Opprinnelsesgarantier er ikke nevnt i Industrimeldingen som regjeringen la frem i mars, men kraftkrevende industri har siden da kjempet hardt for å få inn en formulering som reduserer verdien av opprinnelsesgarantier.

Én dag før komitéinnstillingen legges frem, er det ingen av komitémedlemmene Europower har vært i kontakt med som vil si noe om det er flertall for å endre opprinnelsesgaranti-politikken. Vi får likevel langt på vei bekreftet at temaet blir tatt opp av flere partier.

– Hva som får flertall eller ikke, blir ikke endelig klart før avgivelse i morgen. Jeg kan derfor ikke spekulere i det i dag, sier saksordfører Sivert Bjørnstad (Frp).

 

Vil koble garantier og kraft sammen

Det kraftkrevende industri ønsker er å knytte salg av opprinnelsesgarantier tettere opp mot salg av selve kraften. I dag er salg av kraft og garantier to forskjellige markeder. Man kan kjøpe opprinnelsesgarantier uten å faktisk kjøpe den fornybare kraften som garantiene springer ut ifra.

Et mye brukt argument mot opprinnelsesgarantier er at det ikke er fysisk mulig å eksportere tilsvarende mye kraft ut fra Norge som det kraftbransjen selger opprinnelsesgarantier til utlandet for.

Resultatet er at både utenlandske garantikjøpere og norsk industri kan smykke seg med renheten fra den norske vannkraften. Utlendingene uten å faktisk bruke fornybar energi, og norske selskaper uten å betale for opprinnelsesgarantiene.

Kraftkrevende industri vil slippe å betale for opprinnelsesgarantier, og har derfor kjempet for å få inn en formulering i komiteinnstillingen om at norske bedrifter skal kunne oppgi «fysisk produksjonsmiks» når de rapporterer om sitt energiforbruk.

Det betyr i praksis at de skal kunne oppgi at energien kommer fra fornybar vannkraft, helt uavhengig om de kjøper opprinnelsesgarantier eller ikke.

 

Lien ville skrote garantiene

Om slike formuleringer får plass i Næringskomiteens innstilling, må det sees på som en omkamp. Da daværende olje- og energiminister Tord Lien la frem sin Energimelding i april i fjor, gikk han inn for å avskaffe ordningen med opprinnelsesgarantier, men han tapte.

Siden ordningen er forankret i EU-direktiver, kunne ikke norske politikere alene ha avskaffet den. Planen var å jobbe imot garantiene i EUs arbeid med å revidere fornybardirektivet.

Lien var likevel tydelig på at han ville ha garantiene avskaffet.

– Vi mener at det er urimelig at industri som er drevet av kullkraft kan si at de drives av norsk vannkraft når de faktisk ikke blir drevet av norsk vannkraft, sa han i et intervju med Europower.

– Slik jeg tolker deg, betyr dette at den norske regjeringen vil gå inn for at det ikke skal kunne selges opprinnelsesgarantier. Er det en riktig tolkning?

– Ja, svarte Lien utvetydig.

Stortinget reddet garantiene

Dette satte imidlertid Stortinget en stopper for. I hvert fall en midlertidig stopper. Flertallet i Energi- og miljøkomiteen (alle utenom SV) påpekte at norske opprinnelsesgarantier kan bli verdiløse om norske bedrifter skal kunne oppgi sin energimiks ut ifra hvilken kraft de faktisk forbruker.

– Flertallet peker på at opprinnelsesgarantiordningen er regulert i det eksisterende fornybardirektivet, som varer frem til 2020. Flertallet mener at regjeringen bør utrede nærmere hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier for strøm kan fungere bedre enn i dag. Flertallet mener at dagens ordning ikke skal vurderes på nytt før en slik utredning er gjennomført eller prosessene i EU er avklart, skrev Energi- og miljøkomiteen, og dette ble vedtatt.

Det vil derfor være smått oppsiktsvekkende om flertallet i Næringskomiteen kommer med en innstilling i motsatt retning i morgen.


Del
Europower.com:
Statnetts utviklingsdirektør Håkon Borgen vil ha avgjørende betydning for hvor det blir bygd ut mer vindkraft i Norge. Han holdt i dag innlegg på NVEs årlige vindkraftseminar i Drammen. Foto: Haakon Barstad
Statnetts utviklingsdirektør Håkon Borgen vil ha avgjørende betydning for hvor det blir bygd ut mer vindkraft i Norge. Han holdt i dag innlegg på NVEs årlige vindkraftseminar i Drammen. Foto: Haakon Barstad

Norsk vindkraft etter 2020

Planleggingen av norsk vindkraftutbygging er i en omstillingsfase. Til tross for lave sertifikatpriser vil det ikke være vanskelig å skaffe kapital, men nettet vil være en begrensning.

Publisert: 2017-06-06 16:04:59.0  Oppdatert: 2017-06-06 16:04:59.0

NVEs vindkraftseminar som pågår i Drammen er preget av overgangen til en ny epoke i norsk vindkraftsatsing. Sertifikatsystemet er avklart, nå gjenstår bare tiden og byggingen frem mot at norsk sertifikatutbygging må være ferdig innen 2021. Nå handler det om hva som skal skje videre på 2020-tallet.

En klar utvikling er at den norske vindkraften i større og større grad blir finansiert av utenlandske investorer. Avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE presenterte tall som viser at i norske vindparker som allerede er i drift, står utenlandske aktører for 17 prosent av finansieringen, mens i prosjekter hvor det er tatt investeringsbeslutning, er den utenlandske andelen av kapitalen økt til 39 prosent.

– I fremtidige prosjekter som vi regner som særlig aktuelle, vil utenlandske aktører stå for hele 93 prosent av finansieringen. Det får oss til å tenke at det er sammenheng mellom eierskap og avkastningskrav, sa Flatby.

– Lett å skaffe seg milliarder

Dette faktum ble fulgt opp i andre innlegg. Lars Ove Skorpen i Pareto Securities presenterte et fiktivt prosjekt for å illustrere hva som vil være et realistisk avkastningskrav.

– Man må nok under seks prosent i avkastningskrav om det skal være mulig med lønnsomhet, sa Skorpen.

Sertifikatmekler Peter Chudi ved SKM som har fulgt sertifikatmarkedet siden 2003, konstaterer at på tross av svært lav sertifikatpris, og dermed lavere avkastning, er det ikke noe problem å skaffe finansiering til gode vindkraftprosjekt.

– At man bygger mer og mer på tross av lave priser, viser at vindkraft er attraktivt å eie. I tillegg til at vindkraft er fornybar, er Norge og Sverige to svært stabile land hvor det er trygt å investere. Det har stor betydning når store internasjonale aktører vurderer hvor de skal plassere pengene sine. Dette gjør at det vil være ganske lett å skaffe seg de milliardene man trenger for å bygge ut, uansett om det er i Finnmark eller andre steder, sa Chudi.

Finnmark sentral

At Chudi nevnte Finnmark var ikke tilfeldig. Norwea-sjef Øyvind Isachsen hadde nemlig nettopp stått på podiet og sagt at det er i Finnmark det må skje.

– Vi har nok å ta av andre steder i Norge også, men de store grepene kommer til å skje i Finnmark, sa Isachsen.

Noe av bakgrunnen for dette er at vindparkene i Finnmark har suverent høyere antall driftstimer enn vindparker i sør. Men om det skal bygges ut massivt med vindkraft helt i nord, må kraftlinjene forsterkes. Isachsen var derfor særlig opptatt av hva Statnett vil gjøre nordover i tiden som kommer.

Statnett skal analysere

Det gjør at Håkon Borgen (bildet) vil spille en nøkkelrolle for den norske vindkraft-satsingen fremover. Han er konserndirektør med ansvar for teknologi og utvikling i Statnett. Han har altså stor påvirkning på hvilke kraftlinjer som vil bli bygd ut det nærmeste tiåret.

– Med utgangspunkt i at vindkraft snart er lønnsomt å bygge ut uten subsidier, må vi stille spørsmål om hvor vi skal bygge ut nettet. Skal vi begynne i Nord-Norge, eller Sør-Norge? I dag er nettkapasiteten best i sør, og jo lengre nord man kommer jo dårligere blir nettkapasiteten, og det blir større tap i overføringene. Derfor må disse spørsmålene sees på i en mye større kontekst, dette er en nordisk problemstilling. Hvis vi bygger mye vindkraft i nord, vil kraften flyte inn i Sverige og Finland, og fra nord til sør i hele det nordiske kraftsystemet Så når vi planlegger utbygging av vindkraft i Norge, må vi både finne de beste lokasjonene samtidig som vi ser på de nordiske konsekvensene, sa Borgen.

Han la til at Statnett ikke har noen konkrete planer om å bygge flere kraftlinjer ut fra Nord-Norge.

– Hvorfor prater vi likevel så mye om Finnmark? Jo, fordi vi ser at der er fantastiske vindressurser, gjerne 4500 timer brukstid årlig. Når kostnadene for å bygge vindkraft i tillegg er på vei ned, må dette veies opp mot kostnadene det vil koste å bygge ut nett nordover. Det er ikke klarlagt, men det har vi til hensikt å klargjøre i løpet av de neste årene, sa Borgen.

Samtidig som Statnett skal gjøre sine analyser, jobber med NVE med sin store nasjonale ramme for hvor det vil egne seg best med videre utbygging av vindkraft i Norge. Den rapporten vil være ferdig i løpet av 2018, og vil selvfølgelig som en av mange faktorer være preget av Statnetts analyser av hvor det er gunstig å bygge ut mer nett.


Del

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har kommet med sin innstilling til lovforslaget om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Les hele innstillingen

Her er tilrådningene:

I

Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.

II

Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.

III

Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.

IV

Hordland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.

V

Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar 2020.

VI

Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldene finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.

VII

Stortinget ber regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.

VIII

Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet til dette kan fastsettes av de nye fylkeskommunene.

IX

Stortinget ber regjeringen endre ansvarsfordelingen mellom Regionale forskningsfond (RFF) og Forskningsrådet slik at beslutninger rundt prosjektstøtte blir fattet på fylkeskommunalt nivå.

X

Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.

XI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.

XII

Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.


Del
Europower.com:
Frimerke-prinsippet: Knut Lockert i Distriktsenergi (tidligere Defo) varsler kamp om å få innført lik nettleie i hele landet. Han får støtte fra Ap.  Hvor stor del av potten hvert enkelt nettselskap får, vil være styrt av inntektsrammen, sa Lockert på Distriktsenergi-konferansen i Narvik i dag. Foto: Haakon Barstad
Frimerke-prinsippet: Knut Lockert i Distriktsenergi (tidligere Defo) varsler kamp om å få innført lik nettleie i hele landet. Han får støtte fra Ap.  Hvor stor del av potten hvert enkelt nettselskap får, vil være styrt av inntektsrammen, sa Lockert på Distriktsenergi-konferansen i Narvik i dag. Foto: Haakon Barstad

Lik nettleie for hele landet kan bli innført før 2019

Defos nye kampsak er at det skal innføres én nettleie for hele landet. Ap støtter forslaget, og vil ha på plass en tilnærmet lik nettleie innen halvannet år. NVE er skeptisk.

Publisert: 2017-05-31 17:50:56.0  Oppdatert: 2017-06-01 07:39:08.0
Merk deg begrepet «frimerke-prinsippet». Det er merkelappen på det som kan komme til å bli den neste store kampsaken innen kraftbransjen. Frimerke-prinsippet innebærer at nettleien skal være lik over hele landet, på samme måte som porto og frimerker koster det samme uansett hvor i landet du sender et brev.

Defo, som fra i dag av har skiftet navn til Distriktsenergi, avholder nå sin årlige konferanse, denne gang i Narvik. Administrerende direktør Knut Lockert brukte sitt innlegg til å argumentere for lik nettleie i hele landet.

– Med Ap, Sp, KrF og Venstre er det flertall for nettutjevning på Stortinget. Om de vil innføre lik nettleie over hele landet gjenstår å se, men det er ingen tvil om at dette står på agendaen, og vi vil sørge for at lik nettleie vil fortsette å stå på agendaen, sa Lockert.

Han mener at det er et paradoks at det er høyest nettleie i de områdene hvor det produseres mest kraft.

– Mens det på Østlandet hvor det knapt produseres en kWh, er det billig tilgang på strøm. Det er ikke riktig at det er slik, sa han.

Lockert argumenterte med at lik nettleie vil være forenklende

– Den kundesentriske modellen er på vei inn. Det er kraftomsetterne som skal kreve inn nettleien. Hadde jeg vært kraftomsetter hadde jeg løpt etter modellen med lik nettleie overalt. Tenk så enkelt å kreve inn nettleie når den er den samme over hele landet fremfor å måtte forholde seg til 120 forskjellige nettleier, sa Lockert.

 

Alt betales inn i en stor pott

Han la liten vekt på det åpenbare motivet for Distriktsenergi for å gå inn for lik nettleie. Nemlig at de minste selskapene gjennomgående har høyere nettleie enn store selskapene i byene. Den høye nettleien i distriktene er et argument for at de minste selskapene bør slå seg sammen i større enheter.

I stedet brukte Lockert tiden på å komme noen av motargumentene i forkjøpet. Det viktigste er at én landsdekkende nettleie vil redusere nettselskapenes motivasjon til å drive mest mulig effektivt.

– Det er ikke riktig at man med lik nettleie mister insitamentene til effektiv drift. En absolutt forutsetning for å innføre lik nettleie er å ikke fjerne trykket nettselskapene har for å drive effektivt. Løsningen vil være å ikke røre DEA-modellen, altså den som regulerer inntektene til nettselskapene, sa han.

Et annet motargument er at lik nettleie over hele landet vil innebære at nettkunder i folkerike områder må subsidiere nettkunder i distriktene.

– Ja, det er riktig, men nå betaler nettkunder i områder med stor kraftproduksjon høy nettleie for at kraften skal komme frem til kundene i byen. Så i dag går jo subsidieringen andre veien, sa Lockert.

Etter innlegget utdypet han til Europower hvordan Distriktsenergi ser for seg at lik nettleie kan innføres.

– Vi ser for oss en modell med tre segmenter – boliger, hytter og industri. Disse tre skal få sine nettleier som altså skal være lik over hele landet. Så blir nettleien krevd inn av kraftomsetterne, og deretter fordelt til nettselskapene. Hvor stor del av potten hvert enkelt nettselskap får, vil være styrt av inntektsrammen akkurat som i dag, sier Lockert.

– Hvem skal fastsette nivået på den landsdekkende nettleien?

– Nivået finner man ved å regne seg frem til den gjennomsnittlige nettleien i dag, og det kan NVE gjøre. Et helt vesentlig poeng er jo at selskapene skal reguleres på akkurat samme måte som tidligere, og at inntektene vil bli regulert av inntektsrammen, sier han.

– Så all nettleien kundene betaler, skal betales inn i en kjempepott og deretter fordeles?

– Ja, og en naturlig måte å organisere det på vil være å bruke elhuben. Den kan brukes til betale ut til nettselskapene, for eksempel en gang i måneden, sier Lockert.

 

Ap: – Vi vil ha tilnærmet likhet

Disse ideene kunne ha blitt avfeid som ønsketenkning hadde det ikke vært for et vesentlig moment. Nemlig at Arbeiderpartiet er enig.

Hvis Ap vinner regjeringsmakten ved valget til høsten, er det sannsynlig at det vil bli innført tilnærmet lik nettleie over hele landet. Det bekrefter energipolitisk talsmann Terje Aasland (Ap) som var tilstede i Narvik i dag.

– Vi har et ferskt landsmøtevedtak som sier at vi skal ha en nettutjevning, sier han til Europower.

– Det har man jo allerede.

– Ja, men ordningen slik den har vært, har ikke vært i nærheten av å jevne ut de enormt store forskjellene i nettleien. Strengt talt var de 120 millioner kronene som ble bevilget årlig tidligere, og 10 millioner kronene som blir bevilget i dag, ikke noe utjevningsordning. Det var og er på langt nær nok til å jevne ut de store forskjellene, sier Aasland.

– Så hva vil dere innføre nå?

– Vi vil ha en tilnærmet likhet. Nøyaktig hvordan det skal gjøres vil vi komme tilbake til, men vi skal ha en utjevningsordning som faktisk gjør at forskjellene blir visket ut, sier han.

– Visket ut? Altså eliminert?

– Ja, at forskjellene i nettleien blir tilnærmet borte. Men det må gjøres på en måte som gjør at kravene til effektivitet ikke blir borte. Det er jeg helt overbevist om at det går an å finne en god løsning på, sier han.

– Er dere villig til å gå så langt som den modellen Lockert beskriver?

– Ja, vi er i hvert fall villig til å vurdere den, og vi mener det er helt relevant at den modellen blir vurdert. Det er godt innspill, sier Aasland.

– Hvordan er stemningen i Ap for å få gjennomført dette? Har du ryggdekning for å kunne si at dette vil bli gjennomført?

– Ja, det er vedtatt på landsmøtet at vi skal ha en utjevning, og det er landsmøtet som bestemmer. Landsmøtet forventer at vi gjør noe med denne urimelige forskjellen når vi inntar regjeringskontorene til høsten, sier han.

– Skal utjevningen betales over statsbudsjettet, eller være en utjevning mellom nettkundene?

– Det siste, en utjevning mellom kundene. En ordning over statsbudsjettet fungerer ikke, slik støtte kan fort forsvinne i situasjoner når man trenger penger til andre formål, sier han.

– Forutsatt at Ap vinner valget, innen hvilken tidshorisont kan dette innføres?

– Vi rekker det nok ikke til årsskiftet, men i løpet av et års tid etter vi har tatt over regjeringsmakten bør det være avklart hvordan dette skal gjøres, sier han.

– Så innen 2019 vil en tilnærmet lik nettleie være på plass?

– Ja, innen 2019 vil ikke være urealistisk, sier Aasland.

 

NVE: – En skummel vei å gå

Dagens regjering kommer derimot ikke til å røre forslaget fra Distriktsenergi. Det bekrefter statssekretær i OED, Kjell Børge Freiberg. Også han var tilstede i Narvik på konferansen.

– Vi er veldig tydelig på at vi ikke mener løsningen er å subsidiere nettleien. Vi registrerer Distriktsenergi sitt synspunkt. Det må de få lov å ha, men dette er nok ikke løsningen, sier statssekretæren til Europower.

NVE-sjef Per Sanderud dro i sitt innlegg linjene tilbake til da han var embetsmann i Samferdselsdepartementet.

– Da var jeg med å forvalte det egentlige frimerke-prinsippet, altså innen post og porto. Jeg var i departementet i 12 år, og i den perioden gikk antall postkontor ned fra 2500 til 300. Så frimerke-prinsippet betyr ikke at resten av bransjen skal stå stille, sa han.

I en samtale med Europower uttrykker han skepsis til å innføre lik nettleie over hele landet, men understreker at det er et politisk spørsmål.

– Det bør ikke lages systemer som frikobler ansvaret som hvert enkelt nettselskap har til å vurdere hvilke investeringer de bør gjøre. Vi kan ikke ha et system der regningene blir sendt til fellesskapet. Det er et grunnleggende element før NVE kan si at en modell er god, sier han.

– Betyr det at du ikke er prinsipielt imot å innføre lik nettleie i hele landet?

– Mitt private syn er at man ikke kan bruke alle mulige virkemidler for å jevne ut forskjeller mellom by og land. Noe er dyrt i byene, andre ting er dyrt i distriktene. Men det er altså min personlige holdning, sier han.

– Hva med NVEs holdning?

– For NVE vil det viktige være at de totale nettkostnadene ikke øker. Det vil ikke være lett å få til hvis man har lik nettleie for alle nettselskaper. Før vi får se en modell som hindrer at de totale kostnadene øker, vil NVEs holdning være at dette er en skummel vei å gå. Når det er sagt, NVE er mest opptatt av at nettdriften skal være effektiv. Hvem som skal betale hva, er et politisk spørsmål som det ikke er vår oppgave å ta stilling til, sier Sanderud.


Del

Kraftfylka har hatt på trykk et leserinnlegg i Nationen om lovforslaget om ny inndeling av regionalt nivå. Vi ser ikke hensikten med en så omfattende reform uten overføring av oppgaver som krever politisk vurdering på regionalt nivå.

Les innlegget her


Del

I en uttalelse fra KS Landsstyret 30. mai påpekes det at regjeringens forslag til regionreform ikke ivaretar forventninger til, og behov for, å gi fylkeskommunene tilstrekkelige verktøy til å gi tilfredsstillende innhold i demokratireformen.

KS mener at ekspertutvalget som skal nedsettes for å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene må gis et mandat som omfatter både nye oppgaver, ansvar og myndighet

Les mer på KS.no


Del

Europower.com:

Sveriges energiminister Ibrahim Baylan kan ha reddet svensk vindkraftsektor ut av en dyp krise, med den svenske regjeringens utvidelse av elsertifikatmålet. Foto: Haakon Barstad

Vindkraftkrisen er ikke over, men en truende bråstopp i utbyggingen kan ha blitt avverget. Grunnen er den svenske regjeringens nye mål om fornybar kraft og at utenlandsk kapital ventes å stå for en stor del av de investeringene som kreves.

Hasse Farstad
Journalist
Publisert: 2017-05-22 12:54:05.0 Oppdatert: 2017-05-22 12:57:32.0

-Meldingen fra regjeringen nylig om et utvidet mål på 18 TWh fornybar energi til 2030, og at støtten til aktørene forlenges og utvides gjennom elsertifikatsystemet, er utrolig viktig, sier Omid Ashrafi, sjef for energi og infrastruktur i finansselskapet Newsec, til den svenske avisen Dagens industri.

Han fremholder at dette innebærer gode muligheter for at dette kan bli en forløsende faktor og blåse nytt liv i et marked som i en tid har vært meget avventende, i stedet for at det skjer en nærmest total oppbremsing i nyinvesteringer.

Kursfall på opptil 20 prosent
Store deler av svensk vindkraftsektor rystes ifølge Di av en dyp krise. Milliardbeløp har allerede forsvunnet i nedskrivninger og andre tap. Bakgrunnen er at prisen på elsertifikater, som gir støtte til produsenter av fornybar energi, falt kraftig i høst og vinter, i kombinasjon med relativt lave kraftpriser. Krisesituasjonen har fått storbanker som Nordea til å advare mot et «grønt blodbad», med risiko for fortsatte tap og konkurser for vindkraftaktører.

På Stockholmsbörsen blåser motvinden for vindkraften bort verdiene for aksjonærene. Vindkraftselskapet Arise, som rapporterte betydelig fall i omsetningen og et underskudd på 20 millioner kroner i første kvartal, har fått se kursen falle med over 20 prosent bare siden årsskiftet. Bransjekollegaen Eolus Vind har falt med over 10 prosent.

– Faren er langt fra over
-Det har vært utrolig krevende, og faren er langt fra over for mange, spesielt de som bygger dyrt og som ikke har prissikringer, sier Omid Ashrafi.

Regjeringens forsinkede proposisjon om et betydelig økt mål for fornybar energi, åpner imidlertid for store nyinvesteringer fremover.

-Vi antar at det vil være behov for nye vindkraftverk for i størrelsesorden 70 milliarder kroner for å nå 2030-målene, sier Newsec-sjefen.

Store utenlandske aktører
Han fremholder at det har skjedd store endringer, der investeringene i vindkraft er blitt færre, men betydelig større. Samtidig har store internasjonale aktører, både industrielle og finansielle, tatt over stadig mer.

-For noen år siden lå et typisk prosjekt på 200-300 millioner kroner og ble gjort av for eksempel et kommunalt kraftselskap. Nå handler det om milliardinvesteringer, der eksempelvis store internasjonale forsikringsselskaper og andre kapitalforvaltere står for investeringen, ofte med en 10-15 års kraftsalgsavtale til forbrukere som Google, for å begrense risikoen, sier Ashrafi.

Ifølge Newsec har Sverige, tross internasjonalt sett lave kraftpriser og lav støtte til fornybar energi, forutsetninger for å beholde posisjonen som et attraktivt vindkraftmarked nettopp for utenlandsk kapital


Del

Europower:

Olje- og energiminister Terje Søviknes (th) tok seg tid til å besøke Agder Energi konferansen denne uken. Konsernsjef i Agder Energi, Tom Nysted, høstet ros fra statsråden som manet flere i bransjen til å stå på barrikadene for både kabler og egen bransje. Foto: Mona Adolfsen
Etterlyser flere engasjerte aktører

Olje- og energiminister Terje Søviknes etterlyser et sterkere engasjement fra kraftaktørene i debatten om utenlandskabler. – Det er krevende for noen få av oss å stå i den debatten alene, påpeker statsråden.

Mona Adolfsen
Editor
Publisert: 2017-05-12 16:16:57.0 Oppdatert: 2017-05-15 10:12:09.0

Debatten rundt utenlandskabler har for alvor blitt løftet opp på det politiske plan de siste månedene. Tidligere denne uken kom også statsminister Erna Solberg på banen, da hun i et intervju med Europower ga en klar støtte til privat bygging av både Northconnect og andre utenlandskabler.

Det er imidlertid ikke egne partifeller eller regjeringskolleger Søviknes maner til kamp, men aktørene i bransjen. Han mener motparten har fått altfor stor oppmerksomhet på det han mener er mer eller mindre et skremmebilde.

– Det er ganske fantastisk å høre ideer satt på trykk, av ja i utgangspunktet seriøse aktører, at dette skal bety 50 øre ekstra per kWh, for norske forbrukere. Det er flott at Agder Energi står opp og engasjerer seg i denne debatten. Jeg etterlyser aktører som kan stå opp, sa Søviknes da han avsluttet Agder Energi konferansen torsdag.
Følt seg alene

– Er bransjen litt for feige? Er aktørene litt for lite tydelige når det gjelder ønsket om kabler?

– Jeg opplever at de er tydelige, men det er kanskje litt det samme som skjer i olje- og gass, nemlig at man sitter litt og snakker i sitt eget ekko-kammer i stedet for å være oppe på barrikadene og være med i debatten og gå i rette med aktører som motarbeider og ikke alltid er like faktaorienterte.

Nå har Agder Energi og Tom Nysted gjort en kjempejobb, men det er av og til jeg har følt meg litt alene i den kabeldebatten de månedene jeg har sittet som minister, sier Søviknes i en kommentar til Europower.

Ikke bare en råvareleverandør

Han mener også det er viktig å få løftet frem at fornybarbransjen er en bransje i seg selv, og ikke bare en råvareleverandør for kraftkrevende industri, slik han mener blant andre Industri Energi fremstiller det.
– Det er 20 000 som jobber i denne bransjen. Det er selskap som skal ha overskudd og eiere som skal ha avkastning. Det er jo den bransjen med største verdiskapning på fastlandet i Norge, påpeker ministeren.

I sitt innlegg på konferansen var han også veldig opptatt av at bransjen skal frem i lyset.

– Det er business. Det er 20 000 årsverk i næringen og verdiskaping for virksomheter eid ofte av det offentlig gjennom kommuner og fylkeskommuner og verdiskapende til fellesskapet til storsamfunnet, sa Søviknes og fortsatte:

– Jeg er opptatt av at denne næringen skaper inntekt for seg selv og ikke bare er en innsatsfaktor for kraftkrevende industri, slik man av og til kan få inntrykk av, sa Søviknes, med klart stikk til Industri Energis tidligere leder, Leif Sande.

– Da er det viktig å ha noen tall, sa statsråden.

Han viste til at det i perioden 2005–2015 var betalt ut rundt 115 milliarder kroner i utbytte til stat, fylkeskommuner og kommuner. I tillegg kommer skatteinntekter på 90 milliarder kroner. Da er ikke konsesjonskraft og eiendomsskatteinntekter tatt med.

– Det er betydelig verdiskaping og det er viktig at vi får frem. I tillegg er det en distriktsbasert næring som er viktig, avsluttet ministeren, som overfor forsamlingen i Kristiansand ga sterkt uttrykk for at han ikke bare var oljeminister, men i høyeste grad også energi og fornybarminister.

 


Del

Kraftfylka arrangerte i mai et fagseminar for administrative kontakter i medlemsfylkene, på Helgeland i Nordland. Dette ble et meget spennende program i Mo-traktene, og vi fikk virkelig se hvor nært sammenvevd fornybar kraft og industri er i dette landet.

Gruppen besøkte først Mo Industripark og smelteverket Celsa. Smelteverket er det eneste av sitt slag i Norden og smelter metall til armeringsstål med 1550-1600 graders varme. Dette er kraftkrevende og et imponerende stykke norsk industrihistorie. Vi var også på omvisning andre steder i parken, hvor vi så de mange industribedriftene og underleverandørene som er etablert i Mo Industripark.

Kraftfylka besøkte også Øvre Forsland kraftverk. Dette kraftverket ligger mellom Mosjøen og Sandnessjøen, og vant Architizers 2016 A+ Awards i New York i kategorien arkitektur og bærekraft. Dette er verdens største kåring innenfor spektakulær arkitektur. Kraftverket ligger idyllisk til i fjellet, og produserer 33 GWh. Vi fikk en spennende innføring i byggingen av kraftverket, og virksomheten til Helgeland Kraft, som er en viktig regional aktør for vekst og verdiskapning.

Les mer om kraftverket her

V. bilde f.v: Kjetil Brose Stålverkssjef Celsa, Trond S. Kristiansen Vest-Agder, Bent Sørensen Aust-Agder, Tale Halsør Hordaland, Malin Johansen Nordland, Niklas Tessem Kraftfylka, Lars Buseth Troms og Petter Skatland Personal/Hms-sjef Celsa. 

 


Del

Informasjon om strømforbruk i sanntid og automatiserte smarthusløsninger kan gi redusert strømforbruk og begrense effekttopper, viser en undersøkelse VaasaETT har utført på oppdrag fra NVE.

Se rapporten på NVEs sider


Del

Kraftfylka holdt 2. mai et innlegg på Stortinget om regionreformen. Under den åpne høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen var daglig leder klar på at det er en rekke oppgaver som bør overføres fra staten til regionene.  Fokuset til Kraftfylka er på energi, miljø og klima, men prinsippet er at regionene skal ta over flere typer oppgaver som krever politisk skjønn på regionalt nivå.

Se innlegget fra Stortingets side

Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen

Kraftfylkas notat om regionreformen

 


Del

Europower.com:

NVE vurderer om Elhub AS skal tjene mindre penger som følge av utsettelsen tijl 2018. Foto: BKK
NVE vurderer å redusere Elhubs inntekter som følge av den nye utsettelsen til 2018. Elhub-sjefen tror ikke det vil bidra til fortgang i prosjektet.

Øyvind Lie
Journalist
Publisert: 2017-04-28 18:34:17.0 Oppdatert: 2017-04-28 18:34:17.0

Statnett kunngjorde fredag at Elhub er utsatt enda en gang, til 1. kvartal 2018. Årsaken er at det er oppdaget for mange feil i testperioden.
Elhub skulle opprinnelig vært satt i drift 1. oktober 2016, men har blitt utsatt. Før fredagens utsettelse var planen lansering i oktober 2017.
NVE mener utsettelsen er beklagelig, og skriver i en pressemelding at de nå vurderer om de skal la utsettelsen få økonomiske konsekvenser for Elhub.
– Utgangspunktet er at Elhub skal få dekket inn sine kostnader fra brukerne, både kapital, avskrivninger, avkastning og driftskostnader. Så må vi se om det er noe grunnlag for å avvike fra den hovedmodellen, fra at de får dekket alle sine kostnader, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE til Europower.

Monopolvirksomhet

– Altså for å gi dem insentiver til å drive mer effektivt, siden de driver monopolvirksomhet?
– Elhub er monopolvirksomhet, og samme regelverk ligger i bunn om avkastning ved effektiv drift, sier han.
Daglig leder for Elhub AS, Tor B. Heiberg, tror ikke Elhub vil bli fortere ferdig om de «straffes» ved at NVE reduserer inntekten deres.
– Vi jobber knallhardt, og har mer enn nok insentiver til å få dette på lufta så fort som mulig. Det er ikke der problemet ligger, sier Heiberg til Europower.
Det er Statnett som eier Elhub. Som Europower nylig skrev har Energi Norge tatt til orde for at kraftbransjen bør bli majoritetseier, for å sikre mer effektiv drift.
– Har Statnett og Elhub gjort en for dårlig jobb?
– Jeg mener vi så langt har gjort en god jobb og det markedsdesign og krav til systemløsning som vi har laget viser seg å være riktig. Men dette er et omfattende prosjekt med mye nyutvikling og avansert teknologi. Det innebærer også risiko, og nå er det risikoen for at systemet har mer feil enn det det er tatt høyde for, som har slått til, sier Heiberg.

Ekstern leverandør

– Har dere brukt for lite ressurser eller feil folk på prosjektet?
– Nei, jeg opplever at vi har en meget kompetent organisasjon. Men når man tar inn en ekstern leverandør på denne typen prosjekter er det en fare for at de ikke helt overskuer omfanget og kompleksiteten, og at det således tar noe tid å bygge opp den kompetansen som skal til, sier Heiberg.
Det er Accenture som er Elhubs leverandør.
– Er du nå sikker på at Elhub settes i drift første kvartal neste år?
– Vi mener at det er realistisk. Men nå skal vi bruke tiden framover til å lage nye planer og konkretisere, så vi må komme tilbake til det endelige oppstartstidspunktet.
– Er det noe dere vil ta selvkritikk på, noe dere kunne gjort bedre?
– Jeg ser ikke helt det. Vi har jobbet godt sammen med markedet, og fått gode tilbakemeldinger. Milepælene viser gode resultater. Eksterne it-eksperter sier at kravspekken er noe av det bedre de har sett. Jeg mener vi har gjort en god jobb. Det er ikke kravene og designet det er problemer med, det er rett og slett implementeringen av det. Det er mange komplekse sammenhenger og logikk i systemet, og en feil forplanter seg veldig fort, sier Heiberg.


Del
Europower.com:
Oslo kommune og Fortum spiltter opp Hafslund-konsernet, og finnene overtar forretningsområdet Marked. Foto: Morten Fredheim Solberg
Oslo kommune og Fortum spiltter opp Hafslund-konsernet, og finnene overtar forretningsområdet Marked. Foto: Morten Fredheim Solberg

Oslo kommune kjøper Hafslund for 19,5mrd

Oslo kommune og den finske energigiganten Fortum har kommet til enighet om at Oslo kommune overtar det børsnoterte energiselskapet Hafslund ASA i en transaksjon som verdsetter Hafslund til om lag 19,5 milliarder kroner.

Publisert: 2017-04-26 07:39:52.0  Oppdatert: 2017-04-26 08:33:54.0
Etter tvangsinnløsning av øvrige aksjonærer i Hafslund, er det planlagt gjennomført transaksjoner som medfører følgende nye struktur:

–Forretningsområdet Marked vil være 100 prosent eid av Fortum

–Forretningsområdet Varme vil først kjøpe Klemetsrudanlegget AS av Oslo kommune og det sammenslåtte selskapet vil være eid av Oslo kommune og Fortum med 50 prosent hver.

–Forretningsområdet Produksjon vil være eid 90 prosent av Eco Energi (som er heleid av Oslo kommune) og 10 prosdent av Fortum.

–De øvrige deler av Hafslund («Nye Hafslund») med datterselskaper vil bli videreført som et rent nettselskap bestående av det nåværende forretningsområdet Nett (Hafslund Nett AS) med tilhørende stabsfunksjoner. Dette selskapet vil være 100 prosent eid av Oslo kommune. Det forventes at eksisterende gjeld blir håndtert av Nye Hafslund.

Oslo kommune og Fortum eier aksjer som til sammen representerer 87,8 prosent av aksjekapitalen og 91,3 prosent av stemmene i Hafslund ASA.

De to hovedeierne har kunngjort overfor Hafslunds styre at de er kommet til følgende enighet:

–Oslo kommune vil gjennom et nytt heleid selskap fremsette et frivillig tilbud om kjøp av alle aksjene i Hafslund ASA.

–Tilbudsprisen for hver A- og B-aksje vil være 100 kr fratrukket utbetalt utbytte i 2017. Dette verdsetter Hafslund ASA til om lag 19,5 milliarder kroner.

–Oslo kommune og Fortum vil akseptere tilbudet, og Oslo kommunes heleide selskap vil dermed, uansett akseptgrad blant de øvrige aksjonærene, bli eier av over 90 prosent av de stemmeberettigede A-aksjene i Hafslund ASA.

Tvangsinnløser minoritetsaksjonærer

Hafslund opplyser at det vil bli gjennomført tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer som ikke aksepterer tilbudet i medhold av bestemmelser i verdipapirhandelloven og/eller allmennaksjeloven.

Aksjonærer som innen en frist på minst to måneder fremsetter innsigelse mot tilbudet om løsningssum, som forventes å tilsvare tilbudsprisen, vil få løsningssummen fastsatt ved rettslig skjønn.

Hafslund-aksjene vil bli strøket fra notering på Oslo Børs når tvangsinnløsningen er gjennomført.

Transaksjonene er avhengig av godkjenning i Oslo bystyre 14. juni, samt fra Konkurranse­tilsynet og øvrige relevante myndigheter.

Styret vil avgi egen uttalelse om budet

Transaksjonene forventes gjennomført i tredje kvartal 2017.

Styret i Hafslund vil innhente en uavhengig verdivurdering og avgi sin uttalelse om tilbudet til aksjonærene senest en uke før tilbudsfristens utløp.


Del

Arbeiderpartiet har avholdt landsmøte og har vedtatt en del politikk med relevans for Kraftfylkas arbeid. Spesielt viktig er det at de vil overføre flere oppgaver til  de nye regionene og jobbe for utjevning av nettleie. Her er enkelte utdrag:

Regionreformen

  • Arbeiderpartiet ønsker sterke regioner under direkte folkevalgt styring. Regionene skal ta et lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. Sterkere regioner kan overta flere oppgaver innen sektorer som samferdsel, utdanning, forskning, næringsutvikling og miljø. Det regionale nivået skal beholde sine oppgaver innen skole,  helse, kollektivtransport og tannhelse. Regionene må få en sterkere samfunnsutviklerrolle, og regionale planer skal styrkes som utviklingsverktøy.
  • I Norge er vi gode på å utnytte våre regionale fortrinn. Naturressursene våre er fordelt ut over hele landet og for å få maksimalt ut av disse er det viktig å legge til rette for at folk kan bo og jobbe i nærheten av der naturressursene er.

Nettleie

  • Innføre en utjevningsordning for nettleie. Sørge for en likeverdig nettariff for store forbrukere med høy brukstid (SFHB) uavhengig av om elektrisitet hentes fra regional- eller sentralnettet
  • Lage en helhetlig plan for energiutbygging som krever konsesjon, der vind- vann og nettinvesteringer skal inngå.

Vannkraft

  • …den norske vannkrafttradisjon videreføres ved at lokalsamfunn som stiller sine naturresurser til disposisjon for vannkraftproduksjon får en del av skatteinntektene.
  • Legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraft.
  • Inngrep i naturmiljøet skal gjøres med forståelse og aksept fra berørte lokalsamfunn og slik at deler av inntektene tilfaller lokalsamfunnene også med endret teknologi i for utnytting av vannkraft.
  • …Sørge for både hensyn til miljø og kraftproduksjon i revideringen av tidligere gitte vannkraftkonsesjoner.

Utenlandskabler og opprinnelsesgarantier

  • At kraftoverskuddet skal bidra til økt verdiskpapning og syssesetting i Norge. Eventuelle nye utenlandskabler skal være samfunnsøknomisk lønnsomme.
  • Gjennomgå ordningen med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon og hvordan dette samsvarer med den fysiske leveransen av kraft

Industri og fornybar kraft

  • Legge til rette for at fornybare energiressurser benyttes til videre utvikling av norsk kraftforedlende industri.
  • Øke Enovas fond for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 milliarder kroner.
  • Når elsertifikaordningen utløper i 2021, vil vi vi virkemiddebruken fra produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder til teknologi- og industriutvikling innen fornyar energi

Del

Kraftfylka har hatt på trykk et leserinnlegg i regionaviser om manglende fokus på energipolitikk i Industrimeldingen, som er lagt fram for Stortinget.

Les saken i Hamar Arbeiderblad.

 

 


Del

Europower.com:

Olje- og energiminister Terje Søviknes bekrefter at norske utbyggere kan ta del i svenskenes nye 18 TWh. Arkivfoto: Elin Høyland
Olje- og energiminister Terje Søviknes bekrefter at norske utbyggere kan ta del i svenskenes nye 18 TWh. Arkivfoto: Elin Høyland

Norge kan spise av Sveriges 18 TWh

Olje- og energiminister Terje Søviknes bekrefter at den nye sertifikatavtalen betyr at norske utbyggere kan ta del i Sveriges 18 nye TWh. – Det er bare å bygge ut alt man klarer, sier han.

– Innebærer den nye avtalen at norske utbyggere kan spise av den nye svenske målsetningen på 18 TWh?

– Ja, sier Terje Søviknes til Europower.

Han sier at det har vært et poeng for den norske regjeringen at norske forbrukere ikke skal betale for mer enn 13,2 TWh som opprinnelig planlagt.

– Hvis det blir satt i drift mer enn 13,2 TWh i Norge innen utgangen av 2021, så vil svenskene finansiere det, sier statsråden.

– Så det betyr at norske utbyggere kan bygge ut alt det remmer og tøyler kan holde?

– Ja, de kan bygge ut alt de måtte klare, så lenge anleggene blir satt i drift innen utgangen av 2021, sier han.

– Du sier at svenskene vil finansiere det som passerer 13,2 TWh i Norge. Hva med den felles målsetningen på 28,4 TWh? Betyr dette at man i Norge kan bygge så mye man vil før fristen går ut i 2021, selv om den felles målsetningen 28,4 TWh er passert?

– Ja, svarer Søviknes.

Vil ikke kommentere påstand

Han sier at det var viktig for den norske regjeringen å stå fast på at Norge ikke vil utvide ordningen.

– Men når svenskene ville fortsette, var det viktig å få en videreføring i det samme systemet som vi har. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært en krevende og lang prosess å få til en avtale, men vi har hatt en god tone. Det har viktig for begge parter å imøtekomme det markedet har etterspurt i det siste, nemlig en avklaring av situasjonen. Det har også vært prioritert å få en videreføring innenfor det samme systemet, og det har vi fått til, sier Søviknes.

– Hva var det vanskelig å bli enige om?

– Spørsmålet om finansieringen var sentralt, sier han.

– Men da kan det virke som om Norge har vunnet frem i forhandlingene siden norske utbyggere kan bygge så mye de vil mens Sverige betaler?

– Begge parter har vært opptatt av å finne en løsning, og vi har fått til en avtale som gjør at både svenske myndigheter og vi kan være fornøyde. Ikke minst for at aktørene nå får en forutsigbarhet, sier statsråden.

– Da vil jeg komme med en påstand som du sikkert ikke vil kommentere, nemlig at Norge har vunnet helt gjennom i forhandlingene. Jeg vil tro at Norge i forhandlingene sa at enten må Sverige gå med på at norske utbyggere kan spise fritt av de nye 18 TWh-ene, eller så vil Norge ikke godkjenne at Sverige utvider og forlenger ordningen.

– Den første setningen er helt riktig, nemlig at det er en påstand jeg ikke vil kommentere, sier Søviknes.

– Men jeg tar jo ikke feil om jeg skriver det?

– Hva du skriver skal jeg ikke legge meg opp i. Det jeg er opptatt av er at vi nå har fått til en avtale som gir forutsigbarhet for fornybar-aktørene, både på svensk og norsk side, sier han.

– Balanse mellom ulike utgangspunkt

pressemeldingen er den nye avtalen beskrevet slik: «Utvidelsen av elsertifikatsystemet gjennomføres ved at kvotene i Sverige økes med 18 TWh lineært over perioden fra 2022 til 2030. Dette kommer i tillegg til dagens svenske finansiering av 15,2 TWh i 2020. Norge øker ikke sin finansiering. Norge beholder finansieringen på 13,2 TWh som i den opprinnelige avtalen. Sverige får fremskynde noe av sin eksisterende kvoteforpliktelse frem til 2018 og 2019 for å øke etterspørselen etter sertifikater tidligere.»

Søviknes sier til Europower at det ikke er ulogisk at Norge og Sverige velger hver sin vei angående fortsettelsen av sertifikatsystemet.

– Både Norge og Sverige ønsker utbygging av mer fornybar kraft, men vi har ulike utgangspunkt. I Norge ønsker vi ikke å gå videre med subsidier siden vi har den energimiksen vi har. Sverige skal fase ut kjernekraften, og ønsker derfor å gå videre med ordningen. Nå har vi med denne avtalen funnet en balanse som gjør at sertifikatsystemet kan fortsette i Sverige samtidig som det kun er ett felles sertifikatmarked, sier Søviknes.

– Hvordan tror du avtalen kommer til å påvirke sertifikatprisen de nærmeste dagene?

– Det skal jeg være forsiktig å mene noe om, men det har vært en ekstra usikkerhet i markedet knyttet til om det ville bli en enighet eller ikke. Den usikkerheten er nå ryddet bort, sier han.

 

 


Del

Kraftfylka har sendt følgende innspill til Stortingets næringskomité angående behandlingen av meldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”:

Kraftfylka har som et viktig prinsipp at krafta i størst mulig grad må brukes der den blir produsert. Vi ønsker at regionene skal være tiltrekkende for industri som benytter fornybare energikilder. Det er derfor nødvendig å se industri og kraftproduksjon i sammenheng, for å gi begge næringene gode rammevilkår i samspill. Det er viktig for miljøet og for hele landets næringsutvikling.

Vi har følgende innspill til Stortingets arbeid med meldingen ”Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”:

Kraftfylka er positive til meldingens hovedbudskap, ikke minst til satsning på digitalisering, eksportfremmende tiltak og klynger. Vi støtter oss til meldingens vurdering:

”Mens det tidligere var en hjørnesteinsbedrift som ofte dominerte i enkelte lokalsamfunn ser vi nå at det mange steder er utviklet et samspill mellom et bredere mangfold av virksomheter og ulike forsknings- og utdanningsmiljøer. Industrien og de ringvirkninger den skaper er derfor fortsatt av stor betydning for Norge som nasjon og de mange lokalsamfunn over hele landet.”

Meldingen har likevel noen vesentlige mangler:

  • Industrimeldingen tar i for liten grad for seg rammevilkår for kraftnæringa. Norsk vannkraft har vært, og vil være, en vesentlig innsatsfaktor i utviklingen av norsk landbasert industri. Synergien mellom kraft- og industripolitikken burde derfor vært behandlet grundigere.
  • Dagens kraftskatteregime gir ikke tilstrekkelige incentiver til reinvesteringer i norsk vannkraft, selve ryggmargen i kraftkrevende industriproduksjon.
  • Meldingen mangler en vurdering av kostnadene for de enorme investeringene som må gjøres i strømnettet framover, og hvordan det påvirker norsk landbasert industri.
  • Samlokalisering mellom kraftkrevende industri og produksjon må fortsatt belønnes i tarifferingen av nettkostnader. Dette demper behovet for nettinvesteringer og regional næringsutvikling.
  • Gunstige betingelser for fornybar energi er av avgjørende betydning for prisen ved å drive industriproduksjon i Norge. Elavgiften, opprinnelsesgarantier, utenlandskabler og subsidieordninger til fornybar energi må derfor sees i en helhetlig sammenheng.
  • Kraftfylka savner også en kobling til regionenes betydning for å legge til rette for næringsutvikling. Regjeringen la fram et lovforslag om nye regioner samtidig som industrimeldingen. Der burde man sett på regionenes virkemidler for å legge til rette for industri med fornybar krafttilgang. Dette vil gi muligheter for næringsutvikling i hele landet.
  • Kraftfylka mener offentlige myndigheter kan spille en positiv rolle som etterspørselsdrivere til grønne produkter og tjenester. Vi støtter derfor arbeidet med å utvikle en mer helhetlig anskaffelsespolitikk og identifisere tiltak for å forbedre offentlig innkjøpsvirksomhet.
  • Kraftfylka mener ordningen med kompensasjon for de indirekte CO2-kostnadene for de industrigrenene som er utsatt for karbonlekkasje må videreføres. Vi er positive til at regjeringen vil arbeide for å videreføre dette etter 2020.

 

Niklas Kalvø Tessem

Daglig leder Kraftfylka

 


Del

Norske og svenske myndigheter er enige om at Sverige kan forlenge elsertifikatsystemet med et nytt mål om utbygging av fornybar kraft til 2030. Det legges til rette for at Sverige kan forlenge det felles elsertifikatsystemet og innføre et mål om ny fornybar elproduksjon på 18 TWh i 2030. Systemet vil da vare ut 2045.

Norske anlegg må være idriftsatt innen utgangen av 2021 for å komme med i elsertifikatordningen og skal ikke tildeles elsertifikater for produksjon etter 2035. Norske og svenske elsertifikater får lik gyldighet i det felles markedet frem til og med 1. april 2046.

Olje- og energiminister Terje Søviknes sier i den forbindelse: – Jeg er glad for at vi har kommet til enighet om fremtiden for vårt felles elsertifikatsystem. Når Sverige ønsker å støtte utbygging av mer fornybar elektrisitet frem mot 2030, er det en god løsning at dette gjøres innenfor det etablerte systemet. Det gir forutsigbare og gode rammer for både utbyggere av fornybar kraft og norske forbrukere.

Les mer på NVEs sider


Del
Fra Europower.com:
Asgeir Aase i SFE foreslår at nettkunder skal betale inn 2 milliarder kroner ekstra hvert år, og bruke beløpet til å gi lik nettleie over hele landet. Arkivfoto: SFE
Asgeir Aase i SFE foreslår at nettkunder skal betale inn 2 milliarder kroner ekstra hvert år, og bruke beløpet til å gi lik nettleie over hele landet. Arkivfoto: SFE

Nettsjef vil ha to milliarder i nettutjevning

Nettsjef i SFE, Asgeir Aase, foreslår å øke nettleien med 2,6 øre/kWh. Det vil gi 2 milliarder kroner som skal brukes til fordeling for å skape en jevn nettleie i hele landet.

Asgeir Aase har i en årrekke markert seg i debatten om ulikt nivå på nettleien. Som nettsjef i Sogn og Fjordane Energi har han særlig protestert imot at nettkundene i fylket må betale ekstra høy nettleie som følge av mye kraftproduksjon i området.

I forrige uke hadde lokalavisa Firda et stort oppslag hvor de sammenlignet nettleien til en familie i Oslo, og en familie i Førde. Med utgangspunkt i et forbruk på 20.000 kWh viste regnestykket at familien i Førde må betale 5880 kroner mer i nettleie årlig, eller 63 prosent mer enn Oslo-familien.

Prisen per kWh i 2016 var henholdsvis 76 mot 47 øre.

 

2,6 øre blir 2 milliarder kroner

Aase har i den sammenheng fått regnet ut hvor mye som skal til for å jevne ut nettleien i hele landet. Svaret er 2,6 øre/kWh.

– Det finnes allerede en utjevningsordning, men problemet er at det blir bevilget alt for lite penger til den. Per i dag er potten ti millioner kroner, og det er ikke i nærheten av å monne. Legger vi på 2,6 øre per kilowattime, får man inn to milliarder kroner. Det monner, sier Aase til Firda.

Forslaget er naturligvis tatt godt imot i Sogn og Fjordane. Fylkeslaget til Arbeiderpartiet varsler i dag at de vil ta Aases beregning med som et forslaget med på partiets landsmøte.

Regnestykket er det konsulentselskapet EG Group som har gjort. Kraftkrevende industri er holdt utenfor, og det er dermed tatt utgangspunkt i de 75 TWh-ene som årlig blir overført til ordinære nettkunder gjennom distribusjonsnettet.

– Det betyr at 1 øre/kWh over nettariffen vil gi 0,75 milliarder kroner årlig. 1,3 øre/kWh gir 1 milliard, mens 2,6 øre/kWh vil gi 2 milliarder kroner, og en svært stor og ønsket omfordeling, sier Aase til Europower.

– Er dette bare et regnestykke, eller det å betrakte som et forslag for deg at det skal brukes 2 milliarder kroner i nettutjevning årlig?

– Innretning og størrelse kan selvfølgelig diskuteres, for eksempel om det skal være 1,3 eller 2,6 øre. Men ja, – jeg foreslår at det skal brukes rundt 2 milliarder kroner årlig på å jevne ut nettleien i landet, sier Aase.

 

Politisk realisme

Dagens regjering har de siste årene redusert den eksisterende nettutjevningsordningen fra 120 til 10 millioner kroner.

– I det perspektivet, Aase – er det overhode noe politiske realisme i å foreslå 2 milliarder i nettutjevning?

– Dagens ordning bevilges over statsbudsjettet, og det er ikke gunstig. Mitt forslag er at vi på samme måte som vi krever inn elavgift over nettleien, krever inn en avgift som skal gå til utjevning, sier Aase.

– Ok, du ønsker en annen modell. Men om vi likevel ser på beløpene, er det noe realisme å foreslå en økning fra 10 millioner til 2 milliarder?

– Jeg tror at myndighetene før eller siden må innse at vi har et system som ikke holder mål, og at skjevhetene er for store. Da vil det være en god løsning at noen må betale 2 øre mer for at andre skal kunne betale 20 øre mindre. I vårt nettområde betaler nettkundene 5 øre ekstra per kWh på grunn av utbyggingen av ny fornybar kraft. Det gir en skjevhet i systemet, og derfor mener jeg at forslaget er høyst realistisk, sier han.

– Den skjevheten – at lokale kunder må betale ekstra nettleie fordi de har mye kraftproduksjon i sitt område – vil det nok være større sannsynlighet for å få endret politisk. Hadde det ikke vært fornuftig konsentrere seg om få endret den delen av tariffmodellen?

– Jo, det kan du si, men mitt poeng er at det i dag er så store skjevheter i nettleien at vi bør kreve inn et beløp fra alle nettkunder for å rette opp skjevhetene. Så kan vi heller diskutere om tilbakebetalingsmodellen skal være knyttet til antall meter nett per kunde, eller mengde fornybarinvesteringer i området. Jeg mener at begge deler bør regnes inn. Vi må uansett endre systemet slik at det kommer en pengesum fra alle nettkunder, som kan brukes til å jevne ut forskjellene, sier Aase som understreker at det fortsatt bør være en effektivitets-faktor som påvirker nettselskapenes inntekter.

 

Utjevning av boligprisene

Europowers lesere er godt kjent med alle argumentene som handler nettleie, blant annet debatten om sammenslåinger til større enheter kontra lokal tilhørighet. Det fører for langt å ta med her, men et forhold bør påpekes.

I Firdas oppslag blir det gjort et poeng av at Oslo-familien og Førde-familien bor i omtrent like hus, med omtrent likt strømforbruk. Det som ikke blir nevnt er at Førde-familien muligens betalte to millioner kroner for sitt hus (Europowers anslag), mens Oslo-familien kanskje måtte betale seks millioner kroner for sitt tilsvarende hus.

NVE-sjef Per Sanderud er inne på den problemstillingen når han i en kommentar til Firda sier at «noen ting er dyrere i byene, og andre ting er dyrere på landet.»

– Aase, hvis du vil ha en omfattende utjevningsordning for nettleien, vil du også gå med på en utjevningsordning for boligprisene?

– Hvis man begynner å tenke slik, så må man ta med mangt og mye. Jeg synes ikke det er en helt saklig sammenligning. Du skal for eksempel ikke langt utenfor Oslo før boligprisene er lavere enn i Førde sentrum. Det må være mulig å se på den ujevne fordelingen av nettkostnader uten at vi tar med alle mulige eventualiteter i regnestykket, sier Aase.


Del

Kraftfylka ønsker velkommen Regjeringens stortingsmelding ”Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”.

Kraftfylka har som et viktig prinsipp at krafta i størst mulig grad må brukes der den blir produsert. Vi ønsker at regionene skal være tiltrekkende for industri som benytter fornybare energikilder. På den måten kan kraftregionene bidra til å redusere globale klimautslipp og styrke sin konkurransekraft. Det er derfor nødvendig å se industri og kraftproduksjon i sammenheng, for å gi begge næringene gode rammevilkår i samspill. Det er bra for miljøet og hele landets næringsutvikling.

Dette er regjeringens viktigste tiltak i meldingen:

Testsentre/Katapult-ordningen 

Regjeringen har i 2017 satt av 50 millioner kroner til nye testsentre for næringslivet. På sentrene kan bedrifter teste ut ideer og løsninger.

Banebrytende teknologier

Regjeringen øremerker ytterligere 10 millioner kroner i 2017 til ordningene med såkalte muliggjørende teknologier og varsler ytterligere økning. Eksempler på slike teknologier er informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi, avanserte materialer, mikro-og nanoelektronikk og industriell biotekonolgi. Felles for dem er at de kan vise seg å bli så banebrytende at de fører til store endringer i samfunnet. De gir også grunnlag for mange andre, nye teknologier.

Eksportstrategi

Regjeringen vil lage en strategi for eksport og internasjonalisering for å sikre at norske bedrifter har gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Eksportgaranti

Regjeringen vil utvide GIEKs garantitilbud til også å omfatte garantier for lån til investeringer i eksportrettet industri i Norge, for eksempel produksjons­anlegg, ‑maskiner og ‑utstyr.

Utvalg om tilgang på kapital

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere om bedriftene har god nok tilgang på kapital til lønnsomme prosjekter.

Digital21

Regjeringen tar initiativ til et samarbeid med bedriftene og kunnskapsmiljøene. Sammen skal vi arbeide med hvordan Norge skal møte den digitale fremtiden.

Prosess21

Forumet skal gi innspill til myndighetene om hvordan vi best kan få til reduserte utslipp fra prosessindustrien og samtidig ha en bærekraftig vekst i denne sektoren.

Toppindustrisenteret/Digital Norway

Regjeringen synes det er positivt at næringslivet har tatt dette initiativet, og har bidratt med 800 000 kroner i forprosjektet. Regjeringen vil støtte opp om realiseringen av Toppindustrisenteret.

Utvikle og styrke klyngene

Regjeringen har styrket satsingen på klynger for å fremme omstilling i næringslivet, senest med 10 millioner kroner i budsjettet for 2017. Regjeringen vil utvikle politikken slik at flere klyngevirkemidler ses i sammenheng.

 


Del

Kraftfylka følger nøye prosessen med regionereformen. Regjeringen har nå kommet med lovforslaget som skal slå sammen en rekke fylker. Etter at inndelingen er vedtatt i Stortinget vil Regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere oppgaver i de nye regionene.  Det er likevel gitt noen føringer i dette lovforslaget. Blant annet foreslås det at det ikke overføres nye oppgaver innen klima, miljø og energi til fylkene.

Kraftfylka kommer tilbake med en grundigere vurdering av lovforslaget.

Se lenke: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-84-s-20162017/id2546597/

I første omgang vil regjeringen slå sammen følgende fylker:

− Hordaland og Sogn og Fjorden

− Aust-Agder og Vest-Agder

− Vestfold og Telemark

− Oppland og Hedmark

− Buskerud, Akershus og Østfold

Inndelingen i Nord-Norge skal utredes nærmere, men det er tre hovedalternativer: alle tre sammen, Nordland og Troms sammen eller Finnmark og Troms sammen.

 


Del
Europower.com: 
Regjeringen trosser rådet fra Norges Bank og og vil ikke la oljefondet investere direkte i fornybar energi. Foto: Siemens
Regjeringen trosser rådet fra Norges Bank og og vil ikke la oljefondet investere direkte i fornybar energi. Foto: Siemens

Oljefondet får ikke investere direkte i fornybart

Regjeringen har avgjort at oljefondet ikke får lov å investere direkte i fornybar infrastruktur, som solenergi, vindkraftparker og strømnett.

Det går fram i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland (oljefondet) som ble lagt fram fredag, melder NTB.

Miljøorganisasjoner har ment at slike investeringer kan gi store kutt i CO2-utslippene. Men hvorvidt oljefondet skal få investeres i såkalt unotert infrastruktur er ikke et klimaspørsmål, men først og fremst et spørsmål om risikoen i forvaltningen av fondet, understreker finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

– Et åpent og politisk forankret statlig fond som vårt er ikke godt egnet til å bære risikoen ved slike investeringer, sammenliknet med andre investorer. Regjeringen ønsker derfor ikke å åpne for investeringer i unotert infrastruktur nå, sier finansminister Siv Jensen i meldingen.

Mye risiko

I stortingsmeldingen beskrives de spesielle utfordringene ved å investere i unotert infrastruktur, med utgangspunkt i en rapport fra konsulentselskapet McKinsey. Det er snakk om både politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko.

Det pekes på at investeringer i unotert infrastruktur er komplekse, varierer mye fra prosjekt til prosjekt og krever spesialisert kompetanse i flere ledd i investororganisasjonen, også på styrenivå.

Norges Bank har i et brev til Finansdepartementet pekt på at det er investeringer i infrastruktur i energi, kommunikasjon og transport i utviklede land i Europa og Nord-Amerika som ville vært mest relevante utfra risikohensyn.

– Det er bred politisk enighet om at fondet har et finansielt formål og at det ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller klimapolitikken, sier finansminister Siv Jensen.

Opp til Stortinget

De fleste nye fornybarprosjekter er i selskaper som ikke er aksjeselskaper, og som oljefondet i dag ikke har mandat til å investere i.

Regjeringen går dermed mot rådet fra Norges Bank om å åpne for slike investeringer.

Flere miljøorganisasjoner har lenge kjempet for at oljefondet må få lov til å gå direkte inn i blant annet sol- og vind-selskaper, og har pekt på stor klimagevinst, lønnsomhet og spredning av risiko.

Nå blir det opp til Stortinget å avgjøre om regjeringen får flertall for sitt forslag.


Del

Kraftfylka har sendt et brev til Statnett hvor vi ber om en redegjørelse for status for arbeidet med den såkalte K-faktormodellen, som gir en tariffmessig fordel ved samlokalisering av produksjon og forbruk av kraft.

Kraftfylka mener at det er en stor samfunnsøkonomisk fordel at kraft brukes i nærheten av der den blir produsert. Vi viser til Statnetts pågående arbeid med tariffering, og påpeker viktigheten av å beholde en K-faktor. Det er naturlig at samlokalisering mellom forbruk og produksjon gir en fordel. Disse kundene hjelper til å begrense utbygging av nettkapasitet.

Det pågår samtidig et arbeid i Olje – og energidepartementet som skal vurdere om tariffen for å mate inn produksjon av strøm til nettet i større grad skal tilfalle kundene nærere produksjonen. Forslaget som utredes går ut på at innmatingstariffen for produksjon i regionale nett skal tilfalle de regionale nettselskapene. I følge NVE er det slik at K-faktor og virkningen av forslaget med innmatingstariff korrelerer 93.6 %. Med andre ord forsvinner omfordelingsvirkningen umiddelbart om man også fjerner K-faktoren. Det er svært viktig at disse ses i sammenheng.

Kraftfylka mener at samfunnet må legge til rette for at nettkostnadene blir minst mulig. Da er uttak av kraft i nærheten av produksjon et nyttig tiltak. I tillegg er nettleien sterkt økende i områder med mye ny kraftproduksjon. Det er rimelig at de økte nettkostnadene ved storstilt kraftutbygging, som er et nasjonalt gode, deles på alle.

Niklas Kalvø Tessem

Daglig leder Kraftfylka

 


Del

Ny teknologi gjør at forretningsmodellen til energiselskapene endres dramatisk. Kraftbransjen må være forberedt på en digital revolusjon som gjøre at kundenes etterspørsel etter strømprodukter endrer seg dramatisk. Det var blant budskapene på Energi Norges Vinterkonferanse i Helsinki 29.-31. mars.

Mer og smartere strømforbruk

NVE-direktør Per Sanderud presenterte et anslag for en oppgang i elektrisitetsforbruk på 10 TWh i perioden 2015-20. Denne veksten vil blant annet komme på grunn av elektrifisering av transportsektoren og sokkelen, samt økt industriproduksjon. Vindkraftinvesteringene kommer fortsatt, og et sted på 2020-tallet vil 10 % av strømproduksjonen være vindkraft. Av større planlagte vindkraftprosjekter har i dag 97 % utenlandske eiere. Dette skal vi ikke være redd for mener NVE-direktøren, som også vil bruke mer av vannkraftens fleksibilitet på utenlandskablene.

Konserndirektør i Hafslund Varme Eirik Folkvord Tandberg presenterte selskapets planer for å erstatte 4 TWh fossilt brensel i Oslo med 1 TWh elektrisitet, gjennom ulike tiltak, som elektrifisering av bil- og bussparken, utfasing av oljefyr og elektrifisering av havna. Det er liten tvil om at man elektrisitet blir svært viktig framover for å løse de siste store utfordringene med å kutte klimagassutslipp i Norge.

Smartere nettutbygging

På konferansen var det et stort fokus på innovasjon og den enorme digitale omveltningen energibransjen står overfor. Terese Troy Pedersen fra Fredrikstad Energi snakket om den store digitale revolusjonen i strømbransjen, som gir helt nye behov. Fredrikstad Energi har flere store demoprosjekter for smartere nettdrift, og prøver å spille på lag med kundenes behov. De driver for eksempel med salg av solceller, fordi det er etterspurt. I tillegg har de et prosjekt som heter Smart Nabolag, hvor naboer kan koble på hverandres strømkilder, og dermed bli mindre avhengige av nettet.

Terese Troy Pedersen mener energiselskaper ikke må være redd for kundenes ønsker, selv om det utfordrer forretningsmodellen. Hun mener det er for mange økonomer og ingeniører med liten digital kompetanse som styrer dagens energiselskaper. Det er viktig å la kundene sette premissene og ikke bare vente på avgjørelse fra kommunale eiere eller NVE.

 

Niklas Kalvø Tessem
Daglig leder Kraftfylka


Del

Europower.com:

Skagerrak 4-kabelen (bildet) gjorde at det enda oftere enn før ble overført kraft mellom Danmark og Norge i timer hvor kabeltapene var høyere enn flaskehalsinntekten. Foto: Robert Hansen/Statnett
Skagerrak 4-kabelen (bildet) gjorde at det enda oftere enn før ble overført kraft mellom Danmark og Norge i timer hvor kabeltapene var høyere enn flaskehalsinntekten. Foto: Robert Hansen/Statnett

Overfører kraft med tap på Skagerrak-kablene

I 62 prosent av tiden ble det i fjor overført kraft med tap på Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark. –Sløsing med samfunnets ressurser, mener NVE.

Når Statnett og Energinet.dk overfører kraft på de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark, taper de rundt fire prosent strøm på veien.

I hele 62 prosent av timene i fjor var tapskostnaden i kablene høyere enn flaskehalsinntekten, altså inntekten som kommer av ulik pris mellom prisområder.

Det kommer fram i en rapport Statnett har sendt til NVE og som Energi har sett.

Statnetts tap på å overføre kraft på denne måten på Skagerrak-forbindelsen i fjor var om lag 1,3 millioner euro (12 millioner kroner), anslår Statnett overfor Energi.

I 2015 var det enda verre. Da overgikk tapskostnaden flaskehalsinntekten hele 67 prosent av tiden på Skagerrak-forbindelsen.

Tapene må dekkes av kablenes eiere som er Statnett og Energinet.dk. Det gjør at inntekten på kablene blir mindre enn den kunne vært, og at sentralnettstariffen blir litt høyere enn den ellers ville vært.

En årsak til økningen i antall timer med tap er at prisforskjellene på hver side av kablene er blitt mindre som følge av at kapasiteten på forbindelsen ble utvidet fra 1000 til 1700 MW da Skagerrak 4-kabelen ble satt i drift i slutten av 2014.

– Vi synes det er sløsing med samfunnets ressurser å frakte strøm når kostnaden overstiger inntekten, sier seksjonssjef Vivi Mathiesen i NVE til Europower.

– Gjort ved et tastetrykk

Problemstillingen er imidlertid ikke ny. I 2013 fortalte Statnett til Teknisk Ukeblad at det året før var ulønnsom utveksling på Skagerrakforbindelsen i over 50 prosent av tiden. Da sa Statnett at de planla å slutte å overføre strøm med tap når Skagerrak 4-kabelen ble satt i drift. Ved å legge inn en tapsfunksjonalitet i prisalgoritmen som tilsvarer det fysiske tapet på 4 prosent kan man nemlig automatisk hindre overføring på kablene dersom tapene i kablene er større enn handelsinntekten.

– Å legge dette inn i algoritmen er gjort ved et tastetrykk. Vi synes ikke det finnes noen gode argumenter mot det. Vi er ikke fornøyd med situasjonen, og har gitt Statnett i oppdrag å innføre tapsfunksjonalitet på Skagerrak-kablene så fort som mulig, sier Mathiesen.

Ønsket om endring er trygt forankret i Olje- og energidepartementet.

«Da departementet oppdaterte Statnetts konsesjon for utenlandsforbindelser til andre nordiske land, ble det forutsatt at overføringstap skal hensyntas i handelen dersom det er mulig», skriver energiminister Terje Søviknes (Frp) i en epost til Europower.

Felles europeisk kraftmarked

Men endringene har så langt ikke blitt vedtatt. Spesielt Svenska Kraftnät og Fingrid, men også Energinet.dk, har nemlig vært bekymret for hva som ville skje hvis man griper inn og roter med prissignalene. Frykten var at om ikke flyten på kablene alltid gikk fra lav pris til høy pris uansett hvor liten prisforskjellen mellom områdene er, ville det skape kunstige prisforskjeller mellom prisområder. Dette kunne hemme utviklingen av et integrert europeisk kraftmarked.

Ansvarlig for engrosmarkedet for kraft i bransjeorganisasjonen Energiföretagen i Sverge (tidligere Svensk Energi) Magnus Thorstensson minner om at når man bygger kabler for å integrere Europa, finnes det en egenverdi i integrasjonen.

– Da har en kabel mellom Norge og Danmark egentlig en like stor verdi som en kabel innad i Danmark og i Norge. Sett fra det perspektivet, undergraver man gevinsten ved integrasjon ved å kreve at tapene på kablene aldri må være høyere en gevinsten ved overføringen, sier han.

Overføringstapene vil nemlig til tider være høyere enn gevinsten ved overføringen innad i landene også, for eksempel på Sydlinken mellom Midt-Sverige og Sør- Sverige. Men tapene der dekkes av nettselskapene og nettkundene.

– Kostnaden ved tap burde egentlig vært tatt med i investeringsbeslutningen for kabelen, på samme måte som man gjør når man bygger linjer innad i landene. Spørsmålet er hvem man skal optimalisere systemet for. Om man endrer regelverket, vil man tilgodese eierne av kablene, på bekostning av produsentene og konsumentene av kraft, sier han.

Thorstensson understreker at Energiföretagen som organisasjon ikke har diskutert saken, og derfor ikke har tatt stilling til den.

Strømmen flyter andre veier

Statnetts direktør for systemdrift, Tom Tellefsen, sier selskapet har som mål å legge inn tapskostnaden i prisalgoritmen for å hindre at kraft overføres med tap.

– Vi har innført dette på NorNed, og ønsker å gjøre det på Skagerrak også. Men vi har ikke fått det til ennå. Det er flere parter som skal være enige, og da tar det ofte lengre tid enn vi ønsker, sier han.

Avdelingsleder Klaus Thostrup i Energinet.dk sier han håper det snart blir mulig å utvikle systemene slik at de tar hensyn til tapene i kablene.

– Vi har hele tiden vært positive til en endring, men vi må bare se til at det gjøres på den riktige måten. Utfordringen er at hvis man bare slutter å overføre kraft på kablene når tapene overgår flaskehalsinntekten, vil strømmen overføres til et annet sted i systemet, for eksempel via AC-nettet og gjennom DC-forbindelsene fra Sverige til Danmark. Dette gir også overføringstap. Vi er nødt til å ha en helhetsbetraktning på dette og finne den samfunnsøkonomisk beste løsningen, sier han.

Derfor har Statnett, Energinet. dk, Svenska Kraftnät og Fingrid et felles prosjekt på gang for å finne ut hva som bør gjøres, forteller Thostrup til Europower.

– Hvorfor tar det så langt tid å løse?

– Godt spørsmål. Det har vist seg å være en litt vanskeligere analyse enn vi opprinnelig trodde. Samtidig har det vært travelt med andre ting, sier Thostrup.

– Hvilken løsning vil være samfunnsøkonomisk best?

– Det korrekte vil være at man innfører tapsfunksjonalitet på algoritmen for alle forbindelsene på en gang. Men om det ikke lar seg gjøre, skal vi se om det er en bedre løsning å bare ha den på Skagerrak-forbindelsen, sier Thostrup.

– Men hvorfor kan man ikke ha en slik tapsfunksjonalitet på alle forbindelsene?

– Det er en endring i hele tenkemåten som alle TSOene må være enige om. Før man gjennomfører endringen, må man ha et godt analytisk grunnlag. Vi skulle gjerne hatt noe klart innen de neste tre-fire månedene, så vi kan ta en beslutning

Thostrup understreker at regulatorene må godkjenne eventuelle endringer før de trer i kraft.

Kan forstyrre prissignalene

Energimarknadsinspektionen (EI) i Sverige er ennå ikke sikker på at det er en god idé å ta med de fysiske tapene i kabelen i prisberegningen.

– Vi har hatt en diskusjon med våre norske og danske kolleger. Så langt har vi mest stilt spørsmål for å forstå nøyaktig hva de har tenkt. Men vi har ingen oppfatning om saken ennå, vi kikker på det. Jeg kan ikke si når vi kommer til å ta stilling til det, sier EIs avdelingssjef for markedsovervåking og internasjonale spørsmål, Caroline Törnqvist, til Europower.

Hun bekrefter at de mener forstyrrelser i prissignalene og i bruken av AC-og DC forbindelser kan være et mulig motargument mot endringen.

– Vi har ennå ikke rukket å diskutere det internt, sier Törnqvist.

Hva så med kablene som Norge bygger til England og Storbritannia, vil de også overføre kraft med tap?

Tellefsen forteller at Statnett jobber med å få inn tapskostnaden i prisalgoritmen på kablene som nå bygges til England og Tyskland, men at systemdriftsavtalene ennå ikke er ferdig utarbeidet.

Danmarkskablene var imidlertid langt fra noe tapsprosjekt i fjor. I mange av timene hvor det var lønnsomt å overføre strøm, var prisforskjellene og flaskehalsinntektene så høye at lønnsomheten ble god.

Statnetts andel av inntektene på Skagerrak-forbindelsen i fjor var 230 millioner kroner, mens selskapets andel av tapskostnadene i samme periode var 27 millioner, opplyser selskapet til Europower. Regnestykket gikk altså i pluss på over 200 millioner kroner. Men det kunne altså gått enda litt mer i pluss om kabeltapene var tatt med i beregningen av prisalgoritmen.


Del
Europower.com: 
– Både markedet og rammevilkårene endrer seg raskt. Da må vi som selskap også endre oss. Derfor vurderer vi ulike alternativ for samarbeid innen vannkraftproduksjon, sier BKK-sjef Jannicke Hilland. Foto: BKK
– Både markedet og rammevilkårene endrer seg raskt. Da må vi som selskap også endre oss. Derfor vurderer vi ulike alternativ for samarbeid innen vannkraftproduksjon, sier BKK-sjef Jannicke Hilland. Foto: BKK

BKK og SFE vil samarbeide om kraftproduksjon

Flere parallelt pågående prosesser gjør nå at de største eierne i SFE (Sogn og Fjordane Energi), som er BKK og Sogn og Fjordane Fylkeskommune, ser på mulighetene for å slå sammen produksjonsvirksomheten i selskapet med produksjonen til nettopp BKK.

Publisert: 2017-03-23 09:20:50.0  Oppdatert: 2017-03-23 09:44:17.0
Konsernsjef Jannicke Hilland i BKK er glad for at SFE og BKK kan utrede et tettere samarbeide.

– Både markedet og rammevilkårene endrer seg raskt. Da må vi som selskap også endre oss. Derfor vurderer vi ulike alternativ for samarbeid innen vannkraftproduksjon, sier Hilland.

Også konsernsjef Johannes Rauboti i SFE er positiv til arbeidet som nå settes i gang med å utrede mulighetene for samarbeid.

– Den beste måten vi kan sikre arbeidsplasser og verdiskaping inn i fremtiden er å drive effektivt og være best mulig skodd for utvikling. Med den utviklingen som skjer i energisektoren, er det naturlig å orientere seg om muligheter for samarbeid med selskapene rundt oss, sier Rauboti.

Forslaget er også et resultat av prosessene som nå pågår i forhold en mulig sammenslåing av Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner. I intensjonsavtalen som her er inngått er man imidlertid enige om holde verdiene av Sogn og Fjordane Energi (SFE) utenfor etableringen av den nye regionen. Fylkeskommunen arbeider med å utrede ulike modeller for å sikre at verdiene i SFE-eierskapet kan bli værende i dagens Sogn og Fjordane fylke.

Samtidig pågår det en prosess der BKK vurderer sin strategi for selskapene som inngår i Vestlandsalliansen. Blant annet ser de på mulighetene for et tettere samarbeide rundt kraftproduksjonen. I den forbindelse var det naturlig å se på SFE, der BKK sitter med en eierandel på 38,54 prosent, mens Sogn og Fjordane Fylkeskommune eier 48,15 prosent

– Det har vært viktig i regionsprosessen at Sogn og Fjordane får ta del i den fremtidige verdiskapingen i SFE. Vi vurderer ulike modeller som kan sikre dette, og omtalte utredningsarbeidet vil kunne bli et viktig bidrag inn i den pågående fylkeskommunale prosessen, sier fylkesrådmann i Sogn og Fjordane, Tore Eriksen


Del

Europower.com:

Anders Diep-Lynne er i ferd med å hgå over i ny stilling i Aquila Capital Nordic. Han forteller at selskapet allerede snuser på konkrete større vannkraftprosjekter. Foto Haakon Barstad
Anders Diep-Lynne er i ferd med å hgå over i ny stilling i Aquila Capital Nordic. Han forteller at selskapet allerede snuser på konkrete større vannkraftprosjekter. Foto Haakon Barstad

Aquila vil inn i stor norsk vannkraft

Tyske Aquila Capital har etablert seg på eiersiden i norsk småkraft. Nå vil de også inn på eiersiden i større norsk vannkraft og er allerede i dialog om konkrete prosjekter.

1. januar etablerte Aquila et eget kontor i Norge med Joakim Johnsen som «investment manager». Han har imidlertid fått med seg og Anders Diep-Lynne, som til nå har vært daglig leder i Norsk Grønnkraft, som er i ferd med å fusjoneres med Småkraft AS. Diep-Lynne vil offisielt være ansatt i samme type funksjon som Johnsen fra 1. april.

– Aquila Nordics er en forlengelse for hydro-desken i Hamburg. Vi jobber med vannkraft og vil også være kontaktledd for småkraft og vindkraft. Men da vil vi henvise videre til de rette mottagere, forklarer Diep-Lynne til Europower.

Prosjekter i kikkerten

Oslokontoret vil rapportere til hydro-desken i Hamburg. De skal i første rekke se etter muligheter innen eksisterende vannkraft og gode fornybarprosjekter i Norge. Det nye er nå at Aquila også ønsker seg inn på eiersiden i større vannkraft og vannkraftprosjekter.

– Det blir en helt annen finansiell investering enn den industrielle investeringen som man ser på småkraft-siden. Selv om vi har industriell kompetanse så skal vi være finansielle investorer med minoritetsandeler, mens Småkraft vil kjøpe kraftverk, få kontroll og drift og få hele den industrielle oversikten, forklarer Diep-Lynne.

– Men det har jo ikke vært de store mulighetene for å kjøpe stor vannkraft de siste årene?

– Vel, markedssituasjonen er helt annerledes enn både i fjor og året før. Det har jo i tillegg vært et betydelig fall i elsertifikatprisene. Mange ønsker å få bygget ut noe, og det finnes eiere som ikke kan dytte penger inn i nye prosjekter. Det er behov for penger og vi kan tilby frisk kapital, forklarer han.

Greit å «sitte i baksetet»

Aquila er godt kjent med eierskapsbegrensningene i større norsk vannkraft, men anser allikevel mulighetene som interessante. Den såkalte DA-modellen er også interessant, i tillegg til ordinære minoritetsposter. Minoritetsposter er interessante så lenge det er gode prosjekter med god drift og god kontroll. Det er ikke nødvendigvis slik at alle prosjekter og avtalepartnere er interessante, bekrefter Diep-Lynne. Han minner samtidig om at investeringene ikke nødvendigvis behøver å gjøres på morselskapsnivå. De kan også gjøres i datterselskaper eller i konkrete prosjekter.

– Har dere konkrete ting på gang?

– Ja vi er i gang. Vi startet allerede i januar. Jeg kan ikke si noe konkret, men kan bekrefte at vi jobber med konkrete saker. Vi ser også på flere muligheter som foreløpig ikke er konkrete investeringsobjekter, sier Diep-Lynne til Europower.


Del
Europower.com: 
- Det er mulig at staten kan låne penger til 0,5 prosent rente i dag, men jeg kan love at hverken Skagerak Energi eller andre kommunalt eide kraftverk kan det. Vi låner til 2,5-3 prosent, i beste fall, sier Skagerak Energi-sjefen Knut Barland. Foto: Haakon Barstad
– Det er mulig at staten kan låne penger til 0,5 prosent rente i dag, men jeg kan love at hverken Skagerak Energi eller andre kommunalt eide kraftverk kan det. Vi låner til 2,5-3 prosent, i beste fall, sier Skagerak Energi-sjefen Knut Barland. Foto: Haakon Barstad

– Ny vannkraft stanses av skatten

Dagens beskatning av kraftproduksjon stopper investeringer og fører til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter stanses.

Publisert: 2017-03-13 07:47:39.0  Oppdatert: 2017-03-13 07:47:39.0
Det sier Skagerak Energi-sjefen Knut Barland, som tilbakeviser en påstand fra statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet om at vannkraftprosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt også er lønnsomme etter grunnrenteskatt.

«Vi har hatt god tid til å regne på ulike kraftprosjekt de siste årene. I dag risikerer vi over 100 prosent skatt på nye vannkraftprosjekter. Jeg kan love Næsje at det ikke utløser noen investering, og at det fører til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter stanses», skriver Barland i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv mandag.

Må låne til markedsrente

Statssekretær Næsje sa til DN 8. mars at vannkraftprosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt også er lønnsomme etter grunnrenteskatt.

«Dessverre er det feil. Grunnrenteskatten på kraftinntekter kommer på toppen av bedriftsskatten», fremholder Skagerak Energi-sjefen.

Han fremholder at kraftutbyggere må låne penger til markedsrente for å finansiere nye kraftutbygginger. Av denne finanskostnaden kan bare beløp inntil 0,5 prosent rente (skjermingsfradrag) av lånebeløpet trekkes fra når grunnlaget for grunnrenteskatten skal beregnes.

«Det er mulig at staten kan låne penger til 0,5 prosent rente i dag, men jeg kan love at hverken Skagerak Energi eller andre kommunalt eide kraftverk kan det. Vi låner til 2,5-3 prosent, i beste fall».

Økte inntekter til staten

Barland sier at dette betyr at selskapet kan oppleve at resultatet etter finanskostnader blir beskattet mer enn 100 prosent, fordi grunnrenteskatten baseres på et bredere grunnlag (høyere beløp) enn resten av bedriftsbeskatningen.

«Dette er blitt enda mer markert etter at regjeringen økte grunnrenteskatten fra 31 til 35 prosent, slik at kraftbransjen ikke skulle få noen glede av den generelle skatteletten», skriver han.

Fordelingseffekten er ifølge Barland at grunnrentebeskatningen vrir inntektene fra offentlige vannkraftverk over til staten. Vertskommuner får redusert eiendomsskatt og eierkommuner reduserte inntekter fra sine kraftverk i takt med skjerpet grunnrentebeskatning.


Del

Kraftfylka har levert høringssvar til Olje- og energidepartmentet om EUs lovpakke kalt Vinterpakken.

Les hele svaret vårt her: EUs Vinterpakke Kraftfylka

Oppsummert:

  • Kraftfylka mener Energimeldingen har lagt føringene for utviklingen av norsk energipolitikk. Denne meldingen slår fast at Norge må ta krafta i bruk. Da må det legges til rette for industriutvikling og elektrifisering. Vinterpakken bør dermed brukes som redskap for å komme med konkrete tiltak og planer for å møte målene i Energimeldingen, det være seg for fornybar energi, industriutvikling, energieffektivisering, eller elektrifisering av transport.
  • Norge må jobbe for at Vinterpakken legger til rette for å videreutvikle mekanismer for markedsintegrasjonen og nedbygge hindringer for handel, for eksempel handel over mellomlandsforbindelser og deltagelse i kapasitetsmarkeder. Det europeiske kvotehandelssystemet ETS bør være fremste klimapolitiske virkemiddel for EU, og bør styre investeringer i fornybar energi.
  • Kraftfylka mener Norge nå ikke må subsidiere mer utbygging av kraft i Norge, annet enn opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg. Norge har EØS-områdets klart største fornybarandel. Videre utbygging må skje kun der det er markedsmessig lønnsomt. EU har et felles krav om økt fornybarandel, og vil kunne komme med krav til enkeltland på et senere tidspunkt for å sikre seg at dette blir nådd på overordnet nivå. Bakgrunnen for EUs overvåkning av måloppnåelse er de nasjonale planene. Her må Norge overbevise EU om at vi bidrar til å oppnå EUs klimamålsetninger gjennom andre tiltak enn utbygging av mer kraft, for eksempel elektrifisering av transport og energieffektivisering i bygg og industri.
  • Kraftfylka mener Norge må tiltrekke seg investeringer innen kraftkrevende prosesser som industri, datasentre og hydrogenproduksjon. Et hinder for å oppnå dette er opprinnelsesgarantier. Denne ordningen bør helst avvikles, sekundært kraftig revideres. Dagens ordning gir inntekter til kraftprodusenter, men ikke på langt nær så mye som mer industri vil gi. Vi støtter derfor Europakommisjonens forslag som vil gjøre at det mindre attraktivt å selge ut den den norske ”grønnfargen” på strøm billig, ved at den ikke kan selges ut to ganger eller kombineres med annen støtte.
  • Kraftfylka mener Norge bør bruke energiintensitet (forbruk relativt til BNP) som mål for energieffektivisering, ikke absolutt reduksjon. Da vil det være lettere å ta krafta i bruk. Kraftfylka er kritisk til at EU bruker en primærenergifaktor for å beregne CO2-avtrykket av elektrisitet, som slår uheldig ut for norsk vannkraft. Virkemidler for energieffektivisering må settes inn i kilden til produksjonen av elektrisitet. Dette må Norge fortsatt jobbe for å endre.
  • Kraftfylka mener Norge må implementere 3. Energimarkedspakke og få adgang til ACER.

 


Del

Styret i Kraftfylka har tilsatt Niklas Kalvø Tessem som ny daglig leder. Tessem (35) har en master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, med fordypning i EUs energipolitikk. Han kommer fra stillingen som rådgiver for internasjonale prosjekter i KS. Han har arbeidserfaring som journalist, praktikant hos Norges EU-delegasjon og, ikke minst, flere år som næringspolitisk rådgiver i KS Bedrift Energi. Tessem kjenne dermed både kommunesektorens og kraftbransjens muligheter og utfordringer godt. Tessem begynner i stillingen i slutten av februar. Han overtar da som daglig leder i Kraftfylka etter Toini Løvseth, som blir Nordisk Energidirektør i Alcoa.


Del

Europower.com:

Ap-leder Jonas Gahr Støre har lagt frem programutkastet om landsmøtet skal behandle i april. Foto: Ida von Hanno Bast
Ap-leder Jonas Gahr Støre har lagt frem programutkastet om landsmøtet skal behandle i april. Foto: Ida von Hanno Bast

Slik blir Arbeiderpartiets nye kraftpolitikk

Det blir ikke omkamp om funksjonelt skille hvis Arbeiderpartiet vinner valget. Det kan derimot bli omkamp om private utenlandskabler.

Publisert: 06. februar 2017, 16:09

Det kommer frem i utkastet til Arbeiderpartiets nye partiprogram som ble presentert i dag. Det kanskje mest interessante er det som ikke står der, nemlig ikke et ord om funksjonelt skille.

Da kravet om funksjonelt skille ble vedtatt i mars 2016, varslet partiets energipolitiske talsmann Terje Aasland at dette kunne det bli omkamp om.

– Vi mener bestemt at kravet er uhensiktsmessig. Dette vil vi helt sikkert vurdere når vi kommer i regjering i 2017, sa Aasland til Europower.

Senest i forrige uke krevde grunnfjellet i partiet, representert ved ordfører Arild Ingar Lægreid i Årdal, at vedtaket straks må gjøres om når partiet kommer i regjering.

Men saken er altså ikke programfestet så langt. Nå vil det bli opp til Arbeiderpartiets landsmøte i april å avgjøre om funksjonelt skille faktisk skal bli en kampsak.

Lønnsomme for hvem?

En sak som derimot har fått plass, er eierskap av utenlandskabler. I programutkastet heter det «… at utenlandsforbindelser for kraft skal eies og driftes av Statnett.»

Den rødgrønne regjeringen vedtok alle utenlandskabler skal eies av Statnett, men det gjorde den blåblå regjeringen om på. Siden det ikke er levert konsesjonssøknader fra private utbyggere, kan en eventuell Ap-regjering gjøre om på vedtaket enda en gang.

Ap legger til at «… eventuelle nye utenlandskabler skal vare samfunnsøkonomisk lønnsomme», hva enn det måtte bety.

Om nye kabler er samfunnsøkonomisk lønnsomme, avhenger totalt av hvem man spør. Kraftbransjen mener selvfølgelig at det er lønnsomt å eksportere dyr strøm til kontinentet, og importere billige strøm tilbake. Kraftkrevende industri vil derimot hevde at det uansett er mest lønnsomt å bruke all strømmen her hjemme.

Da er det verdt å merke seg at Ap vil «… legge til rette for at fornybare energiressurser benyttes til videre utvikling av norsk kraftforedlende industri.»

Men det står naturligvis ikke i avsnittet som handler om kraftbransjen.

Bytter sertifikat med teknologi

Som i alle partiprogram inneholder Aps programutkastet formuleringer som kan bety hva som helst, for eksempel «… lage en helhetlig plan for energiutbygging som krever konsesjon, der vind-, vann og nettinvesteringer skal inngå.»

Når det gjelder hva som skal komme etter elsertifikatene, er de bare hårfint mer konkret: «… når el-sertifikatordningen utløper i 2021, vil vi vri virkemiddelbruken fra produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder, til teknologi- og industriutvikling innen fornybar energi.»

Spørsmålet her er hvilke virkemidler de egentlig mener. Elsertifikatene er det forbrukerne som betaler for, og det skal de gjøre frem til 2035. Det blir altså ikke penger ledig selv om sertifikatordningen utløper i 2021.

Fornybart på havet

Ap ser for seg mye teknologiutvikling i årene som kommer, og de vil bruke oljesektoren til å gjøre Norge til en eksportør av fornybarteknologi: «Også innen fornybar energi har Norge muligheter til å ta større eksportandeler. Vi ser stort potensial i overføring av kompetanse fra olje- og gassnæringen til fornybar energi, også på leverandørsiden.»

Hvordan dette skal gjøres i praksis, sies det ingenting om, men det kommer en antydning om at det skal satses på havvind: «… i petroleumsindustrien ligger det mange muligheter i overgangen til lavutslippssamfunnet, ikke minst i samspill med havbasert fornybar energi.»

Her menes nok utvikling av havvind-teknologi for eksport, ikke bygging av vindmøller langs norskekysten.

Statkraft

Høyre har i sitt programutkast åpnet for å delprivatisere Statkraft. Arbeiderpartiet (som i sin tid delprivatiserte både Statoil og Telenor) sier derimot «… nei til at staten selger seg ned i strategisk viktige selskaper for Norge. I stedet vil vi bruke det offentlige eierskapet aktivt og forvalte statens eierposisjoner på en profesjonell og ansvarlig måte.»

Konkret om Statkraft skriver Arbeiderpartiet at selskapet «… skal kunne ta en større rolle i utviklingen av fornybar energi nasjonalt og internasjonalt gjennom en aktiv og forutsigbar eierskapspolitikk.»

Den siste setningen er nok et stikk til dagens regjering som først ga Statkraft 10 milliarder kroner, for deretter ta tilbake fem milliarder kort tid etter.

Arbeiderpartiet mener videre at Statkraft skal brukes til å løfte frem mindre norske selskaper. De skriver at Statkraft «… bør bidra til at norske leverandørbedrifter kan ta en større del i en internasjonal fornybar satsing.»

Heller ikke her er det konkretisert hva som egentlig menes. Det kan være ment som et ønske at Statkraft skal velge norske leverandører i internasjonale satsinger. Eller det kan være et varsel om en Ap-regjering faktisk vil instruere Statkraft til å velge norske leverandører også internasjonalt.

I lys av at Statkraft styres av et selvstendig styre, er det første alternativet mest sannsynlig, men fromme politiske ønsker har som kjent ingen praktisk betydning for selskaper som drives kommersielt.

 

Hele programutkastet til Arbeiderpartiet kan leses her. Kraftbransjen er omtalt på side 55–56.


Del
Europower.com:
Sira-Kvina har inngått forlik med Konseksjonkraft IKS.  Svartevassdammen (bildet), på grensa mellom Vest-Agder og Rogaland, er selskapets største demning. Foto: Sira-Kvina Kraftselskap
Sira-Kvina har inngått forlik med Konseksjonkraft IKS. Svartevassdammen (bildet), på grensa mellom Vest-Agder og Rogaland, er selskapets største demning. Foto: Sira-Kvina Kraftselskap

Betaler 20 millioner i erstatning

Sira-Kvina kraftselskap er blitt enige med konsesjonskraftmottakerne om økonomisk kompensasjon og nye prisberegninger. Dermed slipper selskapet å møte i retten.

Publisert: 26. januar 2017, 14:20

Konsesjonskraft IKS (rettighetshaverne på Agder), sammen med Rogaland fylkeskommune og fire kommuner i Rogaland, stevnet Sira-Kvina kraftselskap i mai 2015. Grunnen var uenighet om beregningen av konsesjonskraftprisen.

Konsesjonskraftmottakerne krevde nytt beregningssystem og 90 millioner kroner i erstatning for kraft fra 2003 til 2015.

Partene skulle etter planen å ha møtt hverandre i tingretten denne uken, men sier seg fornøyde med forlik om ny prisberegning og at Sira-Kvina kraftselskap betaler 20 millioner i kompensasjon for tidligere år, skriver Sira-Kvina på sine nettsider.

Skal beregnes ut fra gjennomsnittet

Konsesjonskraftmottakerne betaler en årlig selvkostpris for kraften de mottar. Prisen blir beregnet ut fra totale produksjonskostnader delt på produksjonsvolumet.

Tidligere har Sira-Kvina kraftselskap beregnet priser ut fra et fast produksjonsvolum, som ikke tar høyde for endringer ved hverken våt- eller tørrår. Den nye delingsfaktoren tar utgangspunkt i gjennomsnittet fra volumet de siste 30 årene.

Den nye beregningen vil gi konsesjonskraftmottakerne vel 1 øre/kWh lavere konsesjonskraftpris fra 1. januar 2016. Dette utgjør ca. 5,5 millioner kroner i året fremover.

– Vi har nå fått et påregnelig og godt system for beregning av konsesjonskraftprisen i fremtiden. Partene har med dette både gitt og tatt i disse forhandlingene. Samlet sett er begge partene godt fornøyde med resultatet, sier selskapene i en felles uttalelse.


Del

Europower.com:

Fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Jenny Følling (Sp), forteller at eierskapet til SFE var et helt avgjørende punkt i sammenslåingsavtalen med Hordaland. I går signerte hun avtalen med Hordalands fylkesvaraordfører Pål Kårbø. Foto: Ingvild Ramstad/Sogn og Fjordane fylkeskommune
Fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Jenny Følling (Sp), forteller at eierskapet til SFE var et helt avgjørende punkt i sammenslåingsavtalen med Hordaland. I går signerte hun avtalen med Hordalands fylkesvaraordfører Pål Kårbø. Foto: Ingvild Ramstad/Sogn og Fjordane fylkeskommune

Kraftverdier avgjørende for sammenslåing av fylker

I går ble intensjonsavtalen om sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane signert. Hadde ikke partene kommet til enighet om SFE, ville de ikke ha blitt noe avtale. Mange kraftselskaper kan ende opp med å bli eid av øremerkede investeringsfond.

Publisert: 2017-01-18 15:36:25.0

– Verdiene i SFE er viktige for oss, uten et eget punkt om dette ville det ikke blitt noe avtale, sier Jenny Følling, fylkesordfører i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane har landet på en helt annen modell enn det Nord-Trøndelag har gjort. Når trønderfylkene blir slått sammen til et fylke 1. januar 2018, vil eierskapet av NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) bli overført fra fylkeskommunen til kommunene i dagens Nord-Trøndelag.

På den måten beholdes kraftverdiene lokalt selv etter Trøndelag er slått sammen til ett fylke. Sogn og Fjordane planlegger derimot å overføre sin eierandel i SFE (Sogn og Fjordane Energi) til et investeringsfond.

Fondet vil være eid av det nye sammenslåtte fylket, men det er spesifisert at fondsmidlene skal brukes til investeringer i det området som i dag er Sogn og Fjordane fylke. Fondet skal styres av et eget fondsstyre.

Skal ikke selge

En vesentlig forskjell mellom NTE og SFE, er at NTE er 100 prosent eid av fylket mens SFE har flere eiere.

– Det var den viktigste årsaken til at vi landet på fondsmodellen, sier Følling til Europower.

Fylket eier 48 prosent, BKK eier 38 prosent, mens de resterende 14 prosentene eies av kommuner i Sogn og Fjordane.

– De andre eierne har forkjøpsrett. Dermed er det ikke gitt at vi kan overføre verdiene til kommunene i dagens Sogn og Fjordane. Men det er viktig for oss å beholde det lokale eierskapet i SFE, og modellen som er skissert i intensjonsavtalen gir oss handlingsrom, sier Følling.

Intensjonsavtalen åpner riktignok for ting kan forandre seg frem til fylkessammenslåingen. I avtalen heter det at « … det fylket eventuelt måtte ha av bokførte verdier i SFE …» kan plasseres i investeringsfondet.

– Ordet eventuelt åpner for spekulasjoner, Følling. Kan det være aktuelt å selge SFE?

– Nei, det er ikke aktuelt. Fylkestinget har vedtatt at vi skal ivareta verdiene i SFE for innbyggerne i Sogn og Fjordane, og salg er ikke et tema, sier hun.

– Hva betyr da ordet eventuelt?

– Årsaken til at det står eventuelt er at vi ennå ikke helt vet hvordan dette skal ordnes. Modellen fra Trøndelag kan bli aktuell, men da må det altså avklares med de andre eierne som har forkjøpsrett. Men denne avtalen gjør det uansett mulig å beholde verdiene lokalt ved å plassere kraftverdiene i et fond som vil være øremerket Sogn og Fjordane. Utbyttet fra SFE kan også gå inn i dette fondet, sier Følling.

Særeie

Sogn og Fjordane fylkeskommune har betydelig større formue enn Hordaland. I tillegg til verdiene i SFE har de en milliard kroner på bok etter å ha solgt fergeselskapet Fjord1. I forhandlingene hadde fylkesordføreren derfor klar ordre fra fylkestinget om at disse verdiene må bli igjen i fylket.

– Vi er opptatt av at verdier skapt i Sogn og Fjordane, fortsatt skal disponeres i det området de har oppstått. Vi synes det er et godt prinsipp, og det bør gjelde kraftbransjen generelt, sier Følling.

– Var hordalendingene vanskelig å overtale?

– Vi hadde en del diskusjoner om det å ha særeie i det nye fylket, men å beholde verdier i Sogn og Fjordane var helt avgjørende for oss. Hordaland hadde på sin side andre punkter som var avgjørende for dem, sier Følling.

Intensjonsavtalen må godkjennes av de respektive fylkesting før den er endelig vedtatt. Så følger søknad til Stortinget, og tilpassing av valgdistrikter. Ifølge avtalen skal navnet på det nye fylket være Vestlandet, eventuelt Vestlandsregionen. Sammenslåingen skal skje 1. januar 2020.

12 fylker med kraftverdier

Et interessant poeng er at intensjonsavtalen inneholder en klar beskjed til regjeringen (som ønsker slike sammenslåinger).

– En sentral forutsetning for sammenslåing er at regionreformen fører til at antall folkevalgte regioner blir om lag 10, står det.

Det indikerer hva som kan være ferd med å skje med antall fylker. I dag er det 19 fylker. Med sammenslåing av Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag og Hordaland/Sogn og Fjordane er tallet ned i 17.

For å komme ned i 10, må det altså skje ytterligere syv sammenslåinger. Så å si samtlige fylker vil måtte impliseres om det skal skje.

Ifølge Europower selskapsdatabase har 12 av dagens 19 fylker eierskap i kraftbransjen på et eller annet nivå. Skal antall fylker ned i 10, kan Sogn og Fjordanes modell bli løsningen for å beholde kraftverdier lokalt.

Modellen kan også være aktuell når kommuner med kraftaksjer vurderer (eller blir tvunget til) å slå seg sammen med kommuner uten kraftaksjer.

En god del kraftselskaper kan dermed det neste tiåret oppleve å få fond som eiere, ikke kommuner eller fylkeskommuner.


Del

Europower.com:

Det tyske investeringsfondet Aquila Capital har blant annet kjøpt Småkraft AS og Norsk Grønnkraft. Energi Norge ber igjen om at noe nå må gjøres for at norske pensjonsfond og livselskaper får de samme muligehetene som utelndingene. Foto: Småkraft
Det tyske investeringsfondet Aquila Capital har blant annet kjøpt Småkraft AS og Norsk Grønnkraft. Energi Norge ber igjen om at noe nå må gjøres for at norske pensjonsfond og livselskaper får de samme muligehetene som utelndingene. Foto: Småkraft

Ber departementet fjerne kapitalkrav

Nok en gang tar Energi Norge til orde for å fjerne kapitalkrav til pensjonskasser og livselskap, slik at de kan øke sine investeringer i fornybar energi og infrastruktur. Denne gangen kommer oppfordringen i et høringssvar til Finansdepartementet.

Publisert: 2017-01-16 14:03:21.0

I september i fjor sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat om nytt kapitalkrav for pensjonskasser. Høringsfristen var 9. januar i år.

I notatet foreslår departementet at de kvantitative begrensningene på pensjonskassenes kapitalforvaltning i kapitalforvaltningsforskriften oppheves. Energi Norge er positive til dette, men peker samtidig på at dette ikke endrer realitetene i hovedproblemstillingen, ettersom man ikke endrer forbudet i finansforetaksloven mot at pensjonskasser representerer mer enn 15 prosent av kapitalen eller stemmene i foretak som driver virksomhet som ikke kan drives av et pensjonsforetak.

Norge har i dag strengere regler for plassering av midler fra pensjonskasser og livselskaper enn andre land, med en begrensning på 15 prosent til investering i såkalt «forsikringsfremmed virksomhet». Dette er en begrensning som flere fagmiljøer – inkludert en utredning advokatfirmaet Thommessen har gjennomført for Energi Norge og Finans Norge – mener er i strid med Solvens II og dermed Norges EØS-forpliktelser.

Energi Norge mener norske aktører må gis likeverdige konkurransevilkår med utenlandske pensjonskasser og livselskaper.

– Fornybarnæringen står foran store investeringer de nærmeste årene, særlig innenfor nettanlegg. I denne prosessen vil det være viktig for næringen å ha tilgang på kapital fra flere kilder, og nettanlegg er infrastruktur som egner seg godt for pensjonskassers og livselskapers investeringer, sier næringspolitisk rådgiver Ingvar Solberg i Energi Norge.

Flere utenlandske pensjonsfond har begynt å kjøpe seg opp i Norge, det gjelder ikke minst tyske Aquila Capital, som blant annet har kjøpt Småkraft AS og Norsk Grønnkraft. Energi Norge understreker at de ikke er imot at utenlandske pensjonsfond investerer i norsk fornybarnæring, men at de mener det er uheldig at norske pensjonsfond og forsikringsvirksomheter er underlagt særnorske begrensninger som hindrer likeverdige konkurransevilkår.

Bør revurdere utsettelse

I forbindelse med EU-direktivet Solvens II vil det komme en ny kategori for infrastrukturinvesteringer som vil gi et noe lavere kapitalkrav hvis de tilfredsstiller visse kriterier.

Finanstilsynet foreslår imidlertid at denne kategorien på grunn av høy kompleksitet ikke tas inn i det nye pensjonskasseregelverket nå, men at det kan bli aktuelt å vurdere på et senere tidspunkt.

I sin høringsuttalelse kommenterer Energi Norge at det er en dårlig idé å utsette dette.

– Energi Norge vil anmode departementet om å foreta en ny vurdering av dette og ta inn den nye kategorien for infrastrukturinvesteringer parallelt med øvrige bestemmelser for pensjonskassene, skriver Energi Norge i sin høringsuttalelse.

Dette er ikke første gangen bransjeforeningen har tatt til orde for endringer i dette regelverket. Også for et drøyt år siden var de ute og kommenterte urimeligheten de norske pensjonsfondene står overfor.

 


Del

Europower.com:

Christian Stav i NTE ønsker en sammenslåing av samtlige kraftselskap i Trøndelag. – Politikerne har gått foran og samlet Trøndelag. Nå er det på tide at næringslivet kommer etter. Dette er anledningen til å gå for ett trøndersk eid og kontrollert fornybarkonsern som strekker seg fra Dovre til Børgefjell, sier han. Foto: NTE
Christian Stav i NTE ønsker en sammenslåing av samtlige kraftselskap i Trøndelag. – Politikerne har gått foran og samlet Trøndelag. Nå er det på tide at næringslivet kommer etter. Dette er anledningen til å gå for ett trøndersk eid og kontrollert fornybarkonsern som strekker seg fra Dovre til Børgefjell, sier han. Foto: NTE

NTE vil slå seg sammen med Trønderenergi

Konsernsjef i NTE, Christian Stav, foreslår at NTE og Trønderenergi og de andre kraftselskapene i Trøndelag slår seg sammen. Ståle Gjersvold i Trønderenergi er bare passe begeistret for forslaget.

Publisert: 2017-01-13 16:57:24.0

Utspillet fra Stav kom på Trøndelagsmøtet i dag (fredag), en konferanse som samler det meste av trøndersk samfunnsliv. Etter å ha holdt et lengre innlegg om hvordan teknologi kommer til å forandre hverdagen til både privatpersoner og kraftselskap, kom Stav frem til poenget. For å henge med i teknologiutviklingen mener han at alle kraftselskapene i Trøndelag bør slå seg sammen til ett stort selskap.

– I Trøndelag har politikere gått foran og samlet Trøndelag. Nå er det på tide at næringslivet kommer etter. Fornybarbransjen i Trøndelag vil fra 1. januar 2018 i hovedsak være eid av trønderske kommuner, sa Stav.

Forandringen han viste til er at eierskapet i NTE fra årsskiftet vil bli overført fra fylkeskommunen til kommunene. Årsaken er at de to Trøndelags-fylkene blir slått sammen, og kommunene i Nord-Trøndelag på denne måten har sikret seg fortsatt eierskap av NTE.

Stav mener at eierskiftet og fylkessammenslåingen er anledningen de trønderske kraftselskapene trenger for å starte prosessen med å slå seg sammen.

– Jeg mener det er en anledning til å gå for en visjon om ett trøndersk eid og kontrollert fornybarkonsern som strekker seg fra Dovre til Børgefjell. Et selskap som er synlig til stede i hele regionen og som er tett på den trønderske hverdagen. Det er et selskap som er bedre rustet til å møte investeringsbehov, utviklingsmuligheter og konkurranse fra internasjonale aktører, avsluttet Stav.

Europower var ikke til stede på Trøndelagsmøtet, men har fått tilsendt manuset for talen.

– Skal ikke være dominerende eiere

Forslaget innebærer først og fremst en sammenslåing av NTE og Trønderenergi, men involverer også åtte mindre kraftselskap i Sør-Trøndelag.

– Ingen bør bli dominerende eier i det nye selskapet. Dette bør være et felles prosjekt for hele Trøndelag eid av alle trøndere, understreker Stav.

NTE-sjefen mener en sammenslåing vil være viktig for å møte internasjonal konkurranse fra globale aktører som Google, Apple og Tesla.

– Store internasjonale aktører står klare til å kjøpe opp både små og store selskaper. Hvis vi ikke tar grep risikerer vi å bli en råvareleverandør til store internasjonale selskaper. Bilprodusentene Tesla og Nissan leverer allerede batteripakker til hjemmet. Stikkord er digitalisering, høyt tempo og knallhard internasjonal konkurranse, sa Stav på konferansen.

Målsettingen med en sammenslåing skal være å danne et stort selskap som kan gå i tet i teknologisk utvikling.

– Det grønne skiftet handler ikke bare om å bygge ut flest nye kWh. Det handler om å ta inn over seg hvordan den teknologiske utviklingen i realiteten kommer til å snu bransjen på hodet, sa Stav.

Har ikke sjekket med eierne

En konsernsjef som foreslår sammenslåing av kraftselskaper, er ikke noe nytt i norsk sammenheng. Et slikt utspill trenger på ingen måte bety at det vil skje.

Et eksempel fra en annen del av landet er Agder Energi og Skagerak Energi. Der har konsernsjefene, og Statkraft som er største eier i begge selskapene, i årevis ønsket seg sammenslåing. Kommunale eiere har imidlertid så langt satt en effektivt stopper for alle slike planer.

Et sentralt spørsmål er derfor hvilke sonderinger Christian Stav har gjort med sine eiere i forkant av utspillet.

– Dette er en diskusjon som har pågått lenge. Det er jo en slik type diskusjon som pågår i hele landet. Jeg synes det er riktig å løfte frem ambisjonen om ett felles fornybar selskap i Trøndelag nå som vi får nytt eierskap i NTE. Men nei, jeg har ikke konkret diskutert utspillet med eierne i forkant. Det er uansett de som til syvende og sist bestemmer, sier Stav til Europower.

– Du har altså ikke drøftet det med eierne, men du har kanskje en følelse av hva de mener?

– Jeg tror det er i Trøndelag som i resten av landet delte meninger i slike saker. I dag har jeg fått både positive tilbakemeldinger, og tilbakemeldinger fra andre som trenger mer tid og informasjon om hva dette innebærer. En sammenslåing vil uansett ikke skje i morgen, det vil være en langvarig prosess, sier han.

Lunken Gjersvold

Europower har ikke oppnådd kontakt med Trønderenergi-sjef Ståle Gjersvold i dag, men ovenfor Adresseavisen uttrykker han bare sånn passe entusiasme for Stavs utspill.

– Det kan være et langsiktig mål med et slikt felles energikonsern, det kan være en visjon for Midt-Norge. Men jeg tror det er lurt å ta det enkle først: Å slå sammen nettselskapene, sier Gjersvold.

Han ser minst to problemer med forslaget som Stav lanserer:

– For det første må kunder bli kraftig kompensert fordi de har mye høyere nettleie i nord enn i sør. For det andre vil et slikt selskap måtte bli lokalisert i Trondheim, i nærheten av NTNU og Sintef. Det er ikke sikkert at det er det NTE ser for seg, sier Gjersvold.

Hans konklusjon er at det ikke nødvendigvis er lurt å skape en mastodont.

– Det handler ikke om størrelse, men om å skape en effektiv, omstillingsdyktig og fleksibel organisasjon, sier Gjersvold.

Adresseavisen på lederplass er derimot svært begeistret for tanken.

– Dette er et meget godt forslag. Det er misbruk av muligheter og ressurser hvis Trøndelag i fremtiden skal ha flere energiselskaper. Fra neste år vil selskapene ha nesten identisk eierstruktur. Det er et perfekt utgangspunkt for å slå selskapene sammen. Det er ingen mening i at et samlet Trøndelag skal ha to kraftselskaper, der det ene eies av kommunene nord i fylket, mens det andre eies av kommuner i sør, skriver lederskribenten.

Christian Stav vil ikke kommentere Gjersvolds tanke om at selskapet må lokaliseres til Trondheim.

– Nå har jeg lansert ideen. Så vil tiden vise hva det vil føre til, sier han.

Størst på ulike områder

Forslaget til Stav er full sammenslåing, ikke bare sammenslåing av produksjon eller nettselskapene.

– Hva sier du til en sammenslåing bare av nettselskapene?

– Det er ikke det naturlig å sette noe ultimatum. Vi bør gjøre det som faller seg naturlig etter at saken er diskutert, og eierne har sagt sitt. Det kan bli både full sammenslåing eller en delvis sammenslåing, det vil tiden vise, sier Stav.

Hvilket av de to store selskapene i Trøndelag som er størst, kommer an på hvilket kriterium man legger til grunn. På nett er Trønderenergi storebror med 140.000 kunder, mot NTEs 85.000 kunder. Sammenslått vil de være landets nest største nettselskap etter Hafslund.

På kraftproduksjon er NTE størst med 4,4 TWh, mot Trønderenergis 1,9 TWh. Også målt i omsetning er NTE størst med 2,6 milliarder kroner i 2015 mot Trønderenergis 1,6 milliarder kroner.

NTE er per i dag eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune, men eierskapet vil altså fra kommende årsskifte bli overført til de 23 kommunene i dagens fylke. Trønderenergi eies av 24 kommuner i Sør-Trøndelag, samt KLP og NEAS.


Del

Europower.com:

Større prisvariasjoner gjennom døgnet, dyrere strøm i sør og billigere i nord, og betydelige driftsendringer for den norske vannkraften. Det viser NVEs analyse av kraftmarkedet fram mot 2030.
Større prisvariasjoner gjennom døgnet, dyrere strøm i sør og billigere i nord, og betydelige driftsendringer for den norske vannkraften. Det viser NVEs analyse av kraftmarkedet fram mot 2030.

Flere kabler fører til store endringer

Større prisvariasjoner gjennom døgnet, dyrere strøm i sør og billigere i nord, og betydelige driftsendringer for den norske vannkraften. Det viser NVEs analyse av kraftmarkedet fram mot 2030.

Publisert: 2016-12-27 14:14:25.0

NVE har for første gang publisert en kraftmarkedsanalyse. Den beskriver et nordisk strømmarked som vil endre seg kraftig i løpet av de 13 årene fram mot 2030. Den viktigste årsaken er at overføringskapasiteten ut fra Norden kommer til å tredoble seg.

– Utvekslingskapasiteten mellom Norden og Europa forventes å tredoble seg fram mot 2030. Samlet er det antatt en økning i eksportkapasiteten fra Norden fra rundt 5000 MW i dag til 14 000 MW i 2030, heter det i rapporten som ble frigitt i dag.

Samtidig øker det nordiske kraftoverskuddet.

– For Norden antas det at kraftoverskuddet øker frem mot 2030. Utbygging av ny fornybar kraft og ny kjernekraft i Finland mer enn oppveier utfasing av kjernekraft i Sverige og elektrifisering av transport i Norden. I analysene øker kraftoverskuddet fra 5 TWh i 2016 til 27 TWh i 2030.

Flere kabler og større overføringskapasitet vil få store konsekvenser for flyten i strømmarkedet.

– Større variasjoner i den momentane kraftbalansen, både i Norden og hos våre handelspartnere, gir større og hyppigere flytendringer i kraftsystemet. Belastningen på kraftnettet og driftsmønsteret til regulerbar norsk vannkraftproduksjon kan derfor bli annerledes enn i dag, skriver NVE.

Annen flyt med flere kabler

Mer utveksling betyr økt variasjon i kraftpris gjennom døgnet i Norge.

– I Norge er det som regel mindre forskjell mellom dag- og nattpriser fordi regulerbare vannkraftverk produserer med relativt like kostnader og har god evne til å justere produksjonen opp og ned i takt med forbruket. Konsekvensen av flere kabler vil bli at prisforskjellene mellom dag og natt hos våre handelspartnere delvis smitter over på norske kraftpriser, står det i rapporten

NVEs analyser viser at kraftprisen kan variere med så mye som 40 prosent mellom tørre og våte år før de nye kablene settes i drift. Denne variasjonen reduseres til 10 prosent i 2030-scenariet der kablene ligger inne.

– En ytterligere effekt av flere kabler er at norske kraftpriser varierer mindre mellom årstidene. Dette fordi kraftprodusentene har større mulighet til å eksportere kraft om sommeren noe som bidrar til å holde prisene på et litt høyere nivå sommerstid. Tilgjengeligheten på import fra andre land gjør at vannkraftprodusenter tillater seg å bruke mer vann vinterstid, da det ikke lenger er like stort behov for å spare vann frem til snøsmeltingen på våren, skriver NVE.

Prisen opp i sør, ned i nord

Kablene vil også få konsekvensene for prisene, men kanskje ikke så mye som mange tror.

– I analysene gir kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia en økning i gjennomsnittlig kraftpris i Norge på rundt 2 øre/kWh i 2030. Priseffekten av kablene antas å være lavere i 2030 enn når de settes i drift. Dette skyldes at også de øvrige forbindelsene fra Norden til europeiske land allerede har bidratt til en viss prisutjevning på dette tidspunktet, antar NVE

Flere kabler vil gi høyere kraftpris i Sør-Norge, mens prisene nordover vil gå ned.

– Samtidig som prisene i Sør-Norge i stor grad har vært ganske like, har prisene i Midt- og Nord-Norge i mange tilfeller vært høyere. Mot 2030 tyder analysene på at økt kraftproduksjon, spesielt fra vindkraft på Fosen og vannkraft i de tre nordligste fylkene, bidrar til å redusere kraftprisen i nordlige deler av landet. Samtidig blir Sør-Norge knyttet tettere sammen med resten av Europa. Det gir med våre forutsetninger høyere kraftpris i Sør-Norge, slik at dagens bilde snus og at kraftprisen i snitt blir noe høyere i sør enn i nord, skriver NVE.

Prisanalysen til direktoratet har imidlertid så stort utfallsrom, at den nesten ikke gir mening. Rapporten inneholder en tabell som viser en strømpris mellom 22 og 40 øre/kWh i 2030.

Jokeren som er vanskelig å beregne er CO2-markedet.

– Prisnivået på CO2 og fossile brensler betyr mer enn endringer i kraftoverskudd og nye utenlandsforbindelser. Det er stor usikkerhet rundt den langsiktige prisutviklingen i det europeiske kvotemarkedet. I 2030-scenarioet gir dette et utfallsrom i kraftprisen på nesten 15 øre/kWh, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn på CO2-prisen, skriver NVE.

Les hele rapporten her


Del

Europower.com:

Ordfører i Beiarn kommune, Monika Sande (Sp), vil fryse alle konsesjonssøknader for kraftutbygginger. – Balansen i kraftinntektene mellom kommunene og staten er i ferd med å forrykkes til uakseptable nivåer, skriver Sande i et brev til finansministeren. Foto: Tore John Andreassen, Avisa Nordland
Ordfører i Beiarn kommune, Monika Sande (Sp), vil fryse alle konsesjonssøknader for kraftutbygginger. – Balansen i kraftinntektene mellom kommunene og staten er i ferd med å forrykkes til uakseptable nivåer, skriver Sande i et brev til finansministeren. Foto: Tore John Andreassen, Avisa Nordland

Vil stoppe alle konsesjonssøknader i protest mot finansministeren

– Nok er nok, sier Beiarn kommune og ber NVE og OED om å stoppe all videre behandling av konsesjonssøknader i kommunen. Bakgrunnen er striden om kapitaliseringsrenta.

Publisert: 2016-12-23 14:52:44.0

– Beiarn kommune ber OED og NVE stoppe all videre behandling av konsesjonssaker hjemmehørende i Beiarn kommune til finansdepartementet har vurdert og avklart kapitaliseringsrenten.

Slik innleder ordfører Monika Sande brevet hun har sendt til finansminister Siv Jensen og olje- og energiminister Terje Søviknes.

Beiarn kommune taper 1,5 millioner kroner neste år på den mye omtale reduksjonen i eiendomsskattenfra kraftverk. NVE har sju konsesjonssøknader fra prosjekter i Beiarn kommune liggende til behandling, hvorav de fleste er småkraftverk.

– Regjeringens håndtering av saken om endret kapitaliseringsrente gjør at vi nå må være svært tydelige. (…) Kommunenes andel av verdiskapingen er i ferd med å bli for lav og uforutsigbar, mens staten selv i stor grad opprettholder egne inntekter gjennom regler de selv setter og justerer. (…) Balansen i samspillet mellom vannkraftbransjen, lokalsamfunnene representert ved kommunene og staten er i ferd med å forrykkes til uakseptable nivåer. Slik kan det ikke fortsette, skriver ordføreren i brevet og ber om at all konsesjonsbehandling fryses.

Det var Avisa Nordland som først omtalte saken.

Liker kraftbransjen, men ….

Sande sier til Europower at hun er klar over at kommunen ikke kan nedlegge veto mot videre behandling av konsesjonssøknadene, men sier at dette er et signal til sentrale myndigheter om hvordan kommunen stiller seg til videre kraftutbygging i kommunen.

– Vi hadde allerede behandlet søknadene, og en del av dem fikk vår støtte. Men når staten fortsetter å øke sin skatteinntjening fra kraftsektoren på bekostning av oss, må vi si fra at det aksepterer vi ikke. Vi skal ha noe igjen for de arealene som vi lar storsamfunnet og kraftverkene disponere, sier hun.

Det var et samlet kommunestyre som vedtok at ordføreren skulle sende brev til statsrådene.

– I Beiarn liker vi kraftbransjen, og kommunen har i utgangspunktet ikke noe imot kraftverk. Vi synes det er bra at det blir bygd ut kraftverk så lenge det ikke blir gjort for store skader. Men når vi nå ber om at all søknadsbehandling blir stoppet, så er det et signal til staten om at de ikke bare kan hente penger ute i kommunene uten at vi får noe igjen for det, sier hun.

– Har du noe håp om å bli hørt av finansministeren?

– Det vet jeg ikke, men vi må sende et signal om at dette ikke er greit lengre, sier Sande.

Vanlig holdning

Beiarn kommune er medlem av LVK, og har således vært med på aksjonen for å få endret på kapitaliseringsrenta. Forespørselen om å fryse konsesjonssøknader står de imidlertid alene om.

Leder i LVK, Torfinn Opheim, sier at brevet fra Beiarn likevel samsvarer med stemningen som råder i kraftkommunene.

– Jeg har i fått signaler i lang tid fra våre medlemskommuner om at de er mektig lei av de stadige angrepene på ordninger når det gjelder kraft, sier Opheim.

Han ramser opp en rekke forhold hvor LVK mener kommunenes kraftvilkår har blitt forverret.

– Naturressursskatten har stått i ro på 1,1 øre siden 1997, mens regjeringen løftet innslagspunktet for grunnrenteskatten i fjor. Regjeringen har videre kommet med et anslag mot kraft og bruk, og nå er det kapitaliseringsrenten de ikke vil justere. Det er angrep på angrep mot kommunenes inntekter fra kraftsektoren. Staten sier de ønsker et grønt skifte, men sier samtidig til kommune at dere ikke vil få noe igjen for utbygging. Det henger ikke sammen, sier han.

Rasler med sablene

Opheim mener at brevet fra Beiarn kommune kan være starten på noe mer.

– Brevet er et klart signal fra en kommune om at skal de bidra med arealer, så må de også ta del i verdiskapningen. Utviklingen med at staten tar en stadig større andel av skatteinntektene, vil gjøre at kommunene blir stadig mer tilbakeholden med å være positive til utbygginger, sier Opheim.

– Her vil alle politisk orienterte mennesker se at det LVK gjør er å rasle med sablene. Det er noe helt annet enn å faktisk si nei til kraftutbygginger.

– Dette er ikke noe LVK styrer, det er opp til hver enkelt kommune. Men jo, men med den utviklingen som har vært, tror jeg at kommunene vil bli stadig mer restriktive til kraftutbygginger, sier Opheim.

Også kraftbransjen har meldt seg på i kampen om kapitaliseringsrenta, og bransjen kjemper imot kommunene.

– Jeg tror det vil være en fordel for både staten og kraftbransjen å være på god fot med kommunene, og ikke angripe de kommunale ordningene. Staten sørger veldig godt for seg selv ved å flytte penger fra kommunene til staten. Det er helt absurd at disse angrepen hele tiden retter seg mot kommunene der naturressursen faktisk ligger, sier Torfinn Opheim.


Del

Nåværende daglig leder i Kraftfylka har tatt på seg nye utfordringer og foreninga søker derfor etter hennes etterfølger. Er du engasjert i energi- og klimapolitikken, og aller helst også i regional utvikling? Liker du både påvirknings- og utredningsarbeid?

Søk her: http://nnl.easycruit.com/vacancy/1753653/141701?iso=no

 


Del

Europower.com:

Oluf Ulseth i Energi Norge har tatt opp kampen mot LVK om kapitaliseringsrenten. Budskapet til finansminister Siv Jensen er at hun må se på summen av vertskommunenes inntekter fra vannkraft. Foto: Haakon Barstad
Oluf Ulseth i Energi Norge har tatt opp kampen mot LVK om kapitaliseringsrenten. Budskapet til finansminister Siv Jensen er at hun må se på summen av vertskommunenes inntekter fra vannkraft. Foto: Haakon Barstad

Tar opp kampen mot endringer av eiendomsskatten

Mens kommunene fortviler over lavere eiendomsskatt, sparer kraftselskapene 170 millioner kroner. Nå tar kraftbransjen til motmæle mot dem som krever endringer.

Publisert: 2016-12-19 13:12:36.0

Europower har tidligere skrevet at spillet om den kommunale eiendomsskatten er et nullsum-spill for kraftbransjen. Det har vi gjort på grunnlag av at eiendomsskatten kommer til fradrag på selskapsskatten.

Det viser seg å være unøyaktig. Eiendomsskatten kommer til fradrag på beregningsgrunnlaget for selskapsskatten. Kraftselskapene betaler altså ikke fullt ut mer i selskapsskatt som det de sparer på eiendomsskatt.

Eiendomsskatten til kommunene blir som kjent redusert med rundt 400 millioner kroner fra 2016 til 2017. Det innebærer en skattebesparelse på rundt 170 millioner kroner for kraftbransjen.

Dette kommer frem i et brev Energi Norge har sendt til finansminister Siv Jensen.

Konsekvensene av lav kraftpris

Organisasjonen sender naturligvis ikke brev til finansministeren for å si seg fornøyd med at de sparer penger. Hensikten med brevet er å være en motvekt til LVK og vannkraftkommunene som kjemper for å gjøre noe med kapitaliseringsrenten som påvirker eiendomsskatten.

Som Europower har skrevet tidligere var det en del av budsjettforliket at denne skal vurderes. Til kommunenes skuffelse har imidlertid Siv Jensen gjort det klart at vurderingen ikke vil skje tidsnok til å få konsekvenser for skatteåret 2017.

Men det er vedtatt at vurderingen skal gjøres, og Energi Norge har startet kampen for å påvirke finansministeren.

– Dersom eiendomsskatten økes med rundt 400 millioner kroner i forhold til gjeldende regelverk, slik enkelte har tatt til orde for, innebærer det en netto merkostnad for kraftprodusentene med om lag 170 millioner kroner, skriver Energi Norge i brevet som er signert Oluf Ulseth.

Organisasjonen er påpasselig med å ikke uttrykke glede over at bransjen faktisk vil spare 170 millioner kroner i skatt i 2017. I stedet fokuserer de på at lav kraftpris – som er årsaken til at eiendomsskatten går ned – er noe de har måtte slite med lenge.

– Kraftselskapene og deres eiere har gjennom flere år fått merke konsekvensene av reduserte kraftpriser. Gitt de siste års reduserte kraftpriser bør det derfor ikke komme som noen stor overraskelse at beregningsgrunnlaget reduseres, skriver de.

Må se helheten

Hovedbudskapet til Energi Norge er at finansministeren må se en endring av kapitaliseringsrenten i en større sammenheng.

– Vertskommunenes inntekter fra vannkraftselskapene omfatter både konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, naturressursskatt og eiendomsskatt. For å vurdere virkningene av endringer både for kraftselskapene og for vertskommunene, er det derfor nødvendig å se på summen av disse ordningene dersom det skal gjøres en ny vurdering, skriver de.

Organisasjonen bruker konsesjonskraften som eksempel.

– For inneværende år ser systemprisen ut til å bli om lag 25 øre/kWh. I 2015 var systemprisen 18,7 øre/kWh. Det betyr at verdien av konsesjonskraftleveransen samlet sett kan bli rundt 500 millioner kroner høyere i 2016 enn i 2015. Når eiendomsskatt og konsesjonskraft vurderes samlet er det ikke sikkert at vertskommunene kommer vesentlig dårligere ut økonomisk i 2017 enn i 2016, heter det i brevet til finansministeren.


Del

Europower.com:

Finansminister Siv Jensen skriver i sitt svar til stortingsrepresentant Omland at det er små muligheter for en ny vurdering av kapitaliseringsrenten for kraftverk før nyttår. Foto: Haakon Barstad
Finansminister Siv Jensen skriver i sitt svar til stortingsrepresentant Omland at det er små muligheter for en ny vurdering av kapitaliseringsrenten for kraftverk før nyttår. Foto: Haakon Barstad

Sivs svar kutter kraftkommunenes skatteinntekter

Finansminister Siv Jensen gir ingen forhåpninger om en ny vurdering av kraftrenten før nyttår. Det betyr at 175 kommuner må belage seg på rundt 400 millioner kroner i lavere eiendomsskatteinntekter neste år.

Publisert: 2016-12-14 15:28:55.0  Oppdatert: 2016-12-14 15:33:50.0

SKATPOLIVANNLVKNOR

Finansministeren Siv Jensen skriver i sitt svar til stortingsrepresentant Odd Omland (Ap) at det ikke kan forventes at kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftverk vil bli vurdert på nytt før årsskiftet. Omland, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og tidligere ordfører i kraftkommunen Kvinesdal, skrev 7. desember brev med krav om skriftlig besvarelse på om regjeringen etter forliket med støttepartiene ville foreta en ny vurdering av kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftverk før nyttår.

175 kommuner ventet spent på svar ettersom en vurdering og ev. endring før nyttår vil få konsekvenser for beregningsgrunnlaget i 2017.

Tirsdag sendte Finansministeren svar til Omland. I svaret ligger det få muligheter for en endring fra 4,5 prosent til 3 prosent før nyttår. Siv Jensen skriver i sitt svar:

«Jeg har merket meg anmodningsvedtaket Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering. Det kan ikke forventes at en slik vurdering presenteres for Stortinget allerede i denne høstsesjonen.»

Svaret innebærer at en endring i renten fra 4,5 prosent til 3 prosent neppe vil gjelde fra 2017, hvilket igjen betyr at de 175 kommunene vil få redusert eiendomsskatteinntekter for 2017 med rundt 400 millioner kroner.

Skuffet

Kommunene er svært skuffet over svaret. LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) har jobbet hardt for å få finansministeren til å ta opp igjen vurderingen. Nå er hun på gli, men så lenge det ikke kommer noen endring før nyttår, vil kommunene allerede neste år tape rundt 400 millioner kroner.

De minner samtidig om at dette ikke er ny sak for statsråden.

– Når finansministeren viser til at det «ikke kan forventes at vurderingen vil kunne presenteres for Stortinget allerede i denne høstsesjonen» må det påpekes at Stortinget allerede i budsjettet for 2013 påla regjeringen å vurdere renten i «forbindelse med de årlige budsjettprosessene».

Finansdepartementets unnlatelse av å gjøre dette kan ikke brukes som begrunnelse for at tiden nå er for knapp. Vurderingen skulle ha vært utført før budsjettfremlegget 6. oktober.

Siv Jensens svar 13. desember 2016 til Stortinget


Del

Europower.com:

Investeringene i distribusjonett og AMS beregnes til 53 milliarder kroner for tiårsperioden frem til 2025. Illustrasjonsfoto.
Investeringene i distribusjonett og AMS beregnes til 53 milliarder kroner for tiårsperioden frem til 2025. Illustrasjonsfoto.

– Nettleien når ikke samme høyder som tidligere antatt

Nettleien i norsk kraftforsyning vil øke bratt i 2017, som følge av starten på rekordhøye investeringer, men toppunktet i 2022/23 blir noe lavere enn tidligere antatt.

Publisert: 2016-12-13 12:17:18.0

Det fremkommer av bransjeorganisasjonen Energi Norges ferske undersøkelse «Investeringer i strømnettet 2015-2025».

Investeringene i strømnettet dekkes av nettleien. Ifølge undersøkelsen vil nettleien øke med vel 6 øre per kilowattime fram til 2023, for deretter å falle. Målt i faste 2016-kroner er den reelle økningen vel 2 øre.

– Nettleieøkningen er noe lavere enn vi har sett i tidligere undersøkelser. Mye tyder på at investeringene, og dermed økningen i nettleie, vil bli jevnere fordelt over et lengre tidsrom, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge til NTB.

140 milliarder kroner totalt

Samlede planlagte investeringer i nett og automatiske målesystemer (AMS) er beregnet til 140 milliarder kroner frem til 2025. Utenlandskablene er holdt utenom undersøkelsen.

Av dette kommer 54,8 milliarder kroner i sentralnettet, 32,5 milliarder kroner i regionalnettet, 42,8 milliarder kroner i distribusjonsnettet og 10,1 milliarder kroner i AMS.

– Nettselskapene skal gjennomføre en betydelig modernisering av kraftnettet. Forutsigbare og stabile rammevilkår fra myndighetene er avgjørende for å få investeringene på plass, sier Svartsund.

Investeringene skal gi tryggere strømforsyning og legge til rette for nye forbruksvaner og økt bruk av fornybar energi.

Realvekst på 8,6% i leien

Målt i 2016-tall, eksklusive avgifter og forutsatt forventet forbruksvekst, viser undersøkelsen at gjennomsnittlig nettleie vil øke fra 25,6 øre/kWh i 2016 til 26,9 øre/kWh allerede neste år. De påfølgende årene er det stabil vekst.

Toppen nås i årene 2022 og 2023, som begge viser en gjennomsnittlig nettleie på 27,8 øre/kWh. Dette gir en realvekst på 8,6 prosent sammenlignet med prisen i 2016.

Forbruksveksten målt ved levert energi i distribusjonsnettet er stabil i hele tidsrommet, fra rundt 84 TWh i 2015 til om lag 104 TWh i 2025.

Distribusjonsnett topper i 2017

Kilder til undersøkelsen er Oppdatert investeringsplan Statnett 2016 og Energi Norges spørreundersøkelse blant nettselskapene høsten 2016. Spørreundersøkelsen er besvart av 35 selskaper som representerer rundt 80 prosent av nettselskapene målt i bokført verdi og kundetall, opplyser Energi Norge.

Som følge av investeringene i AMS 2015-2018 nås toppunktet for investeringene i distribusjonsnettet sitt toppunkt i 2017, med rundt 7,8 milliarder kroner. For årene 2019-2025 ligger årlige investeringer i denne delen av nettet på rundt 4 milliarder kroner.

Regionalnettet topper i 2018

De samlede investeringene på 42,8 milliarder kroner (eks. AMS) fordeler seg med 24,6 milliarder kroner på nytt forbruk, 16,8 milliarder på teknisk tilstand og snaue 1,3 milliarder på ny produksjon.

I regionalnettet når investeringene et toppnivå i 2018, med rundt 3,7 milliarder kroner, og er marginalt lavere året før og året etter. Andelen nyinvesteringer er noe høyere i 2017 og 2019, mens 2018 er det klart mest aktive året for reinvesteringer, ifølge undersøkelsen.

De samlede investeringene på 32,5 milliarder kroner fordeler seg med 17,8 milliarder kroner på nytt forbruk, 9,4 milliarder på teknisk tilstand og 5,2 milliarder kroner på ny produksjon.


Del

Europower.com:

Finansminister Siv Jensen avgjør om kapitaliseringsrenten for kraftverk blir satt ned eller ikke, og eventuelt når. For kraftkommunene står rundt 400 millioner kroner i eiendomsskatt på spill. Foto: Haakon Barstad
Finansminister Siv Jensen avgjør om kapitaliseringsrenten for kraftverk blir satt ned eller ikke, og eventuelt når. For kraftkommunene står rundt 400 millioner kroner i eiendomsskatt på spill. Foto: Haakon Barstad

175 kraftkommuner venter på Siv

Blir tallet stående på 4,5 eller blir det endret til 3? Svaret på dette tilsynelatende enkle spørsmålet gjør at ordførere over hele landet biter negler i spenning.

Publisert: 12. desember 2016, 14:29

Stikkordet er kapitaliseringsrente. Nivået på denne renten avgjør hvor mye kommunene kan kreve i eiendomsskatt fra vannkraftverk. Jo lavere kapitaliseringsrenten blir satt, jo høyere blir eiendomsskatten.

Blir kapitaliseringsrenten endret fra 4,5 prosent til 3 prosent, vil det utgjøre rundt 400 millioner kroner ekstra i eiendomsskatt til kraftkommunene. Eller for å være helt korrekt, hvis renten blir stående på 4,5 prosent, vil kommunene få redusert skatteinntektene sine med 400 millioner kroner neste år i forhold til i fjor.

For å skjønne helheten i dette må vi spole noen uker tilbake.

54 milliarder mindre verdt

I siste halvdel av oktober rapporterte flere lokalaviser om kraftige kutt i kommunale budsjetter. Enkelte kommuner hadde fått beskjed fra skatteetaten om at eiendomsskatten fra kraftbransjen ville gå kraftig ned neste år.

Europower tok da kontakt med Skattedirektoratet, og fikk hentet ut nasjonale tall. Det viste seg at den skattetekniske verdien for alle norske kraftverk var redusert fra 327 til 273 milliarder kroner.

Altså en nedgang på enorme 54 milliarder kroner fra et år til et annet. Det gjorde at den kommunale eiendomsskatten ville bli redusert med 378,8 millioner kroner.

Hovedårsaken til nedgangen er at den skattetekniske verdien på vannkraftverk, blir beregnet ut ifra kraftverkenes inntekter den foregående femårs perioden.

Forskjellene mellom skatteberegningen for 2016 og 2017, er at året 2010 er byttet ut med året 2015 i beregningsgrunnlaget. 2010 var et toppår med høy kraftpris, mens 2015 var et bunnår med svært lave priser.

Den skattetekniske verdien på kraftverkene ble dermed kraftig redusert, med et stort fall i kommunal eiendomsskatt som konsekvens.

Jokeren

LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) var allerede på saken, men da Europower la frem de nasjonale tallene, ble arbeidet intensivert. Over 200 ordførere og varaordførere ble mobilisert.

Men hva har så dette med kapitaliseringsrente som denne saken egentlig handler om?

Jo, for om ikke skatteberegningen nevnt over var teknisk nok fra før, så er kapitaliseringsrenten en joker som kompliserer beregningen ytterligere.

Om vi holder oss til de korte forklaringene, blir eiendomsskatten til kommunene høyere jo lavere renten blir satt. Regjeringen hadde satt den til 4,5 prosent. På det nivået har den stått helt siden 2011.

LVK og ordførerne startet kampen med å få kapitaliseringsrenten satt ned. De allierte seg med stortingsrepresentanter som avkrevde finansminister Siv Jensen for svar.

Hovedargumentet var at kapitaliseringsrenten har stått fast lenge, på tross av den kraftige generelle rentenedgangen. Alle LVKs argumenter kan leses her og her.

Kort oppsummert er kravet at kapitaliseringsrenten skal settes ned fra 4,5 prosent til 3 prosent.

Kraften i ordførere

Det første svaret fra finansminister Jensen var total avvisning av kommunenes krav. Hele svaret kan leses her. Men det var en faktor Siv Jensen hadde glemt å ta med i beregningen, nemlig den formidable politiske kraften som ligger i 200 ordførere som presser i samme retning.

LVK og ordførerne fikk budsjettforhandlerne i KrF og Venstre med på laget. Verbalforslagene i budsjettforliket (punkt 36) viser at KrF og Venstre presset gjennom at kapitaliseringsrenten skal «vurderes».

På bakgrunn av dette hadde en rekke lokalaviser i forrige uke overskrifter av typen «Kraftskatten reddet»og «Kraftinnsats førte frem». Ordførerne er ikke bare formidable lobbyister, de er også gode på å la seg feire i lokalavisene.

Problemet er at det ikke var dekning for slike overskrifter. Så lenge ny prosentsats for kapitaliseringsrenten ikke er fastsatt, er saken på ingen måte avklart.

KrF og Venstre klarte nemlig ikke å presse finansminister Siv Jensen til å redusere kapitaliseringsrenten. Det eneste de fikk gjennomslag for var at renten skal vurderes. Det er ikke definert når den skal vurderes, og ingenting er tallfestet.

– Vi prøvde å få redusert kapitaliseringsrenten, men dette var det vi fikk til. Vi kom så langt, men ikke lengre, sier Ola Elvestuen til Europower. Han er nestleder i Venstre og leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Venter på Siv

Så hva skjer nå? Det er det bare finansminister Jensen som vet. Vil hun endre kapitaliseringsrenten, og når vil hun eventuelt gjøre det? Vil en eventuell endring skje tidsnok til at det får virkning for skatteåret 2017.

Det er i ventetiden på dette svaret ordførerne biter negler i spenning. For kraftselskapene spiller svaret mindre rolle, for dem er dette et tilnærmet nullsum-spill. Det de betaler i eiendomsskatt til kommunene blir trukket av på grunnlaget for selskapsskatten til staten.

For enkelte kommuner derimot dreier fastsettelsen av kapitaliseringsrenten seg om ti millioner kroner i pluss eller minus på budsjettet. Eller mer håndgripelig, om de må si opp folk og kutte i de kommunale tjenestene eller ikke.

Det ordførerne konkret venter på er at Siv Jensen skal svare på et brev fra Odd Omland.

Odd Omland? Hvem er det?

Svar innen en uke

Jo, han er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og tidligere ordfører i kraftkommunen Kvinesdal. På vegne av hjemkommunen er han naturligvis svært interessert i hva Siv Jensen lander på.

Som stortingsrepresentant har han mulighet til å sende skriftlig spørsmål til statsråder som de må svare på, og det er nettopp det Omland har gjort:

– Vil statsråden sørge for at vurderingen av kapitaliseringsrenten blir foretatt i løpet av desember, slik at vurderingen blir foretatt for budsjettåret 2017 i tråd med Stortingets vedtak, og sørge for at en forventet reduksjon blir gitt virkning for kommunenes eiendomsskatteinntekter i 2017, vil han ha svar på.

Når svaret kommer, er det også bare Siv Jensen som vet, men i utgangspunktet skal hun svare på slike spørsmål i løpet av en uke. Spørsmål ble sendt på torsdag i forrige uke, og ordførerne kan derfor forvente svar i løpet av denne uken.


Del

Det går nå knapt en uke uten nyheter om at utenlandsk pensjonskapital har kjøpt opp eller investert i norske fornybarprosjekter. I de aller fleste tilfellene er disse investeringene og oppkjøpene avgjørende for bygging eller for å unngå konkurs. I så måte bør vi ønske investeringene velkommen. I Bergens Tidene i dag stiller et av disse europeiske selskapene et betimelig spørsmål dog: Hvor er de norske investorene? Er det virkelig slik at vi ikke har investorer i dette landet som har de finansielle musklene, som evner å se verdien i fornybar kraft og som har en horisont som er langsiktig nok til å se forbi dagens lave kraftpriser? Neida; vi har pensjonskapital også i Norge. Og med overgangen til innskuddsbaserte pensjonsordninger, stadig mer pensjonskapital på jakt etter plasseringer, gjerne i fornybar energi. Men norsk pensjonskapital, i motsetning til europeisk, har ikke lov til å investere mer enn 15% i infrastruktur, som kraft. Disse begrensningene gjør investeringene mindre attraktive, og åpner banen helt og holdent for utenlandsk kapital. Dette er begrensninger som enkelt kan fjernes, og som bør fjernes. Så BT: De er her, de vil, men de får ikke lov: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nar-norske-kraftselskaper-rommer_-kommer-tyskerne-og-kjoper-opp-for-fem-milliarder-pa-Vestlandet-327257b.html

 


Del

Europower.com:

De samlede norske kraftinvesteringene i 2015 endte på 23 milliarder kroner. Anslag fra SSB viser at dette kommer til å øke til 31 milliarder i 2017. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad
De samlede norske kraftinvesteringene i 2015 endte på 23 milliarder kroner. Anslag fra SSB viser at dette kommer til å øke til 31 milliarder i 2017. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad

Kraftinvesteringene passerer 31 milliarder kroner neste år

Investeringene i kraftsektoren er rekordhøye. I 2016 vil det bli investert 27 milliarder kroner, neste år vil de øke til 31 milliarder.

Publisert: 2016-12-08 16:34:36.0

Det viser tall SSB la frem i dag.

– Det ventes rekordhøye investeringer i kraftforsyning i 2016 med utsikter til videre vekst i 2017, er SSBs nøkterne vurdering.

Tallene for 2015 er klare. Da investerte kraftbransjen (både nett og produksjon) for 23,1 milliarder kroner. Det er rekordhøyt, og fem ganger som i år 2000.

Men det er fremover veksten virkelig tar av. SSBs siste anslag viser at de samlede investeringene innen kraftforsyning vil ende på 27,1 milliarder kroner i 2016. Det er en vekst på 15 prosent fra i fjor.

Neste år blir det enda mer.

– Tidlige anslag forn 2017 tyder på at kraftinvesteringene kan overstige 31 milliarder. Sammenlignet med 2016-anslagene tilsvarer det en økning på 19 prosent, skriver SSB.

Mest på nett så langt

Investeringene i kraftbransjen har hatt vedvarende vekst siden år 2000, bare avbrutt av en mindre nedgang i 2005 og 2009. Siden 2013 har de samlede investeringene i kraftbransjen vært større enn de samlede investeringene i industrien.

Ser vi nærmere på hvordan de 23 milliardene i 2015 fordelte seg, ser vi at nettet stakk av med 60 prosent – rundt 14 milliarder kroner. Det ble brukt knappe 8 milliarder på produksjon, og en drøy milliard på fjernvarme.

– Det som har bidratt til den kraftige investeringsveksten er et generelt etterslep i sentral- og regionalnettet. Store deler av dagens kraftnett ble bygd ut på 60- og 70-tallet og har dermed nådd sin maksimale levetid, skriver SSB.

Vindkraft-boom

SSB beskriver investeringsveksten innen produksjon så langt som moderat.

– Toppåret var i 2012 med 8,5 milliarder kroner investert i produksjon. I perioden fra 2013 til 2015 har investeringene lagt på et stabilt nivå til tross for sertifikatordningen startet i 2012. Vedvarende lave kraftpriser siden 2010 har ført til at investeringer i ny kraftproduksjon er mindre lønnsomt, heter det i rapporten.

Men nå nærmer sertifikatfristen seg, og det vil komme det SBB beskriver som en boom i vindkraftutbygging.

– De siste anslagene for produksjon viser at investeringene i 2016 kan komme opp i 9,2 milliarder. Veksten henger sammen med et oppsving i vindkraftutbyggingen. Mange nye vindparker hadde oppstart i andre halvår 2016, skriver SSB.

Så kommer 2017, og pengegaloppen innen produksjon tar virkelig av.

– Sammenlignet med anslag for 2016 er det nå ventet en vekst på hele 27 prosent. Den tiltagende veksten skyldes at hovedutbyggingen av vindkraftprosjektene vil finne sted neste år, skriver SSB.

De har ikke tall videre for 2018, men sier at både AMS-utrullingen og bygging av mellomlandsforbindelser vil holde investeringsnivået oppe.


Del

Europower.com:

Regjeringen har i statsbudsjettforliket gått med på å legge frem «… en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.» Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Regjeringen har i statsbudsjettforliket gått med på å legge frem «… en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.» Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Regjeringen skal legge frem strategi for flytende vindkraft

Regjeringen har i budsjettforliket gått med på å utarbeide en strategi for flytende vindkraft. Men de kommer neppe til å gjøre det. De har sneket seg unna et slik pålegg tidligere.

Publisert: 2016-12-07 15:52:14.0

Regjeringen og de to støttepartiene KrF og Venstre la lørdag omsider frem et omforent statsbudsjettforslag. Budsjettforliket er presentert i to dokumenter: «Enighet tall» og «Verbalforslag».

Førstnevnte inneholder konkrete beløp som skal endres fra det opprinnelige budsjettforslag, blant annet nettutjevningstariffen som Europower omtalte tidligere i dag.

Det andre dokumentet er langt mindre konkret. Det inneholder 63 punkter som de fire partiene har klart å bli enige om, men som ikke er tallfestet. Noen er ganske konkrete, mens andre er svært vage. Et av forslagene (nr. 36) er at kapitaliseringsrenten for kraftanlegg skal vurderes.

Punkt 10 handler om flytende vindkraft. Med unntak av en harselerende lederartikkel i Dagens Næringsliv, har punktet ikke nådd frem i offentligheten.

De fire partiene er enige om følgende: «Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»

Betyr dette at det faktisk vil bli en kraftig satsing på teknologi for flytende vindmøller? Nei, ikke i det hele tatt.

Her har KrF og Venstre (mest sannsynlig sistnevnte) fått på plass et punkt som neppe får noen praktiske konsekvenser. For å skjønne hvor lite sannsynlig punktet er, må vi spole litt tilbake.

 

Strategi redusert til avsnitt

For ganske nøyaktig et år siden fikk et forslag til alle overraskelse flertall i Stortinget. Forslaget var lagt frem av Miljøpartiets enslige representant Rasmus Hansson, og handlet om havvind.

Hansson legger frem klima- og miljørelaterte forslag i høyt tempo, og som regel blir forslagene nedstemt like raskt. Men denne gangen gikk det annerledes.

Til tross for at Tord Lien protesterte, gikk Stortinget enstemmig inn for å pålegge olje- og energiministeren å legge frem en havvind-strategi i den kommende energimeldingen. Til og med regjeringspartiene stilte seg bak forslaget.

Men når slike vedtak skal følges opp, ser man den enorme fordelen det ligger i å ha regjeringsmakt. Joda, det ble tatt inn et avsnitt om havvind i Energimeldingen (side 194), men formuleringene var så halvhjertet og diffuse at de knapt ga mening.

Når Lien innledet avsnittet med at «… regjeringen mener at utbygging av vindkraft til havs i større skala ikke er realistisk i Norge på kort til mellomlang sikt …», sier det seg selv at resten ikke er en slagkraftig plan for havvind-teknologi.

Det som skulle være en helhetlig strategi, ble redusert til å henvise til forskningsmidler i regi av Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge.

 

Historien vil gjenta seg

Denne gangen har altså regjeringen gått med på å «… presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»

Heller ikke denne gang vil strategiarbeidet skje av regjeringens frie vilje, punktet er kun tatt med for å sikre flertall for årets statsbudsjettet. Spørsmålet er da hvor stor innsats regjeringen kommer til å legge i oppgaven.

Dagens regjeringen er på ingen måte imot at det utvikles norske flytende vindmøller, eller tilhørende teknologi. Tvert imot, de har fremhevet hvordan norske aktører har levert konkurransedyktig teknologi til store havvind-parker andre steder i verden.

De mener imidlertid at den norske teknologiutvikling på dette området skal skje basert på kommersielle krefter, og ikke som en satsing i statlig regi.

Derfor kommer regjeringen i statsbudsjettet for 2018 – på samme måte som i Energimeldingen – ikke til å legge frem noe helhjertet strategi for flytende vindmøller, verken på sokkelen eller andre steder.

Selvfølgelig vil de skrive noe om potensialet i det globale markedet for flytende vindkraft. De vil fremheve norske maritim kompetanse og erfaring fra oljebransjen. De vil sikkert også legge til noe om forskningsmidler, og veien fra forskning til marked.

Men at regjeringen legger frem en realistisk plan for hvordan sokkelen skal elektrifiseres av flytende vindmøller, kommer ikke til å skje.


Del

Europower.com:

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sikret flertall i Stortinget for utbygging av flomtunnel og kraftverk i Opo.
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sikret flertall i Stortinget for utbygging av flomtunnel og kraftverk i Opo.

Flertall i Stortinget for utbygging av vernet vassdrag

Flertallet i energi- og miljøkomiteen gikk torsdag inn for å anbefale Stortinget om å si ja til utbygging av flomtunnel og vannkraftverk i Opo.  Dermed er det flertall i Stortinget for utbygging i det vernede vassdraget. Mindretallet i komiteen ville vente på rapport fra Multiconsult.

Publisert: 2016-12-02 00:03:34.0  Oppdatert: 2016-12-02 08:17:40.0

Flertallet i komiteen ble sikret med stemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Innstillingen til Stortinget er å si ja til Sunnhordland Kraftlags (SKL) planer om av flomtunnel og vannkraftverk i nedre del av det vernede Opo-vassdraget. Selve kraftverket vil koste rundt 600 millioner kroner og vil kunne sikre Odda fra større flomskader i fremtiden.

Den planlagte flomtunnelen vil få en slukeevne på mellom 500 og 1000 kubikkmeter pr. sekund, har SKL tidligere opplyst.

Komiteens flertall merker seg at NVE mener at SKLs prosjekt i liten grad påvirker verneverdiene i vassdraget, og at de anbefaler at det åpnes for konsesjonsbehandling. Flertallet merker seg videre at departementet tilrår at det åpnes for konsesjonsbehandling og at mulighetsstudiet kan inngå i en slik behandling, og støtter det.

Komiteen understreker at Verneplan for vassdrag ligger fast, selv om det i denne enkeltsaken åpnes for konsesjonsbehandling i nedre del av Opovassdraget.

Vil vente på rapport

Det er nettopp at vassdraget er en del av verneplanen som gjør at mindretallet ved Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne sier nei. De påpeker at det er svært alvorlig å avvike fra vedtatt verneplan, og at Stortinget i forbindelse med behandlingen av energiloven slo fast at det bare kan skje ved nærmere angitte kriterier og bare når andre flomdempende tiltak har vist seg utilstrekkelige.

Disse medlemmer viser til at det er bestilt en rapport fra Multiconsult som skal foreligge primo desember, og som burde ha vært underlag for anbefaling og beslutning i denne saken. Disse medlemmer foreslår derfor å sende saken tilbake til departementet i påvente av analyse basert på denne rapporten. De finner det ikke forsvarlig å hastebehandle en slik sak selv om det er økonomiske forhold som taler for dette.

Flertallet ville det imidlertid annerledes og gir dermed anbefaling til Stortinget om å si ja til utbyggingen.


Del

Europower.com:

Visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for energi, Maros Sefcovic, leder arbeidet med EUs energiunion. Han la onsdag frem vinterpakken, seks EU-direktiver knyttet til energibruk i EU. Arkivfoto: EU-kommisjonen
Visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for energi, Maros Sefcovic, leder arbeidet med EUs energiunion. Han la onsdag frem vinterpakken, seks EU-direktiver knyttet til energibruk i EU. Arkivfoto: EU-kommisjonen

Vinterpakken er lagt frem

EU retter sine direktiver inn mot strømkunden, ikke mot kraftselskapene. I fremtiden skal energi lokalprodusert av forbrukere sidestilles med energi fra store produsenter.

Publisert: 2016-11-30 19:22:24.0  Oppdatert: 2016-11-30 19:22:24.0

Det er like greit å lære seg ordet «vinterpakken» med en gang. Den består ikke av ski og staver, men av seks direktiver EU-kommisjonen la frem i dag (onsdag). Den er tidligere blitt omtalt som «monsterpakken» fordi den er svært omfattende. Vinterpakken tar for seg følgende seks tema:

  • Markedsdesign
  • Fornybarsatsing
  • Energieffektivisering
  • Styringsmodell
  • Styrking av samarbeidet mellom energimyndigheter
  • Energisikkerhet

Ta deg en kaffe, sett deg ned, så tar vi det punkt for punkt. Konsekvensene for Norge og den norske kraftbransjen kan bli store.

Markedsdesign

Markedsdesign er ord EU-kommisjonen er glad i. I praksis betyr det hvordan markedet for kjøp og salg av energi skal innrettes. Kommisjonens mål er at det skal skje mest mulig sømløst.

– Forbrukerne får en viktig og aktiv rolle i fremtidens energimarked. Energikundene i hele EU skal få flere og bedre muligheter for at velge leverandør, og ha tilgang til pålitelige verktøy for å sammenligne priser. De vil også kunne produsere og selge sin egen strøm, heter det i pressemeldingen fra kommisjonen.

Vinterpakken var i dag tema på Norweas høstkonferanse. Samtidig som pakken ble lagt frem i Brussel, forklarte Paal Frisvold innholdet i Oslo. Lekkasjene har vært så omfattende at knapt noe av det som ble lagt frem i dag var overraskende.

Frisvold forklarte at EU-kommisjonen ønsker å sette forbrukeren i sentrum.

– Det som skjer kan sammenlignes med det som har skjedd med telesektoren. De har gått fra å selge telefoni til å selge teletjenester. Nå står energiselskapene ovenfor en revolusjon hvor makten flyttes fra energiselskapene som i dag har markedsmakten, over til konsumentene. Det skal være et klikk for å få konsesjon til å produsere sin egen energi, og den energien vi produserer hjemme skal selges på nøyaktig samme vilkår i markedet som de tradisjonelle aktørene, forklarer Frisvold som til daglig jobber ved Brusselkontoret eid av Geelmuyden-Kiese.

Den ubalansen mye uregulerbar kraft fører med seg, ønsker kommisjonen at markedet skal ordne opp i.

– Handelen skal baseres på forventninger om tilbud og etterspørsel på lokalt nivå. Slik får forbrukere insentiver til å handle strøm når kapasiteten er stor, sier Frisvold.

Dette er også årsaken til kommisjonen vil fjerne bestemmelsen om at fornybar energi skal ha forrang i nettet slik den har i dag. Skal energien flyte helt fritt kun styrt av markedskrefter, må alle slike barrierer bort.

Fornybarsatsing

EU-kommisjonen vil at EU skal lede an overgangen til fornybar energi, og ikke bare ta del i utviklingen. De vil intensivere arbeidet med å nå en fornybarandelen på 27 prosent.

En sentralt spørsmål er hvilke krav som vil bli satt for Norge. Frisvold forklarer:

– Den norske regjeringen var ikke hoppende entusiastisk da vi i 2009 ble bedt av Brussel om å øke vår fornybarandel fra 59 til 67,5 prosent. Nå skal hver enkelt land melde inn hvor mye de kan bidra med for samlet sett nå målsettingen på 27 prosent, sier Frisvold.

Hva gjør så Norge i en slik situasjon?

– Regjeringen må velge. De kan si at de blir med fordi de ser det gagner oss. Eller de kan velge å sitte helt stille og håpe at EU glemmer oss. Men jeg tror ikke EU-kommisjonen kommer til å glemme Norge. Dessuten kommer nok Europaparlamentet til å øke målsettingen til 30 prosent, sier Frisvold.

Så hva betyr dette i praksis? Forrige gang vi måtte øke fornybarandelen, ble det løst med sertifikatordningen. Den gjør at vi er i rute til å nå våre forpliktelser, men der er vedtatt avsluttet.

Hvis Norge går med på (eller blir pålagt) en enda høyere fornybarandel, må det antageligvis komme nye intensiver for utbygging.

Energieffektivisering

EU-kommisjonen øker trykket på energieffektivisering, og definerer det som det aller viktigste området. Energiforbruket skal reduseres med 30 prosent innen 2030.

Svært mye av energiforbruket er i bygninger, og kommisjonen foreslår en rekke tiltak for at bygninger – både gamle og nye – skal bruke mindre energi. Alle nye bygninger skal være passive og utstyres med elbilladere.

Alle land må dessuten legge frem planer for hvordan de vil redusere energibruken med 30 prosent i offentlige bygg. Private bedrifter skal også legge frem energieffektivisering-planer.

– En av grunnene til EU ikke har lyktes med energieffektiviseringen så langt, er at målsetningene ikke har vært juridisk bindende. Kravene om fornybar er bindende, og landene vil bli dømt i EU-domstolen hvis de ikke oppnår målene. Når det samme skjer innen energieffektivisering er det mye større sjanse for at man vil klare å nå målene, sier Frisvold.

I pressemeldingen fra kommisjonen står det følgende:

– At kommisjonen foreslår et bindende EU-mål om 30 prosent for energieffektivisering innen 2030, viser at EU at prioriterer energieffektivisering først.

Styringsmodell

Dette punktet innebærer at det blir innført et rapporteringssystem. Alle land skal måles på alle mål som er vedtatt, og kommisjonen vil bruke systemet aktivt til å pålegge land strengere tiltak.

Om for eksempel summen av tiltakene for å øke fornybarandelen ikke er stor nok, vil kommisjonen gjennom styringsmodellen kreve større innsats fra enkelte av landene.

– Medlemsstatene kan ikke sikre implementering av eksisterende forpliktelser gjennom nasjonale regler alene. Målene som er satt på EU-nivå, spesielt 2030-målet om fornybar energi, må behandles på EU-nivå for å klare å gjennomføre dem, heter det i et av bakgrunnsnotatene.

Styrking av samarbeidet mellom energimyndigheter

Her er stikkordet ACER, som lettest kan forklares med at det er EUs svar på NVE. I ACER samles regulatorene fra hvert enkelt land, og en av hovedoppgavene er å gjøre energimarkedet mest mulig strømlinjeformet.

Kommisjonen foreslår at vedtak i ACER skal kunne fattes med simpelt flertall. I dag kreves det kvalifisert flertall som gjør at noen land kan blokkere tiltak.

Siden Norge ikke er EU-medlem, deltar ikke NVE fullt ut i ACER. Hvordan NVE skal bli fullverdig medlem, har vært en nøtt å knekke for Norge. Fullverdig medlemskap innebærer nemlig at Norge må avgi styringsretten til en EU-organisasjon, Det strider mot den norske grunnloven siden Norge ikke er medlem av EU.

Man nærmer seg imidlertid en løsning på problemet, og det ligger an til viktige spørsmål for den norske kraftbransjen vil bli avgjort i Ljubljana, hovedstaden i Slovenia. (Les mer her).

 

Energisikkerhet

Dette er den minst omfattende delen av vinterpakken. Det går i alle hovedsak ut på å legge til rette for og sette krav om tettere samarbeid mellom landene.

Man forplikter seg til å bistå naboland ved strømkriser skapt av ekstreme værforhold, ulykker eller cyberangrep. Naboland og kommisjonen skal informeres om kriser og mulige kriser, og det skal øves sammen for å håndtere krisescenarioer.

Direktivet handler også om hvordan sikre energiforsyningen i perioder med spesielt høy energiforbruk.

– Kraftsystemene ble testet av en kald vinter i Norden og en veldig varm sommer i hele Europa. Selv om forsyningen holdt, viser det at det er behov for regelverk og samkjøring, heter det i et bakgrunnsnotat.

Relevant for Norge?

Så kanskje det mest sentrale spørsmålet av alle: Er alle disse direktivene relevante for EØS-landet Norge.

– Hele pakken er merket EØS-relevant, men det er jo all EUs lovgivning. Det har riktignok vært en utvikling i vurderingene av hvilke direktiver som er EØS-relevante, men det er jo naturlig å se på hvilke direktiver vi har godtatt tidligere, og energimarkedspakkene har jo Norge stort sett har implementert, sier Frisvold.

NVE-sjef Per Sanderud (tidligere ESA-president) sneiet også innom dette temaet i sitt innlegg på Norwea-konferansen. Særlig var han innom hvilke forpliktelser Norge kan pålegges av EU for at målsetting om en fornybarandel på 27 prosent skal nåes.

– Det blir en politisk drøfting om hvilken grad vi skal det et slikt krav innover oss, men erfaringen viser at det er lite sympati i EU hvis Norge ikke tar like store byrder som EU-landene, sa Sanderud.

Advokat Espen Bakken i advokatfirmaet Arntzen de Besche (også han med bakgrunn fra ESA) mener det er ganske klart at vinterpakken vil gjelde for Norge.

– I spørsmålet om disse direktivene er EØS-relevante, må vi huske på at det er enten eller. Norge kan ikke bare plukke de fineste druene fra fruktfatet. Uten å ta stilling til spørsmålet så ser jeg veldig, veldig få argumenter for at denne pakken ikke er EØS-relevant, sa Bakken.

Totalt er vinterpakken på 1000 sider. De som ønsker å fordype seg finner dokumentene her.


Del

Europower.com:

EUs mål om reduksjon i utslippene er en av faktorene som gjør at kraftprisene antageligvis kommer til å stige fra 2020, mener SSB. Foto: Haakon Barstad
EUs mål om reduksjon i utslippene er en av faktorene som gjør at kraftprisene antageligvis kommer til å stige fra 2020, mener SSB. Foto: Haakon Barstad

SSB: Nedgang til 2020, så stiger prisene

SSB ser både bakover og fremover i en ny rapport om lønnsomheten i kraftbransjen. En av konklusjonene er det ikke trenger å være motstrid mellom at både kraftbransjen og øvrig industri tjener godt.

Publisert: 2016-11-28 15:40:54.0  Oppdatert: 2016-11-28 23:41:02.0

Som en hale til debatten om private utenlandskabler, har SSB lagt frem en rapport om den finansielle utviklingen i kraftbransjen. Kablenes prispåvirkning er på ingen måte hovedtema i rapporten, men gir likevel debattantene på begge sider påfyll av argumenter.

De som er imot flere kabler fordi det vil høyere priser innenlands, vil like følgende uttalelse fra SSB:

– Dersom ikke det norske markedet for strøm hadde vært integrert med det europeiske markedet for strøm, er det mulig at økningen i kraftprisen hadde vært mer moderat og dermed også at økningen i ressursrenten hadde vært mindre, heter det i rapporten.

Utviklingen startet i år 2000

SSB slår fast at lønnsomheten i kraftbransjen steg kraftig fra rundt år 2000. Kraftmarkedet ble satt fri allerede på begynnelsen av 1990-tallet, men først rundt tusenårsskiftet koblet de norske prisene seg for alvor på de europeiske prisene.

– Dereguleringen av kraftmarkedet kom allerede i 1991. Det er grunn til å tro at en eventuell effekt av dereguleringen ikke slo inn momentant, men over flere år ettersom kapital og antall sysselsatte trenger tid til å justere seg, skriver SSB.

På sitt tørre ikke-argumenterende språk konstaterer statistikere at det er nær sammenheng mellom prisen i Norge og Europa.

– Vi ser at importen frem til midten av 1990-tallet var moderat. Etter dette svinger den omtrent like mye som eksporten. Vi ser også at både eksport- og importandelen er økende. Det er nærliggende å tro at økte muligheter for eksport og import har gjort at europeiske prisforhold har slått sterkere inn på prisen, skriver de.

Kan tjene godt samtidig

Tilhengerne av flere utenlandskabler vil derimot like at SSB slår fast at det ikke er noe motsetningen mellom god inntjening i kraftbransjen og like god inntjening i kraftintensiv industri.

– Ved å sammenligne kapitalavkastningsrater for ulike sektorer i Norge, ser vi at det ikke er slik at høy avkastning i industrien betyr lav avkastning i kraftsektoren og vice-versa. I perioden 2000 til 2008 har begge sektorer stigende og etter hvert svært høy avkastning, skriver SSB.

At kraftbransjen får godt betalt, er altså ikke noe hinder for at industrien også kan tjene gode penger. Denne konklusjonen kommer på tross av at kraftbransjen jobber aktivt bruker kablene for å få opp prisen:

– Både eksport- og importandelen har variert kraftig gjennom perioden, men trenden er at begge er økende. Det betyr at norsk kraftsektor i økende grad benytter seg av prisforskjellene mot utlandet. Det vil si at vi importerer elektrisitet og sparer vann når prisen ute er lav, mens vi selger elektrisitet når prisen ute er høy. Dette vil heve gjennomsnittsprisen norske kraftprodusenter får for elektrisiteten, heter det i rapporten.

Stiger fra 2020

SSBs framtidsanalyse er at det generelle nivået vil holde seg lavt frem til 2020, for deretter begynne å stige. De lister opp følgende faktorer for at det ikke vil skje noe prisøkning de nærmeste årene:

  • Norge og Norden vil kunne få et økende kraftoverskudd i tiden fremover på grunn av svakt økende forbruk og rask utbygging av ny fornybar kraft.
  • Nye utenlandskabler vil bare gi en moderat økning i systemprisen.
  • Olje- og gassprisene har falt kraftig globalt, noe som igjen legger press på kullprisene som dermed vil kunne holde seg lave.
  • Kvoteprisene i EU er lave på grunn av overskudd av kvoter.

Ikke akkurat rocket science der altså, byrået baserer seg på allerede observerbare fenomener, og tallfester ikke hvordan prisen kommer til å utvikle seg. Også for det påfølgende tiåret, baserer de seg på vedtatte og observerbare forhold, men slipper seg litt løs med noen spekulasjoner:

  • Kvoteprisene vil måtte stige betydelig gitt EUs mål om 43 prosent reduksjon av utslippene.
  • Norsk kraftkrevende industri kan vokse igjen ettersom petroleumsnæringen bygges ned og frigjør kapital.
  • De lave oljeprisene har gitt et fall i kronekursen som hvis det blir varig, kan gi ytterligere vekstimpulser til norsk kraftkrevende industri.
  • Atomkraft er på vei ut i Tyskland og muligens i Sverige.
  • Fornybarmålet til EU for 2030 ser ut til å kunne nås uten ytterligere bruk av subsidier til fornybar energi.

Konklusjonen er at prisene kommer til å stige mellom 2020 og 2030. Hele rapporten kan leses her.


Del

Europower.com:

Finansminister Siv Jensen viser ingen tegn til å ville endre kapitaliseringsrenten som er en av beregningsfaktorene for den kommunale eiendomsskatten for kraftselskap. Foto: Haakon Barstad
Finansminister Siv Jensen viser ingen tegn til å ville endre kapitaliseringsrenten som er en av beregningsfaktorene for den kommunale eiendomsskatten for kraftselskap. Foto: Haakon Barstad

Siv vil ikke forandre på kraftrenten

Finansminister Siv Jensen kommer ikke til å gjøre endringer som vil gi kommunene høyere eiendomsskatt fra kraftbransjen.

Publisert: 2016-11-07 16:09:46.0

Det kommer i et svar på til stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik (Ap). Budskapet kommer ikke i fram i svaret fra finansministeren, men indirekte gjennom tilleggsinformasjonen.

Juvik refererer til at kraftkommunene får en kraftig nedgang av eiendomsskatten fra kraftselskap neste år. Det samlede beløpet kom fram da Europower fikk de samlede tallene fra Skattedirektoratet.

– Nedgangen er verken varslet eller forutsett, hevder Juvik.

Spørsmålet er ganske sikkert stilt på vegne av LVK (Landssammenslutninga av Vasskraftkommunar) som kjemper for en justering av kapitaliseringsrenten, og det Juvik vil ha svar på er hva som vil være virkningen av å redusere kapitaliseringsrenten for 2017.

– Nedgangen i kommunenes eiendomsskatt skyldes i hovedsak lavere kraftpriser, men også andre forhold. En viktig faktor i beregningen av eiendomsskattegrunnlaget er kapitaliseringsrenten, og en vesentlig forklaring på det lave eiendomsskattegrunnlaget er at finansdepartementet ikke har foretatt justeringer av kapitaliseringsrenten i tråd med nedgangen i det generelle rentenivået. Den har i stedet ligget fast på 4,5 prosent siden 2011, skriver Juvik.

Beregner med den gamle regelen

I et langt og teknisk svar – som garantert ikke er skrevet av finansminister Jensen selv, men byråkratiet – lister Finansdepartementet opp de tekniske beregningsfaktorene for eiendomsskatten og kapitaliseringsrenten.

– I gjeldende regelverk er det ikke gitt regler som knytter kapitaliseringsrenten til eventuelle endringer i markedsrenter. Fram til og med inntektsåret 2010 ble kapitaliseringsrenten fastsatt som summen av en nominell risikofri rente og en risikopremie. Risikotillegget var satt til 3 prosentpoeng, skriver departementet.

Byråkratiet gir uttrykk for at de ikke helt skjønner Juviks spørsmål, og velger å regne på hva utslaget ville ha vært hvis man gikk tilbake til metoden som kapitaliseringsrenten ble bestemt etter inntil 2010.

– Da anslås det at kommunenes inntekter ville økt med mellom 130 og 520 millioner kroner. Den faktiske verdien vil etter Finansdepartementets vurdering ligge mellom de to anslagene, skriver de, men understreker at beregningene er usikre.

Et sted mellom 130 og 520 millioner kroner kan for eksempel være 380 millioner, det kommunene får redusert eiendomsskatten neste år, men det nevner ikke departementet.

– Fortsatt på et høyt nivå

Sier finansministeren i svaret noe om det er aktuelt å gjøre endringer eller ikke? Nei, det det gjør hun ikke. Men leser man hele svaret så er holdningen åpenbar. Hun legger nemlig med en beregning av hvor mye kommunene har tatt inn i eiendomsskatt i et historisk perspektiv.

– Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftverk er fortsatt på et høyt nivå. Kommunenes inntekter var om lag 1 milliard kroner på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet, deretter har inntektene økt gradvis fram til de flatet ut på rundt 2,4 mrd. kroner før inntektene falt fra 2016 til 2017, skriver departementet.

Videre ramser de opp kraftinntektene kommunene har fra naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift.

Svaret fra Siv Jensen er naturligvis ikke primært til stortingsrepresentant Juvik, men til LVK som altså vil ha en justering av kapitaliseringsrenten. Selv om beskjeden ikke gis i klartekst, er budskapet krystallklart: Slutt å mase, det kommer ikke til å skje.

Hele svaret fra finansminister Siv Jensen kan leses her.


Del

Europower.com:

Energiråd i den norske EU-delegasjonen, Gaute Erichsen, forventer et pakkedryss fra EU-kommisjonen før jul. – Klima- og energirammeverket er i spill, sier han. Foto: Haakon Barstad
Energiråd i den norske EU-delegasjonen, Gaute Erichsen, forventer et pakkedryss fra EU-kommisjonen før jul. – Klima- og energirammeverket er i spill, sier han. Foto: Haakon Barstad

Venter på monsterpakke fra EU

Innen nyttår skal de siste forslagene til EUs energiunion legges frem. Det er forventet at det vil bli svært omfattende. – En monsterpakke, sier energiråd Gaute Erichsen.

Publisert: 2016-11-04 15:46:26.0

Datoen for når den siste energipakken fra Kommisjonen skal legges frem har endret seg, men det vil sannsynligvis skje i månedsskiftet november/desember. Det vil bli en omfattende pakke, hvor markedsdesign vil stå sentralt, altså hvordan det europeiske kraftmarkedet skal sys sammen.

Pakken vil bli så omfattende at energiråd i den norske EU-delegasjonen, Gaute Erichsen, omtaler den som en monsterpakke.

– Kommisjonen har allerede levert tre energipakker. Pakker har blitt populært, ulike rettsakter og høringsdokumenter samles og legges frem på samme tidspunkt. Og i desember kan vi vente oss et nytt pakkedryss fra Kommisjonen, eller en monsterpakke om du vil, skriver han i et informasjonsbrev fra Brussel.

Norske interesser i spill

Han lister opp en rekke elementer den nye energipakken er forventet å inneholde.

  • Endring av energieffektiviseringsdirektivet
  • Endring av bygningsenergidirektivet
  • Revisjon av fornybardirektivet
  • Ett oppdatert kraftmarkedsdesign
  • Et nytt styringssystem for energiunionen
  • Smart finansiering av smarte boliger

– Kommisjonen legger nå frem konkrete forslag til nytt regelverk som skal sikre at målene for energiunionen blir en realitet. Det betyr at mye av klima- og energirammeverket er i spill, skriver Erichsen.

På spørsmål om viktige norske interesser står i spill, svarer han et klart ja.

– Men det er ulike fortegn. Når det gjelder energieffektivisering og fornybar energi er Norge et annerledesland. Med et nær 100 prosent fornybart kraftsystem er det ikke alltid at regler som er fornuftige for EU er like smarte for Norge. Forbud mot store varmtvannsbereder er et eksempel. Når det gjelder markedsdesign ivrer Kommisjonen for mer marked, og der støtter vi dem helhjertet. Toneangivende medlemsland vil imidlertid gjerne ha plan, styring, subsidier og nasjonal kontroll. Det kan være uheldig for fleksibel norsk vannkraft, sier Erichsen.

Må finne løsning for NVE

Det meste av den nye lovgivningen som kommer i vinterpakken vil være EØS-relevant, og dermed gjeldende for Norge. Da er det et problem at Norge ennå ikke har implementert den tredje energimarkedspakken fra 2009.

Dette direktivet innebærer at NVE skal underlegges ACER, EUs kontrollorgan for energisektoren. Men Norge ikke er EU-medlem, og det vil være i strid med Grunnloven å avgi suverenitet til en organisasjon Norge ikke er medlem av.

Dette har Norge og EU forhandlet om i årevis, og det har kommet signaler om at man vil finne en løsning, men foreløpig er det formelt ikke varslet om noe løsning.

en tale i forrige uke la EU-kommissær Arias Cañete vekt på at Acer vil få styrket sin rolle i arbeid med Energiunionen. Det tyder på at NVEs tilknytning til ACER må avklares hvis Norge fullt ut skal ta del i den kommende energipakken.

Fornybart ikke prioritert i nettet

Siste nytt på lekkasjefronten i forkant av energipakken, er at kommisjonen vil fjerne prinsippet om at fornybar energi skal prioriteres ved innmating på nettet.

– Det viser et utkast av det kommende fornybardirektiver som har lekket ut, skriver det svenske nyhetsbrevet Energimarknaden-EU i dag.

Dette har ikke stor betydning her i Norge hvor så å si all strøm er fornybar, men vi skal ikke lenger enn til våre naboland hvor det kan få stor betydning.

Årsaken til at kommisjonen vil fjerne prinsippet om at fornybart skal komme først i køen, skal være at dette er særbehandling av den fornybare kraften, og at det er konkurransehemmende. Basert på ryktet har kommisjonen fått massiv kritikk fra miljøorganisasjoner, bransjeaktører og en del politikere.

Kritikkene hevder at overgangen til mer fornybar energi vil bremse opp hvis ikke den får forrang i strømnettet.

I en konsekvensanalyse hevdes det at CO2-utslippene fra kraftbransjen kommer til å øke ti prosent hvis forslaget gjennomføres. Den samme analysen viser Danmark og Finland er blant landene dette vil få størst konsekvenser siden de har høy andel bioenergi i energimiksen.


Del

Europower.com:

Venstres Terje Breivik vil være helt sentral i budsjettforhandlinger som starter i dag. Venstre har foreslått å ikke heve grunnrenteskatten. Bildet er tatt fra fjorårets forhandlinger. Foto: Per Ståle Bugjerde
Venstres Terje Breivik vil være helt sentral i budsjettforhandlinger som starter i dag. Venstre har foreslått å ikke heve grunnrenteskatten. Bildet er tatt fra fjorårets forhandlinger. Foto: Per Ståle Bugjerde

Grunnrenten fortsatt i spill

Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett å ikke heve grunnrenteskatten slik regjeringen ønsker. Forhandlingene starter i dag. Om Venstre får gjennomslag for grunnrenten vil avhenge av tilfeldigheter.

Publisert: 2016-11-02 13:42:13.0

Som kjent foreslår regjeringen å senke selskapsskatten et prosentpoeng. Dette er i tråd med internasjonal utvikling, og for at norske selskaper ikke skal miste konkurransekraft fortsetter regjeringen reduksjonen av selskapsskatten.

Siden kraftverk ikke kan flyttes ut av landet, mener regjeringen at vannkraftbransjen ikke trenger en slik skattelette, og øker grunnrenteskatten tilsvarende. I statsbudsjettforslaget er grunnrenten endatil økt med 1,3 prosentpoeng fordi regjeringen mener at de ekstra 0,3 prosentpoengene må til for at forslaget skal være provenynøytralt, altså at skattenivået forblir likt.

Bransjen med Energi Norge i spissen er ramlende uenig i regjeringens forslag, og har ført motstandskamp i flere måneder.

Nå er det et visst håp for at kraftbransjen kan få gjennomslag. Venstre skriver i sitt alternative budsjettat de «… går imot regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter for vannkraftproduksjon.»

Dette er i tråd med signalene Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik kom med for noen uker siden.

Ikke prioritert

Venstre tallfester en slik endringen til 125 millioner kroner i tapte skatteinntekter for staten, riktignok ikke før i 2018 siden skatten betales etterskuddsvis.

Om Venstre får gjennomslag for dette er en helt annen sak. Venstre har vist seg å være regjeringens viktigste støttespiller, særlig i energisaker, men disse budsjettforhandlingene begynner anstrengt. Venstre er irriterte på regjeringen som Venstre mener ikke prioriterer politikk med positiv klimaeffekt. Hele Venstres alternative budsjett er derfor preget av klimasaken.

Like mye som å få gjennomslag for sine saker, vil budsjettforhandlingene handle om profil og symbolsaker. Det er under et år til valget, og politiske flaggseiere er viktige. I den sammenhengen står grunnrenteskatten i kraftbransjen så langt ned på listen som det er mulig å komme. Ingen andre enn kraftbransjen selv bryr seg.

Vil øke andre avgifter

I dragkampen i budsjettforhandlingene vil Venstre være langt mer opptatt av bensin- og dieselavgifter, og andre mer direkte tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Ingen utenforstående får vite hvilke poster som havner på hvilken side før de fire partiene er ferdigforhandlet.

I den nevnte dragkampen vil grunnrente være en kasteball hvis skjebne helt vil avhenge av andre, viktigere saker. Kanskje får regjeringen viljen sin, kanskje får Venstre viljen sin.

Det andre støttepartiet, KrF, nevner forøvrig ikke grunnrenten med et ord i sitt alternative budsjett.

Venstre og KrF foreslår på hver sin måte å øke strømprisen med 1 øre/kWh. Venstre vil øke Enova-avgiften med et øre, mens KrF vil øke elavgiften med samme beløp. Regjeringens forslag for elavgiften er å øke den fra dagens 16 øre/kWh til 16,36 øre.

Budsjettforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF starter i dag klokken 15. Når de blir avsluttet er det ennå ingen som vet.


Del

Europower.com:

Nå må Buskerud fylkeskommune se langt etter utbytte fra Vardar. Eierne vil nå se nærmere på investeringene gjort siden 2001, deriblant investeringer i Midtfjellet vindkraftverk. Grep tas og utbytte uteblir trolig nest år. Foto: Midtfjellet Vindkraft.
Nå må Buskerud fylkeskommune se langt etter utbytte fra Vardar. Eierne vil nå se nærmere på investeringene gjort siden 2001, deriblant investeringer i Midtfjellet vindkraftverk. Grep tas og utbytte uteblir trolig nest år. Foto: Midtfjellet Vindkraft.

Regnet med 100 mill. i utbytte – må forvente null

Vardar har varslet eier, Buskerud fylkeskommune, om at det mest sannsynlig ikke blir utbetale utbytte i 2017. Fylkeskommunen har i økonomiplanen kalkulert med 100 millioner kroner i utbytte. nå skal investeringene vurderes.

Publisert: 2016-11-01 15:24:01.0

Som for de fleste andre kraftselskap slår de lave kraftprisene inn på bunnlinjen også hos Vardar. Halvårsresultatet fra selskapet var kraftig svekket fra fjoråret. Etter skatt hadde Vardar et overskudd på 9,7 millioner kroner, en nedgang på 121,5 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Det er forventet lave kraftpriser også de neste årene. Fylkesordføreren er bekymret for utviklingen og peker på at de som eier har behov for forutsigbarhet i avkastningen. Nå vil fylkesordfører Roger Ryberg (Ap) ta grep om situasjonen

– Det er knyttet særlig usikkerhet ved fremtidig utbytte fra Vardar, og da er det viktig at vi som eiere tar grep, uttaler fylkesordføreren.

Utvalg ser på mulige tiltak

I april i år vedtok fylkesutvalget å opprette et tverrpolitisk utvalg for å utrede fremtidig eierstrategi for Vardar AS, sett i lys av en fremtidig regionreform (2020). Utvalget har nå levert en rapport til fylkestinget, som i slutten av forrige uke enstemmig vedtok «å be Kontrollutvalget snarest gjennomføre en selskapsrevisjon av Vardars drift og historiske disposisjoner. Fylkesordfører konsulteres i utarbeidelsen av oppdragsbeskrivelse.»

– Vi gjør dette for å sikre at verdiene som er bygget opp i kraftsektoren av befolkningen i Buskerud over lang tid, kommer Buskerudsamfunnet til gode og benyttes innenfor fylkeskommunens ansvarsområder, sier Ryberg.

Må vurdere salg og spissing av virksomhet

Vardar hadde tidligere fokus på norsk vannkraft, men utvidet engasjementet betydelig fra 2001 med investeringer i vindkraft i Norge og ikke minst i utlandet. Nå ønsker fylkestingspolitikerne at styret i Vardar AS også vurderer hvordan selskapet kan tilpasse seg ny kjernevirksomhet (Vannkraftproduksjon og eierskap i Glitre Energi AS).

Fylkestinget gjorde på sitt møte 27. oktober flere viktige beslutninger rundt den videre oppfølgingen av Vardar. Ikke minst er det viktig å merke seg at styret bes om at selskapet skal vurdere salg eller reduksjon av investeringer og utskilling av områder som ikke er definert som kjernevirksomhet. Her er punktene fylkestinget besluttet på sitt møte:

1. Vedlagte eierstrategi for Vardar AS for perioden frem til 2020 vedtas.

2. Styret i Vardar AS bes vurdere hvordan selskapet kan tilpasse seg ny kjernevirksomhet (Vannkraftproduksjon og eierskap i Glitre Energi AS) ved:

a) salg / reduksjon av øvrige investeringer med utbetaling av kapital til eier i perioden frem mot 2020 (etter helt nødvendig reduksjon av gjeld).

b) utskillelse av ikke-definert kjernevirksomhet i eget selskap, direkte eid av fylkeskommunen.

c) andre strukturelle alternativer Styret bes vurdere de enkelte alternativer og hva som er mest verdiskapende for eier. Styrets vurdering og plan for tilpasning til ny kjernevirksomhet meldes tilbake til fylkeskommunen senest 31.3.2017.

3. Fylkesordfører bes kontakte kommunene i Buskerud for å formidle endret eierstrategi.

4. Fylkestinget ber Kontrollutvalget snarest gjennomføre en forvaltningsrevisjon av Vardars drift og historiske disposisjoner. Fylkesordfører konsulteres i utarbeidelsen av oppdragsbeskrivelse.


Del

Europower.com:

Danske Connie Hedegaard har utgjort halvparten av utvalget som har sett på hvordan den grønne norske konkurransekraften kan styrkes. Her er Hedegaard avbildet på Energi Norges vinterkonferanse tidligere i år. Arkivfoto: Haakon Barstad
Danske Connie Hedegaard har utgjort halvparten av utvalget som har sett på hvordan den grønne norske konkurransekraften kan styrkes. Her er Hedegaard avbildet på Energi Norges vinterkonferanse tidligere i år. Arkivfoto: Haakon Barstad

Kraftbransjen fraværende i rapport om det grønne skiftet

Vannkraft og strømnettet er knapt nevnt i en rapport som tar for seg hvordan Norge skal skape grønn konkurransekraft. Eneste konkrete forslag er å slippe andre enn offentlige eiere til i vannkraften.

Publisert: 2016-10-28 16:30:13.0  Oppdatert: 2016-10-28 16:30:13.0

Det har vært skapt store forventninger til hvilke forslag miniutvalget vil legge fram. Oppgaven til utvalget var å legge fram en overordnet strategi for hvordan styrke den norske grønne konkurransekraften.

Utvalget har kun bestått av to personer, Connie Hedegaard (tidligere dansk energiminister og EU-kommisær for klimaspørsmål) og Idar Kreutzer (tidligere konsernsjef i Storebrand, nå administrerende direktør i Finans Norge)

Energi Norge var i dag raskt ute med å hevde at utvalget legger vekt på vannkraftens betydning:

– Utvalget viser til at norsk vannkraft og fornybarnæringen er nøkkelelementet for å sikre norsk grønn konkurransekraft og for å sikre utslippsreduksjoner i andre næringer, skriver Energi Norge.

Det må kunne sies å være en svært selvsentrert tolkning av rapporten. Faktum er at vannkraft, kraftbransjen og strømnettet knapt er nevnt i rapporten.

 

Elektrisitet ikke nok

Miniutvalget underslår imidlertid ikke elektrisitetens rolle. De skriver blant annet følgende:

– Med tilgang på regulerbar fornybar kraft, et velutviklet energisystem, allerede høy elektrifiseringsgrad i husholdningssektoren og verdens høyeste elbiltetthet, har Norge en unik mulighet til å ta en global lederposisjon som det første fullelektrifiserte samfunnet i verden.

Men utover denne ene setningen blir vannkraftens rolle ikke vurdert i rapporten på 90 sider. Utvalget legger derimot vekt på at elektrisitet ikke er nok til å gjøre Norge utslippsfritt:

– Forsert innfasing av nullutslippsteknologier som elektrisitet og hydrogen er avgjørende, men ikke tilstrekkelig, for å nå 2030-målene. Det kan også bli behov for betydelige mengder bærekraftig biodrivstoff, skriver de blant annet.

Det eneste konkrete forslaget som har direkte med kraftbransjen å gjøre, er en anbefaling om å slippe til andre enn offentlige eiere i vannkraften. Dette begrunnes med at kommunale og fylkeskommunale eiere har begrenset evne til å bidra med ny kapital til en bransje med store investeringsbehov.

– For å legge til rette for økt kapitaltilgang i vannkraftbransjen bør regjeringen vurdere endringer i Industrikonsesjonsloven som regulerer eierskapet i bransjen, skriver utvalget og legger også til at livselskaper bør kunne få investere mer enn dagens 15 prosent i infrastruktur og fornybar energi.

Bort fra olje, over til skog

I avsnittet om elbiler skriver utvalget at «..et fornybart og velutbygget kraftsystem legger til rette for videre elektrifisering…», og at de «… ser muligheter for verdiskaping knyttet både til bruk av kraft i Norge, for eksempel i industri og datalagre, og til eksport av kraft og effekt…».

Men det er helt andre områder det som er vektlagt og satt av plass til i rapporten. For å vri Norge over til et grønnere samfunn mener Hedegaard og Kreutzer at det viktigste er å la den som forurenser. betale.

Videre mener de at riktig profil på offentlige anskaffelser innen transport og bygg vil være viktig for å skape etterspørsel etter nye miljøvennlige løsninger. Dessuten at Norge må utnytte de enorme mengdene med skog til å lage biodrivstoff.

De setter spørsmålstegn ved Norges massive satsing på oljevirksomhet.

– AS Norge er den største risikotaker på norsk sokkel. Både gjennom statens direkte økonomiske engasjement, gjennom Statoil og skatteinntekter. Vi reiser spørsmålet om vi er helt sikre på at summen av det regimet tjener oss like godt når vi nå går inn i en ny fase, sa Kreutzer på dagens pressekonferanse i Bergen, mens Hedegaard brukte nedturen i kullbransjen som et eksempel på hvor raskt energiendringene skjer.

Her er et utvalg av miniutvalgets konkrete forslag:

  • Det må fremforhandles en forpliktende miljøavtale med transportnæringene basert på et CO2-fond.
  • Bruken av bærekraftig biomasse fra norsk skog, og biobaserte råvarer og produkter generelt, må stimuleres.
  • Staten må gå foran som eier, med høye miljø- og energikrav til egne bygg, og også til konsesjoner og lete- og utvinningstillatelser offshore.
  • Effektiv og helhetlig samfunnsplanlegging. Interkommunalt samarbeid må forbedres. Kommuner og fylker må slås sammen.
  • Marine næringer må utvikles på biologiens premisser.
  • Politikere bør sette som mål å kutte ikke-kvotepliktige utslipp nasjonalt med opp mot 40 prosent.

Del

Europower.com:

John Ravlo i Ecohz tror kraftbransjen har sett mer på fortidens kraftmarked enn fremtidens kraftmarked når de ønsker å bygge utenlandskabler for eksport av norsk kraft. Foto: Ecohz/Statnett
John Ravlo i Ecohz tror kraftbransjen har sett mer på fortidens kraftmarked enn fremtidens kraftmarked når de ønsker å bygge utenlandskabler for eksport av norsk kraft. Foto: Ecohz/Statnett

Tror flere utenlandskabler vil gi lavere strømpris i Norge

Mens debatten har rast om prisøkningen flere utenlandskabler vil føre med seg, tror John Ravlo i Ecohz at kraftbransjen har forregnet seg. – Det er like sannsynlig at kablene vil redusere strømprisen i Norge, sier han.

Publisert: 2016-10-26 16:21:45.0  Oppdatert: 2016-10-26 16:21:45.0

Både før og etter Stortinget vedtok regjeringens forslag om å tillate andre enn Statnett å bygge kraftkabler, har det vært omfattende debatt om konsekvensene.

Tilhengerne argumenterer med inntektsmuligheter, forsyningssikkerhet og at flere kabler vil bidra til det grønne skiftet i Europa. Kabel-entusiast Tom Nysted i Agder Energi er blant dem som har tatt pennen fatt. Hans siste innlegg kan leses her.

Motstanderne slår tilbake med at flere strømkabler til utlandet vil føre til høyere kraftpriser i Norge, og dermed undergrave norsk kraftintensiv industri. LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen er blant mange som har uttalt seg.

Uansett ståsted, felles for alt engasjementet er at man legger til grunn at den norske kraftbransjen vil ha et nettosalg til utlandet til en høyere pris enn det strømmen selges for i Norge i dag.

Det er her John Ravlo i Ecohz mener både tilhengerne og motstanderne muligens tar feil.

– Blir det bygd kabler, vil det være for eksport av energi og effekttjenester, men før vi er ferdige kan det fort vise seg at prisene i eksportmarkedet lavere enn hos oss, sier Ravlo.

 

Fremtidens marked 

Han viser til at kostnadene for produksjon av fornybar energi stuper, at det stadig dukker opp nye effektløsninger, og at hele kraftmarkedet endrer seg veldig fort.

– Hvis prisutviklingen på utbygging av fornybar energi fortsetter, kan store investeringer som baserer seg på eksport av norsk kraft vise seg å bygge på forutsetninger fra fortiden. Fremtidens marked kan godt innebære at kraftprisene er lavere i utlandet, og effekttjenester kan leveres billigere lokalt enn gjennom kabeloverføring fra Norge, sier Ravlo.

Han legger det ikke frem som et argument imot å bygge flere kabler. Tvert imot mener han det vil være bra om kablene kan bidra til import av billig energi.

– Hvis etterspørselen etter norsk kraft og effekttjenester faller som følge av store endringer i energimarkedet på kontinentet, kan kabler til utlandet i tillegg til kraftutveksling benyttes til å importere kraft slik at markedsprisene i Norge ikke blir høyere enn på kontinentet. Handel som følge av prisforskjeller, enten de høyeste prisene er i utlandet eller i Norge, kan man uansett bruke kablene til, sier han.

500.000 solcellepaneler – hver dag

Han anser det som sannsynlig at kraftprisene kommer til å synke betydelig i Europa. En faktor som vil ha stor betydning er at forbrukerne i større og større grad vil produsere sin egen strøm.

– På kontinentet brer produksjon av egen strøm om seg, enten det er i egne kraftverk tilknyttet hjem og bedrifter, eller det er i lokale prosjekter hvor andelseiere går sammen om å dekke eget forbruk, sier Ravlo.

Som et apropos til dette kan det nevnes at ifølge rapporten Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterte i går, ble det i 2015 globalt montert 500.000 solcellepaneler daglig. Altså ikke i løpet av hele året, men en halv million paneler hver eneste dag.

Når forbrukere investerer i slike anlegg, trenger de ikke å produsere strømmen billigere enn de store kraftverkene for at det skal være lønnsomt.

– Myndighetene både i Europa og Norge legger høye avgifter på kraft som leveres fra kraftleverandør til forbruker via nettet. Om vi skal bruke Norge som et eksempel, utgjør elavgift, elsertifikater, Enova-avgift og moms rundt 25 øre/kWh, sier Ravlo.

I tillegg kommer nettleie. Dette er utgifter forbrukerne sparer hvis de dekker hele eller deler av strømforbruket med egen produksjon.

– Samtidig ser vi en rask utvikling som bidrar til energieffektivisering og smartere bruk av energi. Det er dermed sannsynlig at etterspørselen fra forbrukere vil synke, både som følge av energieffektivisering og egen produksjon. Det kan føre til at det vi i dag ser på som et eksportmarked med høye kraftpriser, vil dekke sitt eget strømbehov billigere enn gjennom kjøp av kraft og effekttjenester fra Norge, sier han.

Raske endringer

– Men tar du i dette resonnementet høyde for at det er enormt mye fossil energiforbruk som skal erstattes? Om vi forutsetter at hele transportsektoren i Europa skal elektrifiseres, samt all fossil oppvarming skal erstattes, vil det øke etterspørselen etter strøm kraftig.

– Det er klart etterspørselen vil øke, særlig når elektrisitet blir billigere. Om den ikke blir gratis så vil den bli veldig billig. Når det å produsere sin egen strøm blir billigere enn det elavgiften er i dag, så vil man bare bygge sitt eget kraftverk når prisen begynner å gå oppover igjen, sier Ravlo.

Han holder fast på at hvis det bygges kabler der det viktigste motivet er å eksportere norsk kraft, så baserer utbyggerne seg mer på fortidens marked enn fremtidens.

– Det minner om det som skjedde med amerikansk skifergass. Før eksportanlegget på Melkøya var klart for å eksportere gass til USA, hadde amerikanerne utviklet sin egen energiproduksjon. Plutselig eksporterte USA gass til Europa i stedet for motsatt. Men heldigvis er en kraftkabel fleksibel, kraften går begge veier. Flere kabler kan være med å sikre oss import av billig energi, og bidra til at vi kan nyte godt av lave utenlandske kraftpriser, sier han.

Selskapet John Ravlo jobber i, Ecohz, er mest kjent for å formidle opprinnelsesgarantier.


Del

Europower.com:

Den skattetekniske verdien av norske kraftverk, er representert ved Åsmulfoss kraftverk, er redusert fra 327 til 273 milliarder kroner i løpet av det siste året. Illustrasjonsfoto: NTE
Den skattetekniske verdien av norske kraftverk, er representert ved Åsmulfoss kraftverk, er redusert fra 327 til 273 milliarder kroner i løpet av det siste året. Illustrasjonsfoto: NTE

Dramatiske tall: Norske kraftverk 54 milliarder mindre verdt på ett år

Grunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftverk er redusert 54 milliarder kroner på ett år. Det vil redusere vannkraft-kommunenes skatteinntekter med 379 millioner kroner neste år.

Publisert: 2016-10-20 15:37:09.0

Det viser tall Europower har innhentet fra Skattedirektoratet. Den lave kraftprisen de siste årene slår nå for alvor inn i kommuneøkonomien. I tillegg til reduserte utbytter fra mange kommunale kraftselskap, vil eiendomsskatten fra vannkraftverk gå kraftig ned neste år.

Grunnlaget for eiendomsskatt fra vannkraftverk beregnes to år etter inntektsåret. Det betyr i praksis at den beregnede skattetekniske verdien på kraftverkene i 2015, danner grunnlag for den kommunale eiendomsskatten i 2017.

Tallene fra Skattedirektoratet viser at den skattetekniske verdien i 2014 for alle norske kraftverk var 327 milliarder kroner. For 2015 er verdien redusert til 273 milliarder kroner, altså 54 milliarder kroner mindre.

Det skal betales 7 promille av verdien i kommunal eiendomsskatt. Mens kraftprodusentene i 2016 (altså på grunnlag av 2014-verdien) betalte 2,3 milliarder kroner i eiendomsskatt, skal de i 2017 (på grunnlag av 2015-verdien) betale 1,9 milliarder kroner. I nøyaktige tall er reduksjonen 378,8 millioner kroner.

2010 byttet ut med 2015

Den skattetekniske verdien på vannkraftverk blir beregnet ut i fra gjennomsnittlige inntekter og kostnader i den foregående femårs perioden. Det betyr at beregningen for 2014 er basert på perioden fra 2010 til 2014. Verdien for 2015, som altså danner grunnlaget for skatten i 2017, er basert på inntekter og kostnader i perioden fra 2011 til 2015.

Spotprisen utgjør en vesentlig faktor i denne beregningen. I 2014 var spotprisen fra 2010 med i beregningen, og prisen varierte da mellom 40,1 og 46,5 øre/kWh i ulike deler av landet.

Når verdien for 2015 skal beregnes, forsvinner prisene fra 2010 ut av grunnlaget og 2015-prisene kommer inn. Da var prisene under halvparten av det de var i 2010, nemlig i intervallet 17,6 – 19,0 øre/kWh.

Dette er hovedårsaken til det ekstra store utslaget i den kommunale eiendomsskatten neste år.

Vil fortsette nedover enda et år

Det er grunn til å tro at den skattetekniske verdien, og dermed også eiendomsskatten, vil bli redusert enda mer når vi går ytterligere et år fram i tid.

Når neste beregning skal gjøres, vil prisene fra 2011 forsvinne ut av grunnlaget, mens 2016-prisene kommer inn. Selv om kraftprisen nå er på vei oppover, vil gjennomsnittet i 2016 bli lavere enn gjennomsnittet i 2011.

2011 var snittprisen 36,8 øre/kWh, mens gjennomsnittet i 2016 vil ende på rundt 25 øre/kWt. (Europowers anslag ut i fra prisene så langt i år, og kontrakter framover)

Skattegrunnlaget vil dermed fortsette nedover enda et år, men reduksjonen vil ikke bli så stor som fra i år til neste år.

Går vi ytterligere et år fram, vil skattegrunnlaget igjen bevege seg oppover. Snittprisen i 2017 vil mest sannsynlig være høyere enn i 2012. Man må imidlertid huske på at det er andre faktorer enn spotprisen som også påvirker beregningsgrunnlaget.

Kraftige kutt i kommunene

Lokale medier rapporterer nå om kraftige kutt i kommunale budsjetter på grunn av nedgangen i eiendomsskatten.

NRK Sogn og Fjordane forteller for eksempel om Lærdal som har budsjettert med 15 millioner kroner i eiendomsskatt i 2017, men må kutte denne posten med 6,6 millioner kroner. Aurland kommune må kutte 20 millioner, mens Luster må kutte 12 millioner kroner.

Leder av LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar), Torfinn Opheim, sier til Europower at vannkraft-kommunene har vært klar over at eiendomsskatten ville gå ned, men ikke at utslaget ville bli så stort.

– Alle kjenner jo reglene, og vi visste at det det ville få konsekvenser at 2010 blir byttet ut med 2015 i beregningsgrunnlaget. Det er jo et toppår som blir byttet ut med et bunnår. Men 379 millioner kroner som du forteller om nå er dramatisk mye, og reduksjonen er nok større enn det mange kommuner har regnet med, sier Opheim.

LVK-lederen forteller at kommunene er innstilt på at eiendomsskatten heller ikke i 2018 vil bli særlig høy.

– De fleste kommunene innser at det ikke vil bli et oppsving neste år, men at den kan gå ytterlig ned, sier han.

Potensiell salgsverdi

Opheim legger til at etter LVKs syn er det ikke svingningene basert på spotprisen som er det mest dramatiske med skatteberegningen på vannkraft.

– Vi er mer kritisk til at det ikke betales eiendomsskatt for verdier som overskrider 2,74 kroner/kWh, sier han.

Skattedirektoratet opplyser at grunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftverk, beregnes i et intervall mellom 0,95 kroner og 2,74 kroner per produsert kWh. Verdien beregnes som et gjennomsnitt over sju år.

Er verdien på kraftverket mindre enn 95 øre/kWh er det 95 øre som blir lagt til grunn uansett. Er verdien på kraftverket høyere enn 2,74 kroner/kWh er det denne verdien som blir lagt grunn uansett hvor høyt den stiger. Også dette beregningselementet er med på å redusere eiendomsskatten neste år.

– Dette er etter mitt syn et helt absurd system som gjør at kommunene ikke får glede av at vannkraftbransjen har høy inntjening når prisene er høye, sier Opheim.


Del

Europower.com:

- Mulighetene det nordlige Sverige tilbyr for å bygge opp ny industrialisering, er meget fordelaktige. Her finnes tilgang til stabil og fornybar energi til konkurransedyktige men også sterke lokalsamfunn, sier partnerne Vattenfall og Skellefteå Kraft. Foto: Vattenfall
– Mulighetene det nordlige Sverige tilbyr for å bygge opp ny industrialisering, er meget fordelaktige. Her finnes tilgang til stabil og fornybar energi til konkurransedyktige men også sterke lokalsamfunn, sier partnerne Vattenfall og Skellefteå Kraft. Foto: Vattenfall

Lokker ny kraftintensiv industri fra hele verden

De svenske kraftselskapene Vattenfall og Skellefteå Kraft har en plan for å få kraftintensiv industri fra hele verden til å etablere seg i nord-Sverige.

Publisert: 2016-10-19 12:02:07.0  Oppdatert: 2016-10-19 12:07:19.0

VATTSKATPOLIDATLALTESKEKVANNSTOGSWE

Satsingen, som ble kunngjort onsdag, er et svar på den kraftig økende etterspørselen etter datalagring som nå skjer rundt om i verden, men også fremveksten av de nye, kraftintensive industriene som for eksempel batteriproduksjon.

For mange av de nye industriene er kravet om lav klimapåvirkning en av de viktigste konkurransefaktorene for hvor bedrifter ønsker å lokalisere sin produksjon.

Vattenfall og Skellefteå Kraft mener at Sverige, og spesielt den nordligste landsdelen, ligger godt an i konkurranse med andre land.

Stabil, fornybar energi

– Mulighetene det nordlige Sverige tilbyr for å bygge opp denne typen nyindustrialisering, er meget fordelaktige. Her finnes tilgang til stabil og fornybar energi til konkurransedyktige men også sterke lokalsamfunn. Det er en mulighet for nord-Sverige, flere etableringer vil bety arbeidsplasser og vekst i regionen, sier konsernsjef Hans Kreisel i Skellefteå Kraft.

Den svenske regjeringen har foreslått at energiskatten for datasentre, med en installert effekt på minst 0,5 MW, reduseres til samme nivå som gjelder for kraftintensiv industri, fra 1. januar 2017.

Dette forslaget ligger nå i den svenske nasjonalforsamlingen.

Fordelaktig skattelettelse

– Forslaget om skattelettelse i regjeringens budsjett er varmt velkomment, og det gir Sverige enda bedre forutsetninger for å lokke til seg slike etableringer. I samarbeid med kommuner, myndigheter og andre aktører i nord-Sverige vil vi nå satse på å markedsføre regionens forutsetninger for de nye industriene, sier konsernsjef Magnus Hall i Vattenfall.

En rapport som nylig ble publisert av The Boston Consulting Group, på oppdrag av Business Sweden, viste at den store globale etterspørselen etter nye datahaller vil kunne lede til 50 milliarder kroner i ekstra tilskudd til svensk økonomi, og gi 27.000 arbeidsplasser de nærmeste ti årene.

Kjøper datasenterselskap

Skellefteå Kraft og Vattenfall vil drive satsingen som et felles initiativ med et særskilt fokus på å tiltrekke og underlette for at nye, kraftintensive industrier skal etablere seg i nord-Sverige.

Som ledd i dette vil partnerne kjøpe The Node Pole, et selskap som arbeider med å tiltrekke datasentervirksomhet til Norrbotten.


Del

Europower.com:

Stortingsrepresentant Heikki Holmås (i forgrunnen) mener at olje- og energiminister Tord Lien vedrørende utenlandskabler legger opp til et system som åpner opp for korrupsjon. Lien valgte i dagens stortingsdebatt å ikke kommentere uttalelsen fra Holmås. Arkivfoto: Haakon Barstad
Stortingsrepresentant Heikki Holmås (i forgrunnen) mener at olje- og energiminister Tord Lien vedrørende utenlandskabler legger opp til et system som åpner opp for korrupsjon. Lien valgte i dagens stortingsdebatt å ikke kommentere uttalelsen fra Holmås. Arkivfoto: Haakon Barstad

Lien: – Vil ikke bli bygget private kabler på lenge ennå

Statsråd Tord Lien måtte i dag svare Stortinget på spørsmål om manglende konsekvensutredninger av private utenlandskabler. SV mener den nye loven åpner for korrupsjon.

Publisert: 2016-10-18 16:23:57.0

Som i alle andre stortingssaker var saken om private utenlandskabler avgjort i komiteen før den ble behandlet formelt i stortingssalen. Det hindret ikke at det var høy temperatur i salen da saken ble debattert i dag (tirsdag).

Utover de prinsipielle sidene om hvorvidt andre enn Statnett skal kunne bygge kabler til utlandet, ble olje- og energiminister Tord Lien ble spesielt utfordret på to forhold: Skal private aktører betale anleggsbidrag for de kostnadene Statnett vil få med å knytte kablene til nettet, og hvordan skal den såkalte superprofitten defineres.

– Uforståelig hastverk

Det var særlig Marit Arnstad (Sp), Per Rune Henriksen og Heikki Holmås (SV) som var kritiske.

– Det er helt uforståelig at det er sånt hastverk med å få denne saken gjennom. Det er ingen som vet om det vil bli ilagt anleggsbidrag, og ingen som vet hvordan man skal tilbakeføre inntekter til fellesskapet. Å vedta denne saken betyr at man lener seg på ideologi fremfor fornuft, sa Arnstad.

– Alle i denne salen er enige om at kablene mellom Bergen og Oslo skal være statlig eid, det handler om samfunnssikkerhet. Tilsvarende er alle enig om at kablene mellom København og Ålborg skal være statlig eid. Men koblingen mellom disse nettene, altså utenlandskablene, de kan visst privatiseres. Skjønner ikke partiene som driver denne saken gjennom, hvor utrolig inkonsekvent den argumentasjonen er? Det holder ikke vann i det hele tatt, sa Holmås.

– Konkurranse vil redusere kostnadene

Tord Lien forsøkte å forklare hvorfor regjeringen vil tillate private utbyggere.

– Grunnen til at vi mener at andre enn Statnett skal kunne jobbe frem slike prosjekter, er blant annet at det vil redusere risikoen for overlemping av kostnader av transmisjonsnettskapasitet til utlandet på det norske sentralnettet, sa han.

Hva det egentlig betyr, er ikke godt å si. Men statsråden la til at også konkurranse er et viktig moment for regjeringen.

– Vi tror konkurranse stimulerer til utvikling, til å finne nye løsninger som kan redusere kostnaden. Det er ikke tvil om at utenlandskabler koster mye penger, men utvikling av ny teknologi kan redusere kostnadene. Vi tror også at konkurranse vil utvikle nye forretningsmodeller som kan styrke verdiskapningen. Det handler om risikodeling, om teknologiutvikling, utvikling av nye forretningsmodeller og om å skaffe finansiering, sa han.

Så svarte han på innvendingene fra opposisjonen.

– Det denne debatten handler om, er ikke om at vi skal ha mest mulige kabler på kortest mulig tid. Vi skal ha erfaring med de to store kablene vi bygger nå, før vi gir konsesjon til nye kabler. Hver nye kabel som blir bygd, vil bli gjenstand for en samfunnsøkonomi vurdering, og vi vil vurdere anleggsbidrag og hvordan eventuell superprofitt skal tilfalle fellesskapet, sa Lien.

Vil ikke definere superprofitt

Opposisjonspolitikerne var ikke nærheten av å være fornøyde med disse svarene.

– Hvorfor skal man gjør en endring akkurat nå i en sak som har så få svar, ville Per Rune Henriksen vite.

– Det er ingen planer nå om å raskt bygge ut flere utenlandsforbindelser, men i fremtiden vil det være naturlig og da tror jeg at konkurranse vil være bra for å få ned kostnadene, svarte Lien.

– Jeg registrerer at statsråden ikke har svar på hvorfor det haster så mye, men kan statsråden definere hva som er en superprofitt, og beskrive hvordan den skal tilbakeføres til fellesskapet, fortsatte Henriksen.

– Grunnen til at slike forhold ikke er definert, er at mellomlandsforbindelser påvirker det norske kraftsystemet avhengig av hvor de kommer i land, og hvilket land de går til. Å lovfeste hvordan dette skal gjøres i fremtiden, mener jeg ikke er klokt fordi det må myndighetene kunne vurdere fra sak til sak. Å sørge for at den private utbyggeren tar alle kostnader knyttet til transmisjonsnettet er en måte å gjøre det på. En annen måte er å legge en eller annen form for skatt på inntekter utover forventet normalavkastning, svarte Lien

Marit Arnstad mente Lien fortsatt var for vag.

– Det må være mulig å få svar fra statsråden hvordan dette skal gjøres. Jeg tolker det siste svaret som at det enten blir det anleggsbidrag eller inndragelse av superprofitt. Men slik kan det ikke være. Utbyggerne må jo betale ekstrakostnadene Statnett får på land. Kan statsråden garantere at de private utbyggerne må betale 100 prosent anleggsbidrag, og kan han definere superprofitt, sa Arnstad.

– Ja, det er aktuelt med både anleggsbidrag og inndragning av superprofitt, men det er forskjeller mellom ulike mellomlandsforbindelser. Å gi en klar formell nå, er ikke lett. Stortinget har pålagt regjeringen å utrede både anleggsbidrag og superprofitt, og det vil jeg selvfølgelig gjøre, svarte Lien.

– Åpner for korrupsjon

Da skjøt Heikki Holmås inn med en oppsiktsvekkende påstand.

– Det er svært betenkelig å gjennomføre en lovendring uten at konsekvensene overhodet kan overskues. Når vi ser på hvor stort overskudd vi har fått fra kablene til utlandet, og at statsråden nå sier at det skal vurderes fra sak til sak hvordan de skal behandles, vil det være et vanvittig rom for korrupsjon. Tenk så mange millioner som vil ligge i et enkeltvedtak med uklare regler og uklare rammer, sa Holmås.

– Var det et spørsmål, spurte Lien.

– Det var en replikk, sa Holmås og fikk heller ikke noe svar.

– Lenge til kabler

Verdt å merke seg fra dagens debatt, er at Tord Lien gjentatte ganger sa at det ikke vil bli gitt konsesjon til nye kabler før kablene til England og Tyskland har kommet i drift.

Ved et par anledninger føyde han også til at man må erfaring med driften av disse kablene før det vil bli gitt nye konsesjoner.

– Det er bare et prosjekt under planlegging (NorthConnect red.anm.). Selv dette prosjektet ligger mange år unna gjennomføring. Vi har vært tydelig på at det vil være fornuftig å vente til at de to kablene som er under bygging kommer i drift før vi gir flere konsesjoner, sa Lien.

Dette står i skarp kontrast til det kabelentusiast Tom Nysted i Agder Energi uttalte på Vinterkonferansen i april. Der ga Nysted uttrykk for at fire-fem nye kabler vil kunne være på plass allerede tidlig på 2020-tallet (hele saken kan leses her).

Med statsrådens uttalelser i dag kan det virke som om Nysted må vise langt mer tålmodighet med å få private kabler på plass.


Del

Europower.com:

Energi Norge arrangerte i dag tidlig frokostseminar om vannkraftbeskatning. Fra venstre: Karstein Totland (ordfører Masfjorden), Silje Lundberg (Naturvernforbundet), Oluf Ulseth (Energi Norge), Kjell-Idar Juvik (Ap), Jan Olav Andersen (EL og IT Forbundet), Terje Breivik (V) og ordstyrer Bror Yngve Rahm (Norsk Industri). Foto: Haakon Barstad
Energi Norge arrangerte i dag tidlig frokostseminar om vannkraftbeskatning. Fra venstre: Karstein Totland (ordfører Masfjorden), Silje Lundberg (Naturvernforbundet), Oluf Ulseth (Energi Norge), Kjell-Idar Juvik (Ap), Jan Olav Andersen (EL og IT Forbundet), Terje Breivik (V) og ordstyrer Bror Yngve Rahm (Norsk Industri). Foto: Haakon Barstad

Fem setninger om grunnrenteskatt

Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Breivik, antyder at partiet i budsjettforhandlingene vil gå inn for å endre på regjeringens forslag om ny grunnrenteskatt.

Publisert: 2016-10-12 15:35:54.0

Energi Norge samlet i dag menigheten til et frokostseminar om skattenivået i vannkraftbransjen. Det var i forsamlingen stor enighet om at skattetrykket er for stort. Det var imidlertid bare én person med reell politisk makt til stede i salen, og det tok lang tid før han slapp til.

Først ble det lagt frem en rapport utarbeidet av Pöyry. Konklusjonen i rapporten var at vannkraftbransjen ikke overraskende ville ha vært mer lønnsom om de hadde sluppet å betale grunnrenteskatt. Hele rapporten med sammendrag kan leses her.

– Urimelig nidkjærhet

Det er særlig fordi regjeringen gjentatte ganger har satt opp grunnrenteskatten tilsvarende det selskapsskatten blir satt ned, Energi Norge har satt skatt høyt på dagsorden. I statsbudsjettforslaget hever regjeringen grunnrenteskatten med 1,3 prosentpoeng mens selskapsskatten senkes med 1 prosentpoeng.

Bakgrunnen for de siste 0,3 prosentpoengene er at regjeringen mener at for hvert prosentpoeng skattene heves/senkes, så ligger det en skattelette for vannkraftbransjen. Ved å plusse på 0,3 poeng mener regjeringen at endringen er provenynøytral, altså at det samlede skattenivået forblir det samme.

Energi Norge mener tvert imot at det ligger en skatteskjerpelse for hvert prosentpoeng som blir flyttet over på grunnrenteskatten. Bakgrunnen er blant annet ulike regler for renteavskrivninger.

– Det ligger en nidkjærhet i det siste 0,3 prosentpoenget som er helt urimelig, sa Energi Norge-leder Oluf Ulseth på frokostseminaret.

Prosesser på kammerset

Så var det duket for debatt der alle (med unntak av Naturvernforbundet) var enig med alle. Ute på flanken sto mannen med politisk makt, Terje Breivik. Som Venstres eneste medlem i finanskomiteen er han helt sentral i de kommende budsjettforhandlingene.

Erfaringsmessig er det Venstre som sikrer regjeringen nødvendig flertall på Stortinget i saker som har med kraftbransjen å gjøre, men årets budsjettforhandlinger blir mer enn noe annet klimaforhandlinger, og det vil Venstre sette sitt stempel på.

Mens de andre debattantene fortsatte sin enighet om vannkraftbransjens utfordringer, sa ikke Breivik stort før han ble spurt.

– Vannkraften blir høyt beskattet. Kan det være noe du tar med deg inn i budsjettforhandlingene, ville ordstyrer Bror Yngve Rahm omsider ha svar på.

– Selvsagt blir det det. Det er for tidlig å forskuttere hva vi tar med oss inn i rommet, men det er ikke tvil om at det som er åpenbart og helt logisk og lettest å få gjort noe med, er skjermingsfradraget. Der er vi i utgangspunktet helt enige med det som har blitt sagt fra talerstolen her i dag. Det er også åpenbart at vi må se på prinsippene i grunnrenteskatten og at den er innrettet slik at vi sikrer samfunnsmessige riktige tilpasninger. Hva det innebærer kan jeg ikke si noe om her, det må vi ha skikkelige prosesser om på kammerset før vi går inn i forhandlingene, svarte Breivik.

Så sa han ikke mer. Men kanskje var det ikke nødvendig. Det var fem setninger som viser at regjeringens forslag om grunnrenteskatten ikke nødvendigvis blir vedtatt.


Del

Europower.com:

Odd Henriksen (H) og de andre stortingsrepresentantene fra Høyre, Frp, Venstre og KrF tillater at private aktører får bygge utenlandskabler. – Men ekstraordinære inntekter skal tilfalle fellesskapet, sier Henriksen. Arkivfoto: Bjørn Erik Rygg Lunde
Odd Henriksen (H) og de andre stortingsrepresentantene fra Høyre, Frp, Venstre og KrF tillater at private aktører får bygge utenlandskabler. – Men ekstraordinære inntekter skal tilfalle fellesskapet, sier Henriksen. Arkivfoto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Grønt lys for private kabler, men Stortinget tar et viktig forbehold

Stortingsflertallet godkjenner at private aktører kan bygge strømkabler til utlandet, men «ekstraordinære inntekter» skal tilfalle fellesskapet. – Det er superprofitten vi er ute etter, sier Odd Henriksen i Høyre.

Publisert: 2016-10-12 12:33:16.0

Som Europower har skrevet om tidligere støtter Venstre regjeringens forslag om å tillate private utenlandskabler. Saken er nå avgitt av Energi- og miljøkomiteen, og flertallet bekreftes i komiteinnstillingen hvor også KrF stiller seg bak regjeringen.

Stortingsrepresentantene fra de fire partiene kommer imidlertid med et viktig tilleggsmoment som ikke har vært oppe til debatt tidligere. De kommer med følgende pålegg til regjeringen: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle felleskapet.»

 

Superprofitt

Komiteinnstillingen definerer ikke hva som menes med ekstraordinære inntekter, det overlater de til regjeringen å greie ut. Odd Henriksen, stortingsrepresentant for Høyre, sier at det vil bli opp til den som gir konsesjon å definere nivået

– Slike kabler har jo gjerne flaskehalsinntekter, og vi har en lang og god tradisjon i Norge for at når noen får rettigheter til å utnytte naturressurser så er det naturlig at man sikrer fellesskapet. Når man skal vurdere en konsesjonssøknader om utenlandskabler, så ønsker vi at de som gir konsesjon ser på muligheten for at slike eventuelle ekstrainntekter skal tilfalle fellesskapet, sier Henriksen til Europower.

– Hvordan skal «ekstraordinære inntekter» defineres?

– Det er mange måter det kan gjøres på, men det vil ikke være lurt at vi på Stortinget lager et detaljert system. Det overlater vi til de som skal gi konsesjon, sier han.

– Men når private aktører investerer i en kabel, må ikke de kunne forvente å sitte igjen med inntektene fra kabelen? Det er jo en finansiell kostnad og risiko ved å bygge slike kabler.

– Selvfølgelig. Vi skal ikke ta fra dem muligheten til å tjene penger. Det vi er ute etter er å få vurdert såkalt superprofitt som av og til kan tilkomme i slike prosjekter. Det er åpenbart at de som investerer skal få lov til å ha en normal avkastning, det er eventuell superprofitt vi er ute etter, sier Henriksen.

 

På nivå med Statnett

I komiteinnstillingen oppsummeres Statnetts inntekter på kabelen til Nederland. Ved utgangen av 2015 var Statnetts andel av bruttoinntektene 2590 millioner kroner. 590 millioner er tilbakeført kundene i transmisjonsnettet gjennom redusert nettleie, mens de resterende 2000 millionene har gått til å dekke drift, vedlikehold, avskrivninger, kapitalkostnader og avkastning.

– Henriksen, er det omtrent en slik andel dere ser for dere at fellesskapet skal få også fra private kabler?

– Det er vanskelig å svare eksakt hvilket nivå det bør ligge på, enhver kabel er et unikt prosjekt. Men ja, hvis man skal bruke et eksempel så er det omtrent der vi ligger i løypa, sier Henriksen.

 

Samfunnsøkonomisk lønnsom

I tillegg til at superprofitt skal tilfalle fellesskapet, setter de fire partiene som forutsetning at kablene skal være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

– Kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være like streng for alle søknader som underlegges konsesjonsbehandling uavhengig av hvem som søker. Flertallet legger til grunn at konsesjonsbehandlingen sikrer at det kun er prosjekter som er samfunnsøkonomiske lønnsomme som tildeles konsesjon, skriver Høyre, Frp, KrF og Venstre

Begrepet «samfunnsøkonomisk lønnsom» vil gi garantert bli diskutert blant motstanderne av private utenlandskabler, blant annet kraftkrevende industri. En rekke aktører hevder det uansett ikke er lønnsomt for samfunnet som helhet å bygge kabler som vil øke kraftprisen innenlands.

Komiteinnstillingen foreligger så langt bare i en foreløpig versjon som kan leses her. Den vil i løpet av dagen komme i en endelig versjon som kan leses her. Med komiteens innstilling er saken nå i praksis avgjort, mens det formelle vedtaket vil bli fattet i stortingssalen 18. oktober.


Del

En rapport Energi Norge har bestilt fra Poyry viser at innretningen på grunnrenteskatten hindrer investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer vannkraft. Det strider mot grunnrenteskattens intensjon, som er å beskatte superprofitt, men ikke påvirke investeringsbeslutninger. Det er et paradoks i en tid hvor fornybar kraft skal erstatte fossil energi i feks transport. Økt grunnrenteskatt har også den effekten at den øker statens inntekter på bekostning av ressursregionene, siden grunnrenteskatten kommer i fratrekk for eiendomsskattegrunnlaget. Les mer hos Energi Norge.


Del

Europower.com:

Oluf Ulseth (th) i Energi Norge er svært misfornøyd at regjeringen nå vil øke grunnrenteskatten. Han har ikke fått gjennomslag hos Finansdepartementet og regjeringen, selv om olje- og energiminister Tord Lien mener vannkraften har en svært sentral rolle. Arkivfoto: Haakon Barstad
Oluf Ulseth (th) i Energi Norge er svært misfornøyd at regjeringen nå vil øke grunnrenteskatten. Han har ikke fått gjennomslag hos Finansdepartementet og regjeringen, selv om olje- og energiminister Tord Lien mener vannkraften har en svært sentral rolle. Arkivfoto: Haakon Barstad

Energi Norge fortviler over skattepolitikken

Økt skattepress på vannkraftnæringen kan bidra til utsettelse eller skrinlegging av rehabilitering av gamle kraftverk og investering i nye. Det tror Energi Norge kan bli konsekvensen av regjeringens skattepolitikk.

Publisert: 2016-10-06 11:42:48.0  Oppdatert: 2016-10-06 11:42:48.0

I statsbudsjettet foreslår å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret. Ikke uventet er Energi Norge lite fornøyd med forslaget fra regjeringen.

– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Han mener vannkraften i dag skattlegges tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Sammen med lave kraftpriser mener Ulseth at det økte kattepresset vil gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter vil bli utsatt eller skrinlagt.

Øker grunnrenteskatten 

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.

– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth, som samtidig peker på at regjeringen selv har fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen. Noe som også fikk bred støtte i Stortinget like før sommeren.

– Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.

Kan betale opptil hele overskuddet i skatt

Kraftprodusentene betaler i dag grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Ifølge Energi Norge er problemet at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen.

– Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter, uttrykker Ulseth.


Del

Kraftbransjen har over tid sagt at kombinasjonen lave kraftpriser og stort investeringsbehov gjør det nødvendig å senke grunnrenteskatten for vannkraftverk, slik det er gjort i Sverige. I stedet har regjeringen tidligere økt grunnrenteskatten tilsvarende den generelle senkningen av inntektsskatten. Det slår dårlig ut for vannkraftprodusentene, siden det ikke gis rentefradrag på grunnrenteskatten. Det slår også dårlig ut for ressursregionene, siden grunnrenteskatten kommer i fradrag for eiendomsskattegrunnlaget. I årets budsjett foreslår regjeringen en økning av grunnrenteskatten på 1,3%. Det er mer enn reduksjonen på inntektsskatten. Ifølge departementet er endringen provenynøytral, ifølge bransjen slett ikke: Det vil gjøre prosjekter som er lønnsomme før skatt ulønnsomme etter skatt, stikk i strid med prinsippene for grunnrentebeskatning. Endringen er heller ikke nøytral for kraftkommunene, som får lavere grunnlag for eiendomsskatten. Kraftfylka vil framover minne regjeringspartiene om den bekymring for vannkraftverkenes investeringsevne de ga uttrykk for i Energimeldinga og det behovet man da så for redusert skattebyrde for kraftselskapene. Men, som Stortinget uttrykkelig slo fast: Det skal ikke gå på bekostning av kommunesektoren. Dagens forslag treffer ikke på noen av punktene.


Del

Tilskuddet for å redusere nettleia for de kundene med særlig høye tariffer foreslås i år fullstendig fjernet. Tilskuddet har tidligere vært redusert fra sitt høyeste på 120 millioner kroner til 20 millioner i 2016. Forslaget vil innebære høyere nettleie for kundene i de nettselskapene som har høyest kostnader per kunde, altså i distriktene, hvor kraftproduksjonen i all hovedsak foregår. Kraftfylka har over lengre tid påpekt at man nå må få på plass bedre ordninger for å sikre at ikke kundene i fornybarregionene må ta hele støyten for den nettutviklinga som må til for å produsere mer fornybar kraft. Vi antar dermed at regjeringens forslag om en nedlegging av utjamningsordninga er et tegn på at andre tiltak er i vente, feks som en følge av NVEs pågående utredning om å la produksjonsanleggenes nettleie gå til det regionale nettselskapet, ikke kun til Statnett slik som i dag.


Del

I Statsbudsjettet melder regjeringa at de vil sende på høring et forslag om å endre reglene for eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg. Dette som et resultat dels av rettslige tvister om eiendomsskattegrunnlaget på disse anleggene, dels på grunn av det man mener er et behov for å redusere inntektsuavhengige skatter i kraftbransjen. Les mer om saken hos LVK.


Del

Europower.com:

Ola Elvestuen og Venstre støtter regjeringens forslag om å tillate andre enn Statnett å bygge og drifte strømkabler til utlandet. – Strømprisen kan komme til å øke, men det er riktig å gjøre det miljømessig, sier han. Foto: Haakon Barstad
Ola Elvestuen og Venstre støtter regjeringens forslag om å tillate andre enn Statnett å bygge og drifte strømkabler til utlandet. – Strømprisen kan komme til å øke, men det er riktig å gjøre det miljømessig, sier han. Foto: Haakon Barstad

Politisk flertall for private utenlandskabler

Venstre vil støtte regjeringens forslag om at private aktører kan bygge kraftkabler til utlandet. Forslaget har dermed flertall. KrF støttet egentlig forslaget, men vil gjøre en ny vurdering.

Publisert: 28. september 2016, 15:27

– Ja, vi vil støtte regjeringens forslag, sier Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Komiteen skal avgi sin innstilling tirsdag 11. oktober, bare en drøy uke etter at høstsesjonen i Stortinget starter 3. oktober.

Da den rødgrønne regjeringen våren 2013 fikk vedtatt at kun Statnett skal kunne bygge kraftkabler til utlandet, varslet dagens regjeringspartier umiddelbart at de ville reversere vedtaket om de fikk regjeringsmakt.

Det løftet er de nå i ferd med å holde, selv om det har tatt over tre år. Det var i forbindelse med Energimeldingen som ble lagt frem april 2015, regjeringen la fram forslaget.

Bakgrunnen for saken er selskapet NorthConnect som ble opprettet i 2011. Dette selskapet ønsker å bygge en 570 km lang kabel med 1400 MW kapasitet fra Simadalen i Norge til Peterhead i Skottland. Eierne av dette selskapet er Agder Energi, Lyse og E-CO, samt svenske Vattenfall.

NorthConnect måtte legge planene på is da den rødgrønne regjeringen la ned forbud mot andre aktører enn Statnett, men nå kan planene hentes frem igjen. Venstre sørger for at forslaget fra dagens regjering får flertall.

– Prisen kan komme til å gå opp

– Ja, vi støtter forslaget om at andre enn Statnett skal kunne finansiere utenlandskabler. Vi forutsetter at eventuelle nye kabler vil være godt regulert. Med det som utgangspunkt har vi ikke noe imot at andre enn Statnett bygger ut, sier Ola Elvestuen til Europower.

Han sier det ligger to forskjellige problemstillinger i saken om utenlandskabler.

– Den første eierskap, altså om andre enn Statnett skal kunne bygge. Den andre dreier seg om kapasitet, altså om det faktisk skal bygges flere utenlandskabler. Det er to helt forskjellig problemstillinger. I denne omgang behandler vi kun den første, og sier altså ja til at andre enn Statnett skal kunne bygge, sier han.

– Men det ligger jo i kortene at når dere åpner for andre eiere, så øker det sjansen for at det blir bygd flere kabler?

– Jo, det er sant, men hver enkelt kabel skal jo konsesjonsbehandles. Men vi mener at det er riktig at det norske kraftsystemet knyttes nærmere til det europeiske nettet. Flere kabler vil jo ikke bare dreie seg om mer eksport av strøm, det vil også kunne redusere pristoppene her i Norge, sier Elvestuen.

– Mulig man reduserer pristoppene, men gjennomsnittsprisen i Norge vil vel gå opp som følge av flere kabler?

– Prisen kan komme til å gå opp, men vi mener at det uansett er miljømessig riktig å gjøre fordi det vil redusere den fossile energibruken i Europa. Samtidig vil det gi økte inntektsmuligheter for norske kraftselskap. Vi har et energioverskudd, og det egentlig kun fire måter å bruke det overskuddet på. Det er gjennom krafteksport, elektrifisering av sokkelen, å støtte opp under norsk industri og redusere bruken av fossil energi i Norge, særlig i transportsektoren, sier Elvestuen.

– Dette henger ikke helt sammen. Økte inntektsmuligheter for kraftprodusentene, betyr i klartekst høyere strømpriser, og det støtter ikke nødvendigvis opp under norsk industri. Hva er Venstres svar til dem som er bekymret for at flere kabler vil føre til økte norske strømpriser?

– Strømprisen kan komme til å gå opp, men det vet vi ikke. Flere kabler er et ledd i en helhet hvor vi skal ta den rene norske energien i bruk. Vi er en del av et større marked med Sverige og Danmark hvor det fortsatt bygges ut mer fornybar energi. Hvor prisene kommer til å ende, må fremtiden vise, men at det er riktig å ha utenlandsforbindelser fra Skandinavia mener jeg helt definitivt, sier han.

KrF behandler saken på nytt

Elvestuen forteller at han har mottatt usedvanlig mange henvendelser i denne saken.

– Det har kommet veldig mange tekstmeldinger og e-poster. Jeg vet ikke helt hvem som står bak aksjonen, men det er vel industrien og LO som aksjonerer, sier han.

Regjeringens andre støtteparti – KrF – har også mottatt svært mange henvendelser fra aktører som ikke ønsker flere utenlandskabler. Så mange at partiet internt vil behandle saken på nytt.

– Vi var i utgangspunktet positive til privat eierskap til utenlandskabler, men vi har fått en hel del henvendelser fra Norsk Industri, LO og Kraftfylka som har kommet med motargumenter. Vi har fått ny kunnskap som vi ikke hadde, og har bestemt oss for å se på saken på nytt, sier Rigmor Andersen Eide, stortingsrepresentant for KrF.

– Er det spesielle argumenter som gjør at dere vil se på saken på nytt?

– Det er spesielt dette med kostnadene. Industrien er redd for stor økning i kraftprisene. Dessuten kan kostnadene med kablene måtte dekkes av forbrukerne hvis driften av kablene går dårlig. I dag fungerer det slik at de inntektene Statnett har på sine utenlandskabler, kommer norske strømkunder til gode ved at den samlede nettleien blir redusert. Hvordan dette vil være med private kabler er litt uklart. Vi må rett og slett se nærmere på prismekanismene, og hva dette vil bety for norske forbrukere, og da særlig industrien som er veldig sårbare, sier Andersen Eide.

Fakta:

  • Kapasiteten i eksisterende kraftkabler mellom Norge og utlandet er totalt 6000 MW.
  • Størstedelen av dette er kraftlinjer mellom Norge og Sverige, men tallet inkluderer også sjøkablene til Danmark (Skagerak 1-4, totalt 1700 MW) og sjøkabelen til Nederland (700 MW).
  • De planlagte sjøkablene til Tyskland og England er 1400 MW hver, totalt 2800 MW.
  • Totalt vil Tyskland-kabelen, England-kabelen og Skottland-kabelen (NorthConnect) ha en samlet overføringskapasitet på 4200 MW.
  • Kommer alle tre i drift, vil den totale kapasiteten øke med 70 prosent i forhold til dagens kapasitet.

Del

Regjeringen sendte 27. september et forslag til Klimalov ut på høring. Lovarbeidet er gjennomført som et resultat av et Stortingsvedtak og en klimalov vil gi en lovfesting av landets klimamål og slik forplikte landets øverste organer til levere i forhold til målsettingen. Loven slik den foreligger vil ikke gi adgang for privatpersoner å gå rettens vei for å pålegge klimatiltak eller stanse politiske vedtak som kan føre til utslippsøkning, slik vi har sett det i feks Nederland.

Kraftfylka vil studere lovforslaget nærmere og oppfordrer medlemmene til å også gjøre vurderinger av hvorvidt dette er en sak foreninga bør engasjere seg i.

Les lovforslaget her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klimalov-pa-horing2/id2512646/

 

 


Del

Europower.com:

Olje- og energiminister Tord Lien sa i dag torsdag på Kraft i Vest-konferansen i Sandane at han helst ville hatt bort elsertifikatene med en gang. Han kritiserte Sverige for å ville beholde både atomkraften og sertifikatordningen. Foto: Haakon Barstad
Olje- og energiminister Tord Lien sa i dag torsdag på Kraft i Vest-konferansen i Sandane at han helst ville hatt bort elsertifikatene med en gang. Han kritiserte Sverige for å ville beholde både atomkraften og sertifikatordningen. Foto: Haakon Barstad

Tord Lien: – Sveriges politikk en katastrofe for det norske kraftsystemet

Det er ytterst sjelden at en norsk statsråd kaller svensk politikk for en katastrofe, men Tord Lien la i dag ikke noe imellom da han beskrev svenskenes energipolitikk. Han vil ikke svare på om han kan og eventuelt vil legge ned veto mot sertifikatutvidingen.

Publisert: 22. september 2016, 19:52

Olje- og energiministeren holdt i dag torsdag innlegg på Kraft i Vest-konferansen som pågår i Sandane i Gloppen kommune. Mot slutten av seansen fikk han spørsmål fra salen om hva han synes om at Sverige vil forlenge driften av atomkraftverkene. Statsråden både sukket og så oppgitt ut før han svarte:

– Sverige har samme utfordring som oss, de har mindretallsregjering. Så er det noen partier som ikke vil ta knekken på atomkraften. Så er det andre partier som veldig gjerne vil ha grønne sertifikater også etter 2020. Så ender de altså opp med å bli enige om ja takk, begge deler. Det er selvfølgelig en katastrofe for det norske kraftsystemet, sa Lien.

– En svært lite klok beslutning

Det var i juni Sveriges energiminister Ibrahim Baylan kunne fortelle at fem partier hadde inngått et energiforlik. Sertifikatsystemet i Sverige videreføres og utvides med 18 TWh nye sertifikater fram til år 2030.

Samtidig skal effektskatten på kjernekraft gradvis trappes ned, og det åpnes for at det kan bygges inntil ti nye reaktorer som erstatning for eksisterende anlegg. Sveriges regjering fulgte denne uken opp dette forliket da de la fram statsbudsjettet.

Lien har stikk motsatt syn på kraftsubsidier enn sin svenske statsrådskollega Baylan.

– Jeg synes å både beholde kjernekraften og utvide sertifikatordningen er en svært lite klok beslutning. Hadde svenskene gjort det motsatte, nemlig å fase ut atomkraften slik de i 15 år har sagt de skal gjøre, og lagt bort de grønne sertifikatene, så ville vi raskere fått en balanse i det norske kraftsystemet. Da kunne vi glemme de der subsidieordningene og heller skapt lønnsomme arbeidsplasser, sa Lien i Sandane.

Tidligere i innlegget sa han at gjerne skulle ha bort elsertifikatene så fort som mulig, men at han forholder seg til at ordningen skal vare til 2020.

– Dobbel negativ effekt

I en samtale med Europower etter innlegget gjentar han at det svenskene gjør er helt unødvendig.

– Det var vel ingen hemmelighet at jeg mener dette. Jeg vil hevde at det ikke er nødvendig verken å forlenge atomkraften eller sertifikatordningen. Svenskene har ved tidligere anledninger spurt oss om hvordan stenging av atomkraften vil påvirke kraftsystemet, og da har vi svart at det vil være håndterbart. Når de derimot velger å gå videre både med et ambisiøst fornybarmål og samtidig lemper på rammevilkårene for atomkraft, så har det dobbel negativ effekt, sier Lien.

Han forteller at han ble svært overrasket da det svenske energiforliket ble kjent.

– Det er veldig store volumer med kraft det er snakk om, volum som delvis blir igjen i systemet og delvis kommer inn i systemet. Det overrasket oss, sier han.

– De får meg ikke til å like dette

I sertifikat-overenskomsten mellom Norge og Sverige er begge parter forpliktet til å konferere med det andre landet om de vil gjøre endringer i systemet.

– Åpner dagens avtale for at Norge kan legge ned veto mot en forlenging i Sverige?

– Sverige vet veldig godt hva jeg mener om dette, og vi har gjensidig respekt for at vi har ulike meninger. Med det utgangspunktet er min oppfatning at det er stor interesse både i Norge og Sverige for å finne en god måte å håndtere dette på. Men de får meg ikke til å like dette, svarer Lien.

– Spørsmålet var om Norge har muligheten til å si nei.

– Jeg vil ikke starte med det utgangspunktet. Det ligger en forpliktelse om at vi skal snakke sammen. Det er mitt utgangspunkt, og ut i fra det håper jeg at vi finner en god løsning, sier han.

– Greit nok, du starter altså ikke samtalen med å si nei. Men spørsmålet er, har Norge til syvende og sist mulighet til å si nei til at Sverige forlenger sertifikatsystemet?

– Du får meg ikke til å spekulere i det. Vi har en avtale om at vi skal finne gode løsninger sammen. Vi har en veldig god dialog med svenske energimyndigheter, også på toppnivå. Jeg er sikkert på at vi skal finne gode løsninger, og jeg ønsker derfor ikke å spekulere i slike worst case-scenario, sier Lien.


Del

Europower.com:

Mens det svenske statsbudsjettet allerede er lagt fram med skattelettelser for kraftbransjen, legger finansminister Siv Jensen fram det norske statsbudsjettet 6. oktober. Foto: Haakon Barstad
Mens det svenske statsbudsjettet allerede er lagt fram med skattelettelser for kraftbransjen, legger finansminister Siv Jensen fram det norske statsbudsjettet 6. oktober. Foto: Haakon Barstad

Sverige senker kraftskattene. Vil Norge gjøre det samme?

Sveriges regjering reduserer beskatningen på vannkraft. Den samme skjer neppe i Norge.

Publisert: 21. september 2016, 14:14   Oppdatert: 21. september 2016, 15:11

I det svenske statsbudsjettet som ble lagt frem tirsdag, ble det gjort flere skatteendringer for energibransjen. For vannkraft var den viktigste endringen at den statlige eiendomsskatten for vannkraft kuttes fra 2,8 prosent til 2,2 prosent i 2017, og videre til 0,5 prosent i 2020.

Dette var et ventet kutt, og i tråd med det tverrpolitiske svenske energiforliket som ble inngått i juni.

Dette forliket er også grunnlaget for at den svenske regjeringen reduserer effektskatten for kjernekraft fra dagens 14.770 kr/MW til 13.270 kroner. I 2018 forsvinner denne effektskatten helt.

Totalt får kraftproduksjonen i Sverige dermed skattelettelser på rundt 10 milliarder svenske kroner fordelt over de neste fire årene. Skattelettene blir delvis finansiert ved å sette opp elavgiften med 3 øre.

– Skattes ihjel

Det norske statsbudsjettet blir lagt frem torsdag 6. oktober. Selv om alle skatteendringer mest sannsynlig er spikret for lengst, har Energi Norge de siste ukene programmessig argumentert for lavere skatt for vannkraftbransjen. Oluf Ulseths innlegg om at vannkraft skattes hardere enn olje og gass har fått spalteplass i en lang rekke lokalaviser.

– Samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter skattes ihjel. Det gjør at samfunnet går glipp av viktige investeringer, er hovedbudskapet.

Ulseth viser til at vannkraftprodusenter betaler selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt

– De fleste norske vannkraftverk betaler en effektiv skattesats på 58 prosent og oppover, skriver Ulseth.

Dette må leses på bakgrunn av at Energi Norge fikk null gjennomslag for at grunnrenteskatten ikke skulle heves tilsvarende det selskapsskatten ble senket med.

Vil muligens se på andre skatter

Ulseth fikk svar på innlegget fra statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet:

– Grunnrenteskatten er utformet slik at den ikke skal hindre lønnsomme investeringer. Når kraftprisen er lav, er det en fordel at skatten er overskuddsbasert. Prosjekter som er lønnsomme før skatt, er lønnsomme også etter grunnrenteskatt, skriver Næsje i et avisinnlegg, gjengitt i avisene Valdres og Nationen.

Så heller ikke denne gang vil Energi Norge få gjennomslag for å redusere grunnrenteskatten. Men det trenger ikke å bety at det ikke kommer skattelettelser for kraftbransjen.

I et intervju med NRK tidligere denne måneden kom Næsje nemlig med antydninger om å endre på andre skatter. Også denne saken var basert på Energi Norges argumenter om vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. Det viktigste var imidlertid det statssekretæren sa mot slutten av saken:

– I dårlige tider vil de inntektsuavhengige skattene som konsesjonsavgift og eiendomsskatt være mye tyngre for selskapene. Skatter som er uavhengig av overskuddet kan ha mindre nøytrale egenskaper, så det kan være grunn til å se på om de er utformet på en hensiktsmessig måte, sa Næsje.

Kamp mellom interesser

Formuleringen «… å se på om de er utformet …» tyder på at det ikke vil komme noe i dette statsbudsjettet, men det kan heller ikke utelukkes.

Da vil det i så fall bli en kamp på Stortinget som like mye vil handle om kommunenes inntekter som kraftselskapenes skattebyrde. For mens eiendomsskatten som ble redusert i Sverige er statlig, er eiendomsskatten de norske kraftselskapene betaler kommunal.

Det var derfor ikke overraskende at Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) raskt var på banen:

– Mens Energi Norge og kraftselskapene angriper statsskattene, svarer statssekretæren med at han vil vurdere skattene som går til kommunene. LVK finner dette påfallende, skriver de på sin hjemmeside.

LVK minner statssekretæren om at konsesjonsavgiften ikke er en skatt, men kompensasjon til berørte distrikter for ulemper med vannkraftutbygging, og at eiendomsskatten ikke er uavhengig av inntekt siden verdsettelsen av vannkraftanlegg har sammenheng med inntjeningen.

Uansett – om det er hold i det statssekretær Næsje sier, og regjeringen skulle komme til å foreslå endringer i eiendomsskatten for vannkraftverk – enten i dette budsjettet eller senere – vil det bli en bli en kamp mellom interesseorganisasjoner.

Energi Norge er brukbare på lobbyvirksomhet, men kan ikke måle seg med LVK. 172 vannkraft-kommuner har enorm påvirkningskraft på stortingsrepresentanter.

En parallell er da regjeringen i juni i fjor foreslo å gjøre generelle endringer i eiendomsskatten. Noen måneder senere var forslaget parkert av engasjerte ordførere.

Oppsummert er det altså lite sannsynlig at regjeringen vil komme med lettelser i statlige skatter spesielt rettet mot kraftbransjen, og om regjeringen foreslår å røre de kommunale skattene vil det bli en kamp på Stortinget som kraftbransjen kommer til å tape.


Del

Thema har sett nærmere på de nettmessige forutsetningene for en elektrifisering av transportsektoren. De konkluderer med at fylkeskommunene, som ansvarlige for den overordna regionale planlegginga, innkjøp av kollektivtransport og en viktig høringsinstans for de regionale kraftsystemsutredningene må sterkere på banen.

Oppsummert fra deres side: «Det er et politisk ønske å økt elektrifiseringen av transport for å redusere de norske klimagassutslippene. På grunn av at mange transportanbud skal ut på anbud innen 2020, må det etableres gode løsninger raskt for å unngå unødvendig høye kostnader til elektrifisering. Grenseflaten mellom transport- og nettselskapene er ny og forventingene mellom aktørene er dermed noe uavklart. Vi anbefaler økt dialog mellom fylkene, Statens Veivesen og kommunene som legger grunnlaget for anbudene, nettselskapene og NVE som skal levere tilstrekkelig nett til en lavest mulig kostnad og transpor- taktørene som skal levere tjenester i et konkurranse- utsatt marked.»

Les rapporten her: http://linkis.com/www.thema.no/wp-cont/rIDqL


Del

Europower.com:

KLP vil ha mer kraft og nett

KLP har investert betydelige beløp i norsk fornybar energi og infrastruktur som kraft- og nettselskaper. Selskapet skulle gjerne investert mer, men begrenses av reglene.

Publisert: 2016-09-15 14:37:09.0

– Et livforsikringsselskap vil gjerne ha en god andel langsiktige investeringer som gir stabil og jevn avkastning. I denne kategorien havner infrastruktur. KLP har investert betydelig i norsk kraftsektor og kan gjerne tenke seg å investere mer, sier Heidi Finskas til Energiogklima.no.

Mer enn 20 milliarder

KLPs portefølje som går under navnet «lange kontantstrømmer», i kombinasjon med KLPs ordinære gjeldsinvesteringer, utgjør godt over 20 milliarder kroner investert i både aksjer og obligasjoner, i blant annet TrønderEnergi, Tussa kraft, Ringerikskraft og Hafslund. KLP ønsket å kjøpe 35 prosent av aksjene i Trønder Energi Nett, Finansdepartementet godkjente bare et oppkjøp på 15 prosent.

– KLP er en finansiell investor og kan gjerne gjøre flere investeringer i infrastruktur. Regelverket begrenser KLP til en eierandel på maksimalt 15 prosent. Kapitalbehovet i denne sektoren er stort og vil ofte kreve større investeringer enn eierandelen på 15 prosent. Regelverket begrenser derfor investeringsmulighetene, sier Finskas til nettmagasinet.

Infrastrukturfond i Europa

Relativt nytt under KLPs kategori «lange kontantstrømmer» er en investering på 1,5 milliarder kroner i Copenhagen Infrastructure Partners. Fondet har særlig som formål å investere i store energirelaterte prosjekter, hovedsakelig offshore vind, biogass og kraftlinjer.

– Selskapet har tiltrukket seg mye institusjonell kapital, både fra Skandinavia og Europa. Dette er en vesentlig investering i fornybar energi utenfor Norge for oss, sier Finskas.

Hun aviser at grønne bransjer slipper lettere igjennom i investeringsbeslutningene.

– Vi forventer konkurransedyktig avkastning. Riktignok kan risikonivået være litt annerledes sammenliknet med andre investeringer, men alle slike investeringer gjøres på kommersielle vilkår og ofte også med høyere avkastningskrav enn for de mer tradisjonelle investeringene våre. Vi har høyere avkastningskrav fordi investeringene både har noe høyere risiko og noe høyere forvaltningskostnad. Våre erfaringer hittil er at det ser lovende ut, sier Heidi Finskas til Energiogklima.no.


Del

Mens kraftprisene synker og nå er lavere enn på lenge øker kraftbransjen volumet på sin kritikk av den samtidig økende grunnrenteskatten. Det som skulle være en skatt på superprofitten kraftprodusenter kan oppnå ved at de får tilgang til rike naturressurser er nå faktisk en skatt som gjør investeringer i vannkraftverkene ulønnsomme, sier Energi Norge. Les mer i oppslag i Aftenposten.

Samtidig som øvrig næringsliv får lavere inntektsskatt øker man nå grunnrenteskatten for vannkraft, for å holde statens inntekter herfra like, og skattebyrden for kraftprodusenter like høy. På grunn av ulikheter i beregningen gir dette kraftbransjen en faktisk økning av skattebyrden, og staten høyere inntekter. Økt grunnrenteskatt gir også lavere eiendomsskattegrunnlag og dermed lavere inntekter også til de kommunene hvor kraftproduksjonen foregår. Kraftfylka støtter derfor kraftbransjens ønske om en endring i kraftskatteregimet. Dette må innrettes slik at nødvendige investeringer i vannkraftanleggene blir lønnsomme, og sørge for at en større andel av skatteinntektene går til de områdene hvor kraftproduksjonen foregår.

 

 


Del

Europower.com:

Statnett viser blant annet til HMS-hensyn når de utsetter byggingen av linjen mellom Balsfjord og Skaidi. Konserndirektør Håkon Borgen tilbakemviser imidlertid at utsettesle vil svekke forsyningssikkerheten. Illustrasjonsfoto: Statnett
Statnett viser blant annet til HMS-hensyn når de utsetter byggingen av linjen mellom Balsfjord og Skaidi. Konserndirektør Håkon Borgen tilbakemviser imidlertid at utsettesle vil svekke forsyningssikkerheten. Illustrasjonsfoto: Statnett

Statnett tilbakeviser kritikk

Statnett må tåle krass kritikk fra kraftselskapene i Finnmark, men mener de handler etter det som er fremkommet i behovsanalyser. – Sentralnettet vedlikeholdes godt og forsyningssikkerheten skal være ivaretatt, kommenterer konserndirektør Håkon Borgen.

Publisert: 2016-09-01 10:00:32.0

Syv nettselskap i Finnmark gikk i et felles opprop i går hardt ut mot Statnetts beslutninger om å utsette byggingen av linjen fra Balsfjord til Skaidi med to år. Nå vil Statnett ta med innspillene fra kraftselskapene videre i den kommende prosessen med nettutviklingsplan for 2017.

Konserndirektør for teknologi og utvikling i Statnett, Håkon Borgen, tar likevel til motmæle mot kritikerne og mener de har solid grunnlag for de beslutningene som er gjort og at dette ikke vil gå ut over forsyningssikkerheten.

– Utbyggingstakten fra Balsfjord og nordover er justert noe ut fra HMS-hensyn. Etter å ha opplevd to dødsulykker på kort tid har vi bestemt oss for å gå gjennom hele investeringsporteføljen, landet rundt, med et kritisk blikk. Alle prosjekter vurderes for å se om det finnes muligheter for å justere fremdrift for å lette på den samlede investeringsmengden på kort sikt. Prosjekt Balsfjord-Skaidi var først ute, sammen med at reinvesteringene våre er redusert. Etterhvert vil hele porteføljen ble veid, sier Borgen.

Understreker HMS-hensyn

Strekningen fra Skillemoen til Skaidi er ikke vedtatt startet opp ennå. Forbruksprognoser Statnett har foretatt viser at behov som var ventet ser ut til å komme noe senere.

– Vi tok allerede i 2014 en prinsipiell investeringsbeslutning for trinnvis utbygging av hele linjen Ofoten-Balsfjord-Skaidi, hvor blant annet den siste delstrekningen fra Skillemoen til Skaidi skulle realiseres sist. Oppdaterte forbruksprognoser i 2016, viser at behovet lengst i nord vil komme senere enn tidligere antatt. Dette sammenfaller med at vi i forbindelse med vår omfattende HMS-handlingsplan har gått gjennom hele porteføljen og valgt å utsette noen eller deler av prosjekter. Vi har derfor i beslutning om oppstart av gjennomføring for prosjektet før sommeren valgt å strekke gjennomføringstiden i tillegg til å utsette den siste delstrekningen mellom Skillemoen og Skaidi. Når planer for økt forbruk eller den generelle forsyningssituasjonen tilsier det, vil vi ta stilling til denne delstrekningen på nytt – senest 1–2 år frem i tid, understreker konserndirektøren, som også lover at saken vil fremmes tidligere dersom endringer skulle tilsi at det er nødvendig.

Bygger ikke i forkant av behov

Behovsanalysene er gjennomført sammen med aktører i nord, over to år, for å se hva som kan komme og hva det vil kreve av nye tiltak i nettet.

– Med dette har vi skaffet oss et godt grunnlag til å fatte beslutninger om nye tiltak når nye behov kommer. Når nye behov melder seg, om det er i øst eller vest, så vet vi hva det vil kreve av tiltak og kan raskt starte opp. Statnett skal møte nye behov, det kan man være sikre på, men det må skje i tråd med behovene – ikke i forkant, sier Borgen, som dermed avviser påstandene fra nettselskapene om at det allerede nå er behov for en forsterking av sentralnettet i Øst-Finnmark.

– Hvilke aktører er det dere har gjennomført analysen med? Er det noen av de aktørene som har kommet med kritikk?

 I dette arbeidet, som omhandler behov for videre utbygging fra Skaidi, har disse aktørene deltatt, i tillegg til flere andre aktører i regionen. I tillegg er det da også aktører fra petroleumsnæringen og annen industri som også har vært med i prosessen, sier Borgen.


Del

Europower.com:

Administrerende direktør Kjell Eliassen, Varanger Kraft AS er en av de som står bak den krasse kritikken mot Statnett. Han mener systemoperatøren farer med tomt snakk og ikke ser utfordringene rundt forsyningssikkerheten i Finnmark Foto: Varanger Kraft
Administrerende direktør Kjell Eliassen, Varanger Kraft AS er en av de som står bak den krasse kritikken mot Statnett. Han mener systemoperatøren farer med tomt snakk og ikke ser utfordringene rundt forsyningssikkerheten i Finnmark Foto: Varanger Kraft

– Tomt snakk fra Statnett

Statnett utsetter byggingen av delstrekningen Skillemoen-Skaidi i minst to år. Nå reagerer kraftselskapene i Finnmark på Statnetts opptreden og hevder at systemoperatøren mangler beslutningsevne og farer med tomt snakk.

Publisert: 2016-08-31 10:11:26.0

Det jobbes med oppgradering og utbygging av sentralnettet i Finnmark. Så sent som i går kunne Statnett melde at første del av Ofoten-Balsfjord er spenningssatt. Rundt den siste linjen, fra Balsfjord til Skaidi, knytter det seg fortsatt en del usikkerhet og nå har Statnett også skjøvet utbyggingen av Skillemoen-Skaidi ut i tid.

Nå reagerer kraftselskapene i Finnmark, som alle eier og drifter deler av strømnettet i Finnmark. I en felles melding  gir selskapene Ymber AS, Hammerfest Enede rgi AS, Alta Kraftlag SA, Repvåg Kraftlag SA, Loustejok Kraftlag SA, Nordkyn Kraftlag SA og Varanger Kraftverk uttrykk for frustrasjon overfor Statnetts utsettelser. De hevder at både de, politikere, næringslivsaktører og nettselskap i Finnmark har blitt holdt med tomt snakk, mens utbyggingsprosjekter har blitt utsatt en rekke ganger med varierende begrunnelser. Nå hevder de situasjonen er uholdbar.

– Vi forstår ikke hvorfor Statnett utsetter ferdigstilling av sentralnettlinjen fra Balsfjord til Skaidi. Statnetts argumenter er ikke troverdig og det virker også som om selskapet mangler beslutningsevne i forhold til oppgradering av linjen fra Skaidi til Varangerbotn. Dette svekker forsyningssikkerheten for fylkets innbyggere og bidrar til uholdbare rammebetingelser for utvikling av regionalt næringsliv, skriver selskapene.

Utsettelse på grunn av HMS

I september 2014 vedtok styret i Statnett at det skulle bygges en ny sentralnettlinje mellom Balsfjord og Skaidi. Beslutningen var basert på detaljerte behovsanalyser og linjen var planlagt bygget i parallelle delprosjekter. I en melding i slutten av juni ble dette endret da en oppdaterte behovsanalyser tilsa at man har noe bedre tid enn tidligere antatt på den nordligste delen fra Skillemoen til Skaidi. I behovsanalysen fremgår det også at Statnett av hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil gjennomføre utbyggingen av de ulike delstrekningene trinnvis, noe som vil gjøre at  utbyggingsperioden vil strekkes noe ut i tid.

Nettselskapene i Finnmark stiller seg undrende til at økt HMS-fokus nå brukes som begrunnelse for enda en utsettelse av sentralnettutbyggingen i nord. En utbygging som allerede er langt etter Statnetts opprinnelige planer.

– Dersom manglende kvalitet i Statnetts HMS-systemer er til hinder for fremdriften i Troms og Finnmark, så burde det berøre all linjebygging som selskapet er involvert i for tiden., skriver selskapene i en felles pressemelding.

Uforstående til at det ikke er behov

Selskapene har heller ingen forståelse for at Statnett vurdere at behovet ikke er prekært. De viser til at driftssituasjonen i dette området allerede er svært anstrengt under gitte værforhold i deler av året. Statnett har tidligere konkludert med at forsyningssikkerheten i Skaidi ikke er tilfredsstillende når Goliat er i drift.

Selskapene reagerer også på at Statnett vil nå utvide dette til en mer omfattende og permanent løsning i nord når det gjelder systemvern. Slike tiltak er nødløsninger i andre deler av landet, men i Finnmark vil Statnett bruke dette som en erstatning for manglende nettutbygging. Selskapene frykter at dette vil bidra til at industrielle aktører velger andre områder for lokalisering av ny aktivitet.

Manglende beslutning om linjen fra Skaidi til Varangerbotn

Utarbeidelse av konsesjonssøknad for sentralnettslinjen mellom Skaidi og Varangerbotn ble imidlertid stilt i bero i 2015 i påvente av at en konseptvalgutredning (KVU) skulle gjennomføres. En gjennomarbeidet KVU ble hevdet å forenkle den politiske behandling av en påfølgende konsesjonssøknad. Resultatet ble lagt frem av Statnett 23. august i år, men i KVUen ble det ikke lagt frem forslag om hvordan en videre utbygging skal skje. Dermed blir det heller ingen behandling i OED, noe som selvsagt medfører ytterligere forsinkelser med styrking av sentralnettet i Finnmark.

Utsatt oppgradering av sentralnettet til og gjennom Finnmark reduserer forsyningssikkerheten for innbyggere og næringsliv

– Det er et faktum at sentralnettets beskaffenhet i dag er den største risikofaktoren for strømforsyningen i Finnmark. Det begynner dessverre å avtegne seg et uheldig mønster i denne saken. Med tilstrekkelig lang utsettelse av byggingen fra Skillemoen til Skaidi, vil konseptvalgutredningen for Skaidi-Varangerbotn utgå på dato. Det betyr i så fall at videre utbygging fra vest til øst i Finnmark også utsettes på ubestemt tid, skriver de syv kraftselskapene i et felles opprop.

Selskapene er ikke bare bekymret for forsyningssikkerheten i fylket, men øfler seg også lurt av Statnett i forhold til de lovnader som er kommet.

– Statnett har oppfordret til en bred deltakelse fra forskjellige kompetansemiljøer i fylket i arbeidet med konseptvalgutredningen for Skaidi-Varangerbotn, og mange aktører har deltatt aktivt i prosessen. Dette i troen på at nødvendige linjeforsterkninger skulle komme på plass. I stedet fremlegges nå nye argumenter for å rettferdiggjøre enda en utsettelse, påpeker de.


Del

I forbindelse med KLDs snarlige godkjenning av de regionale vannplanene trapper Energi Norge nå opp kampen mot strengere miljømål-, og ikke minst tiltak i vassdrag som vil medføre lavere vannkraftproduksjon. Nå har 8 av Norges arbeidslivsorganisasjoner signert et brev til departementet hvor de advarer mot de negative konsekvensene og ber om at fornybarproduksjon og klimamål prioriteres høyere i forhold til naturvern. Dette skriver Dagsavisen 20. juni.


Del

Eiere av større vannkraftanlegg har siden begynnelsen av 1900-tallet vært pliktig til å avgi 10 % av mulig kraftproduksjon til kommuner og fylkeskommuner, som kompensasjon for naturinngrepene kraftproduksjonen medfører og sikring av krafttilgang til lokalsamfunnet. Denne konsesjonskraftrettigheten tar kommunesektoren ut gjennom å betale produksjonskostnadene for den kraftmengde de har rett til. Total konsesjonskraftmengde i Norge i dag er 8,5 TWh og gir de kommunene det gjelder leveranser av kraft til alminnelig forbruk og, så lenge konsesjonskraftprisen er lavere enn markedsprisen, gode inntekter. Inntil nylig har sikkerheten for konsesjonskraftleveransen vært god. Produksjonsstans pga vedlikehold og feil ved anleggene har aldri medført stans av konsesjonskraft. Ikke før Norsk Hydro i 2009 fikk totalhavari på et kraftverk i Røldal-Suldal. Havariet skyldtes kollaps av et rør til verket. Årsaken var at røret ikke var dimensjonert for den belastning det ble utsatt for. Hydro påberopte seg force majeure og stanset leveransen av konsesjonskraft til Hordaland og Rogaland fylkeskommune i 10 måneder, hvorpå fylkene tapte ca. 10 millioner kroner til sammen.

Det økonomiske tapet var viktig nok i seg selv, men det var det prinsipielle med saken som gjorde at fylkene valgte å kjøre saken til hele veien til topps i rettsapparatet. For dersom dette var force majeure, da ville mange andre feil og havarier kunne bli definert slik, og sikkerheten for leveranser av konsesjonskraft generelt ville være svekket.

Ettersom saken hadde en slik prinsipiell karakter var det også naturlig at Samarbeidande Kraftfylker engasjerte seg i saken og erklærte partshjelp til støtte for Hordaland og Rogaland da saken skulle behandles av Høyesterett. Advokatfirmaet Haavind, ved advokatene Håkon Bleken og Aksel Tannum, representerte både Kraftfylka og fylkeskommunene.

Fylkene tapte saken i både ting- og lagmannsretten, men anket altså til Høyesterett. Saken var oppe 10-12 mai. Fredag kom dommen: Høyesterett slår fast at det kun er i tilfeller av force majeure at konsesjonæren kan stanse konsesjonskraftleveransen. For å kunne defineres som force majeure må hendelsen være både ekstraordinær og skyldes en utenfrakommende årsak, det vil si en årsak utenfor konsesjonærens egen kontroll. Det er ikke tilfelle når feilen skyldes en underdimensjonering av anlegget, selv om dimensjoneringen var ansett som akseptabel på byggetidspunktet.

Høyesteretts dom bekrefter dermed at konsesjonskraft har, og fortsatt skal ha, svært høy leveringssikkerhet. Kraftprodusentene må levere selv om anlegget står, og kommunene har rett til å kreve erstatning ved urettmessig avbrytelse av konsesjonskraftleveransene.


Del

Europower.com:

Sveriges energiminister Ibrahim Baylan presenterte fredag ettermiddag det brede energiforliket mellom fem svenske politiske partier. Foto: Haakon Barstad
Sveriges energiminister Ibrahim Baylan presenterte fredag ettermiddag det brede energiforliket mellom fem svenske politiske partier. Foto: Haakon Barstad

Ti nye reaktorer og 18 nye sertifikat-TWh i Sverige

Sveriges dropper effektskatten på kjernekraft, åpner for 10 nye reaktorer, og utvider sertifikatordningen med 18 TWh. Det ble klart da fem svenske parti fredag ettermiddag presenterte et bredt energiforlik.

Publisert: 2016-06-10 15:23:22.0  Oppdatert: 2016-06-10 17:02:51.0

På 40 minutters varsel kalte energiminister Ibrahim Baylan inn til pressekonferanse i Stockholm fredag. Der ble forliket som er oppnådd gjennom Energikommisjonen presentert.

De to største nyhetene er at svenskene skal satse på både kjernekraft og vindkraft årene framover. Sertifikatsystemet videreføres og utvides med 18 TWh nye sertifikater fram til år 2030. Samtidig skal effektskatten på kjernekraft gradvis trappes ned, og det åpnes for at det kan bygges inntil ti nye reaktorer som erstatning for eksisterende anlegg.

Forliket er resultat av at fem partier på tvers av de tradisjonelle politiske blokkene har blitt enige om Sveriges framtidige energipolitikk. De fem partiene er Socialdemokraterna, Moderaterna, Miljöpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna.

Disse fem partiene vil i Riksdagen vedta at Sverige skal bli 100 prosent fornybar innen 2040.

– Dette er et klassisk svensk, tradisjonelt kompromiss, svarte Baylan da han fikk spørsmålet om hvordan fortsettelsen av kjernekraften rimer med at landet skal være 100 prosent fornybar.

 

Hovedpunktene i energiforliket

  • Senest i 2045 skal Sverige ikke ha noe nettoutslipp av klimagasser til atmosfæren, og deretter skal utslippene være negative.
  • Målsetninger er at kraftproduksjonen i 2040 skal være 100 prosent fornybar. Dette er et mål, og ikke en stoppdato som forbyr kjernekraft, og det innebærer heller ikke politisk vedtatt stenging av kjernekraft.
  • Energipolitikken skal dreies bort fra fokus på levert energimengde (TWh), og over mot levert effekt (MW).

  

Hovedpunkter kjernekraft

  • Kjernekraft må bære sine egne kostnader, og prinsippet om at atomkraft ikke skal få subsidier består. Direkte eller indirekte subsidier, kan ikke påregnes.
  • Effektskatten avvikles stegvis i løpet av to år med start i 2017.
  • Kjernekraft-virksomheten blir utvidet ved at det tillates at inntil ti reaktorer kan bygges på eksisterende områder.
  • Det kan gis for å gradvis erstatte nåværende reaktorer i takt med at de når sin økonomiske levetid.

  

Hovedpunkter vannkraft

  • Eiendomsskatten for vannkraft skal senkes til samme nivå som annen kraftproduksjon, altså 0,5 prosent. Den skal senkes over en fire års periode med start i 2017.
  • Utbygging av vannkraft skal først og fremst skje med effektutvidelse i eksisterende vannkraftverk.
  • Vernede vassdrag skal fortsatt være vernet.

  

Hovedpunkter elsertifikat

  • Sertifikatsystemet skal forlenges til 2030 og utvides med 18 TWh.
  • Det skal ikke gjøres ytterligere ambisjonsøkninger før 2020, med unntak av eventuelle tekniske justeringer for øke tilliten til sertifikatsystemet.
  • Energimyndigheten får i oppdrag å komme med forslag til utforming av kvotekurven for elsertifikater etter 2020.

  

Hovedpunkter nettvirksomhet

  • Overføringskapasiteten innad i Sverge skal økes.
  • Overføringskapasiteten til nabolandene skal økes.
  • Sverige skal jobbe inn imot EU for å øke antall mellomlandsforbindelser.

 

Vindkraft er overraskende nok ikke oppført med egne hovedpunkter på tilsvarende måte. Hele det svenske energiforliket kan leses her.


Del

Europower.com:

Olje- og energiminister Tord Lien får en kraftig klimakorreks av Energi- og miljøkomiteen når komiteen legger fram sin innstilling om Energimeldingen denne uken. Debatten vil gå i stortingssaken neste uke. Foto: Haakon Barstad
Olje- og energiminister Tord Lien får en kraftig klimakorreks av Energi- og miljøkomiteen når komiteen legger fram sin innstilling om Energimeldingen denne uken. Debatten vil gå i stortingssaken neste uke. Foto: Haakon Barstad

Dette vil Stortinget endre i Energimeldingen

Regjeringspartiene og KrF og Venstre er enige om hva de vil forandre i Energimeldingen. Svært få av forandringene angår kraftbransjen direkte, men Tord Lien får en skikkelig klima-oppstrammer av Stortinget.

Publisert: 2016-06-06 15:49:01.0

Den norske kraftbransjen med Energi Norge i spissen har sagt seg svært fornøyd med Energimeldingen som Tord Lien la fram 15. april. Den viktigste kritikken har vært mangel på tiltak for å få tatt det økende kraftoverskuddet i bruk.

Det er et krav Stortinget i liten grad kommer til å ta hensyn til. Europower har fått tilgang til en liste på 16 punkter som Høyre, Frp, Venstre har blitt enige om, og kun noen få av punktene vil bety større forbruk av elektrisitet (se hele listen nederst i saken).

 

Usikkert om fossilbiler

Den mest oppsiktsvekkende endringen er punkt 3 hvor stortingspolitikerne ber regjeringen om å sette et mål for hvor stor andel av nybilene i 2025 som skal være utslippsfrie. Siden det blir vist til «… det teknologiske potensialet fra fagetatene …» hadde Dagens Næringsliv et oppslag om at det fra 2025 vil bli forbudt å selge nye fossil biler.

Det ble bekreftet av stortingsrepresentanter fra både Venstre og Frp, og saken vakte internasjonal oppsikt. Det gikk imidlertid under et døgn før partiledelsen Frp sa at det ikke var slik punktet skulle tolkes.

Egentlig skulle Energi- og miljøkomiteen på Stortinget avgi sin innstilling til Energimeldingen i dag mandag, men oppslaget i Dagens Næringsliv har ført til at avgivelsen er utsatt til torsdag. Etter det Europower erfarer skal de fire partiene i ettermiddag gå gjennom listen på nytt for å justere ordlyden i enkelte av punktene.

 

Hydrogen og biodrivstoff

De aller fleste punktene i den opprinnelige listen er ulike former for klimatiltak. De viktigste handler om å synliggjøre utslippene i ikke-kvotepliktige sektorer. Det er også gjennomgående at Enova skal styrkes.

Foruten punktet om at fossilbiler skal fases ut, er det kun ett punkt som direkte vil utløse mer bruk av elektrisitet, nemlig punkt 8 som sier at det skal legges til rette for forsyning av strøm til skip i alle større havner.

Det kan ha mye å si for luftkvaliteten lokalt, men som Europower har skrevet om tidligere vil det i den store sammenhengen ikke utløse stort forbruk av strøm.

Stortingspolitikerne går inn for langt større satsing på hydrogen (punkt 9, 10 og 11) enn det Tord Lien la opp til. Det samme gjelder biodrivstoff (punkt 4, 5, 6 og 7).

Stortinget pålegger også regjeringen å etablere en støtteordning til et demonstrasjonsprosjekt for havvind (punkt 14). Det bygges ut store kommersielle havvind-parker i Europa, så hva dette demonstrasjonsprosjektet skal bidra med, kommer ikke fram.

Punkt 15 vil gjøre det motsatt av det kraftbransjen ønsker, nemlig å sørge for at det brukes mindre elektrisk kraft. Regjeringen blir bedt om å fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg.

 

Mer enn de 16 punktene

To saker som er vesentlig for kraftbransjen, er ikke nevnt blant de 16 punktene, men er kjent fra før.

Det første er at flertallet i komiteen støtter Tord Liens forslag om å fase ut elsertfikat-ordningen fra 2021. Forbrukerne, som betaler for sertifikatene, slipper likevel ikke unna.

Samtidig som forbrukernes kostnader til sertifikater gradvis vil bli redusert fram mot 2035, skal tilsvarende summer betales til Enova. Dette skal kreves inn over nettleien. Enova vil dermed få sitt budsjett styrket kraftig.

Heller ikke konsesjonskraften er nevnt blant de 16 punktene, men det er klart at det er enighet i komiteen om at den skal opprettholdes. Tord Lien ville som kjent nedsette en ekspertgruppe som skulle vurdere konsesjonskraften, med mandat om å redusere eller fjerne konsesjonskraften. Men det blir det altså ikke noe av, til glede for kommunene og til ulempe for kraftselskapene.

De mye omtalte opprinnelsesgarantiene – som Lien vil fjerne, men som bransjen vil beholde – er ikke nevnt i verken 16-punktslisten eller andre steder så langt. Der må bransjen smøre seg med tålmodighet til torsdag for å lese den formelle innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen.

16 punkter

Her er hele listen med punkter som er framforhandlet av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Listen er imidlertid ikke offisielle før komitéinnstillingen foreligger.

 

1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 – etter at EU-kommisjonens forslag til innsatsfordeling for ikke-kvotepliktig sektor er lagt frem – synliggjøre utslippsbanene for de enkelte sektorer innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Fremleggelsen må omtale målsettinger for hver enkelt sektor basert på en vurdering av hva dette forslaget vil innebære for Norge.

2. Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av en ny klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene. 

3. Stortinget ber regjeringen i forslaget til Nasjonal Transportplan for 2018-2029 fastsette måltall for antall lav- og nullutslippskjøretøy, herunder personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy i 2025 som følger vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene.

4. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 legge frem en gjennomgang av forsyningssituasjonen for biodrivstoff i dagens marked, herunder en faglig vurdering av bærekraften til ulike former for biodrivstoff som er på markedet i dag, samt en plan for en videre opptrapping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til opp mot 11 pst. innen 2020

5. Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetene for å innføre E10 (etanol 10 %) som ny bensinstandard. I denne forbindelse er det viktig at kravet om sikringskvalitet for bensin ivaretas.

6. Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.

7. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at supplyfartøyer som operer på norsk sokkel utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030.

8. Stortinget ber regjeringen, i samarbeide med havneeierne, i forbindelse med Nasjonal Transportplan 2018-2029 kartlegge behovet for utbygging og bruk av landstrømtilbud i alle større norske havner.

9. Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.

10. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalt Transportplan 2018-2029 redegjøre for mulighetene for å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som ikke i dag er elektrifisert.

11. Stortinget ber regjeringen vurdere bruk av utviklingskontrakter for hydrogenferjer.

12. Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning av verdikjeden og finansieringsmodell for de økte kostnadene ved fangst- og lagring av CO2 i industrien.

13. Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.

14. Stortinget ber regjeringen senest 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi. 

15. Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg.

16. Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i dialog med partene i næringen som et supplement til «Veikartet for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen er i ferd med å utarbeide. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.


Del

Europower.com:

Regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om å beholde reglene for konsesjonskraft og -avgift.
Regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om å beholde reglene for konsesjonskraft og -avgift.

Får beholde konsesjonskraften

Stortinget sørger for at kraftkommunene får beholde inntektene fra vannkraft. Det er klart etter at Høyre, Frp, Venstre og KrF er blitt enige om energimeldingen.

Publisert: 2016-06-03 15:12:03.0  Oppdatert: 2016-06-03 15:25:22.0

I energimeldingen som ble lagt fram tidligere i år, varslet regjeringen at den skulle se på reglene knyttet til konsesjonskraft og konsesjonsavgiftene.

I meldingen skriver regjeringen at de vil oppnevne en ekspertgruppe som «skal gi anbefalinger om omlegging av ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift for vannkraft. (…) Formålet med ekspertgruppen er å oppnå målet om en effektiv og rasjonell samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene på en bedre måte.»

Selv om regjeringen ikke skriver at den vil avvikle konsesjonskraften, var det en åpenbar mulighet. Det har skapt storm hos kommunepolitikere landet rundt.

Beholder dagens ordning

Nå er ballen lagt død, sier Torhild Aabergsbotten til Europower. Hun er stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag for Høyre og medlem av energi- og miljøkomiteen på stortinget. Høyre, FrP, Venstre og KrF vil beholde konsesjonskraften og konsesjonsavgiften.

Det borgerlige flertallet viser i en uttalelse til at formålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, som kompensasjon for at vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser når elver bygges ut for å produsere kraft.

Vannkraftsektoren er i dag sterkt beskattet, og det argumenteres med at om konsesjonsavgiften fjernes, så kan det bidra til økte investeringer i vannkraftsektoren. Det er mange anlegg som har behov for opprusting og oppgradering. Lave kraftpriser har bidratt til at investeringsnivået er blitt redusert.

Redd for mindre utbygging

– Det borgerlige flertallet er likevel av den formening at konsesjonsavgiften er en del av «samfunnskontrakten» – de som avstår ressurser til det beste for storsamfunnet skal få en kompensasjon. Ordningen har fungert etter intensjonene. Uten at kommuner får en kompensasjon for at de bruker av sine naturressurser til fellesskapets gode, så er vi redd for at det ikke blir stilt viktige ressurser til disposisjon for fellesskapet, heter det i uttalelsen.

– Skal vi lykkes med større produksjon av grønn kraft og flere grønne arbeidsplasser, er vi avhengige av at vi har rammebetingelser og ordninger som bidrar positivt til å nå de overordnede målsettinger. Derfor foreslås det at ordninger med konsesjonskraften og konsesjonsavgiften beholdes, slik at vi fortsatt har kommuner og lokalsamfunn som er villige til å bidra med sine ressurser, heter det videre.

Stortinget skal ta stilling til energimeldingen før sommerferien.


Del

Europower.com:

Ljubljana i Slovenia blir mest sannsynlig et hyppig reisemål for NVE-sjef Per Sanderud i framtiden. Der holder nemlig Acer til, EUs kontrollorgan for energisektoren. Det ligger an til at NVE etter flere års forhandlinger blir medlem, dog uten stemmerett. Foto: Haakon Barstad
Ljubljana i Slovenia blir mest sannsynlig et hyppig reisemål for NVE-sjef Per Sanderud i framtiden. Der holder nemlig Acer til, EUs kontrollorgan for energisektoren. Det ligger an til at NVE etter flere års forhandlinger blir medlem, dog uten stemmerett. Foto: Haakon Barstad

Sanderud: – Norge får neppe stemmerett i Acer

NVE-sjef Per Sanderud er svært fornøyd med at regjeringen er i ferd med å inngå en avtale som gir NVE innpass i EU-organisasjonen Acer. – Men det er liten sannsynlighet for at vi får stemmerett, sier han.

Publisert: 2016-06-02 11:18:54.0  Oppdatert: 2016-06-02 11:18:54.0

Som Europower skrev tidligere denne uken viser protokoller fra Brussel at Norge er i forhandlinger om hvordan NVE skal kunne delta i Acer, kontrollorganet som skal utvikle Energiunionen og som skal påse at EU-direktiver blir fulgt.

Dette er EU-organ, og prisen Norge må betale som ikke-medlem, er at NVE blir underlagt kontroll av ESA, EØS-avtalens kontrollorgan.

Per Sanderud sier at det er regjeringen som må kommentere forhandlingene, men at han er svært fornøyd med at det er i ferd med å skje noe.

– Ja, for oss er det viktig at man finner en løsning så fort som mulig, og det har vi sagt lenge. Det er viktig at Norge kan delta i arbeidet i Acer, de lager tross alt lovene som vi må anvende. At vi i dag ikke har fullverdig tilgang til de prosessene, er et demokratisk problem, sier Sanderud til Europower.

Ett menneske i ESA

Norsk medlemskap i Acer innebærer at NVE som regulator ikke lenger skal være underlagt Olje- og energidepartementet, men være underlagt Acer som har beslutningsmyndighet.

– Ved at vi får innpass, kan tredje energimarkedspakke implementeres i Norge. Det gjør at vi får tilgang til lovgivning-prosesser som allerede er og som kommer til å bli en del av norsk lovgivning lover, sier Sanderud.

– Er du komfortabel med at ESA skal føre oppsyn med NVE?

– Ja, jeg ser ikke på det som noe problem. Jeg antar at ESA vil få en ren tilsynsrolle i noen få saker hvor det er uenigheter. Jeg er ikke inne i forhandlingene, og vet ikke nøyaktig hvordan det vil bli, men ut ifra slik det vil bli gjort for finanstilsynet, vil ESA få en veldig begrenset rolle. Det reiser selvfølgelig noen prinsipielle spørsmål om Norges suverenitet, men jeg har vanskelig for å se at ESA vil få en tung rolle. Det er Acer og tilgangen til prosessene som er det viktige, sier han.

Sanderud var før han ble NVE-sjef øverste leder i ESA. Han kjenner således systemet svært godt, og er ikke bekymret for at ESA skal bli en klamp om foten.

– Jeg vet hvor lite ressurser ESA har. Det dreier seg kanskje om ett menneske som holder i hele energi- og miljøområdet. ESA har ikke ambisjoner, og skal ikke ha ambisjoner om å spille en viktig rolle. Det har de ikke kapasitet til. Så jeg tror ikke det blir noe stor greie, sier Sanderud.

Ikke stemmerett

Selv om det nå ser ut til at NVE får innpass i Acer, vil Norge neppe bli fullverdig medlem av EU-organet.

– Vi får mest sannsynlig ikke stemmerett. Det er gjennomgående praksis i EU at ikke-medlemmer ikke får stemmerett i slike kontrollorgan selv om man deltar i arbeidet. Som sagt kjenner jeg ikke forhandlingene, men så langt har Norge ikke fått stemmerett i lignende organer, sier Sanderud.

– Så da blir altså ikke NVE fullverdig medlem?

– Nei, men det vil likevel være stor forskjell. I dag får vi ikke engang tilgang til dokumentene som viser hvilke prosesser som foregår. Som medlem vil vi få tilgang til alle prosesser, være tilstede og gi uttrykk for hva vi mener, men mest sannsynlig ikke med stemmerett. Stemmerett ville ha vært fint å ha, men det har Norge ikke fått til i lignende sammenhenger, sier han.


Del

Europower.com:

Det ligger an til at NVE med Per Sanderud i spissen kan bli underlagt kontroll av ESA. Til gjengjeld kan Sanderud reise til Ljubljana som fullverdig medlem av Acer, EUs kontrollmyndighet for energisektoren. Per Sanderud var tidligere sjef i  ESA, og bør kjenne systemet godt. Foto: Haakon Barstad
Det ligger an til at NVE med Per Sanderud i spissen kan bli underlagt kontroll av ESA. Til gjengjeld kan Sanderud reise til Ljubljana som fullverdig medlem av Acer, EUs kontrollmyndighet for energisektoren. Per Sanderud var tidligere sjef i ESA, og bør kjenne systemet godt. Foto: Haakon Barstad

NVE kan bli underlagt Brussel

Stortinget er i ferd med å vedta at ESA skal føre tilsyn med den norske finansbransjen. Nå tyder protokoller fra Brussel at det samme vil skje med NVE.

Publisert: 2016-05-30 21:02:25.0  Oppdatert: 2016-05-30 21:06:31.0

Norge har som kjent ikke implementert EUs tredje energimarkedspakke. Hovedårsaken er at direktivet legger opp til at regulatorene skal underlegges kontrollorganet Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators).

I Norge er det NVE som er regulator for energimarkedet. Skal direktivet implementeres fullt ut, må NVE bli medlem av Acer som har beslutningsmyndighet i landene som er medlem. Men Norge er ikke EU-medlem, og det vil være i strid med Grunnloven å avgi suverenitet til en organisasjon Norge ikke er medlem av.

Det har vært forhandlet i årevis om denne problemstillingen, men nå ser det ut til at det nærmer seg en løsning. I en protokoll fra et møte i EØS-rådet i forrige uke, blir det beskrevet at hovedlinjene for Norges tilknytning til Acer er på plass.

– The EEA Council welcomed the progress made in recent months with regard to EEA EFTA participation in the Acer, heter det i referatet.

Europaminister Elisabeth Aspaker representerte Norge på møtet hvor også representanter fra de andre Efta-landene Island og Liechtenstein var til stede.

Enige om finanstilsyn

Framgangen i forhandlingene må sees i lys av enigheten mellom EU og Norge i en helt annen, men lignende sak. Den dreier seg om kontroll av den norske finansbransjen. Avtalen som er framforhandlet mellom Norge og EU innebærer at ulike norske finanstilsynet blir underlagt kontroll av ESA og Efta-domstolen.

Regjeringen la tidligere i vår fram et forslag for Stortinget basert på denne framforhandlede avtalen. Ifølge forslaget skal overvåkingsorganet ESA og Efta-domstolen gis større myndighet over norsk finanssektor. ESA skal kunne fatte direkte bindende vedtak for norske myndigheter og finansforetak, forby eller begrense visse typer finansvirksomhet og ilegge bøter.

Gevinsten for Norge er at norske banker og andre finansmiljø fortsatt kan delta i EUs indre marked. Finansaktørene støtter derfor regjeringens forslag. Alternativet var å bli stengt ute fra EUs finansmarkeder.

Omstridt sak

Finanskomiteen skal i løpet av et par uker avgi sin innstilling. Saken er svært omstridt siden forslaget innebærer at Norge gir fra seg suverenitet. For første gang siden EØS-avtalen ble inngått i 1992, må Stortinget bruke Grunnlovens paragraf 115. Den åpner for å avgi suverenitet på «et saklig begrenset område».

Men uansett kan ikke Norge avgi suverenitet til en organisasjon som Norge ikke er medlem av. For å omgå dette er regjeringens forslag at Efta, hvor Norge er medlem, skal kunne kontrollere at den norske finansnæringen følger de samme reglene som finansnæringen i EU.

Det kreves ¾-flertall for at forslaget skal bli vedtatt. Sp, SV og KrF protesterer og vil stemme imot, men med støtte fra Ap ser det ut til at regjeringens forslag vil få tilstrekkelig flertall.

Samme løsning ligger i kortene

Så tilbake Acer og NVE. Møtet i EØS-rådet i forrige uke, viser at noe er på gang. Konsulentselskapet Brusselkontoret med Paal Frisvold i spissen har godt oversikt over hva som rører seg i Brussel. De skriver i sitt ukentlige nyhetsbrev at Norge har gått med på EUs krav om å benytte samme modell for Acer/NVE som innen finanssektoren.

– ESA vil dermed få myndighet til å håndheve Acers beslutninger overfor Norge, skriver Brusselkontoret.

Energiminister Aspaker vil ikke bekrefte dette direkte, men i en kommentar til Nationen går hun langt i å antyde at det er slik det blir:

– Det ligger kanskje i kortene at når vi har knekt en viktig nøtt i forhold til finanstilsynene, så er det en oppskrift vi kan bruke i flere sammenhenger, sier Aspaker.

Og oppskriften er altså ikke å gi EUs kontrollorgan Acer direkte beslutningsmyndighet over Norge, men at Norge går med på at EØS-avtalens kontrollorgan, ESA, påser at norske myndigheter i energisaker følger de retningslinjene som blir gitt i EU-direktiver.

Ljubljana neste

Årsaken til at Norge går med på at ESA skal være et kontrollorgan for NVE, er for å sikre at NVE får en like sentral rolle i Acer som regulatorene fra andre land.

Acer skal føre oppsyn med det indre energimarkedet i EU, og det markedet spiller energilandet Norge en sentral rolle. Ved at NVE får plass ved bordet, kan Norge være med å påvirke. Men må altså la seg kontrollere av ESA.

Acer har hovedsete i Ljubljana, hovedstaden i Slovenia. Acer er i ferd med å få en svært sentral rolle i gjennomføringen av EUs energiunion. Kontrollorganet skal følge med på om EU-landene implementerer direktiver, og kan på selvstendig grunnlag kan fatte beslutninger i tekniske spørsmål. Acer vil også få myndighet til å avgjøre saker der det oppstår konflikt mellom to land innen energisektoren.

En viktig forutsetning for at Acer skal kunne utøve denne makten, er at Acer er overordnet de politiske organer i hvert enkelt land. Dette innebærer at hvis NVE skal bli fullverdig medlem av Acer, kan NVE som regulatormyndighet ikke lenger være underordnet Olje- og energidepartementet.

Hva alt dette vil si i praksis for den norske kraftbransjen, er umulig å si nå. Så langt er det ikke en gang offisielt at regjeringen går for en ESA-løsning for energisektorene på samme måte som de gjør for finanssektoren.

Men alt tyder på at saker der OED i dag er ankeinstans, skal dokumentene i framtiden sendes til Ljubljana.


Del

Europower.com:

Siri Meling fra Høyre var saksordfører for skattemeldingen, og forsvarer at grunnrenteskatten blir satt opp til tross for lav kraftpris. – Vannkraftbransjen må leve med både høye og lave kraftpriser, og må kunne forholde seg til svingninger i inntektene, sier hun. Foto: Per Ståle Bugjerde
Siri Meling fra Høyre var saksordfører for skattemeldingen, og forsvarer at grunnrenteskatten blir satt opp til tross for lav kraftpris. – Vannkraftbransjen må leve med både høye og lave kraftpriser, og må kunne forholde seg til svingninger i inntektene, sier hun. Foto: Per Ståle Bugjerde

– Så langt ingen grunn til å sette ned skatten for vannkraft

Siri Meling i Høyre forsvarer at vannkraften ikke får ta del i den generelle skatteletten for næringslivet.

Publisert: 2016-05-12 12:48:35.0  Oppdatert: 2016-05-12 15:17:59.0

Siri Meling var saksordfører for skattemeldingen som nylig ble avgitt av Finanskomiteen. Tidligere var hun medlem av Energi- og miljøkomiteen, og kjenner godt til protestene fra vannkraftbransjen mot at grunnrenteskatten blir satt opp.

– Det er viktig å være klar over at det ikke er snakk om en økt skattebelastning for vannkraftbransjen. Grunnrentenæringene får ikke ta del i den generelle reduksjon av selskapsskatten, men det betyr jo ikke økt skatt i forhold til i dag, sier hun.

Som Europower har skrevet om tidligere er bakgrunnen for at selskapsskatten settes ned to prosentpoeng en tilpasning til skattenivået i våre naboland. Kraftverk kan imidlertid ikke flyttes ut av landet, og vannkraftbransjen får ikke ta del i skatteletten ved at grunnrenteskatten blir satt opp tilsvarende.

Forventer full gjennomgang av skattenivået

– Grunnrentenæringer er stedbundne, og er ikke utsatt for samme mulighet til å flytte aktivitet ut av landet. Men i skattemeldingen viser vi til Energimeldingen hvor det er varslet en gjennomgang av rammebetingelsene og skattenivået for vannkraftbransjen. Da får man en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene. Vi har også hatt flere høringer hvor vannkraftbransjen har vært representert, og vi kjenner godt til argumentasjonen for bransjen, sier Meling

– Da vet du at bransjen er inne i en vanskelig periode med lave inntekter og store investeringer, og bransjen hevder at politikerne skatter i hjel det grønne skiftet. Med det som bakgrunn, er det riktig å la vannkraften beholde det gamle høye skattenivået, mens alle andre bedrifter får skattelette?

– Vi beskriver i skattemeldingen at det er et krevende landskap for bransjen akkurat nå, sier Meling.

– Ja, dere beskriver det, men det hjelper jo ikke når dere overser det fullstendig i vedtakene.

– Det er jeg ikke enig i. Vi viser til at det skal være en gjennomgang av skatter og avgifter knyttet opp til vannkraftbransjen. Det betyr at det vil være en mulighet for bransjen å argumentere hvis de mener at dette blir veldig feil, sier hun.

– Ekspertgruppen du viser til er omtalt i Energimeldingen i forbindelse med konsesjonskraftordningen. Legger Finanskomiteen til grunn at denne ekspertgruppen skal gjøre en mye videre gjennomgang økonomien i vannkraftbransjen?

– Ja, det er naturlig at det utvalget som skal settes ned ser generelt på rammebetingelser, skatter og avgifter for næringen, sier hun.

– Har mange gode år bak seg

– Kraftbransjen argumenterer med at selv om fosser og kraftverk ikke kan flyttes, så møter bransjen konkurransen fra utlandet ved at kraftmarkedene er knyttet sammen. Er det da riktig at vannkraften ikke får ta del i den generelle skatteletten?

– Vi må være åpne for en diskusjon rundt dette, men så langt mener vi det ikke er noen grunn til å sette ned skattene for denne bransjen, sier Meling.

– Det har vært nær en halvering av kraftprisen, men så langt har kraftselskapene klart seg noenlunde siden de har prissikret kontraktene sine. Nå er denne sikringen i ferd med å gå ut, og den lave kraftprisen vil virkelig vise igjen på årsresultatene. Hvordan ser du for deg den økonomiske utviklingen for bransjen?

– Det er klart at den er i en tøff situasjon, men dette er en bransje med mange gode år bak seg, og selskapene har betalt ut store utbytter til eierne. Det er en bransje som må leve med både høye og lave kraftpriser, og som må forholde seg til svingninger i inntektene. Når det er sagt, vil jeg legge til at vannkraften er en viktig bransje, og selskapene er viktige regionale aktører som vi er opptatte av skal ha gode rammevilkår. Derfor er det viktig at vi nå får en full gjennomgang av skatter og avgifter for denne bransjen. Ikke minst fordi kraftselskapene vil være viktige aktører i det grønne skiftet, sier Meling.

– Det henger ikke helt sammen når du sier at dere er opptatt av gode rammevilkår, samtidig som dere ikke vil innvilge skatteletten som alle andre næringer får.

– Jo, det henger sammen fordi vi nå skal ha en total gjennomgang av vannkraftbransjens skatter og avgifter. Samtidig må vi ikke glemme at det samlede skatteprovenyet viktig, og at skatteinntekter fra grunnrentenæringene er viktige, sier Meling.


Del

Europower.com:

Terje Breivik i Venstre er den eneste i Finanskomiteen som går inn for at vannkraftbransjen skal slippe økning i grunnrenteskatten når selskapsskatten går ned. Alle de andre partiene vil utnytte at fosser og kraftverk er stedbundne, og ikke kan flyttes ut av landet. Foto: Ida von Hanno Bast
Terje Breivik i Venstre er den eneste i Finanskomiteen som går inn for at vannkraftbransjen skal slippe økning i grunnrenteskatten når selskapsskatten går ned. Alle de andre partiene vil utnytte at fosser og kraftverk er stedbundne, og ikke kan flyttes ut av landet. Foto: Ida von Hanno Bast

Kun Venstre vil gi skattelette til vannkraft

Med unntak av Venstre går samtlige partier på Stortinget inn for å heve grunnrenteskatten i takt med at selskapsskatten reduseres. 

Publisert: 2016-05-11 14:14:25.0

Det framkommer av Finanskomiteens innstilling til skattereformen som er under behandling i Stortinget. Som Europower skrev tidligere denne uken går regjeringen inn for å heve grunnrenteskatten når selskapsskatten reduseres. Vannkraft og petroleum er dermed de eneste bransjene som ikke får ta del i den generelle skatteletten til næringslivet.

Venstre går som eneste parti imot at grunnrenteskatten skal heves også for vannkraften.

– En slik politikk gjør det skattemessig mindre lønnsomt å investere i fornybar energi som vannkraft, og mer skattemessig lønnsomt for petroleumssektoren. Det er stikk i strid med den utviklingen dette medlem ønsker, skriver Terje Breivik i innstillingen.

Han er Venstres eneste medlem i Finanskomiteen.

Grunnrente på 35 prosent

Hva flertallet i komiteen går inn for, kan være vanskelig å få tak i. På den ene side viser de til «… at lave kraftpriser i kombinasjon med beskatning av denne sektoren, medfører at det er krevende å foreta nødvendige investeringer og vedlikehold …».

Samtidig skriver de at «… det i en åpen økonomi med mobile skattegrunnlag er spesielt viktig å verne om provenyet fra stedbundne naturressurser. Denne type aktivitet er ikke mobil på samme måte som annen type næringsvirksomhet.»

Det pekes altså i ulike retninger, men konklusjonen er klar: «For å opprettholde provenyet på om lag det samme nivået som tidligere, støtter (…) flertallet regjeringens syn om at lavere selskapsskatt kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen.»

Dette betyr i praksis at når selskapsskatten blir redusert fra 25 til 22 prosent, blir grunnrenteskatten satt opp fra dagens 33 til 35 prosent.

Energi Norge: – Et paradoks

Energi Norge er svært misfornøyd med Finanskomiteens innstilling. De mener at å øke grunnrenteskatten vil bremse videreutvikling og modernisering av den norske vannkraften.

– Vi er skuffet over at Stortinget velger å øke særskatten på vannkraft. Det er et stort paradoks i en tid da alle snakker om behovet for et grønt skifte i økonomien og resten av næringslivet får drahjelp gjennom redusert selskapsskatt, sier Oluf Ulseth.

Ekspertgruppen overtar

Flertallet viser for øvrig til at regjeringen i Energimeldingen har «… varslet at det tas sikte på å etablere en ekspertgruppe som skal se nærmere på hvordan vi kan oppnå en mer effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene.»

Den eneste ekspertgruppen som er omtalt i Energimeldingen er gruppen som skal se på ordningen med konsesjonskraft. Sitatet «… samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene» er hentet fra beskrivelsen av arbeidsoppgavene til denne gruppen.

Det kan være verdt å merke seg at Finanskomiteen tilsynelatende legger til grunn at denne ekspertgruppen ikke bare skal se på konsesjonskraften, men utnyttelsen av vannkraftressursene i en større sammenheng.


Del

Europower.com:

Fra 1. september kan strømleverandører kreve at nettselskaper legger til rette for gjennomfakturering. Strømkundene skal i utgangspunktet da kun ha kontakt med strømleverandøren, ikke nettselskapet. Illustrasjonsfoto: NVE
Fra 1. september kan strømleverandører kreve at nettselskaper legger til rette for gjennomfakturering. Strømkundene skal i utgangspunktet da kun ha kontakt med strømleverandøren, ikke nettselskapet. Illustrasjonsfoto: NVE

Gamechangeren er klar

NVE har nå lagt fram forskriftene for hvordan gjennomfakturering skal foregå. At strømregning og nettleien samles på én faktura, er omtalt som gamechangeren som vil forandre strømmarkedet.

Publisert: 2016-05-04 15:32:27.0  Oppdatert: 2016-05-04 15:50:09.00

I den grad gjennomfakturering blir en revolusjon for kraftbransjen, er det en lenge varslet revolusjon. Det har i flere år vært snakk om at gjennomfakturering vil bli det som på alvor vil endre forutsetningene for strømleverandør-bransjen.

Nå er det klart at de nye forskriftene trer i kraft fra 1. september i år. Gjennomfakturering innebærer at nettselskapet sender faktura for nettleien til kraftleverandøren, som inkluderer nettleien i strømfakturaen. Uansett hvilket nettselskap strømkunden er knyttet til, og hvilken strømleverandør han/hun velger, får altså strømkunden kun én regning, og denne regningen kommer fra strømleverandøren.

Det antas at gjennomfakturering vil redusere den geografiske lojaliteten norske strømkunder tradisjonelt har hatt. I dag velger rundt 70 prosent av strømkundene sitt lokale kraftselskap som strømleverandør.

– Forskriftsendringene fjerner et urimelig konkurransefortrinn som kraftleverandører med selskapsmessig tilknytning til nettselskapet har hatt frem til nå, og vil dermed bidra til å styrke konkurransen i sluttbrukermarkedet, sier avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker.

Kan kreve gjennomfakturering

NVE har besluttet å innføre modellen for gjennomfakturering som ble sendt ut på høringen i oktober 2015. Den kom opp som et alternativ etter innspill i den første høringsrunden i januar

Den alternative modellen går ut på at dersom en kraftleverandør ønsker gjennomfakturering, må det etableres gjennomfakturering for alle kraftleverandørens målepunkt tilknyttet forbrukere hos det aktuelle nettselskapet.

Nettselskapet kan kreve sikkerhetsstillelse fra kraftleverandører som gjennomfakturerer. Strømkundene betaler kraftleverandøren med «befriende virkning», noe som sikrer at forbrukeren slipper å betale nettleiebeløpet to ganger dersom kraftleverandøren ikke gjør opp for seg overfor nettselskapet.

Kraftleverandøren primærkontakt

I høringsrunden kom det en lang rekke kommentarer fra bransjen om tidspunktet for innføring av det nye systemet. Det blir påpekt at dette bare blir et «mellomsystem» i påvente av elhuben kommer i drift i februar 2017, og at AMS er på plass i 2019.

Et eksempel er Hafslunds innspill:

– Det er viktig at det ikke etableres løsninger med usikkert bruksomfang, kort brukstid og liten gjenbruksverdi, skriver Hafslund selv om selskapet er for innføring av gjennomfakturering.

NVE ser poenget, men mener at innvendingene ikke er viktige nok til å vente med innføringen:

– NVE mener videre at det er viktig at gjennomfakturering innføres, på tross av at innføringen kommer samtidig med andre store endringer. Gjennomfakturering er et viktig første steg på veien mot en ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet for strøm, skriver NVE.

Regulatoren mener det er vesentlig å få etablert praksisen med at det er strømleverandøren som skal være kundens primærkontakt, ikke nettselskapet.

– Den nye markedsmodellen vil på sikt bli det eneste faktureringsregimet i sluttbrukermarkedet. Før den nye markedsmodellen kan innføres må elhub være klargjort for nødvendig informasjonsutveksling knyttet til fakturaunderlag. NVE vil ta med seg nyttige erfaringer fra innføring av gjennomfakturering inn i det videre arbeidet med den fremtidige markedsmodellen, skriver NVE.

Har ventet lenge

De som gleder seg mest over regelendringene er de rendyrkede strømleverandørene som henvender seg til hele landet, der Norgesenergi og Fjordkraft er de største. Fjordkraft-sjef Rolf Barmen er blant dem som lenge har drømt om å lokke til seg nye kunder uten å møte innvendingene om to fakturaer.

– Den store gamechangeren er at alt kommer på én faktura. Det kommer til å snu opp ned på det meste for strømleverandørene, sa Barmen i et intervju med Energi i 2013.

Ikke rart at da at Fjordkraft feiret gårsdagens begivenhet med nye forskrifter med å sende ut en pressemelding.

– For mange strømkunder har det vært forvirrende å motta to strømregninger, sier innovasjons- og strategidirektør i Fjordkraft, Arnstein Flaskerud.

Det er selvfølgelig en omskriving av sannheten. Strømkundene blir ikke forvirret av to fakturaer, det er bare noe de ikke ønsker. Flaskerud tar derimot Fjordkrafts egentlig anliggende i et annet sitat:

– Først når alle strømleverandører kan tilby alt på én faktura, er det virkelig fri konkurranse i strømmarkedet, sier han.

For det er det gjennomfakturering dreier seg om; likere konkurransevilkår. Det betyr også at Fjordkraft, som eies av BKK og Skagerak Energi, vil møte ny konkurranse i «sine» geografiske områder.

– Selv er vi forberedt på at vi vil tape på denne regelendringen i områder hvor vi i dag er alene om samfakturering. Men Fjordkraft er en nasjonal strømleverandør, så på sikt ser vi vekstmuligheter, sier Flaskerud.


Del

Europower.com:

Olje- og energiminister Tord Lien vil i drøftelser med EU gå inn for at det ikke skal være kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Foto: Haakon Barstad
Olje- og energiminister Tord Lien vil i drøftelser med EU gå inn for at det ikke skal være kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Foto: Haakon Barstad

Lien vil si nei til salg av opprinnelsesgarantier

Olje- og energiminister Tord Lien bekrefter at den norske regjeringen i drøftelser med EU vil gå inn for at kjøp og salg opprinnelsesgarantier skal avvikles. Kraftbransjen kan dermed gå glipp av flere hundre millioner kroner årlig.

Publisert: 2016-04-21 15:55:18.0

I Energimeldingen som ble lagt fram i forrige uke, står det følgende om opprinnelsesgarantier: «Ordningen med opprinnelsesgarantier er til vurdering i forbindelse med EUs arbeid med et revidert fornybardirektiv. Norske synspunkter fremmes i dette arbeidet.»

Videre i avsnittet kommer det fram at den norske regjeringen ikke er særlig positiv til kjøp og salg av opprinnelsesgarantier: «I motsetning til i mange andre land, er norsk produksjon av elektrisitet nesten utelukkende basert på fornybare energikilder. Tilgangen på fornybar kraft skal kunne utgjøre et fortrinn for alle virksomheter i Norge.»

Indirekte stiller regjeringen også spørsmål om hvor reelt innholdet garantiene er: «Det er viktig å unngå at ordningen med opprinnelsesgarantier virker villedende når det gjelder sammenhengen mellom produksjon, forbruk og opprinnelsesgarantier. Spesielt gjelder dette med tanke på at elektrisitetsbruk ikke kan spores til et enkelt produksjonsanlegg.»

Går inn for at salg avvikles

Meldingen antyder altså hvilken holdning den norske regjeringen har, men sier ikke noe direkte om de mener at kjøp og salg bør avvikles. I en samtale med Europower er imidlertid olje- og energiminister Tord Lien klar på at regjeringen vil gå inn for å avvikle kjøp og salg av opprinnelsesgarantier.

– Det står ganske klart i meldingen. Det norske kraftsystemet er basert på rene fornybare kraftressurser uavhengig av hva det måtte stå på et papir man har betalt for å få, sier Lien.

– Betyr det at den norske regjeringen vil gå inn for at det ikke skal være kjøp og salg av opprinnelsesgarantier?

– Det betyr at vi kommer til å argumentere ovenfor EU at opprinnelsesgaranti-ordningen har noen sider som vi mener ikke er rimelig, sier Lien.

– Igjen, betyr det at dere vil gå inn for at det ikke skal være kjøp og salg av opprinnelsesgarantier?

– Vi mener at det er urimelig at industri som er drevet av kullkraft kan si at de drives av norsk vannkraft når de faktisk ikke blir drevet av norsk vannkraft, sier han.

– Slik jeg tolker deg, betyr dette at den norske regjeringen vil gå inn for at det ikke skal kunne selges opprinnelsesgarantier. Er det en riktig tolkning?

– Ja, svarer Lien.

Ukjent verdi

Å beregne den verdien av norske opprinnelsesgarantier er ikke lett. De ferskeste tilgjengelige tallene fra Statnett viser at det i 2015 ble utstedt garantier tilsvarende 135 TWh. Det er altså den strømmengden norske kraftselskap kan selge garantier for.

Det er enorm prisvariasjon på garantiene, fra 50 øre til 15 kroner for MWh. Det gjør det vanskelig å fastslå den totale verdien av de norske garantiene. Aktører Europower har vært i kontakt med anslår de samlede verdien til et sted mellom 100 og 400 millioner kroner årlig.

Opprinnelsesgarantier er med jevne mellomrom gjenstand for debatt, og da særlig på bakgrunn av mengden norske opprinnelsesgarantier som blir solgt til utlandet. Denne mengden er langt mer enn det som er fysisk mulig å frakte over landegrensene. Dermed tror både det norske folk, og utenlandske forbrukere som betaler for opprinnelsesgarantier, at de bruker ren energi.

Harselas i Nytt på nytt

I fjor sommer var saken på dagsorden etter at Bergens Tidende trykket en serie kritiske artikler om opprinnelsesgarantiene. Energi Norge forsvarte da kraftbransjen med å sende ut meldingen «Norsk strøm er fornybar og ren.»

Nylig tok NRK opp problemstillingen under tittelen «Norsk vannkraft er utsolgt». På nytt ble den norske kraftbransjen selvpåførte dilemma tydeliggjort, nemlig at bransjen både vil framstå som ren ovenfor nordmenn samtidig som de vil tjene penger på salg av opprinnelsesgarantier til utlandet.

Denne gangen ble det Aslak Øverås, informasjonssjef Energi Norge, som måtte forsvare kraftbransjen:

– Det er positivt om kundene velger å kjøpe slike garantier, men ingen skal ha dårlig samvittighet for ikke å gjøre det. Tvert imot skal vi være stolte over å bo i et land med verdens kanskje mest klimavennlige kraftproduksjon, sa Øverås.

Denne spagatøvelsen førte til det de færreste hadde trodd ville skje, nemlig at de intrikate opprinnelsesgarantiene skulle bli gjenstand for analyse i humorprogrammet i Nytt på nytt.

– Dette er bare business-greier fra Norge. Det er jo bare tøys. Det er dette vi skal leve av oljen, nemlig å selge falske garantier for grønn strøm til tyskerne, oppsummerte Johan Golden.

Regjeringen er altså enig i den første delen av humoristen Goldens utsagn, men ikke den siste.


Del

I Energimeldinga som ble lagt fram i dag varsler regjeringen et ønske om å endre dagens konsesjonskraftregime, som man mener er komplisert, urettferdig og gir feile incentiver til kraftverksutbyggerne. Det vil bli satt ned et ekspertutvalg, hvor vassdragskommunene skal være med. Kraftfylka antar at dette også gjelder fylkeskommunene, hvis kraftinntekter per i dag forventes kraftig redusert som en følge av kommunereformen. Les mer i Energimeldinga, punkt 15.2.7.


Del

På Energi Norges årlige vinterkonferanse, første uka i april, var NVE-direktør Per Sanderud usedvanlig sterk og klar i sine meldinger. Kravene om styrket nøytralitet for nettselskapene er kommet for å bli. Om noe vil de bli enda sterkere, som en følge av EU-krav, igjen en følge av teknologiske endringer og endringer i forbrukernes rolle. Han minnet også tilhørerne om at det ikke bare er innen kraftnett endringene er store. Også innen vannkraftproduksjon vil det kreves store reinvesteringer i årene framover. Det medfører også krevende oppgaver for eierne. Kommunesektoren må belage seg på store investeringer og lave utbytter framover, sa Sanderud. Han utdyper i dette intervjuet med EnergiogKlima.


Del

At kraftbransjen er inne i en voldsom omstilling er det ingen som helst tvil om. Det handler om store investeringsbehov kombinert med lave kraftpriser, det handler om endringer i forbrukernes rolle og dermed krav til nettselskapenes nøytralitet og det handler ikke minst om teknologiske endringer. Hva om framtidas husholdninger blir selvforsynte med solenergi på gode dager, hvordan skal vi da dekke inn kostnadene til det enorme kraftsystemet som fortsatt må være der, på dårlige dager? Thema Consulting trøster bransjen i sitt siste innsiktsnotat: Det vil være behov for regulerbar vannkraft i lang tid framover:

«Ryktet om Energy only-markedets død er overdrevet: Solkraft tar ikke knekken på kWh som handelsvare»

Så får vi anta at det blir enda lenger til metallindustrien drives av solenergi og batterier…..


Del

Europower.com:

Fra Mørenetts driftsentral i Hopen som åpnet i Mai 2014. Resultatet for 2015 har økt med hele 228 prosent fra året før. Foto: Mørenett
Fra Mørenetts driftsentral i Hopen som åpnet i Mai 2014. Resultatet for 2015 har økt med hele 228 prosent fra året før. Foto: Mørenett

Kuttet 25 millioner kroner årlig

I sitt andre driftsår kan Mørenett vise til en resultatforbedring på 22,6 millioner kroner fra 9,9 millioner kroner året før. Årlige kostnader er kuttet med 25 millioner kroner som følge av fusjon.

Publisert: 2016-03-30 09:12:38.0

Mørenett ble etablert i begynnelsen av 2014 ved en fusjon av nettvirksomheten hos Tafjord og Tussa. Administrerende direktør i Mørenett, Rune Kiperberg, er ikke i tvil om at fusjonen har lønt seg og kan nå vise til en solid resultatforbedring.

Mørenett fikk i 2015 et årsresultat på 32,5 millioner kroner mot 9,9 millioner kroner året før. Omsetningen økte med 19 millioner kroner fra 2014 til 2015 til 564 millioner kroner. Det er likevel kostnadsreduksjonen som gir den største resultatveksten.

– Så langt har vi redusert de årlige kostnadene med 25 millioner kroner, som en direkte konsekvens av fusjonen, sier Kiperberg til smp.no.

Men kostnadsbesparelsen stopper ikke der. Planen for Mørenett er at det skal bygges opp i løpet av en femårsperiode, til og med 2018. I løpet av denne perioden skal kostnadene være redusert med mer enn 40 millioner kroner sammenlignet med situasjonen før fusjonen, skriver smp.no. I løpet av 2018 har selskapet som mål å bli målt som 100 prosent effektivt. De er på god vei.

– Fra mitt ståsted er det tilfredsstillende å se at vi har gjort et stykke arbeide som viser at vedtaket om fusjon var rett, påpeker Kiperberg til nettavisen.

Utbytte og utbygging

50 prosent av resultatet etter skatt går som utbytte til eierne i selskapet som utgjør en rekke kommuner på Sunnmøre.

I fjor investerte Mørenett for 164,3 millioner kroner, nesten 40 millioner kroner mer enn året før. Investeringene vil også fortsette.

Resultat før skatt vart 52,1 mill. kr (13,6) og årsresultatet vart 32,5 mill. kr (9,9), opplyser selskapet.

Årsresultat i millioner kroner 

2015

2014

Omsetning

564

545

Resultat før skatt

52,1

13,6

Årsresultat

32,5

9,9


Del

Småkraftforeninga skriver på sin nettside at de er svært tilfredse med at stortingsflertallet gikk inn for å kreve funksjonelt skille for alle nettselskaper. Foreninga har over lang tid ønsket tiltak slik at deres medlemmer slipper å møte nettselskaper som samtidig er småkraftaktørenes konkurrenter i kraftmarkedet. Også andre som representerer kundegruppene, som Norsk Industri og Konkurransetilsynet, har støttet forslaget.


Del

Europower.com:

- Selv uten lovkrav ville vi anbefalt konsernetablering, der fordelen nå klart overgår ulempene, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgeland Kraft, mens Stortinget behandler forslag til endringer i energiloven. Foto: Helgeland Kraft
– Selv uten lovkrav ville vi anbefalt konsernetablering, der fordelen nå klart overgår ulempene, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgeland Kraft, mens Stortinget behandler forslag til endringer i energiloven. Foto: Helgeland Kraft

Helgeland Kraft klar for ny lov

Helgeland Kraft planlegger omdanning til konsern med separate datterselskaper for vannkraft, nett og strømsalg, og vil dermed være klar for skillet i henhold til energiloven fra 1. januar 2021.

Publisert: 2016-03-17 14:10:17.0

– Selv uten lovkrav ville vi anbefalt konsernetablering, der fordelen nå klart overgår ulempene, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgeland Kraft i en pressemelding.

Som et ledd i å tilpasse Helgeland Kraft bedre til nye rammebetingelser, vedtok selskapets styre torsdag å anbefale for eierkommunene at selskapet omdannes til konsern.

Dette innebærer at virksomhetsområdene vannkraft, nett og strømsalg fordeles på tre heleide datterselskaper med virkning fra 1. januar 2017.

Strukturen blir i all hovedsak den samme som i dagens Helgeland Kraft, når dagens divisjoner for vannkraft, nett og strøm blir datterselskap.

Stortingsbehandling

Omleggingen vil ifølge Brattbakk få minimale konsekvenser både for ansatte og eiere.

Stortinget behandler i denne uken innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer av energiloven der skille mellom nettvirksomheten og annen virksomhet er en hovedsak. Innstillingen innebærer blant annet krav om selskapsmessig og funksjonelt skille fra 2021.

– Bakgrunnen for lovendringen er et politisk ønske om å skille klarere mellom monopol- og konkurransevirksomhet i kraftnæringen. I praksis innebærer dette et skarpere skille mellom nett og annen virksomhet, sier Brattbakk.

Økonomi og HR i stab

Helgeland Kraft vil også etter konsernomdanningen være merkenavnet for virksomheten.

De nye døtrene i selskapet blir Helgeland Kraft Nett, Helgeland Kraft Vannkraft og Helgeland Kraft Strøm.

De skal alle ha felles tilhørighet og sterk tilknytning til morselskapet og jobbe etter Helgeland Krafts visjon – «en aktiv verdiskaper».

Støttefunksjoner som økonomi, HR og kommunikasjon blir stab i konsernets morselskap.


Del

Foredragene på Kraftfylkas årsmøtekonferanse understreket for oss de mange prosessene som er på gang, i både kommunesektor, bransje, og i klimapolitikken som vil få innvirkning på medlemsfylka. Her gjelder det å følge med og engasjere seg slik at også fylkeskommunenes interesser blir ivaretatt. Presentasjonene fra dagen kan dere se ved å trykke på lenkene nedenfor:

Thema 

Zero

Sogn og Fjordane Fylkeskommune

KMD

OED 

 


Del

Kraftfylka gjennomførte årsmøtet for 2016 9. mars. Der ble det også valgt nytt styre. Styret i Kraftfylka velges blant sentrale fylkespolitikere foreslått av medlemmene, for fylkestingsperioden. De neste 4 årene vil styret dermed bestå av:

  • Styreleder: Knut Petter Torgersen, Nordland (Ap)
  • Nestleder: Mona Røsvik Strømme, Hordaland (H)
  • Aase Simonsen, Rogaland (H)
  • Terje Damman, Vest-Agder (H)
  • Inger M Eira-Åhren, Nord-Trøndelag (Ap)
  • Aud Hove, Oppland (Sp)
  • Birger Hovden, Telemark (Ap)

Varamedlemmer:

  • Line Miriam Sandberg, Troms (Frp), vara for Nordland og Nord-Trøndelag
  • Sigurd Reksnes, Sogn og Fjordane (Sp), vara for Hordaland og Rogaland
  • Jon Olav Strand, Aust-Agder (Krf), vara for Vest-Agder og Telemark
  • Mari Gjestvang, Hedmark (Sp), vara for Oppland

Vi ønsker alle sammen velkommen til et spennende arbeid i interessante tider!


Del

Europower.com:

Energi- og miljøkomiteen avga i dag sin innstilling om endringer i energiloven. Foto: Aleksander Nordahl
Energi- og miljøkomiteen avga i dag sin innstilling om endringer i energiloven. Foto: Aleksander Nordahl

Grunnleggende uenighet i komiteen

Mens regjeringspartiene mener funksjonelt skille vil gjøre det lettere for nettselskapene å følge teknologiutviklingen, mener motstanderpartiene at kravet er byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende.

Publisert: 2016-03-11 16:14:19.0

Det kommer fram i innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen som nå er offentliggjort.

Det ble tidligere i dag klart at det er flertall for å innføre krav om funksjonelt skille for alle nettselskaper, uansett størrelse. Flertallet består av regjeringspartiene Høyre og Frp, Venstre og Miljøpartiet.

Disse fire partiene begrunner innføringen av funksjonelt skille på følgende måte: «Flertallet anser krav om funksjonelt skille som en styrking av det selskapsmessige skillet, og en forutsetning for å sikre nøytralitet og effektiv konkurranse fra annen virksomhet. Flertallet vil peke på at et utvidet krav til funksjonelt skille vil innebære like krav til alle nettselskap, og at like rammebetingelser for lik virksomhet er et godt prinsipp.»

De fire partiene viser til at NVE mener det er avgjørende at det innføres både selskapsmessig og funksjonelt skille «… for å løse utfordringene med dagens integrerte kraftforetak.»

De argumenterer videre med «… at et skarpere skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet kan gjøre nettselskapene bedre rustet til å møte nye krav som følge av teknologiutvikling, smarte nett og mer uregulerbar kraft inn i systemet.»

– Begrunnelsen svak og dårlig underbygd

Mindretallet Ap, KrF, Sp og SV skriver derimot følgende: «Funksjonelt skille vil være en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering av virksomheten. I tillegg er et slikt pålegg en sterk inngripen i eiers rett til å forvalte sin egen virksomhet slik eier finner det formålstjenlig. Det foreligger ikke noen økonomiske eller samfunnsmessige utredninger som gir grunnlag for lovendringen og disse medlemmer mener det er en svakhet med lovforslaget.»

Ap, Sp og SV legger i tillegg til at de «… anser begrunnelsen for lovforslaget som svak og dårlig underbygd.»

Med unntak av Sp er det tverrpolitisk enighet om å innføre krav om selskapsmessig skille.

Utvider fristen

Med den nødvendige støtten fra Venstre og Miljøpartiet blir altså selskapsmessig- og funksjonelt skille. Stortingsrepresentantene gjør imidlertid vesentlig endring i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.

De utvider den opprinnelige fristen for gjennomføring fra tre til fem år: «Flertallet mener det bør legges til rette for god tid for selskapene til å gjennomføre nødvendige endringer i selskapsstrukturen, og at kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille derfor skal være gjennomført innen 1. januar 2021.»

Utenlandskabler

Foruten selskapsmessig- og funksjonelt skille, tar lovproposisjonen også for seg overgangen fra tre til to nettnivåer. Det innebærer at dagens regionalnett vil inngå i distribusjonsnettet, mens sentralnettet vil bli definert som transmisjon. Det blir nå lovbestemt at kun Statnett kan eie sentralnett/transmisjonsnett.

Verdt å merke seg er at det blir gjort et unntak for utenlandskabler. I dette spørsmålet danner Høyre, Frp, Venstre og KrF dermed flertall, og de skriver at «… de fremlagte forslag til endringer av energiloven ses i sammenheng med adgangen for andre enn Statnett til å kunne bygge, eie og drive utenlandsforbindelser (…) EU-lovgivningen åpner for at enkeltstående utenlandsforbindelser kan eies av andre enn Statnett SF. Definisjonen av transmisjonsnett er derfor ikke til hinder for at enkeltstående utenlandsforbindelser kan være eid av andre enn Statnett.»

Mindretallet (Ap, Sp, SV og Miljøpartiet) mener derimot at «… utenlandskabler defineres som transmisjonsnett, og gjennom dette stadfester at det er Statnett som må eie og drive disse kablene.»

Flertallet går altså inn for at andre enn Statnett skal kunne bygge utenlandskabler.


Del

Europower.com:

– Kostnadstallene fra Defo og KS Bedrift angående funksjonelt skille er altfor høye, sier kommunikasjonsdirektør i Hafslund, Johan Chr. Hovland. Hafslund har sammen med 10 andre selskaper sendt brev til Stortinget med svært mye lavere beregninger. Foto: Haakon Barstad
– Kostnadstallene fra Defo og KS Bedrift angående funksjonelt skille er altfor høye, sier kommunikasjonsdirektør i Hafslund, Johan Chr. Hovland. Hafslund har sammen med 10 andre selskaper sendt brev til Stortinget med svært mye lavere beregninger. Foto: Haakon Barstad

Funksjonelt skille: Slåsskamp med tall på oppløpssiden

Mens Defo og KS Bedrift hevder at funksjonelt skille vil koste 3,3 milliarder kroner, slår de store selskapene tilbake og hevder at prisen bare vil bli 535 millioner.

Publisert: 2016-03-04 18:15:30.0  Oppdatert: 2016-03-04 18:28:49.0

Bare noen dager før Energi- og miljøkomiteen skal avgjøre spørsmålet om funksjonelt skille, har 11 store selskaper i dag sendt en rapport til Stortinget hvor det argumenters med at kostnadstallene som Defo og KS Bedrift opererer med, er altfor høye.

I rapporten fra konsulentselskapet Varde Hartmark som Defo/KS la fram for to uker siden, er anslaget at det vil koste 4,6 milliarder kroner å innføre selskapsmessig- og funksjonelt skille fordelt over ti år. Derav 1,3 milliarder kroner for selskapsmessig skille, og 3,3 milliarder kroner for funksjonelt skille.

Som en direkte respons på denne rapporten har 11 store kraftselskap (se liste nederst i saken) fått utarbeidet en motrapport. Der konkluderes det med at kostnadene bare vil være en brøkdel av dette.

Det er Thema Consulting som har utarbeidet rapporten for de store selskapene, og deres anslag er at selskapsmessig- og funksjonelt skille koste 945 millioner kroner fordelt over ti år. Derav 410 millioner kroner for selskapsmessig skille, og 535 millioner kroner for funksjonelt skille.

Basert på ulikt grunnlag

Spørsmålet om å innføre krav om selskapsmessig skille, er allerede en tapt sak for de små selskapene. Det er flertall for på Stortinget for å innføre dette, og regjeringens forslag vil dermed bli vedtatt. Slaget handler nå derfor om funksjonelt skille.

Og funksjonelt skille mener altså Defo/KS at vil koste 3,3 milliarder kroner, mens de store selskapene sier 535 millioner kroner. Forskjellen må kunne sies å være enorm. Det største anslaget er seks ganger større enn det minste.

Hvilket anslag som er nærmest virkeligheten, er ikke godt å vite. Begge rapportene er bestillingsverk, og det er nærliggende å tro at begge parter har bearbeidet alle faktorer til sin fordel.

Rapporten fra Defo og KS Bedrift baserer seg på anslag fra et utvalg medlemsbedrifter. Dette er ganget opp til å gjelde hele bransjen. Rapporten fra de store selskapene er ifølge kommunikasjonsdirektør Johan Chr. Hovland i Hafslund basert på anslag fra Thema Consulting.

– Dette anslaget er basert på Themas kunnskap og kjennskap til bransjen, sier Hovland.

Kryptisk tall

Beløpet på 535 millioner blir for øvrig presentert i klartekst i brevet til komiteen, men for å finne ut hvordan Thema har kommet fram til beløpet, må leseren selv summere ulike kolonner, og forstå hvordan tallet er beregnet med diskonteringsrente og diverse andre faktorer.

– Det kan nesten virke som dere spekulerer i at komitémedlemmene ikke skal sette seg inn i tallene, men bare lese det forenklede følgebrevet.

– Det har vi i hvert fall ikke gjort, men det er en komplisert øvelse å presentere slike tall. Det har vært en utfordring å gjøre dette så tilgjengelig som mulig, sier Hovland.

I Thema-rapporten fortelles det også at det ligger et potensial for effektivisering i nettbransjen på mellom 560 millioner og 2,6 milliarder kroner årlig. Ganget opp med ti år og nåverdi presenteres en mulig effektiviseringsgevinst på astronomiske 19 milliarder kroner. Hva dette har med funksjonelt skille å gjøre, kommer ikke fram i sammenhengen.

– Det har ikke direkte noe med funksjonelt skille å gjøre, innrømmer Hovland.

Totalt forskjellige vurderinger

Går vi tilbake til forskjellen mellom til 535 millioner og 3,3 milliarder kroner, ligger den største forskjellen i at Thema jevnt over har lavere anslag på ulike kostnader enn det Defo/KS-selskapene opererer med. Et eksempel blant flere er at i Defo/KS-rapporten er det anslått at økt antall lederfunksjoner i gjennomsnitt vil koste 1 million kroner i året per selskap. Thema anslår den samme kostnaden til 500.000 kroner.

En annen årsak til de store forskjellene er at Defo/KS har med en rekke kostnadsposter som Thema har funnet irrelevant, og kuttet ut. Et eksempel er «andre relevante løpende driftskostnader» som i Defo/KS-rapporten er beregnet til 588.000 kroner årlig i gjennomsnitt per selskap, mens Thema setter denne posten i null.

Slik fortsetter det post etter post. Ikke et eneste sted er anslagene i nærhetene av hverandre, og ikke et eneste sted er Themas anslag høyere enn Defo/KS.

Tall på oppløpssiden

Debatten om selskapsmessig- og funksjonelt skille har pågått helt siden Reiten-utvalget la fram sin rapport i mai 2014. Energi Norge har i løpet av denne perioden ikke lagt fram noe kostnadsberegning, og OED hevder det er umulig å beregne.

I det perspektivet er det påfallende at Defo/KS og 11 store selskaper hver for seg har fått snekret sammen noen rapporter helt på oppløpssiden.

– Hovland, det kan virke som dere helt på tampen prøver å slå hverandre i hodet med eller mindre troverdige tall.

– Vår rapport er et resultat av at vi mente at tallene fra Defo og KS Bedrift var altfor høye. De presenterte tall som var veldig mye høyere enn det vi mente var realistisk, og vi har derfor laget en rapport som gjennomgår deres rapport. Det tar litt tid å få på plass disse beregningene, og derfor kom rapporten fra Thema først nå, sier Hovland.


Del

Europower.com:

Rigmor Andersen Eide i KrF vil prøve å få de andre partiene med på en utredning av konsekvensene av funksjonelt skille før kravet eventuelt vedtas. Foto: Magnus Fröderberg, norden.org
Rigmor Andersen Eide i KrF vil prøve å få de andre partiene med på en utredning av konsekvensene av funksjonelt skille før kravet eventuelt vedtas. Foto: Magnus Fröderberg, norden.org

KrF sier foreløpig nei til krav om funksjonelt skille

KrFs partigruppe vedtok onsdag ettermiddag at de vil be regjeringen om en utredning av de samfunnsmessige konsekvensene av funksjonelt skille. De sier dermed foreløpig nei til å innføre krav om skille.

Publisert: 2016-03-02 23:44:36.0

Det forteller stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide (KrF) som er partiets eneste representant i Energi- og miljøkomiteen.

– Vi vil be om en utredning om hva det vil koste å innføre funksjonelt skille. Vi støtter at det skal innføres et krav om selskapsmessig skille, men vil ha en utredning om de samfunnsmessige konsekvensene ved funksjonelt skille, sier Eide.

Hvis KrF får flertall for dette, vil dermed forslaget om funksjonelt skille bli sendt tilbake til regjeringen med et krav om utredning før det eventuelt kan vedtas.

– Men om vi får flertall for dette forslaget, gjenstår å se, sier Eide.

– Er dere samsnakket med Venstre i denne saken?

– Nei, det er vi ikke. Vårt syn ble vedtatt på KrFs gruppemøte i dag, og vi har ennå ikke snakket med Venstre om dette. For vår del vil ikke gå inn for krav om funksjonelt skille i denne omgang, vi vil først ha en utredning, sier hun.

Venstre på vippen

Både Ap, Sp og SV har uttrykt skepsis mot kravet om funksjonelt skille. Dermed hviler ansvaret på Venstre. Sammen med Venstre vil regjeringspartiene ha flertall til å banke regjeringens forslag gjennom.

Ola Elvestuen, Venstres nestleder og komiteleder i Energi- og miljøkomiteen, har i ettermiddag ikke svart på Europowers henvendelser. Han har imidlertid tidligere sagt at Venstre heller mot å støtte regjeringens forslag, men avgjørelsen innad i partiet ennå ikke er tatt.

Når de det gjelder de samfunnsmessig og økonomiske konsekvensene KrF nå foreslår skal bli utredet, har dette lenge vært en kampsak for de største motstanderne av kravet om funksjonelt skille – Defo og KS Bedrift Energi.

De to organisasjonene la nylig fram en rapport hvor de hevder at kravet om funksjonelt skille alene vil koste 3,3 milliarder kroner fordelt over ti år. I tillegg kommer kostnader ved å innføre selskapsmessig skille som de har beregnet til 1,3 milliarder kroner.

Regjeringen har derimot avvist å gjøre noe økonomisk konsekvensutredning, og har begrunnet dette med at «… nytte og kostnader for det enkelte selskap er krevende å anslå, ettersom virkningene også påvirkes av fremtidige beslutninger hos en rekke individuelle foretak og deres eiere.»

Energi- og miljøkomiteen skal innen torsdag neste uke ha avgitt sin innstilling. Debatten i Stortinget går 17. mars, men saken vil i praksis bli avgjort i komiteen.


Del

nve-logo

Kraftbransjen er midt inne i en voldsom omstilling. Til daglig er det et mulig lovkrav om funksjonelt skille mellom nettmonopolet og øvrig virksomhet som diskuteres mest. Hvor den saken lander vet vi mer om 10. mars (EM-komiteens innstilling foreligger da). Men i det stille, i alle fall for den store majoriteten som ikke sitter å skriver høringssvar til NVE, endres reguleringen av nettselskap og marked via forskriftsendringer. NVE hadde svært mange saker ute på høring i fjor, og flere kommer. Heldigvis vet direktoratet også å gi løypemeldinger om hva som er status i de ulike sakene. De meldingene illustrerer godt den omstillingsfasen man er inne i:

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-elmarkedstilsyn/status-for-elmarkedstilsynets-horinger-og-vedtatte-forskriftsendringer/


Del

Europower.com:

Illustrasjon: Europower
Illustrasjon: Europower

SSB: Laveste strømpris på ti år

Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 26,7 øre/kWh i 2015. Dette er 13 prosent mindre enn i 2014 og den laveste prisen for husholdninger siden 2005.

Publisert: 2016-02-25 19:29:08.0  Oppdatert: 2016-02-25 19:29:08.0

Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 80,9 øre/kWh i 2015, framgår det av en artikkel på SSBs nettsider. Det er 3,3 prosent lavere enn i 2014. Av dette utgjorde kraftprisen 26,7 øre/kWh, nettleien 26,2 øre/kWh og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift 28,1 øre/kWh.

Store tilsig til vannmagasinene ga betydelig kraftproduksjon i 2015. Ifølge NVE var tilsiget på 153 TWh i 2015, noe som er hele 23 TWh mer enn normalen for perioden 1981–2010. Det milde været bidro dessuten til å redusere etterspørselen etter strøm til oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen for hele landet i 2015 var 1,8 °C over normalen, og året ble det tredje varmeste i en serie som går tilbake til 1900. Lave strømpriser kan også ses i sammenheng med synkende priser på kull.

Spotpris var billigst

I 2015 ble 68 prosent av strømmen til husholdningene solgt via kontrakter tilknyttet elspotprisen. Prisen på kontrakter tilknyttet elspotprisen var i gjennomsnitt 24,5 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie. For variable kontrakter betalte husholdningene 31,3 øre/kWh. For nye fastpriskontrakter med inntil ett års varighet var prisen 32,6 øre/kWh, og for kontrakter med over ett års varighet var prisen 32,0 øre/kWh. Prisen for andre fastpriskontrakter var 33 øre/kWh.

Gjennomsnittlig pris på elektrisk kraft for tjenesteytende næringer var 24,7 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie i 2015. Det er 15 prosent lavere enn året før.

Også for industri, eksklusiv kraftintensiv industri, sank prisene i 2015 sammenlignet med året før. Gjennomsnittsprisen var 23,2 øre/kWh i 2015, som er en nedgang på 16 prosent fra 2014.

For kraftintensiv industri selges det mest av strømmen gjennom fastpriskontrakter. Den gjennomsnittlige prisen eksklusive avgifter og nettleie var 30,9 øre/kWh i 2015. Dette utgjør en økning på 4,7 prosent i forhold til 2014.


Del

Statkraft annonserte 23. februar at partene har fattet investeringsbeslutning for Europas største landbaserte vindkraftanlegg på Fosen. Beslutningen blir nok mottatt med glede i Trøndelag, også fordi bygging av nytt sentralnett i området hang på utbyggingen av vind. Forsyningssikkerheten i området blir dermed betydelig bedre.

Samtidig er det klart at Agder Energi selger seg ut av prosjektet. Inn kommer utenlandsk kapital. AE spiller likevel en viktig rolle i realiseringen. De legger til rette for at Hydro inngår en stor og langsiktig avtale om avtak av kraft fra prosjektet. Det tette samarbeidet mellom norsk fornybar kraft og kraftforedlende industri tas dermed videre til vindkraft. Agder Energis rolle blir å balansere krafta fra vindkraftproduksjonen og sikre Norsk Hydro stabil forsyning til aluminiumsproduksjonen.


Del

I forbindelse med implementeringen av EUs 3. energimarkedspakke vil det kun være TSO, i Norge Statnett, som kan eie og drifte nettanlegg som er definert som transmisjon. Dette er i hovedsak det som i Norge i dag er sentralnettet. Aktørene i bransjen forbereder seg nå på den nye situasjonen og Statnett og BKK melder 22. februar at Statnett kjøper BKKs sentralnettsanlegg. Til tross for at Statnett selvfølgelig yter rimelig kompensasjon for de anleggene de overtar er det ikke udelt begeistring for at et anleggs definisjon som transmisjon også definerer det ut av lokalt og regionalt eierskap. Industrikunder ønsker åpenbart at deres tilkobling får transmisjonsdefinisjonen. Med det følger som oftest halv nettleie. De regionale selskapene derimot, ønsker ofte å beholde nettanlegget og de inntekter, ansatte og kompetanse som følger med det. Dermed ligger det an til motstridende interesser internt i enkelte kraftfylker. Som i Sogn og Fjordane, hvor Elkem og Hydro feirer at deres tilkobling, ifølge lovforslag til behandling i Stortinget nå, også i fortsettelsen skal være transmisjon, mens SFE advarer mot konsekvensene på deres side. Også Kraftfylka har kommentert dette aspektet ved forslaget til endring av energiloven: Hadde man fordelt kostnadene i dagens regionalnett på en mer rettferdig måte hadde man sluppet å komme i denne situasjonen, hvor industri, kommuner og fylker ender opp med å ønske seg en definisjon av egne nettanlegg som gjør det umulig å beholde det regionale eierskapet.


Del

Screenshot 2016-02-19 15.44.56Energi- og miljøkomiteen på Stortinget vil legge fram sin innstilling vdr forslag til endring av energiloven og den omstridte saken om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille 10. mars. Partiene på Stortinget er delt i synet og det hele synes å henge på regjeringens støttepartier, Venstre i sær. De små marginene, kombinert med sakens betydning for de miste selskapene, gjør innspurten intens og debatten går høyt både mellom organisasjonene og internt i disse. Det siste ser vi ikke minst i Energi Norge, hvor styret i går mottok brev fra en del av de minste selskapene med trussel om utmelding dersom styret ikke behandlet saken på nytt. Selskapene er svært misfornøyde med hvordan Energi Norge har kommunisert vedtatt standpunkt (at der er intern uenighet, men at man har valgt å la hensynet til likebehandling av alle selskap veie tyngst og dermed gi støtte til krav om også funksjonelt skille) nå i innspurten mot endelig lovvedtak. Les mer hos Energi Norge og hos Distriktenes Energiforening (Defo), hvor siste representerer de minste selskapene hvor motstanden mot forslaget er stor.

LVK har ikke vært spesielt engasjert i denne saken, men også her finner man stor motstand i deler av medlemsmassen, som uttrykt på et regionmøte i Buskerud/Telemark. Kraftfylka er som kjent positiv til de foreslåtte lovendringene, men kritiske til at disse brukes som en brekkstang til strukturreform og ikke minst til at forslaget framstilles som en løsning på kostnadsutfordringene man ser i fornybarregionene. Les mer om dette her.


Del

Energi Norge leverer i dag en rapport til statsråd Vidar Helgesen som finner at 450 kraftverk kommer til å bli rammet av de regionale vannplanene, slik de er overlevert fra fylkeskommunene. Målsettingen med rapporten, fra bransjens side, er å overbevise departementet om å ikke godkjenne planene slik de foreligger. Bransjen har over tid ment at det i planene legges for stor vekt på lokalt miljø, framfor nasjonale forny- og klimamål. Les mer hos Energi Norge.

 

 


Del

Europower.com:

KS Bedrift Energi fortsetter kampen mot kravet om selskapsmessig- og funksjonelt skille. De argumenterer med at 2276 europeiske nettselskaper har mindre enn 100.000 kunder. Foto: Haakon Barstad
KS Bedrift Energi fortsetter kampen mot kravet om selskapsmessig- og funksjonelt skille. De argumenterer med at 2276 europeiske nettselskaper har mindre enn 100.000 kunder. Foto: Haakon Barstad

Kampen mot selskapsmessig- og funksjonelt skille fortsetter

KS Bedrift Energi har lagt fram dokumentasjon som viser at de aller fleste nettselskapene i Europa har færre enn 100.000 kunder. Men den samme dokumentasjonen viser at europeiske nettselskap i gjennomsnitt er 44 ganger større enn de norske.

Publisert: 2016-02-09 16:22:53.0

På stortingshøringen i forrige uke om selskapsmessig- og funksjonelt skille, oppsto det en disputt mellom KS Bedrift Energi og Energi Norge om det er vanlig i Europa at nettselskaper har færre enn 100.000 kunder. Det endte med at KS Bedrift Energi tilbød seg å sende over dokumentasjon til Energi- og miljøkomiteen, noe som komitéleder og ordstyrer Ola Elvestuen takket ja til.

KS Bedrift Energi har nå sendt over dokumentasjonen. Den er basert på en kartlegging av europeiske nettselskaper utført av Eurelectric i 2013. Tallene er fra 2011, og omfatter 26 land. Europower har heller ikke funnet noe oversikt som er ferskere enn dette.

Bakgrunnen for debatten er at regjeringen vil innføre krav om selskapsmessig- og funksjonelt skille mellom nettdrift og annen virksomhet for alle kraftselskaper, uavhengig av størrelse. I dag gjelder kravet kun selskaper med mer enn 100.000 kunder.

KS Bedrift Energi lenge påpekt at Norge i så fall innfører strengere krav enn EU, og at flertallet av selskapene i EU har færre enn 100.000 kunder.

Store forskjeller

Tabellen viser at KS Bedrift Energi har rett i påstanden. Det er 2270 selskaper som har færre enn 100.000 kunder, og kun 194 selskaper som har over 100.000 kunder. For de 2276 selskapene gjelder dermed ikke kravet som Norge er i ferd med å innføre.

Både Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Polen, Spania, Sverige, Tyskland og Østerrike har et stort antall selskaper med færre enn 100.000 kunder.

I andre land er det helt annerledes. I Irland, Nederland, Slovenia, Storbritannia, Tsjekkia og Ungarn finnes det knapt noen selskaper med så få kunder.

44 ganger større i snitt

Den samme tabellen dokumenterer imidlertid også et helt annet bilde, et bilde KS Bedrift Energi unnlater å ta med i sin presentasjon. Om man regner på gjennomsnittlig antall kunder i hvert nettselskap i hvert enkelt land, ser man at Norge ligger nesten helt nederst. Det viser Europowers utregning i høyre spalte i tabellen under.

I gjennomsnitt har nettselskapene over 820.000 kunder, mens nettselskapene i Norge kun har 18.700 kunder i gjennomsnitt. Kun Estland har færre. Målt i antall nettkunder er faktisk europeiske selskaper i gjennomsnitt 44 ganger større enn de norske.

Det er riktignok store forskjeller mellom landene. Som man ser av tabellen er det noen av landene som drar gjennomsnittet kraftig opp.

– Unntaket en hovedregel

Her er det verdt å minne om den delen av stortingshøringen som gjorde at KS Bedrift Energi sendte dokumentasjonen til komiteen:

Heikki Holmås (SV): – Spørsmål til Energi Norge, hvis det er sånn at ingen andre land i Europa innfører skille, og dere mener vi skal gjøre det i Norge, hva er begrunnelsen? Er det slik at alle andre land i Europa gjør noe dumt, og vi i Norge er smartere enn alle andre? Eller har dere noen særlige gode utredninger som viser at dette er spesielt lurt å gjøre bare i Norge og ikke i resten av Europa?

Oluf Ulseth (Energi Norge): – Markedets størrelse og selskapenes størrelse spiller en rolle. I Tyskland for eksempel, som har 900 nettselskaper, er det fire-fem som er veldig store. En viktig forskjell mellom Norge og mange av de andre landene, er at vi har så mange selskaper med under 100.000 kunder. Så unntaket er en slags hovedregel. Det er omvendt i de fleste andre land.

Kristin H. Lind (KS Bedrift): – Det er ikke riktig at Norge er i en veldig særstilling. De ti største selskapene i Norge har jo over 60 prosent av kundene. Vi har samlet fakta fra alle landene i Europa, og den oversikten sender vi gjerne til komiteen.

I hvor stor grad Energi- og miljøkomiteen kommer til å legge vekt på dokumentasjonen fra KS Bedrift Energi, er ikke godt å vite. Mest sannsynlig vil de ulike partiene tolke den til fordel for sitt ståsted.

Hva regjeringspartiene mener er kjent, de vil følge regjeringens lovforslag om å innføre krav om skille for alle selskaper uansett størrelse. SV, Ap og Sp støtter ikke dette, i hvert fall ikke kravet om funksjonelt skille. Utfallet avhenger dermed av hva regjeringens støttepartier KrF og Venstre lander på. Komiteen skal avgi sin innstilling innen 10. mars.

Land

Totalt antall nettselskap

Over

100.000 kunder

Under

100.000 kunder

Gjennomsnittlig antall kunder

Storbritannia

7

7

0

4.404.038

Hellas

2

1

1

4.097.863

Irland

1

1

0

2.237.232

Tsjekkia

3

3

0

1.945.706

Litauen

1

1

0

1.571.789

Bulgaria

4

3

1

1.228.874

Slovenia

1

1

0

925.275

Ungarn

6

6

0

921.244

Slovakia

3

3

0

797.473

Nederland

11

8

3

737.273

Kypros

1

1

0

535.050

Portugal

13

3

10

472.124

Romania

8

8

0

329.915

Belgia

24

15

9

218.492

Italia

144

2

142

218.220

Frankrike

158

5

153

215.186

Polen

184

5

179

89.554

Spania

349

5

344

79.618

Latvia

11

1

10

79.441

Tyskland

880

75

805

56.017

Danmark

72

6

66

45.514

Østerrike

138

13

125

42.536

Finland

85

7

78

38.931

Sverige

173

6

167

30.688

Norge

155

7

148

18.710

Estland

36

1

35

18.111

Totalt

2470

194

2276

821.341


Del

NVE har nå gjort endringer i forskriften om avregning for å beskytte norske forbrukere mot utstrakt forskuddsfakturering av strøm. Fra nå av skal du i all hovedsak betale for den strømmen du har brukt, ikke den strømleverandøren håper du skal bruke. Det vil dermed ikke lenger være mulig for strømleverandørene å i praksis låne penger fra kundene for å drifte virksomheten. Samtidig kommer det krav om at strømregninga skal være forståelig for kunden. Les mer hos NVE.


Del

Europower.com:

Endringene i avskrivningsreglene for vindkraft er fortsatt helt i det blå. Norge fikk klar beskjed fra ESA i de innledende rundene om at argumentasjonen ikke holdt mål. Den formelle søknaden er ennå ikke sendt. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad
Endringene i avskrivningsreglene for vindkraft er fortsatt helt i det blå. Norge fikk klar beskjed fra ESA i de innledende rundene om at argumentasjonen ikke holdt mål. Den formelle søknaden er ennå ikke sendt. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad

Vindkraft-avskrivningene ble foreløpig avvist av ESA

Et helt år etter at regjeringen varslet nye avskrivningsregler for vindkraft, avviste ESA Norges søknad i de innledende rundene. Norge ble bedt om å rykke tilbake til start, og fortsatt er ikke den formelle søknaden sendt.

Publisert: 2016-01-21 15:59:20.0  Oppdatert: 2016-01-22 08:30:11.0

Det har gått 15 måneder siden finansminister Siv Jensen første gang varslet at regjeringen ville endre avskrivningsreglene for norsk vindkraft.

– Vi jobber på spreng for å få dette på plass, sa Jensen da hun presenterte statsbudsjettet for 2015 onsdag 8. oktober 2014.

Departementet gjorde samtidig oppmerksom på at endringen måtte avklares med EØS-avtalens kontrollorgan ESA. I februar ble det klart hva endringene gikk ut på, og enda senere varslet departementet at det har oppstått forsinkelser i avklaringen med ESA. Sjekk tidslinjen nederst i saken for detaljene.

Europower kan i dag fortelle årsaken til at saken tar så lang tid. Vi har bedt Finansdepartementet om opplysninger, men har ikke fått svar noen utfyllende svar. Historien om hva som egentlig har skjedd er derfor hentet fra andre kilder. Kilder som har innsyn i prosessen både via Finansdepartementet og ESA.

– Uholdbart EØS-rettslig argument

Den formelle notifikasjonen (søknaden) er ennå ikke sendt. Det har i stedet foregått såkalt pre-notifisering, altså innledende runder. I slike runder er det vanlig at fakta avklares, og ESA kommer med innspill på hva slags innhold notifikasjonen må ha for at den skal kunne godkjennes. Det er i denne pre-notifisering at prosessen har stoppet opp.

ESA har ikke villet godta Finansdepartementets argumentasjon om at norsk vindkraft må få gunstigere avskrivningsregler fordi avskrivningen er gunstigere i Sverige. Norge må ha noenlunde like regler som Sverige, hvis ikke vil svenskene ha en stor fordel i byggingen av sertifikatberettigede vindparker, argumenterte departementet.

– Men det er et grunnleggende og fundamentalt uholdbart EØS-rettslig argument. Poenget med EØS-avtalen er jo nettopp å hindre slike statsstøtte-konkurranser mellom landene, sier en kilde med innsyn i prosessen.

Ganske tidlig ble Norges argumentasjon derfor avvist av ESA. Det ble gitt uttrykk for at argumentasjonen pre-notifikasjonen var bygget på, var helt umulig.

– De norske forhandlerne fikk ganske klart døra i ansiktet, og beskjed om at hvis avskrivningene notifiseres på et slikt grunnlag, vil ESA oppnevne en formell undersøkelse umiddelbart etter de har mottatt den formelle notifikasjonen, sier kilden til Europower.

Det er en prosess som tar mellom 12 og 18 måneder før det blir tatt en avgjørelse, og avgjørelsen vil mest sannsynlig være negativ.

Må dokumentere at tiltaket vil fungere

På et såkalt pakkemøte 9. oktober 2015, møtte representanter fra ESA representanter fra Norge. De drøftet flere pågående saker, deriblant vindkraftavskrivningene. Der fikk Norge i praksis beskjed om å rykke tilbake til start, og bygge opp argumentasjonen på en helt annen måte.

– ESA måtte i detalj forklare norske myndigheter at de bare måtte glemme pre-notifikasjonen, fordi den var basert på et helt uholdbart grunnlag, blir det sagt.

For å få endringene godkjent, må Norge i stedet argumentere med at kraftprisene er så lave i forhold til byggekostnader at det ikke er mulig å til en rimelig avkastning på vindkraft i Norge. Norge må deretter dokumentere at gunstigere vindkraftavskrivning er støtten som må til for å få opp lønnsomheten.

De må også dokumentere at selv om denne støtten vil få opp investeringslysten, skal den heller ikke overstimulere. Den skal dekke gapet opp til lønnsomhet, men heller ikke mer.

ESA har bedt Norge om å legge fram tall, komme med eksempler og vise forretningsplaner for påtenkte vindkraftanlegg. På den måten kan Norge vise at norske vindkraftutbyggere ikke oppnår tilfredsstillende avkastning uten denne skatteendringen. De må også dokumentere at regelendringen slår ut noenlunde likt for alle nye vindparker.

Sendte brev i går

Selv om godkjenningen så langt har gått galt, er Europowers kilder samstemte i at det absolutt bør være mulig å få til en godkjenning. Det gjelder bare for Norge å argumentere riktig i forhold til EØS-avtalen. Glem svenskene og sertifikat-landskampen, og rett oppmerksomheten mot at en slik form for statlig hjelp vil utløse fornybar-investeringer som ellers vil bli lagt i skuffen.

Etter det Europower kjenner til er Finansdepartementet i ferd med å bygge opp argumentasjonen og dokumentasjonen på nytt, men i mellomtiden tikker klokken mot sertifikatfristen i 2020, og de norske aktørene får stadig dårligere tid før det må fattes investeringsbeslutninger.

Først når ESA mottar den formelle notifikasjonen har byråkratene i Brussel en tidsfrist på seg. Da må de avgi et svar innen to måneder, eventuelt sette i gang en bredere prosess med høringer i EU-systemet. Så lenge Norge ikke har sendt notifikasjonen, skjer det formelt sett ingenting.

Etter å ha sendt spørsmål til Finansdepartementet i dag om hva som er årsaken til at prosessen med ESA har tatt så lang tid, får vi epost fra kommunikasjonsavdelingen om at vi kan sitere statssekretær Jørgen Næsje på følgende:

– Regjeringen ønsker å få til dette, og vi jobber så hurtig vi kan. Pre-notifikasjonsprosessen med ESA pågår fortsatt, og vi venter nå på tilbakemelding på vårt brev til ESA, som ble sendt 20. januar 2016. Det er flere uavklarte forhold, og prosessen tar derfor tid, sier Næsje.


Del

NVE oppsummerer kraftåret i sin fjerdekvartalsrapport for 2015. Det ble et rekordår på flere måter: Historisk lave kraftpriser, rekordhøy eksport og historisk god magasinfylling ved utgangen av året. Det er selvfølgelig den rike tilgangen til både vann- og vindressurser gjennom året, i kombinasjon med utbygging av ny fornybar produksjon, som gjør dette mulig. Det gjør også at norske forbrukere etter all sannsynlighet kan se fram til flere år med lave kraftpriser. Se pressemelding og rapport hos NVE, her.


Del

Regjeringa har foreslått å endre Energiloven slik at andre enn Statnett kan eie og drifte mellomlandsforbindelser. Forslaget har vært ute på høring og svarene fra bransje og interessenter har nå kommet inn. Kraftfylka har på prinsipielt grunnlag støttet regjeringas forslag. Vi er enige i at dette vil kunne bidra bl.a med å spre risikoen med slike investeringer, samt at det er gunstig dersom norsk balansekraft kan bidra til den europeiske fornybarsatsinga. Støtten til forslaget kommer imidlertid med  betingelser om at slike kommersielle forbindelser ikke må påvirke forsyningssikkerheten og at kostnadene ikke belastes norske nettkunder. Regjeringa sier da også selv, i et annet lovforslag (Prop. 35 L (2015-2016)), at mellomlandsforbindelser på høyt spenningsnivå, med betydning for driften av sentralnettet, skal defineres som transmisjonsnett. Disse kan dermed uansett bare eies av Statnett.

Kraftfylka deler også Konkurransetilsynets skepsis til hvilken effekt forslaget vil ha på konkurransesituasjonen i det norske kraftmarkedet. Som tilsynet utdyper i sin høringsuttalelse, hvor de går mot lovforslaget, kan det være mulig for kraftprodusenter å bruke mellomlandsforbindelser til å påvirke kraftprisen. Du kan lese mer om deres og andre aktørers syn på saken på TU.no.


Del

Europower.com:

Fremtidens kraftmarked kan bli preget av langt mer personlig produksjon uten tilkobling til nettet i det hele tatt. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad
Fremtidens kraftmarked kan bli preget av langt mer personlig produksjon uten tilkobling til nettet i det hele tatt. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad

Fremtidens energimarked

Boliger som er ikke er koblet til strømnettet, gratis strøm, og konvensjonelle kraftverk solgt som skrapjern? Det er fremtidens energimarked om vi skal tro analytiker Sohail Hasnie.

Publisert: 2015-12-29 14:03:39.0  Oppdatert: 2015-12-29 14:03:39.0

Energianalytikeren Sohail Hasnie, som jobber for Asian Development Bank, har på bankens hjemmeside lagt ut et blogginnlegg om hvordan energimarkedet vil bli i framtiden.

– Dette er ti trender jeg tror kommer til å forme kraftbransjen de nærmeste årene, innleder han.

Tittelen på innlegget er «Top 10 electricity future megatrends». Hasnie skriver at det ikke nødvendigvis blir slik, men ut i fra dagens utvikling tror han dette vil være en sannsynlig utvikling.

Ti steg inn i fremtiden

Tidshorisonten hans er fra år 2025 og videre framover. Her er Hasnies ti spådommer (oversatt fra engelsk):

• Strømproduksjon kommer til å bli en ny småskala-bransje. Alle kommer til å ha egne solcellepaneler, og lagre strøm i batterier. Overskudd av strøm gir vi bort i batteriform til familie og venner.

• Alle slags butikker kommer til å selge strøm. Supermarked, bensinstasjoner og andre kommer til å selge kWh i små og store pakker. Strømmen vil være merket med «produsert på solkysten» eller «garantert fossilfri» eller andre former for salgsfremmede begreper.

• Off-grid elektrisitet vil være den nye «organiske» livsstilen. Mange vil være koblet fra nettet, og sertifisert off-grid elektrisitet vil være dyrere enn elektrisitet fra nettet, omtrent som økologiske egg i dag. For eksempel vil restauranter profilere seg ved å bruke off-grid solenergi i matlagingen.

• Billige lithiumion-batterier og billig solenergi vil drepe kraftselskap som baserer seg på fossil energi. Overføringskablene fra disse vil bli solgt som solgt som skrapmetall.

• Etter hvert vil elektrisitet bli tilnærmet gratis, og det vil komme markedsføringspakker som «gratis strøm i et år».

• Bensinfrie byer vil være vanlig. Biler med eksosrør vil bli utestengt, omtrent som røyking på offentlige steder i dag.

• El-bilen blir familiens nye «lommebok». Via elbilen gjør vi uttak fra «strøm-minibanker», og frakter det hjem til vår off-grid bolig via bilens batteripakke. Etter hvert som vi beveger oss mot et kontantfritt-samfunn, vil kWh kunne bli en ny universell valuta.

• Forbrukere vil bli mer opptatt av energieffektivitet og kWh-regnskap. Ineffektiv energikrevende apparater vil bli sosialt uakseptabelt. Hvitevarer vil bruke bare halvparten av energien de bruker i dag, og ha innebygde batterier og trådløs lading.

• Trådløs elektrisk lading vil bli det nye WiFi. All form for kabler og eksterne ladere er borte, vi har integrert solenergi i alle tak og vinduer, og batterier i alle hulrom.

• Store kraftverk vil bli sjeldnere, og får en helt annen funksjon. Kjernekraft, vannkraft, og vindparker vil utelukkende dekke forsyningen til kraftkrevende industri. Gamle kraftverk blir omgjort til kjøpesentre.

Realistisk for Norge?

Men dette gjelder jo ikke Norge, tenker man kanskje. Vi har jo den fantastiske utslippsfrie vannkraften. Vel, sterke krefter i bransjen jobber for at Norge skal bli Europas grønne batteri når sol- og vindenergi ikke er tilgjengelig. Det vil det ikke bli mye bruk hvis Hasnies framtidsscenario slår til.

På den annen side, Hasnie tror off-grid vil den nye «organiske» livsstilen, og sammenligner det med økologiske egg. Økologiske matvarer har vært på markedet i mange år i Norge, men noe stor suksess har det ikke vært. Så lenge konvensjonelle matvarer (on-grid) er billigere og lettere tilgjengelige, velger norske forbrukere dem framfor økologiske matvarer (off-grid).

Hele Sohail Hasnies innlegg kan leses her.


Del

OED avholdt innspillsmøte med bransje, interesseorganisasjoner og miljøbevegelse 9. desember. Temaet var den kommende Energimeldinga: Hva var våre siste og viktigste ønsker og råd?

Det som er helt sikkert; Det er ikke mulig for Tord Lien å oppfylle alle ønsker og høre på alle råd. De var både mange, mangslungne og tildels motstridende. Det eneste alle er enige om er at arbeidet er viktig, at det er viktig å tenke helhetlig og langsiktig, at meldinga blir sektorovergripende. Og alle har store forventninger til arbeidet. Også Kraftfylka. Vårt innlegg denne dagen kan du lese her.


Del

Europower.com:

Professor ved NTNU, Lars-Erik Borge, har ledet arbeidet i Grønn skattekommisjon som i dag overleverte sin rapport til Finansdepartementet. Kommisjonen mener at naturavgiften de foreslår, ikke bør tilfalle kommunen fordi lokalpolitikere da vil tillatte uheldige naturinngrep. Foto: Haakon Barstad
Professor ved NTNU, Lars-Erik Borge, har ledet arbeidet i Grønn skattekommisjon som i dag overleverte sin rapport til Finansdepartementet. Kommisjonen mener at naturavgiften de foreslår, ikke bør tilfalle kommunen fordi lokalpolitikere da vil tillatte uheldige naturinngrep. Foto: Haakon Barstad

Foreslår naturavgift på kraftutbygging

Grønn skattekommisjonen foreslår at alle aktører som bygger i uberørt natur, skal betale naturavgift. Den nye avgiften skal tilfalle staten, ikke kommunene.

Publisert: 2015-12-09 15:37:21.0  Oppdatert: 2015-12-09 15:46:15.0

– Bruk av naturens ressurser bør ha en pris, sa kommisjonsleder Lars-Erik Borge da han la fram rapporten fra Grønn skattekommisjon tidligere i dag.

Kommisjonen foreslår derfor å innføre en helt ny avgift – naturavgift – for alle som bygger ut i uberørt natur, deriblant kraftutbygging. Europower omtalte muligheten for dette tidligere denne uken.

– Prisen bør reflektere de samfunnsøkonomiske kostnadene tap av biologisk mangfold og redusert verdi av friluftsliv, innebærer. Dette tilsier at det innføres en naturavgift på alle naturinngrep som reduserer verdien av økosystemtjenester og biologisk mangfold, skriver kommisjonen.

Kommisjonen foreslår at avgiften ilegges tekniske inngrep i naturen av en viss størrelse, og nevner veier, jernbane, kraftlinjer, skitrekk, vindturbiner, steinbrudd og vannmagasiner som eksempel.

Avgiftsnivået ikke avklart

Hovedargumentet for naturavgiften er at det ikke skal være gratis å ta seg til rette i naturen.

– Inngrep og bruk av naturen har som regel ikke en pris for brukeren. Når en innsatsfaktor er gratis kan det føre til overforbruk, negative eksterne kostnader og et samfunnsøkonomisk tap, skriver kommisjonen.

I rapporten nevnes det at kraftlinjer og vind- og vannkraftprosjekter sto for 26 prosent av det totale bortfallet av inngrepsfrie naturområder i perioden fra 2008 til 2012. Kriterier og nivået på naturavgiften er de mindre konkrete på.

– Utvalget har ikke anslått verdien av ulike naturtyper og har dermed ikke foreslått avgiftsnivå. Utvalget anbefaler at det arbeides videre med verdsettingen av ulike natur typer og inngrep, skriver de.

Kommisjonen foreslår at den såkalte INON-indikatoren kan være utgangspunkt for hvilke områder som skal avgiftbelegges. INON står for «inngrepsfrie naturområder i Norge», og er definert som områder som i luftlinje ligger mer enn én kilometer unna tyngre tekniske inngrep.

Stoler ikke på kommunene

Grønn skattekommisjon er ikke de første som har foreslått skatt på naturinngrep. Men tidligere forslag, gjerne fra lokale politikere, har alltid hatt som utgangspunkt at lokalsamfunnet skal få noe igjen for store naturinngrep. Det har også blitt argumentert med at kommuner bør tjene mer på utbygginger fordi de i større grad vil legge til rette for ulike prosjekter, for eksempel vindparker.

Det er ikke hensikten med skattekommisjonens naturavgift. Snarere tvert i mot:

– Utvalget legger til grunn at avgiften bør utformes som en særavgift som tilfaller statskassen, heter det i rapporten.

Bakgrunnen for dette er at kommisjonen ikke har tro på kommunene som naturforvaltere. På spørsmål fra Europower sier kommisjonsleder Borge at det er helt bevisst at naturavgiften ikke skal tilfalle kommunene.

– Det har sammenheng med at det vil variere så mye fra tilfelle til tilfelle om det er fornuftig at kommunen får disse inntektene. Man kan tenke seg at en kommune er veldig opptatt av denne avgiften for å finansiere skoler og sykehjem. Da vil avgiften i liten grad fungere som en begrensning, sier Borge.

– Dette må bety at kommisjonen mener det bør bli mindre utbygging av uberørte områder?

– Ja, det er riktig. Mindre utbygging av uberørte områder er begrunnelsen for naturavgiften, ikke at den skal skaffe penger til statskassen, sier Borge.


Del

Regjeringen har nå sendt forslag til endring av energiloven, vdr krav om selskapsmessig og funksjonelt skille i nettselskaper mm., til Stortinget. Lovforslaget følger opp en av de tydeligste anbefalingene fra Reitenutvalget, om at det er viktig for effektiviteten i nettbransjen at man sikrer nøytraliteten til monopolvirksomheten. Lovforslaget synes likevel ikke å gå like langt som det ble antydet da saken var ute på høring. Kraftfylka vil følge opp saken overfor Stortinget. Forslaget må vurderes nøye, men vi vil ta utgangspunkt i gjeldende policy om at det er positivt med økt fokus på nøytralitet, men at dette ikke må være til hinder for kostnadseffektive løsninger. Ikke minst må vi påpeke at lovendringen ikke vil bidra til å løse utfordringa med opphoping av nettkostnader i fornybarfylka. Les pressemeldinga fra OED her.


Del
Stortingsrepresentant Heikki Holmås (med ryggen til) i SV ville i går vite om olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har tenkt å fortsette sertifikatordningen etter 2020.  – Subsidieordninger har gjort at kraftsystemet er i en svært krevende ubalanse, svarte Lien. Stort tydeligere kan det ikke sies at han ikke ønsker at ordningen skal videreføres. Foto: Haakon Barstad
Stortingsrepresentant Heikki Holmås (med ryggen til) i SV ville i går vite om olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har tenkt å fortsette sertifikatordningen etter 2020.  – Subsidieordninger har gjort at kraftsystemet er i en svært krevende ubalanse, svarte Lien. Stort tydeligere kan det ikke sies at han ikke ønsker at ordningen skal videreføres. Foto: Haakon Barstad

Vil ikke ha sertifikater etter 2020

I en stortingsdebatt i går gikk olje- og energiminister Tord Lien langt i å antyde at Norge ikke vil bli med i en ny sertifikatordning etter 2020.

Publisert: 2015-12-02 13:19:37.0  Oppdatert: 2015-12-02 13:19:37.0

I forbindelse med debatten om vindkraft til havs, kom også elsertifikater opp som tema. Eller grønne sertifikater som politikerne fortsatt kaller dem.

Det var Heikki Holmås i SV som spurte statsråden om hva som vil skje med sertifikatene etter 2020.

– Jeg tolker de store partiene, inkludert regjeringspartiene, som at det ikke blir mer grønne sertifikater etter 2020. Ser statsråden for seg at et annet støtteregime, spurte Holmås.

Lien innledet med å si at energisystemet må være bærekraftig, ikke bare i et klimaperspektiv, men også i et økonomisk perspektiv.

– Når det gjelder grønne sertifikater er det ikke fattet noe beslutning fra regjeringens side, men vi ser et kraftsystem i en svært krevende ubalanse. Denne ubalanse er til stede i hele Nordvest-Europa og skaper utfordringer for kraftsystemet vårt, sa Lien.

Uten han nevnte det direkte, siktet han her til det store kraftoverskuddet som er i ferd med å bygge seg opp i Norden, anslagsvis rundt 20 TWh i 2020.

– Svekker lønnsomheten

Lien forsikret Stortinget om at videreføring eller avslutning av sertifikatordningen skal debatteres i Stortinget. Det vil skje gjennom behandlingen av energimeldingen. Den kommer før påske, og vil ha hovedperspektiv på perioden fra 2020 til 2030.

– Det er Stortinget som innførte den grønne sertifikatordningen. Da er det naturlig at Stortinget blir invitert til å diskutere innretningen i eventuelle subsidieordninger fra 2021 til 2030. Men jeg vil gjenta det jeg har sa tidligere, nemlig at subsidieordningene har brakt kraftsystemene våre ute av balanse, sa Lien.

Dette går utover eierne av kraftselskapene som i all hovedsak er kommuner og fylkeskommuner.

– Ubalansen i kraftsystemet svekker lønnsomheten. Det gjør at vi som samfunn får mindre igjen for ressursene i kraftsektoren enn slik det ideelt sett burde ha vært. Det betyr at det blir mindre midler til å finansiere skoler og eldrehjem. Det er et perspektiv jeg kommer til å ta med meg inn i energimeldingen, sa Lien.

Sverige fortsetter mest sannsynlig

Den norske debatten om eventuelt å videreføre sertifikatordningen er kun et resultat av at Sverige vurdere å fortsette. I Norge er ingen, verken politikere eller bransjen, som har tatt til orde for å videreføre ordningen.

NVE og svenske Energimyndigheten har av sine respektive departementer allerede fått i oppdrag å utrede konsekvensene ved å forlenge sertifikatordningen, men den utredningen vil ikke være klar før til sommeren, altså lenge etter energimeldingen er varslet.

Fortsetter Sverige mens Norge avslutter, vil det mest sannsynlig bety full investeringsstopp i Norge mens byggingen fortsetter i Sverige. Stadig mer utbygging i Sverige vil kunne presse kraftprisen enda mer ned, noe som vil være negativt for den etablerte vannkraftbransjen i Norge.

På den andre siden, for aktører med inntekter fra sertifikater vil det være positivt at Sverige fortsetter. Da må kvotene økes, altså antall sertifikater svenske forbrukerne blir pålagt å kjøpe. Det vil holde sertifikatprisene oppe. Problematikken med en eventuell overetablering i forhold til målsetningen på 28,4 TWh vil også være borte.

Et helt annet perspektiv er innføring av EUs energiunion. EU har som mål å samkjøre regelverkene i de 28 EU-landene, og i det perspektivet er det ikke åpenbart at Sverige kan ha en støtteordning som er forbeholdt svenske utbyggere.

I teorien åpner dette for at utbyggere i EØS-landet Norge kan bygge sertifikatberettigede kraftverk selv om Norge avslutter sertifikatordningen.


Del

Bellona har tatt med seg Bulk og Innovasjon Norge til klimatoppmøtet i Paris for å rette fokus på det enorme kraftforbruket databruken i mobiler ol. genererer. Budskapet er at det nå er viktig at nye datasenter etableres der kraftproduksjonen er fornybar og hvor fornybarproduksjonen kan økes. Altså i kraftfylka. Les oppslaget på VG.no.


Del

Et nytt internasjonalt samarbeid skal sette fart i utviklingen av ren energi. Norge, sammen med en rekke andre land, skal doble innsatsen på dette området innen 2020. Prosjektet Oppdrag Innovasjon lanseres i forbindelse med starten på klimatoppmøtet i Paris i dag. Ifølge de to ansvarlige ministrene i Norge, Tord Lien og Trine Sundtoft, er innovasjon og forskning på miljøvennlig energi er en uunnværlig del av et effektivt, langsiktig globalt svar klimautfordringene. Deltakerlandene i prosjektet forplikter seg til en dobling av det offentlige bidraget til forskning og innovasjon på feltet og håper på å bidra til å utløse minst like store ressurser fra privat sektor. «Oppdrag Innovasjon vil i Norge inkludere støtte til fornybar energi, energioverføring og energieffektivisering, i tillegg til CO₂-håndtering. Siden det endelige målet med initiativet er å kunne ta i bruk miljøvennlig energi, inkluderer vi også demonstrasjon og uttesting av ny teknologi», skriver ministrene i et innlegg på NRK.no. En dobling av innsatsen på feltet miljøvennlig energi, fra 1,1 til 2,2 Mrd kroner i året, vil utvilsomt få betydning for utviklingstakten innen både forskning og utvikling i Norge. Så blir spørsmålet hvordan satsingen følges opp i det energi- og industripolitiske rammeverket: Legges det til rette for økt kraftforedling i Norge, feks?


Del

Europower.com

Haakon Barstad, Journalist
Publisert: 26. November 2015, 14:48 Oppdatert: 26. November 2015, 14:51

I budsjettforliket mellom KrF/Venstre og regjeringspartiene, er det ikke nødvendigvis endringene i selve budsjettet som er det viktigste. Like sentralt er de mange anmodningsforslagene og merknadene partiene har blitt enig om. I år angår svært mange av tekstpunktene kraftbransjen direkte.
Statkraft skal prioritere Norge
Den mest oppsiktsvekkende merknaden som handler om hvor Statkraft bør investere. Etter å ha slått fast at Statkraft likevel ikke skal få tilført fem milliarder kroner gjennom reduserte utbytte, slår politikerne fast at Statkraft bør investere i Norge:
– Investeringene utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer utbyttegrunnlaget. Disse medlemmer imøteser regjeringens videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene, men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres, heter det i budsjettforliket. Om dette betyr at norske prosjekter er et viktigere kriterium enn høyest mulig lønnsomhet, kommer ikke tydelig fram.
Fra plusskunder til hydrogen
I tillegg til Statkraft-merknaden, kommer en lang rekke såkalte anmodningsforslag. Dette er oppfordringer til regjeringen om å sette i gang diverse tiltak. Her er et utvalg:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring.
Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i strømnettet inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.
Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.
Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring.
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for el-bil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner.
Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskift som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skift skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2.
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.
Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer for ordningen skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.
Hvert enkelt anmodningsforslag er en direkte marsjordre til regjeringen om å iverksette tiltak. På den annen side, historien er full av eksempler der regjeringer som ikke er helt enig med anmodningen kommer tilbake med forslag som ligger litt på siden av Stortingets ønske.
For kraftbransjen kan den viktigste anmodningen vise seg å bli forslaget om at alle nye offentlige kjøretøy skal ha lav- eller nullutslippsteknologi. Dette kan være starten på at alle ferjer og rutebåter elektrifiseres, noe som kan øke etterspørsel for kraft, i et marked som ellers er preget av kraftoverskudd og lave priser.


Del

Europower.com:

Styret i NTE vil ha én stemme å forholde seg til, ikke 23 som kan bli antall eiere i NTE om trøndelagsfylkene blir slått sammen. Foto: Haakon Barstad
Styret i NTE vil ha én stemme å forholde seg til, ikke 23 som kan bli antall eiere i NTE om trøndelagsfylkene blir slått sammen. Foto: Haakon Barstad

NTE vil organisere eierskapet annerledes enn alle andre

Blir de to trønderfylkene slått sammen, øker antall eiere i NTE fra én til 23. NTE-styret mener det er for mange, og ber kommunene om å etablere ett eierselskap.

Publisert: 2015-11-20 15:06:48.0  Oppdatert: 2015-11-20 15:06:48.0

I dag er NTE eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. En sammenslåing av de to trønderfylkene er på gang, og for å sikre seg verdiene i NTE vil nordtrønderne flytte eierskapet nedover til kommunene før en eventuell fylkessammenslåing.

– Det er allerede vedtatt at NTE skal overføres til de 23 kommunene i Nord-Trøndelag såfremt fylkene blir sammenslått. Om det ikke skjer en sammenslåing, vil eierskapet forbli i Sør-Trøndelag fylkeskommune, forteller styreleder i NTE, Bjørnar Skjevik.

Ved en eventuell omorganisering av eierskapet, går NTE dermed fra å ha én eier til 23. Det mener styret og ledelsen vil være tungvint, og oppfordrer kommunene til å forberede et mellomliggende eierselskap.

Dette er et av budskapene fra styreleder Skjevik og konsernsjef Christian Stav som nå er ute blant kommunene for å prate om følgene av en fylkessammenslåing.

Vil ha beskjeder fra én stemme

– Vi har hatt en eier, og har hatt veldig klare kommandolinjer. Om vi i stedet får 23 eiere vil det bli mer krevende, men fullt ut løsbart. Det er mulig å organisere eierskapet slik at vi hører bare én stemme og ikke 23. Det er eierne som må ta ansvar for hvordan de vil organisere sitt eget eierskap, men vi har gitt dem et råd om å opprette ett eierselskap. Det tror vi er en god måte, sier Skjevik til Europower.

– Men vil ikke problemstillingen være nøyaktig den samme, for da vil jo dette eierselskapet ha 23 eiere?

– Jo, men da vil diskusjonene som skal føre fram til én stemme, skje i holdingselskapet, og ikke som en diskusjon mellom 23 eiere og styret i NTE, sier Skjevik.

– Andre kraftselskap med mange kommunale eiere får vel ikke kommandoer fra hver enkelt eier?

– Nei, de gjør de nok ikke. Men vi mener både prinsipielt og praktisk at det ikke er produktivt at styret i selskapet organiserer eierskapet og fasiliterer beslutninger. Det vil være bedre om diskusjonene går i et eierselskap. Når de er ferdig med diskusjonen der, så får styret sine beskjeder derfra, sier Skjevik.

Uvanlig modell

– Man skulle tro at NTE-styret ville ha interesse av å være med i diskusjonene, og ikke bare få kommandoer fra et holdingselskap?

– NTE har allerede et dialogforum. Selv om selskapet i dag kun er eid av fylkeskommunen, møter alle kommunene selskapet en til to ganger i året. Dette er ikke beslutningsmøter, men dialogmøter, og disse møteplassene vil bli enda viktigere om eierskapet blir organisert slik vi foreslår, sier Skjevik.

– De aller fleste store kraftkonsern er eid av en lang rekke kommuner, og har ikke et holdingselskap mellom seg selv og eierne. Hva tenker du om det?

– Jeg skal passe meg for å gi råd til hvordan andre bør organisere seg, men vi har gitt råd til de eventuelle nye eierne i NTE om at eierskapet her bør organiseres slik. Et mellomliggende selskap vil være mest fornuftig for alle parter, sier Skjevik.

– Hva om det likevel ikke blir slik?

– Det vil bli mer slitsomt med 23 eiere i stedet for ett holdingselskap, men det vil helt sikkert gå seg til. Det er eierne som bestemmer hvordan de vil organisere seg, og det vil vi selvfølgelig forholde oss til, sier Skjevik.

Foreløpig er det ikke avklart hvordan eierandelene eventuelt vil bli fordelt mellom de 23 kommunene.


Del

Europower.com:

– Strømprisen vil bare fortsette nedover, sier direktør for krafthandel i Los Energy, Andreas Myhre. Hovedårsaken er en nærmest kollaps i kullmarkedet. Myhre spår dessuten at inntoget av sol- og vindkraft snart vil snu opp ned på prismekanismene i kraftmarkedet.  Foto: Haakon Barstad
– Strømprisen vil bare fortsette nedover, sier direktør for krafthandel i Los Energy, Andreas Myhre. Hovedårsaken er en nærmest kollaps i kullmarkedet. Myhre spår dessuten at inntoget av sol- og vindkraft snart vil snu opp ned på prismekanismene i kraftmarkedet.  Foto: Haakon Barstad

– KWh vil forsvinne som salgsvare

Kraftprisen fortsetter å synke, og Andreas Myhre i Los Energy mener at om noen få år vil kWh ikke lenger være en salgsvare. Norske kraftselskap vil i stedet få betalt for å la vannmagasiner stå i beredskap.

Publisert: 2015-11-19 15:14:05.0  Oppdatert: 2015-11-19 16:48:53.0

Myhre, som er direktør for krafthandel i Los Energy, mener at inntoget av vind- og solkraft vil forandre mekanismene i kraftbransjen fullstendig. Sol- og vindenergien vil gjøre at det i mesteparten av døgnet vil være overskudd av strøm, og at kWh dermed ikke lenger er en salgsvare.

– Kraftselskapene vil i mindre grad få betalt for levert energi, men i stedet få betalt for å la vannmagasinene stå stand by, sa han.

Han presenterte dette framtidsscenarioet på et energiseminar for selskapets største kunder i går.

– Systemet i dagens energimarked vil bli revet i fillebiter ved at all kull og gass samt en god del av vannmagasinene vil få betalt på en annen måte enn i dag. De vil stå i stand by, og få betalt for det, sa han.

Tellerskrittene som forsvant

Myhre mener at kWh står foran samme utvikling som tellerskrittene hadde. Mens vi tidligere betalte for hvert tellerskritt vi brukte, er det i dag ingen praktiske begrensinger på hvor mye vi kan ringe.

– Da jeg var liten fikk jeg ikke lov til å ringe rikstelefon. Slik er det ikke i dag, tellerskrittene er borte. I stedet selger telefonselskapene det som i dag er knapphetsfaktoren, nemlig datakapasitet, sa han.

Med utbygging av mer sol- og vindkraft vil kWh i likhet med tellerskritt ikke lenger være en knapphetsfaktor. Knapphetsfaktoren vil være effekt i de begrensede periodene når sola og vinden ikke klarer å levere nok.

– Hvordan skal vi kompensere kraftverk som bare står og venter på å produsere. Hvordan skal vi kunne ha store anlegg stående stille til de dagene de trengs? Det er det store spørsmålet, sa han.

Myhre mener at en stor del av strømregningen vil gå til betaling til produsentene som lar kraftverkene sine stå i beredskap.

– Om noen år har vi gått helt bort fra slik strømregningen er i dag. Nå betaler vi for levert energi, men når det er mer enn nok energi vil vi i stedet betale for stand by-effekt, sa han.

Hvor lang tid det vil ta før disse endringene vil starte, tidfestet han ikke nøyaktig.

– To år, fem år, ti år. Det vet jeg ikke, sa han.

Prisene skal lenger ned

Dette framtidsscenarioet hviler på Myhres vurdering av prisutviklingen det neste tiåret.

– Hovedbudskapet til dere strømkunder er at strømprisene vil bli enda lavere. Vi har hatt 30 prosent prisnedgang på et år. 2020-prisene har falt med 8 euro, fra 30 til rundt 22 euro. Det er helt crazy, sa han.

Han viste til de svenske varslene om tidlig utfasing av over 20 TWh kjernekraft.

– Overskuddet av strøm i Norden ble halvert, og det naturlige vil være at kraftprisen gikk opp. Men i stedet fortsatte prisene å rase nedover, sa han.

Myhres forklaring er kullmarkedet. Selv om den daglige strømprisen varierer med været i Norge, la han fram grafer som viser at den gjennomsnittlige strømprisen gjennom et år er identisk med prisen det koster å produsere strøm med kull.

– Utviklingen i Kina er helt avgjørende. De er den absolutte største kullprodusenten, og nå reduserer de både eget forbruk og egen utvinning. De stopper importen, og prisen knekker sammen. Det er vondt å eie kullgruver, de går ned av seg selv. Hele kullbransjen går bare og lurer på hvem er den neste som skal ut, og dette vil påvirke strømprisen framover, oppsummerte Myhre.

Etter hvert vil vind- og solkraftens inntog svekke strømprisens sammenheng med kullprisen, og altså lage helt nye prismekanismer for kraftmarkedet.


Del

Europower.com:

Daglig leder i NGK frykter at det vil bli full stopp i utbygging av norsk småkraft uten utenlandske eiere. Foto: Norsk Grønnkraft
Daglig leder i NGK frykter at det vil bli full stopp i utbygging av norsk småkraft uten utenlandske eiere. Foto: Norsk Grønnkraft

Avhengig av utenlandske eiere

Vi er avhengig av utenlandske eiere for at småkraftutbyggingen i Norge ikke skal stoppe opp. Det hevder Anders Diep-Lynne, daglig leder i Norsk Grønnkraft (NGK).

Publisert: 2015-11-18 15:16:09.0  Oppdatert: 2015-11-18 15:21:12.0

Det er ikke alle som har vært like begeistret for at utenlandske investeringsselskaper og fond har kommet inn på eiersiden av norsk småkraft. På en konferanse i regi av Energi Norge i dag, fortalte Diep-Lynne om erfaringer med nye eiere. Han understreket at de nå har langsiktige eiere som er en fordel for videreføring av norsk småkraft.

– Utbygging av småkraftverk hadde stoppet opp om ikke Aquila hadde kjøpt opp Norsk Grønnkraft eller Småkraft AS, hevder NGK-sjefen.

Stabilitet avgjørende

Hovedårsaken til at Aquila vil eie norsk småkraft er at det er trygt. Norge er merket AAA og det gjør det interessant.

– De anser det som politisk stabilt, selv om vi vet at det ikke er helt slik. I tillegg ser de at det er en noe bedre avkastning enn i tyske statsobligasjoner der tyske pensjonsfond vanligvis har investert en del, påpeker Diep-Lynne.

Han vil ikke si noe om hvilke avkastningskrav eierne har, men bekrefter at avkastningskravene til de utenlandske eierne er lavere enn det generelle kravet i norske kraftselskap.

Samtidig understreker Diep-Lynne at det er en langsiktig investering i fra Aquila, som har satt 25 år som et minimum for sine investeringer.

Utfordring for norske eiere

NGK-sjefen pekte i sin presentasjon på at det er flere utfordringer for norske eiere, enten de er private eller offentlige. Dette understreker bare ytterligere behovet for at vi får inn utenlandske eiere i norsk småkraft. Han pekte på følgende eiere, med tilhørende utfordringer:

  • Grunneiere – har lite kapital
  • Offentlige norske eiere – trenger pengene til annet
  • Norske kraftselskap – trenger pengene til annet – når Statkraft selger kan man lure på hvem som kan eie
  • Norske finansielle eiere – kan eie maks 15 prosent

Del

Europower.com:

Ikke bare AMS, men også mer tradisjonelle investeringer blir langt billigere ved tettere samarbeid.
Ikke bare AMS, men også mer tradisjonelle investeringer blir langt billigere ved tettere samarbeid.

Kan spare tre milliarder årlig

Det ligger enorme innsparingsmuligheter ved økt samarbeid og sammenslåinger i kraftbransjen. To milliarder kroner kan alene spares på samarbeid om AMS-innføringen.

Publisert: 2015-11-13 15:44:01.0  Oppdatert: 2015-11-13 15:47:05.0

Dette framgår av Synergiundersøkelsen 2015 som konsulentselskapet Varde Hartmark står bak. De har spurt alle energiselskap med nettkonsesjon som har over 1000 målepunkter. De spurte er toppsjef og økonomisjef, samt ledere for nett, produksjon og marked der disse eksisterer som egne roller.

– Målgruppen utgjorde i overkant av 300 personer, hvorav 94 svarte. De representerer nær 60 prosent av selskapene og nær to tredeler av målepunktene i Norge, sier Per Just Skaret, som leder energiområdet i Varde Hartmark.

Billigere AMS

Potensialet vurderes å være størst for kostnadsreduksjoner innen IT-systemer, målere og måleutstyr, men også den andre siden av resultatregnskapet kan påvirkes. Det er også potensial for inntektsøkninger og forbedret leveringsevne.

– For målere og måleutstyr spares hver femte krone ved å samarbeide. Med en antatt samlet investering på ti milliarder kroner, utgjør gevinsten i størrelsesorden to milliarder for AMS-utrullingen alene, sier Skaret.

Årlige besparelser

AMS er en tung engangsinvestering. For å få et bedre bilde av det løpende, årlige innsparingspotensialet, setter Skaret opp et annet regnestykke.

Ifølge Energi Norge forventer bransjen investeringer i distribusjons- og regionalnettet på syv til åtte milliarder kroner årlig de kommende årene, men prognosen er noe framtung grunnet AMS-implementeringen. Øvrige virksomhetsområder innen kraft utgjør omtrent like mye. Årlige investeringer vil altså ligge i området 15 milliarder.

– Bransjen selv forventer om lag 10 prosent lavere investeringer som følge av samarbeid og sammenslåinger, og dermed ser vi synergieffekter 1,5 milliard kroner årlig, framholder Skaret.

Men det stopper ikke her.

– Driftskostnader fratrukket varekjøp og avskrivninger har ligget på om lag 15 milliarder kroner de siste to, tre årene. Synergiundersøkelsen viser at energiselskapene også her vurderer gevinsten ved samarbeid og sammenslåinger til ti prosent. Det betyr ytterligere 1,5 milliarder kroner årlig, sier Skaret.

Dermed blir innsparingspotensialet tre milliarder årlig de nærmeste årene.


Del

OED sendte to forslag om lovendring ut på høring 9. november. Ett om at andre enn Statnett skal få anledning til å bygge og drifte utenlandsforbindelser, og ett om at eierskap i større vannkraftanlegg skal kunne organiseres i ansvarlig selskap, slik at utbytte kan tas ut i form av kraft. Det første er begrunnet i et ønske om konkurranse. Ifølge departementet kan konkurranse mellom prosjektutviklere fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, samtidig som det kan virke skjerpende og bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. Statnett fikk monopol på utvikling av utenlandsforbindelser i 2013. Det andre forslaget er begrunnet i et ønske om å sikre industrien forutsigbar tilgang på kraft og kommer i forbindelse med at det nærmer seg hjemfall på Hydros kraftverk Røldal-Suldal.

Begge høringene rører ved prinsipielt sett viktige saker med stor politisk interesse og Kraftfylka vil delta i høringen. Forslag til høringsuttalelser sendes ut til medlemmene før jul. Høringsfristene er henholdsvis 4. januar (Energiloven og eierskap til kablene) og 9. februar (Industrikonsesjonsloven og organisering som ANS) 2016.

Høringene finner du på departementenes høringsportal.

 

 


Del

Europower.com:

Reiten-utvalget leverte sin rapport til statsråden 5. mai 2014. Først to år senere, i løpet av vårsesjonen 2016, er det sannsynlig at Stortinget kommer til å fatte vedtak om forslagene i rapporten. Arkivfoto: Haakon Barstad
Reiten-utvalget leverte sin rapport til statsråden 5. mai 2014. Først to år senere, i løpet av vårsesjonen 2016, er det sannsynlig at Stortinget kommer til å fatte vedtak om forslagene i rapporten. Arkivfoto: Haakon Barstad

Reiten-forslag til Stortinget før jul

Endringene i energiloven som handler om selskapsmessig- og funksjonelt skille, vil mest sannsynlig bli sendt til Stortinget før jul.

Publisert: 2015-11-09 15:54:27.0  Oppdatert: 2015-11-09 15:56:45.0

Det lenge varslede lovforslaget om å innføre fullt selskapsmessig- og funksjonelt skille for alle nettselskaper, lar vente på seg. På bakgrunn av Reiten-utvalgets rapport som kom 5. mai 2014, sendte Olje- og energidepartementet (OED) sine forslag på høring 15. april i år, nesten ett år senere.

Høringsfrist var satt til 27. mai, og siden har det vært stille. Muligens har departementet jobbet med å justere sitt forslag ut fra de innspillene som kom i høringsrunden.

Den lange saksbehandlingen står imidlertid i skarp kontrast til det olje- og energiminister Tord Lien kommentar i en stortingsdebatt tidligere i år:

– Jeg er mer opptatt av å vise handlekraft enn av å snakke om handlekraft. Årsaken til at jeg mener at vi nå må gå videre i arbeidet med Reiten-utvalget, er at dette har vært en del av det offentlige ordskiftet lenge. Nå er det på tide å handle, sa Lien 17. mars.

I en mail til Europower opplyser politisk rådgiver i departementet, Elnar Remi Holmen, at det nå ikke er lenge til før det endelige forslaget kommer.

– Vi tar sikte på å fremme saken før jul, skriver Holmen.

Trer i kraft 2019

I dokumentene OED sendte på høring i april, foreslo de som ventet at det skal innføres krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, uansett størrelse på nettselskapet.

Selskapsmessig skille innebærer at strømnettvirksomheten plasseres i en egen juridisk enhet, for eksempel som datterselskap i et konsern. Funksjonelt skille betyr at personer i ledelsen ikke kan ha tilsvarende funksjon i et annet selskap i konsernet.

Det framgikk av høringsnotatet at selskapene vil få en tilpasningsperiode på tre år etter at loven trer i kraft.

Siden Stortinget ennå ikke har fått noe forslag, er det utelukket at saken vil bli behandlet før jul. Om de faktisk får lovforslaget oversendt før jul, kan Energi- og miljøkomiteen muligens ferdigbehandle saken før påske, men det er like sannsynlig at det blir fattet vedtak først til sommeren.

Med tre års tilpasningsperiode betyr dette at kravet om selskapsmessig- og funksjonelt ikke vil tre i kraft før sommeren 2019.


Del
Europower.com:

Særlig ambisjonene om å kutte kostnader og sikre kompetanse motiverer til å danne større enheter. Illustrasjonsfoto. Mona Adolfsen

Særlig ambisjonene om å kutte kostnader og sikre kompetanse motiverer til å danne større enheter. Illustrasjonsfoto. Mona Adolfsen

40 prosent tror på nye eiere

Bransjen forventer at fire av fem nettselskaper er i allianser i 2017, og at to av fem selskaper er involvert i transaksjoner innen 2017.

Publisert: 2015-11-05 16:21:55.0  Oppdatert: 2015-11-05 18:03:05.0

– En kombinasjon av regulatoriske forhold og markedsforhold medfører at bransjen nå forventer den største konsolideringsbølgen siden strukturendringene som i hovedsak ble utløst av den nye energiloven på 90-tallet, sier partner Per Just Skaret i Varde Hartmark til Europower.

Han leder forretningsområdet Energi som har gjennomført Synergiundersøkelsen 2015. Her framgår det at mens halvparten av nettselskapene i 2011 var med i etablerte allianser, har andelen nå økt til to tredeler.

– Alliansesamarbeid er for mange ikke tilstrekkelig. Hele 40 prosent av selskapene angir at det er aktuelt å delta i fusjon eller oppkjøp i løpet av de neste to årene, sier Skaret.

Kostnader og kompetanse

Ambisjonene om å kutte kostnader og å sikre tilgang på kompetanse skiller seg ut som de klart viktigste drivkreftene for å inngå i samarbeidsallianser og sammenslåinger, framgår det av undersøkelsen.

Kraftselskapene selv mener at de viktigste hindrene for strukturendringer er risikoen for å tape kontroll over politisk sensitive tema som lokale arbeidsplasser, utbyttepolitikk, lokal beredskap og «selvråderett». Risikoen for å få svekket beredskap og miste lokale arbeidsplasser pekes også på som en sentral barriere – dette gjelder spesielt sammenslåinger. Mange angir også at det er usikkerhet om det «koster mer enn det smaker», altså hvorvidt samarbeidsgevinstene overstiger kostnadene.

– Halvparten av selskapene ønsker å klare seg alene framover. Overraskende nok er flertallet av disse små selskaper, sier Skaret.

Gevinst på mer enn 20 prosent

– Stikk i strid med hva man gjerne antar, slår faktisk måloppnåelse planlagt måloppnåelse: Selskaper som faktisk har engasjert seg i allianser og sammenslåinger har oppnådd høyere synergigevinster enn hva selskaper som planlegger å delta i en allianse eller sammenslåing tror de vil oppnå av synergigevinster, forteller Skaret.

Blant de som har til hensikt å inngå samarbeid, men ikke har gjort det ennå, forventer kun ett av ti selskaper at synergipotensialet vil overstige 20 prosent. Kontrasten til de som har høstet faktiske erfaringer er stor. Blant disse mener hele fire av ti selskaper at gevinstene vil bli på mer enn 20 prosent.

AMS som drivkraft

AMS-innføringen har utfordret nettselskapene med hensyn til nye kompetansebehov og en tydelig tidsfrist selskapene må forholde seg til. Det har satt ytterligere fart på utviklingen av spesielt alliansene.

Halvparten av selskapene var med i en allianse allerede i 2011. Denne andelen har i løpet av de siste 3–4 årene økt til 2/3, og bransjen forventer at andelen øker til hele 80 prosent frem mot 2017.

– I tillegg ser vi at AMS-innføringen har vært en spore til å videreutvikle bredden og dybden i alliansesamarbeidene – de jobber med flere temaer og med mer forpliktende samarbeidsmodeller som griper inn i driften til hver enkelt virksomhet, sier Skaret.


Del

Europower.com:

Nedleggelsen av svensk kjernekraft før tiden, gjør at overskuddet i kraftbalansen er kraftig redusert. Senioranalytiker – I 2020 vil ligge på et nivå som er håndterbart for kraftbransjen, sa Olav Botnen i Markedskraft på Markedskonferansen i dag. Foto: Haakon Barstad
Nedleggelsen av svensk kjernekraft før tiden, gjør at overskuddet i kraftbalansen er kraftig redusert. Senioranalytiker – I 2020 vil ligge på et nivå som er håndterbart for kraftbransjen, sa Olav Botnen i Markedskraft på Markedskonferansen i dag. Foto: Haakon Barstad

Halvering av kraftoverskuddet

I løpet av et halvt år har Markedskrafts estimat på energibalansen i 2020 endret seg dramatisk. Overskuddet er redusert fra 42 til 22 TWh.

Publisert: 2015-11-03 17:22:47.0

– Det er svært mye som skjer i markedet, sa senioranalytiker Olav Botnen i Markedskraft da han holdt innlegg på Markedskonferansen på Gardermoen i dag.

Mens produksjon og forbruk av strøm omtrent balanserer i 2015, vil det utvikle seg et overskudd i Norden på 21,9 TWh i 2020, ifølge Markedskraft estimat. Dette er et langt lavere estimat enn tidligere beregninger.

Da Botnens kollega Tor Reier Lilleholt presenterte Markedskrafts beregninger på Småkraftdagane i mars, var kraftoverskuddet i 2020 estimert til hele 42,2 TWh.

– Og for et år siden var estimatet 46 TWh. Det har vært en stor endring, sa Botnen.

Tallene han presenterte i dag var basert på Markedskrafts september-rapport.

– Men det har skjedd mye etter den rapporten kom ut. Det kommer så mye input hver dag, at vi sliter med å være ajour til enhver tid, sa Botnen.

Blodig bransje

Han tok særlig for seg to faktorer som påvirker kraftprisene: Den globale kull-situasjonen, og svensk kjernekraft. Disse to faktorene påvirker kraftprisen hver sin vei.

Først kullet:

– Selv om kullkraft legges ned fortløpende, vil kraftprisen fortsatt være tett koblet til kullkraft-prisen. Kull vil fortsatt være bufferen som tar opp svingninger i systemet, sa Botnen.

Han karakteriserte endringene i kullmarkedet som dramatiske.

– Kullprisen er nå 50-60 dollar per tonn. Den har tidligere vært nede i 40 dollar, og vi kan godt havne der igjen. Men husk at i 2008 var kullprisen 230 dollar. Kull svinger voldsomt. Enten er det for mye kull på markedet, eller så er det for lite. Nå er det for mye, og det har det vært i fire år, sa han

Kina var i 2014 verdens største kullimportør, men siden da har Kinas import falt 40 prosent.

– Og vi tror det kan falle ytterligere. Samtidig har India helt nylig fått dreis på sin kull-utvinning sin. Markedet har ikke reagert på dette ennå, men det bør det gjøre, for India er nå verdens største kullimportør, sa Botnen.

Han oppsummerte kull-situasjonen med at tilbudssiden har økt med 25 prosent, mens etterspørselen har sunket med 20 prosent.

– Kull er en blodig bransje, sa han.

Ut med 22 TWh

Lavere kullpris betyr lavere strømpris, men i det nordiske markedet virker nedleggelse av svensk kjernekraft som en motvekt.

– Fire reaktorer skal legges ned før tiden. De står for rundt 22 TWh, men markedet har ennå ikke reagert på dette. Det burde det selvfølgelig ha gjort, sa Botnen.

For ikke så lenge siden kom også meldingen om at tyske brunkull-kraftverk skal legges ned før tiden.

– Det rakk vi ikke å ta hensyn til i september-rapporten. Mindre tysk kullkraft vil innebære at mer kraft fra Norden vil flyte mot Tyskland, sa Botnen.

En annen nyhet er at halvparten av stålindustrien i England er lagt ned i løpet av to-tre måneder.

– Det gir mulighet for priskollaps i CO2-kvotene, sa Botnen, men la til at kvoteprisene like godt kan stige påvirket av andre forhold.

Forbruket vil øke

Forbruket av strøm i Norden er på vei oppover.

– Det allmenne forbruket stiger jevnt, og den svenske industrien ser ut til å ha nådd bunnen. Samtidig begynner det å bli volum på datasentrene. Vi er litt i tvil om datasentrene vil fortsette å bruke så mye strøm som de gjør, det skjer jo en teknologisk utvikling. Men med den nåværende teknologien går det virkelig unna med TWh’er i den bransjen, sa han.

Sterke krav til utslippskutt, gjør at transportsektoren nærmest må elektrifiseres.

– Det kan bety et økt nordisk forbruk på 10 TWh i 2030, mener Botnen.

Håndterbar situasjon

Mens den kraftbransjen tidligere har vært bekymret for hvordan et stort kraftoverskudd skal håndteres, mener Botnen at situasjonen nå ser lysere ut.

– Med den helt nye situasjonen i Sverige, vil kraftoverskuddet i Norden være håndterbart i 2020. Særlig når man tar i betraktning de nye mellomlandskablene som er på vei, sa han.

Han minnet imidlertid om at kraftprisene kommer til å synke i landene vi kommer til å eksportere til.

– Prisnivået i England vil for eksempel falle fra 60 til 45 euro. Når vi blir koblet til i 2021, vil det skje på en sterk fallende priskurve. Men i halvparten av timene vil prisene fortsatt ligge på 60 euro, og det er de timene Norge vil ha glede av å eksportere, sa han.

Totalt sett mener Markedskraft at kraftprisen vil stige.

– Nedleggelsen av de svenske reaktorene kompenserer for kullets fall, så priskurven er gradvis på vei oppover. Men det skjer veldig mye samtidig nå. Flere mellomlandsforbindelser kommer, det er muligens stigende CO2-kurver, det er utbygging av fornybart, og det gjennomføres klimapolitiske tiltak i flere land. Men oppsummert mener vi at kraftbalansen i 2020 vil være håndterbar for kraftbransjen, sa Botnen.


Del

Tilgang til rimelig og grønn kraft er ikke nok. God fiberkapasitet er en avgjørende forutsetning for at det skal være attraktivt å legge flere datasenter til Norge.  Flere aktører, der i blandt Agderfylkene, har derfor arbeidet aktivt for å overtale Statnett til å legge fiberkabler parallelt med de nye kraftkablene til Tyskland og England. Statnett har kommet fram til at det vil være utfordrende, men mulig å gjøre dette samtidig, men mener kostnadene ikke kan tas over sentralnettsrammen, altså av nettkundene. I dag melder imidlertid Statnett at de er i kontakt med finansielle miljø for å undersøke muligheten for finansiering av fiberprosjektet. Se siste pressemelding her.


Del

DN omtaler 25. okt Energi Norges brev til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft om de regionale vannplanene. I brevet advarer Energi Norge om det de mener vil bli konsekvensene av vannplanarbeidet rundt om i fylkeskommunene. Les saken hos DN.no.


Del

Energi Norge mener forslaget om økt grunnrenteskatt vil redusere investeringene i norsk vannkraft og påpeker at Norge allerede er et lite attraktivt land for denne type investeringer. Les mer hos TU.no.


Del

På samme måte som i fjor foreslår regjeringa i Statsbudsjettet å redusere tilskuddet til utjamning av nettkostnadene i distriktene til et minimum, 10 millioner kroner i året. Dette vil føre til høyere nettkostnader i distriktene, ofte der krafta produseres og der nettkostnadene har blitt høyere pga utbygging av ny fornybar kraft. Forslaget er forståelig all den tid at regjeringa mener tilskuddet «dekker over» ineffektivitet og hindrer strukturendringer, dvs at det vil være mer effektivt om de små nettselskapene slår seg sammen. Men, som Kraftfylka har framhevet: En strukturreform vil ta tid og vil heller ikke fordele kostnadene på særlig mange, dersom det ikke blir svært få selskaper, som også omfatter en av de store bysentraene i landet. Videre har NVE foreslått at nettselskapene, etter en sammenslåing, gis mulighet til å differensiere nettleia mellom områdene i en overgangsperiode på inntil 7 år. Dette for å unngå stor økning i de områdene som i dag har lavest nettleie. Redningen er ikke nær.


Del

Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet å senke den generelle inntektsskatten for bedrifter. Lettelsene vil ikke komme vannkraftprodusenter og petroleumsnæringa til gode, siden grunnrenteskatten heves for å motvirke dette. Heving av grunnrenteskatten vil på sin side senke kommunenes inntekter fra eiendomsskatten, og vil heller ikke bidra til å styrke mulighetene for utbytte fra vannkraftselskapene i disse tider med svært lave kraftpriser. Innslagspunktet for grunnrenteskatten foreslås heves til 10 MW.

Siden naturressursskatten i sin tid ble innført for å gi kommunesektoren en del av statens inntekter fra grunnrenteskatten, foreslås også innslagspunktet for denne hevet til 10 MW. Dette vil gi kommunesektoren et tap i inntekter fra denne. Regjeringen viser dermed ingen tegn til forståelse for at kommunesektorens inntekter fra naturressursene snarere bør styrkes heller enn svekkes.

Les mer på hjemmesida til LVK.

 


Del

I det framlagte Statsbudsjettet for 2016 reduseres som forventet satsen for el-avgift for store datasenter. Med det vil landet bli mer attraktivt for etablering av datalagringsparker/-haller, en næring i sterk vekst, som forbruker store mengder elektrisk kraft. Nyheten blir svært godt mottatt i næringslivet. Se feks oppslag hos NHO her.

Mange kraftfylker har jobbet hardt og lenge for å trekke til seg etableringer av slik virksomhet. Til dels med stort hell. Tilgangen til fornybar kraft spiller en viktig rolle i fylkas attraktivitet i så måte. Forleden kastet en forsker på Sintef Energi i Trondheim seg inn i debatten med argumenter mot å etablere slike virksomheter i nærheten av kraftkilden, slik norsk kraftintensiv industri alltid har vært lokalisert. Datasenter bør heller lokaliseres i tettbygde strøk, mener han, slik at overskuddsvarmen kan tas i bruk som fjernvarme. Les mer her.

 


Del

Markedskraft tror det blir stans i fornybarutbygginga etter 2020, når dagens sertifikatregime opphører. Uten støtteordninger vil ikke nye kraftverk være lønnsomme. Markedskraft mener dette kan være positivt, ved å bidra til å balansere kraftmarkedet som i dag er preget av stort produksjonsoverskudd, laver priser og lønnsomhet. Andre igjen mener fortsatt fornybarsatsing er ei forutsetning for at Norge skal nå klimamålene sine, men at krafta må brukes til å erstatte fossile energikilder. Markedskrafts analyser danner grunnlag for en artikkel i Nationen 5/10/15. En oppsummering finner du åpent hos Avisa Nordland.


Del

Sogn og Fjordane Energi (SFE) jobber godt og ufortrødent videre med å sette søkelys på en viktig sak for Kraftfylka: Fordelinga av kostnadene for utbygging og vedlikehold av regionalnettet hvor forbrukerne i områdene som produserer krafta blir sittende igjen med regninga. Denne uka har avisa Nationen omtalt saken og Kraftfylka noterer med glede signalene som kommer fra sentrale energipolitikere på Stortinget om at man ønsker å se på denne saken på nytt, i forbindelse med arbeidet med Energimeldinga. For det er ikke riktig, slik statssekretæren i OED her sier, at en strukturreform i nettsektoren vil løse problemet. Da måtte alle regionale selskaper omfatte en av de store byene, og det helst i morgen. Det er høyst urealistisk. Det finnes imidlertid andre gode og raske løsninger på saken. Se oppslag i Nationen her.


Del

Denne høsten skal de fleste av Norges regionale vannforvaltningsplaner vedtas av sine respektive fylkesting. Planene er nå ute på andre gangs høring. I den forbindelse melder BKK i dag at de er svært kritiske til planen for Hordaland, som de mener gi betydelige negative konsekvenser for flomsikring, klima, forsyningssikkerhet og verdiskaping uten at det er utredet om fordelene oppveier ulempene. Det ligger an til at lignende blir å høre i flere av landets vannregioner og at høsten vil by på interessante diskusjoner om vannkraftas fordeler og ulemper. Pressemeldinga fra BKK finner du her.


Del

Regjeringens forslag til endring i eiendomsskatten for verker og bruk var en viktig sak i lokalvalget. Forslagene i høringsnotatet vil dramatisk svekke kommunes inntekter fra feks vindkraftverk og kraftlinjer. Kraftfylka tar ikke stilling til saken som sådan, men mener at den har en viktig prinsipiell side og vil uttrykke bekymring for den mangel på forståelse som vises for betydningen av lokal kompensasjon, forankring og verdiskaping. I så måte er Vindkraftforeninga Norweas høringsuttalelse svært interessant og viser at bransjen, i alle fall, ser at lokale inntekter er avgjørende for ei fornybarsatsing. Vårt innspill finner du under «Vi mener«.


Del

Europower.com:

Sjefen i Haugaland Kraft tror avtalen mellom SKL og Haugaland Kraft kan være starten på en større restrukturering ii området. Foto: Grethe Nygaard
Sjefen i Haugaland Kraft tror avtalen mellom SKL og Haugaland Kraft kan være starten på en større restrukturering ii området. Foto: Grethe Nygaard

Starten på en større endring

Milliardtransaksjonen mellom Haugaland Kraft og Sunnhordland Kraftlag (SKL) kan være starten på en større restrukturering i området.

Publisert: 2015-09-11 15:47:48.0  Oppdatert: 2015-09-11 15:57:02.0

I går ble det kjent at kun en formalitet med myndighetsgodkjenning gjenstår for at Haugaland Kraft og SKL kan fullføre byttehandelen som bidrar til å rendyrke selskapene.

– En godkjenning fra myndighetene vil kun være en formalitet. Det er jo nettopp dette de ønsker å få til, påpeker administrerende direktør Olav Linga i Haugaland Kraft overfor Europower.

Prosessen har vært å få en verdivurdering av selskapene. Til dette arbeidet fikk de hjelp i fra advokatselskapet Selmer.

– Det var kanskje den største utfordringen, for når man bytter så mye verdier, så er det viktig å bli enige om verdien på dette. Advokatselskapet Selmer var vår felles rådgiver. De kom opp med forslag og anbefaling som begge selskapene mer eller mindre ble enige om. Men det kunne blitt en showstopper, forklarer administrerende direktør Olav Linga i Haugaland Kraft til Europower.

Det ble både gjort en verdivurdering av de aktiva som skulle bytte eier, i tillegg til at begge selskapene ble verdivurdert totalt.

– Vi var i forkant enige om at oppgjøret utover aktiva skulle gjøres kontant. Det er noen milliarder her som bytter eierskap. Det er en betydelig transaksjon, kanskje en av de største på lang tid. Men jeg ønsker ikke å gå ut med noe tall, men det er snakk om flere milliarder. Prosessen gikk greit, og begge parter er sånn passe fornøyde, avslutter sjefen i Haugaland Kraft, som minner om at Haugaland fortsatt vil være eier i SKL.

Starten på noe

Han tror for øvrig at dette kan være starten på en større strukturendring i området. Mellom BKK i nord og Lyse i sør er det rundt 13 nettselskap.

– Det er veldig tett med nettselskap, og jeg tror kanskje dette kan være starten på en større restrukturering i området. Vi ønsker, kan og vil samarbeide med alle rundt oss, men vår strategi er at vi ikke løper etter noen for å kjøpe opp, men legger til rette for en større restrukturering. Men ting tar tid og må modnes, erkjenner Linga, som fra nyttår blir sjef for et rendyrket infrastrukturselskap.

Sikre arbeidsplasser

Linga kan samtidig forsikre om at det ikke er snakk om noen oppsigelser av ansatte i forbindelse med strukturendringen. Det ble også de ansatte informert om på møter i dag.

– Vi ser at ut i fra våre strategier, så har vi bruk for alle de menneskene vi har. Vi ser ingen oppsigelser, snarer tvert imot så vi trenger vi den kompetansen som er i begge selskap, understreker han.


Del

Europower.com:

Skal Statnett legge fiberkabler sammen med strømkablene til England og Tyskland, krever de at andre partner må fullfinansiere prosjektet. En ekstern analyse konkluderer med at det ikke er lønnsomt. Illustrasjon: Statnett
Skal Statnett legge fiberkabler sammen med strømkablene til England og Tyskland, krever de at andre partner må fullfinansiere prosjektet. En ekstern analyse konkluderer med at det ikke er lønnsomt. Illustrasjon: Statnett

Fiberkabler ulønnsomme og krevende

Det vil ikke være lønnsomt å legge fiberkabler sammen med strømkablene til Tyskland og England. Det vil derimot være teknisk krevende, viser en ekstern analyse.

Publisert: 2015-09-09 17:00:49.0  Oppdatert: 2015-09-09 16:40:17.0

Statnett vurderer likevel å legge fiber om noen andre betaler for det.

Det er konsulentselskapet Nexia som i dag har levert en omfattende rapport om saken. Nexia har vurdert både tekniske utfordringer og økonomiske forhold ved å kombinere strømkablene til Tyskland og England med fiberkabler for datatrafikk.

Det er særlig næringslivet på Sørlandet som har presset på for fiberkabler. De har blant argumentert med at fiberkabler vil legge til rette for etablering av store datasenter i Norge.

Tom Nysted i Agder Energi og flere andre næringstopper på Sørlandet skrev i et brev til energiminister Tord Lien at å ikke legge fiberkabler «… vil i ettertid fremstå som en tapt mulighet av betydelig omfang.»

Tidligere Høyre-politiker, kringkastingssjef og NHO-direktør og nåværende direktør i Viking Heat Engines, John G. Bernander, hevdet nylig at om Statnett ikke legger fiberkabler, vil det «… være vår tids største unnlatelsessynd.»

 

– Betydelig overkapasitet

Nexia-rapporten er langt mer nøktern:

– Kapasiteten mellom Norge og nabolandene i nord og Vest-Europa, er generelt god med et betydelig antall tilbydere. Det er en betydelig overkapasitet i alle internasjonale ruter ut av Norge, heter det i rapporten.

Nexia påpeker at det allerede eksisterer 12 fiberkabler ut av landet, og hver av de eventuelle Statnett-kablene neppe kan oppnå mer enn 8 prosent markedsandel.

Til Bernanders forsvar skal det sies at det er spesielt fra Oslo-området det er stor datakapasitet.

– Andre områder har færre alternativer og mindre konkurranse. Sør og vest i landet hvor NordLink og NSN kommer til land, er blant disse, skriver Nexia.

Krevende vedlikehold

I den tekniske vurderingen påpekes risikoen ved å legge fiberkabel og strømkabel sammen.

– Enhver reparasjon eller vedlikehold av fiberkabelen, må mest sannsynlig bli utført i forbindelse med vedlikehold av strømkabelen, og vil innebære risiko både for fiber og strømkabelen. Det kan være tilfeller av svikt i fiberkabel som ikke er mulig å reparere, eller som ikke kan utføres på grunn av risikoen for skade på strømkabelen, heter det i rapporten.

Det påpekes også at ved så lange kabler må datasignalene forsterkes underveis. Det kan løses med såkalt passiv forsterkning. Kabelen til Tyskland blir 521 km, og det er 20 prosent lengre enn den lengste kabelen med passiv forsterkning i dag.

Alternativet er å føre fiberkabelen i land i Danmark for å forsterke signalene, men det vil bety at fiberkabelen må strekkes 80 km i utenfor ruten til strømkabelen.

Kabelen til England er 730 km, og det er for langt for passiv forsterkning alene. Men ved å avvike litt fra den opprinnelige ruten, og la fiberkabelen gå innom en oljeplattform utstyrt med signalforsterker, kan det likevel være praktisk mulig.

Konkurransedyktige alternativer

Rapporten gir ikke et klart svar på om det økonomisk vil lønne seg for Statnett å legge ut fiberkabler, men er tydelig på at andre alternativer mest sannsynlig vil være billigere.

Kostnadsestimatene spenner seg fra 130 til 170 millioner kroner på Tysklands-kabelen, og rundt 200 millioner kroner på Englands-kabelen. Nexia antar at den årlige omsetningen for datatrafikken vil ligge på rundt 7,5 millioner kroner for hver av kablene.

– En stor del av finansieringen må sikres fra mulige kunder eller partnere for å sikre lønnsomheten, skriver Nexia og påpeker at potensielle kunder vil ha prisgunstige alternativer å velge i.

– De to eksisterende fiberkablene som krysser Skagerak og de to Tampnet-kablene til Storbritannia vil være konkurransedyktige og ha en økonomisk fordel. På denne bakgrunnen mener Nexia at prosjektene bør være fullfinansiert før oppstart, heter det i rapporten.

Statnett spiller ballen tilbake

Dette rådet følger Statnett.

– Skal prosjektene realiseres vil det kreve full finansiering av tredjepart, inkludert investeringer, driftskostnader og risikodekning. Statnett vil nå undersøke om det finnes interesse i markedet for dette, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

Dermed spiller Statnett ballen tilbake til John G. Bernander og Tom Nysted og de andre næringslivsaktørene på Sørlandet. Hvis de ikke er villig å betale og ta risikoen, blir det ikke lagt fiberkabler sammen med strømkablene.


Del

I sin høringsuttalelse til en rapport Thema har utarbeidet for Nordisk Råd om forsyningssikkerheten i Norden, advarer Svenska Kraftnett (tilsvarende Statnett) om at nedlegging av de eldste kjernekraftreaktorene i Sverige vil kunne gjøre det vanskeligere å forsyne områdene sør i Sverige og dermed også østlandet på kalde vinterdager. Statnett på sin side avdramatiserer det hele og minner om at østlandet er omgitt av områder med mye regulerbar vannkraft. Prisen kan komme til å bli høy i slike særlig anstrengte situasjoner, men østlendingene kan stole på at Kraftfylka kommer dem til unnsetning. Les mer hos TU.no.


Del
Europower.com:
Den nedlagte olivingruven i Eid kommune ligger under havnivå inni fjellet i Nordfjord. Det samlede arealet er på 120.000 kvadratmeter. Illustrasjon: Lefdal Mine Datacenter
Den nedlagte olivingruven i Eid kommune ligger under havnivå inni fjellet i Nordfjord. Det samlede arealet er på 120.000 kvadratmeter. Illustrasjon: Lefdal Mine Datacenter

Bygger Europas største datasenter

Byggingen av Lefdal Mine Datacenter har startet i Nordfjord. Det årlige strømforbruket kan komme til å passere 2 TWh. SFE er inne på eiersiden.

Publisert: 25. august 2015, 15:43   Oppdatert: 25. august 2015, 16:08

Datasenteret bygges i den nedlagte olivingruven i Eid kommune i Nordfjord. Ombygging til datasenter har omsider startet, og selskapet Lefdal Mine Datacenter regner med at tjenesten vil være i drift i august neste år.

Allerede i 2012 meldte selskapet at de regnet med byggestart i løpet av året, og full drift i 2014. Slik gikk det ikke, men nå melder de altså at byggingen er i gang.

IBM og det tyske selskapet Friedhelm Loh er inne både som samarbeidspartnere og første kunder.

Presentert for kunder

Tidligere i dag ble prosjektet presentert i Oslo, med web-sending til interessenter over hele Europa.

– Vi regner med at det er 2000 selskaper som følger sendingen, sa markedsdirektør Mats Andersson. Det meste av det som finnes av energipolitikere var tilstede ved presentasjonen, inkludert olje- og energiminister Tord Lien.

– Dette er starten på noe nytt, sa Lien og sammenlignet bygging av datasenter med epoken da vannkraften ble bygd ut i Norge. Han minnet også om at regjeringene planlegger å sette ned elavgiften for datasenter.

SFE (Sogn og Fjordane Energi) eier 16 prosent av selskapet, mens Friedhelm Loh har kjøpt seg opp til 33,3 prosent. De resterende 50,7 prosentene, og dermed kontrollen med selskapet, eies av en gruppe investorer fra Måløy.

– Trist for oss, en mulighet for dere

Oluf Ulseth satt satsingen på datasenter i sammenheng med den lave kraftprisen.

– For oss i kraftbransjen er kraftprisen en trist historie, men for dere er det en stor mulighet, sa Ulseth til de potensielle datasenter-kundene som fulgte presentasjonen.

Utbygging av datasenter blir regnet som en kilde som virkelig kan monne mot det stadig økende kraftoverskuddet i Norden. Sjef for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, forsøkte å sette det i perspektiv.

– Datasenter er et marked i enorm vekst. Man regner med at mot slutten av dette året, vil det lagres mer data enn det vi har lagringskapasitet til i dag. Databruk står allerede for 10 prosent av verdens strømforbruk, og det øker i et raskt tempo, sa Traaseth.

Strømregning på halvannen milliard

Hvor mye strøm kommer så det nye datasenteret til å bruke? Det er uvisst inntil man vet hvem kundene blir. Når data bare lagres, krever det ikke mye energi. Når data derimot skal prosesseres, er energibehovet stort.

– Vi vet ikke hva strømforbruket blir ennå, men regner med et effektbehov på 30 MW ved oppstart, som kan øke til 150 MW når anlegget er fullt utbygd. Da regner vi med å ha strømkostnader på 1,5 milliard kroner årlig til 70 øre/kWh, sier markedsdirektør Andersson til Europower.

Det tilsvarer i så fall et årlig forbruk på 2,1 TWh.

80 katedraler står klar

Gruven har plass nok til en enorm mengde dataservere. Som illustrasjonen viser er den i fem etasjer, og det er 600 meter mellom ytterpunktene.

– Inni fjellet har vi de beste veiene i Sogn og Fjordane. Her kan i motsetning andre steder i fylket store trailere møtes uten problemer, sier Anderson.

Og bruk av trailere er relevant. Dataserverene kommer ferdig koblet sammen i standard containere, spesifisert etter kundens ønsker og behov. Inni fjellet blir containerne stablet i høyden, og koblet til anlegget med fiberkabel, strømforsyning og kjølevann fra fjorden.

– Tverrgatene inni fjellet er 100 meter lange og 18 meter høye. Det tilsvarer volumet i Nidarosdomen og Kølnerdomen. Og vi har 80 av dem stående klare, sa Anderson.


Del
Europower.com:
Olje- og energiminister Tord Lien sier nei til å endre på lovgivningen for at norske småkraftverk skal fortsette å ha norske eiere. Foto: Haakon Barstad
Olje- og energiminister Tord Lien sier nei til å endre på lovgivningen for at norske småkraftverk skal fortsette å ha norske eiere. Foto: Haakon Barstad

– Småkraft må kunne selges til utlandet

Om det skulle ha vært forbud mot å selge småkraftverk til utenlandske investorer, ville det ha betydd at grunneierne i utgangspunktet ikke kunne ha eid mer en enn en tredjedel av kraftverket, mener olje- og energiminister Tord Lien.

Publisert: 24. august 2015, 12:06   Oppdatert: 24. august 2015, 12:10

Det kommer fram i et svar til Marit Arnstad (Sp) som spurte hva Lien ville gjøre for å sikre nasjonalt eierskap til småkraftressursene. (Les den opprinnelige saken her).

Som ventet er svaret fra Lien at han ikke vil gjøre noe som helst.

Ikke aktuelt med endring

Han viser til det han omtaler som av konsolideringsmodellen, som innebærer at kun norske offentlige aktører, med minst 2/3 offentlig eierskap, kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall og vannkraftverk over 4000 naturhestekrefter

– Dersom nasjonalt eierskap til småkraftressursene skulle sikres, måtte konsolideringsmodellen endres, og grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven nedskaleres. En konsekvens av en slik endring ville være at private grunneiere ikke kunne eie mer enn 1/3 av et småkraftverk på egen grunn. Jeg ser det ikke som aktuelt å foreslå en slik endring, skriver Lien i sitt svar til Arnstad.

Han vil gjerne at småkraften forblir på norske hender, men vil ikke gjøre noe for at det skal skje.

– Jeg ser gjerne at det skjer, men det må i tilfelle skje på et rent forretningsmessig grunnlag, skriver han.

Salgsprosessen i gang

Bakgrunnen for at Arnstad tok opp spørsmålet er blant annet salgene av Norsk Grønnkraft og Nordkraft, hvor til sammen 46 kraftverk er solgt til utlandet. Og at den største aktøren, Småkraft AS, nå er til salgs. Ytterligere 44 kraftverk i drift, ni under bygging, 41 konsesjoner, 69 konsesjonssøknader kan dermed få utenlandske eiere.

Anders Prietz, leder av selskapstransaksjoner i Statkraft som er største eier i Småkraft AS, sier til avisen Nationen at salgsprosessen er i gang.

– Vi kan ikke kommentere utover at vi er midt i en auksjonsprosess med målsetting om å ferdigstille salget i løpet av 2015, sier Prietz.

I forrige uke ble Statkraft ferdig med den første fase i auksjonsprosessen, som består av innledende bud. Nå skal de beste budene gå til neste fase, der selger og mulige kjøpere foretar en gjennomgang av selskapet. Det vil eventuelt ende med bindende bud fra budgivere.

Statkraft vil ikke røpe hvem interessentene er, men ifølge Adresseavisen er var det både norske og utenlandske aktører med i den første runden.


Del
Vannkraftbransjen i Europa har i fellesskap utarbeidet en rapport for å synliggjøre vannkraftens betydning for samfunnet. Norge er det klart største vannkraftlandet i Europa, med omtrent 130 TWh produksjon av totalt 600 TWh, her illustrert med Solbergfoss kraftverk i Glomma. Foto: Tormod Hanstad
Vannkraftbransjen i Europa har i fellesskap utarbeidet en rapport for å synliggjøre vannkraftens betydning for samfunnet. Norge er det klart største vannkraftlandet i Europa, med omtrent 130 TWh produksjon av totalt 600 TWh, her illustrert med Solbergfoss kraftverk i Glomma. Foto: Tormod Hanstad

Skal investere 1600 milliarder i vannkraft

Vannkraften i Europa står for en verdiskapning på nærmere 350 milliarder kroner årlig, og det investeres for mellom 70 og 110 milliarder kroner hvert år.

Publisert: 11. august 2015, 12:55   Oppdatert: 11. august 2015, 14:38

Det viser en rapport den europeiske vannkraftindustrien har fått utarbeidet. Det er DNV GL (tidligere Det norske Veritas) som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra en rekke organisasjoner og vannkraftselskaper i Europa, deriblant Energi Norge og Statkraft.

Rapporten heter det at den har som hensikt å kartlegge betydningen av vannkraft, både økonomisk, samfunnsbetydning og klimamessig. Uten at det står nevnt i rapporten er det nærliggende å tro at dokumentet er et resultat av at vannkraftindustrien vil bli mer synlig nå som andre fornybare energikilder har kraftig framvekst i Europa.

I rapporten er den årlige verdiskapningen til vannkraften summert til 342 milliarder kroner (38 milliarder euro), og det anslås at denne vil øke til mellom 675 og 810 milliarder kroner i 2030.

Skal investeres 1600 milliarder kroner

Videre er de årlige investeringene anslått til å ligge mellom 72 og 108 milliarder kroner. Innen 2030 skal det totalt investeres for 1600 milliarder kroner i europeisk vannkraft.

Vannkraften sysselsetter 100.000 personer, som er omtrent det samme som den europeiske aluminiumsindustrien, og den bidrar med rundt 130 milliarder kroner årlig i skatter og avgifter.

I tillegg til den direkte verdiskapningen, mener DNV GL at vannkraften skaper verdier i form av vassdragsregulering, drikkevannforsyning og annen vannforsyning. Disse tjenestene anslår konsulentene at har en årlig verdi på mellom 90 og 180 milliarder kroner.

Vannkraften blir videre presentert som en hjørnestein i fornybarsektoren, som i dag står for mellom 13 og 18 prosent av strømproduksjonen i Europa. Av fornybar strømproduksjon, står vannkraften for i overkant av 50 prosent.

– Selv om veksten til vannkraft forventes å være lavere enn andre fornybare energikilder som sol og vind, kan man forvente at vannkraft vil stå for en tredjedel av fornybarproduksjonen i 2030, heter det i rapporten.

Norge klart størst

I motsetningen til utviklingen i Norge de siste årene, har strømprisen økt på kontinentet. I rapporten påpekes det at fleksibiliteten til vannkraften bidrar til å redusere de verste pristoppene, og at dette sparer forbrukerne for mellom 45 og 90 milliarder kroner årlig.

Totalt er vannkraftproduksjonen 600 TWh årlig. Dette kommer til å øke til 700 TWh i 2030, og 750 TWh i 2050.

Norge er ikke overraskende det klart største vannkraftlandet i Europa med en produksjon på 129 TWh i 2013. De neste landene på listen er Frankrike (75 TWh), Sverige (61 TWh), Tyrkia (59 TWh) og Italia (53 TWh).

I rapporten antas det at den norske produksjonen kommer til å øke til 140 TWh i 2030, og videre til 150 TWh i 2015.


Del
Europower.com:
Visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for energi, Maros Sefcovic, leder arbeidet med EUs energiunion. – Det nye markedet bør utnytte maksimalt fordelene med konkurranse over landegrensene, sa han da nye forslag ble lansert i forrige uke. Foto: EU-kommisjonen
Visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for energi, Maros Sefcovic, leder arbeidet med EUs energiunion. – Det nye markedet bør utnytte maksimalt fordelene med konkurranse over landegrensene, sa han da nye forslag ble lansert i forrige uke. Foto: EU-kommisjonen

Energiunionen tar form

EU vil prioritere energieffektivisering aller høyest i sin nye energiunion.

Publisert: 2015-07-20 13:27:12.0

Da EU-kommisjonen i forrige uke la fram nye forslag til hvordan Energiunionen skal utformes, ble det klart at det som skal prioriteres aller høyest er energieffektivisering.

– Energieffektivisering først er et sentralt prinsipp i strategien for energiunion.  Energieffektivisering er en svært effektiv måte både får å kutte utslipp, spare kostnader, og redusere EUs avhengighet av importert fossilt drivstoff, sa Maros Sefcovic ved framleggelsen.

Han er visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for energisektoren.

Som Europower skrev i forrige uke, foreslår kommisjonen å stramme inn på CO2-kvotene.

Kommisjonen kom i tillegg med rekke andre forslag om hvordan energiunionen skal fungere. Endringene av kvotehandelen og endring av energimerking er lagt fram som lovforslag, mens andre forslag har form som høringsbrev.

Mer makt til forbrukeren 

I reformen av strømmarkedet vil kommisjonen at forbrukerne skal settes i sentrum. Kommisjonen lanserer det de beskriver som en tre-pillar strategi.

Første pilar er at forbrukerne skal få tilgang til mer informasjonen, og at informasjonen skal være lett forståelig. Det skal bidra til at forbrukerne lettere kan orientere seg for å spare penger og energi.

Andre pilar er å legge bedre til rette for leverandørskifter, eller som kommisjonen utrykker det: «… å gi forbrukerne et bredere handlingsvalg når de velger sin deltakelse i energimarkedene.»

Tredje pilar er å opprettholde høyeste grad av forbrukerbeskyttelse.

– Forbrukerne må bli like godt informert som kjøpere og selgere på grossistmarkedene. Det må bli tydeligere fakturaer, klare reklameregler, troverdig prissammenligninger. Det skal også legges til rette for at forbrukerne skal kunne utnytte den store forhandlingsmakten som ligger i kollektive ordninger, sa visepresident Sefcovic.

Høring om design av markedet

EU-kommisjonen legger opp en omfattende omlegging av strømmarkedet i de 28 medlemslandene.

– Klima- og energimålene vil kreve en grunnleggende forandring av Europas elektrisitetssystem inkludert redesign av det europeiske kraftmarkedet, sa Sefcovic.

Som Europower har skrevet om tidligere innebærer dette blant annet at hvert enkelt medlemsland skal kunne overføre 10 prosent av den installerte effekten i strømproduksjon til naboland (les saken her).

For å finne ut hvordan dette skal gjøres, lanserer kommisjonen nå en offentlig høring om hvordan det nye markedet skal se ut og fungere, eller markedsdesign som det heter.

– Det nye markedet bør utnytte maksimalt fordelene med konkurranse over landegrensene, legge til rette for desentralisert kraftproduksjon, og støtte fremveksten av innovative energiserviceselskaper, sa Sefcovic.

Hans kollega for klimasaker, EU-kommissær Miguel Arias Canete, oppfordret næringslivet til å benytte seg av at energisektoren skal legges om.

– Mitt budskap til investorer, bedrifter og industri er å investere i ren energi. Det har kommet for å bli, og vil fortsette å vokse med disse forslagene. Dette er overgangen til lavkarbonsamfunnet, sa han.


Del

Europower.com: 

Energi Norge mener at alle strømavtaler i Norge kan profileres som rene og fornybare selv om opprinnelsesgarantier for den samme strømmen er solgt til utlandet.  – Det er forskjell på et finansielt marked og den fysiske flyten av kraft, sier kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe. Foto: Monica Bjermeland
Energi Norge mener at alle strømavtaler i Norge kan profileres som rene og fornybare selv om opprinnelsesgarantier for den samme strømmen er solgt til utlandet.  – Det er forskjell på et finansielt marked og den fysiske flyten av kraft, sier kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe. Foto: Monica Bjermeland

Opprinnelsesgarantiens paradoks

Norske kraftselskap selger opprinnelsesgarantier for flere hundre millioner kroner årlig. Størstedelen av dette går til utlandet. Likevel mener Energi Norge at alle norske strømavtaler er klimavennlige.

Publisert: 2015-06-24 15:12:25.0

Ordningen med opprinnelsesgarantier er omstridt siden norske kraftselskaper selger garantier for langt mer kraft enn det er mulig å frakte over landegrensene. Dermed tror både det norske folk, og utlandske forbrukere som betaler for opprinnelsesgarantiene, at de bruker ren energi.

Siste tilgjengelige tall fra NVE viser at det i 2013 ble solgt opprinnelsesgarantier tilsvarende 124 TWh. Av dette ble 115 TWh eksportert. Samtidig ble opprinnelsesgarantier for 14 TWh importert.

Det er enorm prisvariasjon på garantiene, fra 50 øre til 15 kroner for MWh. Det gjør det vanskelig å fastslå den totale verdien av de norske opprinnelsesgarantiene. Aktører Europower har vært i kontakt med anslår de samlede inntektene til et sted mellom 100 og 400 millioner kroner årlig.

– Norske forbrukere blir lurt

Bergens Tidende har de siste dagene hatt en serie artikler om opprinnelsesgarantier, der særlig Gunnar Eskeland, professor i miljøøkonomi ved NHH, er kritisk til ordningen.

– Norske forbrukere blir lurt. De tenker at de bruker sin fornybare norske fossekraft, samtididg som miljøgevinsten er solgt. Vi bør slutte å selge vår miljøgevinst. Nå selger Norge skinnet fra vannkraften to ganger. Vi selger miljøgevinsten til Europa, som er glade for å få vite at de bruker grønn energi. Og dels sitter de fleste av selvtilfrede, og tenker at vi selv bruker grønn vannkraft, sier Eskeland til Bergens Tidende.

Energi Norge har tatt til motmæle ved å sende ut en melding med tittelen «Norsk strøm er fornybar og ren.»

– Vi produserer mer fornybar kraft i Norge enn vi bruker selv. De siste ti årene har Norge i snitt eksportert netto 7,8 TWh strøm årlig. Sannsynligheten for at norske kunder får «skitten strøm» i stikkontakten er svært liten, skriver Energi Norge.

Organisasjonen avslutter med følgende påstand:

– Uansett hvilken strømavtale du velger, kan du være trygg på at elektrisitet er en klimavennlig energiløsning fordi du aldri slipper ut klimagasser når du bruker strøm. Eventuelle utslipp tas hånd om ved kraftverket. Og i Norge kommer strømmen fra utslippsfrie vann- og vindkraftverk, skriver de.

Renheten som selges to ganger

Samtidig tjener altså Energi Norges medlemmer flere hundre millioner kroner årlig på å selge opprinnelsesgarantier, hvor størstedelen går til utlandet. Ovenfor norske forbrukere profilerer den norske kraftbransjen seg på å være ren, samtidig som de selger «renheten» i form av opprinnelsesgarantier til utlandet.

– Eivind Heløe i Energi Norge, er du enig i at det kan virke som dere selger «renheten» to ganger?

– Jeg skjønner at det kan oppfattes slik, fordi ordningen er et finansielt marked som lett blandes sammen med den fysiske flyten av kraft. Det vi selger er en garanti for at det produseres like mye kraft fra fornyebarkilder som det du kjøper opprinnelsesgarantier for. At norsk kraftproduksjon er 100 prosent fornybar, er et faktum, sier Heløe som er kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i Energi Norge.

Mener strøm fra kull er klimavennlig

Han forsvarer bruken av begrepet klimavennlig energiløsning, selv om størstedelen av opprinnelsesgarantiene er solgt til utlandet.

– Uansett hva energikilden er, er elektrisitet en utslippsfri energibærer. Det vil si at utslippene reguleres på kraftverket gjennom EUs kvotehandelssystem. All bruk av elektrisitet er derfor klimavennlig sammenlignet med alternativene, sier Heløe

– Selv om strømmen kommer fra et kullkraftverk?

– Ja, fordi vi må elektrifisere samfunnet for å nå klimamålene. Også utslippene fra kullkraftverk er regulert gjennom kvotehandelssystemet. Sammenlignet med alternativene er derfor elektrisitet alltid mer klimavennlig, sier han.

Heløe sier at Energi Norge støtter systemet med opprinnelsesgarantier.

– Ordningen med opprinnelsesgarantier er forbrukernes mulighet til å stimulere økt fornybarandel i elektrisitetsproduksjonen. Det mener vi er bra, sier han.


Del

Som forventet gikk det ikke lang tid fra Statkraft annonserte at de ikke ønsket å investere i vindkraftparken på Trøndelagskysten før Statnett fulgte opp med å signalisere at dette vil kunne medføre at den planlagte bygginga av ny sentralnettslinje ikke blir noe av. Forsyningssikkerheten er god nok, sier Statnettsjef Auke Lont i Adressa.no. Utbygginga var kun begrunnet i vindkraftplanene. Det faller ikke i god jord lokalt, eller hos Arbeiderpartiet på Stortinget som ber ministeren gi klar beskjed.


Del

 

Europower.com:
NVE-sjef Per Sanderud står fast på at større selskaper har lettere for å drive effektivt enn små. – Og utviklingen framover gjør at stordriftsfordelene vil bli styrket, sa han til Defos årsmøte i Loen i dag. Foto: Haakon Barstad
NVE-sjef Per Sanderud står fast på at større selskaper har lettere for å drive effektivt enn små. – Og utviklingen framover gjør at stordriftsfordelene vil bli styrket, sa han til Defos årsmøte i Loen i dag. Foto: Haakon Barstad

NVE: – Færre nettselskap er bra for distriktene

Stikk i strid med holdningen i Defo, mener NVE-sjef Per Sanderud at strengere krav til nettselskaper, er god distriktspolitikk. Han sammenligner prosessen med nedleggelsene av postkontorene.

Publisert: 2015-05-28 12:54:31.0  Oppdatert: 2015-05-28 12:54:31.0

– Den gang jeg jobbet i Samferdselsdepartementet, var det ingenting som skapte mer politisk styr enn da Kjell Opseth la ned postkontor. Men innbyggerne i distriktene fikk en bedre posttjeneste med post i butikk. Ingen er mer avhengig av gode kommunikasjonstjenester enn distriktene, sa NVE-sjef Per Sanderud i sitt innlegg på Defos årsmøte i Loen i dag.

Han vek ikke en tomme i sin påstand om at kravet om å skille ut nettvirksomheten vil være fornuftig. Resonnementet hans er at rene nettselskaper vil være mer effektive, og legge til rette for sammenslåinger, som igjen vil gi lavere nettleie i distriktene.

– Det var det samme da telefonsentralene ble lagt ned på grunn av digitalisering. Enkelte arbeidsplasser ble overflødige, men distriktene er avhengig av gode telefontjenester. Men det er klart, slike omstillinger er smertefulle og vanskelige, sa NVE-sjefen.

Ansatte kan jobbe i begge selskap

Han innrømmet at omleggingen vil koste for selskaper som må dele opp virksomheten.

– Ja, dette koster penger. Det må skaffes flere styrende personer. De kan ikke jobbe i begge selskapene. Vanlige ansatte kan derimot jobbe 50 prosent i det ene selskapet og 50 prosent i det andre, sa Sanderud.

På tross av Defos protester holdt han fast på at store selskaper er mer effektive enn små.

– Store selskaper har stordriftsfordeler. Små selskaper kan drives effektivt, men gjennomgående er de største mest effektiv. Og utviklingen framover gjør at stordriftsfordelene vil bli styrket. Det vil bli mer lønnsomt å være stor enn det var tidligere, sa han.

Ikke opptatt av antall

NVE-sjefen understreket imidlertid at det ikke er et mål i seg selv med færre nettselskaper.

– Den grunnleggende ideen i NVE er at nettselskapene skal være mest mulig effektive, slik at kundene ikke betaler mer nettleie enn nødvendig. Vi er ikke veldig opptatt av hvor mange selskap det blir, men kravet om selskapsmessig- og funksjonelt skille legger til rette for flere sammenslåinger. Det gir stordriftsfordeler. Hvis eierne vil beholde sitt selskap som det, er det greit for oss så lenge det blir drevet effektivt. Vi er kun opptatt av at nettselskapene driver effektivt. Det gir lav nettleie som er bra for distriktene, sa Sanderud.


Del

Den største av bransjeorganisasjonene i kraftsektoren, Energi Norge, har nå levert sitt høringssvar på regjeringens forslag om å endre energiloven og kreve selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap. Energi Norge har både små og store nettselskap som medlemmer, og derfor også både medlemmer som støtter forslaget og medlemmer som mener dette er en unødig byrde. Etter en lengre intern diskusjon, helt siden Reitenrapporten ble levert, har foreninga nå kommet fram til at hensynet til likebehandling av alle kraftselskaper må veie tungt og derfor kommet fram til at det er riktig å ikke ha en nedre grense for når krav om funksjonelt skille skal komme. Støtten til et slikt skille forutsetter tilstrekkelig fleksibilitet i gjennomføringen, samt tilsvarende kontroll med praksis som i dag. Les hele høringssvaret her.


Del

Europower.com:

Knut Olav Tveit ønsker et tydelig skille mellom monopol- og kommersiell virksomhet velkommen, men påpeker at det ikke må medføre ekstra kostnader.  Foto: Småkraftforeninga.
Knut Olav Tveit ønsker et tydelig skille mellom monopol- og kommersiell virksomhet velkommen, men påpeker at det ikke må medføre ekstra kostnader. Foto: Småkraftforeninga.

Småkraftforeninga støtter funksjonelt skille

I all hovedsak støtter Småkraftforeninga forslagene fra OED om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom strømnettvirksomhet og annen virksomhet.

Publisert: 21. mai 2015, 12:22   Oppdatert: 21. mai 2015, 12:29

Småkraftforeninga vil gjerne ha et klart skille mellom monopolvirksomhet og annen virksomhet i kraftselskapene. Daglig leder Knut Olav Tveit, er imidlertid klar på at det uansett ikke må medføre betydelige tilleggskostnader.

Interesseorganisasjonen for småkraftprodusentene har avgitt en uttalelse til Olje- og energidepartementet i forbindelse med «Høring av endringer i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille», der de skriver at Småkraftforeninga i hovedsak vil støtte det utsendte forslaget. Videre i høringsuttalelsen heter det:

«Imidlertid vil vi presisere at endringene ikke må føre til økt byråkrati eller høyere kostnader.  Manglende nettilgang er i dag en av de hyppigst forekommende årsakene til at småkraftprosjekter ikke blir realisert. Ofte er bakgrunnen for problemene at nettilgangen blir uforholdsmessig dyr eller at møtet med det lokale nettselskapet oppleves unødvendig byråkratisk. Det er derfor viktig i forkant å avklare om de foreslåtte endringene kan gi utilsiktede sideeffekter som ytterligere bremser opp småkraftutbyggingen.»

Høringsfristen utløpet 27. mai.


Del

 

Muligens har ikke alle markedsaktørene tatt inn over seg nye forhold som vil trekke opp kraftprisene på sikt. Illustrasjonsfoto: Imarex
Muligens har ikke alle markedsaktørene tatt inn over seg nye forhold som vil trekke opp kraftprisene på sikt. Illustrasjonsfoto: Imarex

Fire euro høyere kraftpris

Mens aktørene i stor grad har innstilt seg på lave kraftpriser i lang tid på grunn av økt tilbud, peker Thema Consulting på flere nye faktorer som trekker i motsatt retning. Samlet kan de bety så mye som fire euro per MWh mot 2020.

Publisert: 2015-04-30 14:48:07.0  Oppdatert: 2015-04-30 14:49:30.0

– Markedet har bakt inn forventninger til økt tilbud i prisene, men det spørs om disse nye faktorene har fått den oppmerksomheten de fortjener, sier seniorkonsulent Marius Rennesund i Thema Consulting.

Virkningen av kjernekraft

For det første vil Vattenfall fase ut atomreaktorene Ringhals 1 og 2 i tiden 2018 til 2020, i stedet for 2025 som tidligere antatt. Det voksende kraftoverskuddet i Norden, sammen med fallende priser på kull og CO2-kvoter har satt kraftprisene under press, og kjernekraften er ikke lenger lønnsom.

Effekten på prisene i Norden vil variere i ulike prisområder.

– Vårt anslag viser at kraftprisen i 2019 vil ligge på 24,80 euro/MWh i Norge med Ringhals 1 og 2. Uten dem, vil prisen bli 3,00 euro/MWh høyere, sier Rennesund.

Tysk CO2-skatt

I Tyskland bekymrer man seg for om man klarer å kutte CO2-utslippet med 40 prosent i forhold til 1990-nivået i løpet av dette tiåret. Derfor har man foreslått en ekstra skatt på kullkraftverk som er eldre enn 20 år.

– Priseffekten vil avhenge av hvordan detaljene i ordningen blir, men våre første analyser indikerer en priseffekt på om lag en euro/MWh i Tyskland. Det vil igjen dra prisene i Norden opp med rundt 0,4 euro/MWh, selv uten Nordlink-kabelen på plass, siden det meste av prisstigningen blir importert via Danmark, kommenterer Rennesund.

Fire euro totalt

De tredje faktoren Thema Consulting peker på, er den nye, flytbaserte markedskoblingen som trer i kraft i mai i Vest- og Sentral-Europa. Dette er et nytt skritt mot et mer integrert kraftmarked.

Effekten vil trolig bli høyere priser i Tyskland og lavere priser i Belgia og Nederland. Samlet effekt for Norden vil antakelig bli noe høyere priser.

– Den samlede effekten for det nordiske markedet – på grunn av faktorer få hadde på agendaen tidligere, vil trolig utgjøre om lag fire euro per MWh, konkluderer Rennesund.


Del

Etter behandling av et representantforslag fra Marit Arnstad, Rigmor Andersen Eide og Rasmus Hansson vedtok Stortinget fredag 20. mars å be regjeringa legge frem et forslag om en norsk klimalov. Klima- og miljødepartementet har tidligere hatt saken ute på en høring hvor høringsinstansene kom med noe motstridende innspill. Med Stortingsvedtaket får ministeren klart svar og oppdrag. Kun FRP gikk imot forslaget.

Målsettingen med en klimalov er å binde norske myndigheter til klare mål om innenlandske kutt, framdriftsrapporteringer til Stortinget og klar ansvarsfordeling mellom ulike departement. Les mer om saken i Aftenposten, eller på Stortingets hjemmesider.


Del

Regjeringa la i dag fram en melding om oppgavene i kommunesektoren; Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Hovedfokuset i meldinga er den pågående kommunereformen og ei konkretisering av hvilke oppgaver nye, større kommuner kan få og bør ta, i følge regjeringa. Fylkeskommunenes framtidige rolle er mindre omtalt. Ei videreføring av et regionalt folkevalgt nivå er da heller ikke regjeringens valg, men et ønske fra Stortinget. Fylkenes framtidige oppgaver blir dermed i liten grad konkretisert, men vil følge av den videre prosessen i både kommunereformen og i Stortinget. Det foreslås f.eks at større kommuner overtar tannhelse, som i dag er en fylkeskommunal oppgave, og at storbykommunene kan få ansvar for videregående skole og kollektivtrafikk.

Regjeringen er likevel klar på at de mener at regionenes viktigste funksjon er rollen som samfunnsutvikler:

«Departementet mener at videreutvikling av det regionale folkevalgte nivået som samfunnsutvikler kan gi en mer målrettet og virkningsfull innsats enn en videreutvikling av regionene som tjenesteprodusent. I dette arbeidet bør vekten legges på muligheten til bedre regional tilpasning av offentlige virkemidler og å finne langsiktige og helhetlige løsninger for sentrale samfunnsutfordringer. Større regioner, som i større grad samsvarer med endrede transportmønstre og næringsstrukturer, vil i sterkere grad kunne påvirke samfunnsutviklingen innenfor sektorer av stor betydning for innbyggere og næringsliv.

Departementet ser derfor utvikling av samfunnsutviklerrollen som den mest aktuelle rammen for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Departementet vil vurdere hvilke konkrete oppgaver og hvilket ansvar det regionale folkevalgte nivået bør ha, med hovedvekt på områdene kompetanse, kommunikasjon og næringsrettet innsats.» (Kapittel 6.5)

Regionene skal dermed, i følge meldinga, kunne spille en viktig rolle i det norske samfunnet i framtida, men også det avhenger av størrelsen. Meldinga initierer dermed en prosess hvor det oppfordres til endring av fylkesgrenser og sammenslåing av fylker. Samtalene skal starte opp sommeren 2015 og evt vedtak fattes i fylkene høsten 2016. Slik vil regionreformen tidsmessig kunne samkjøres med kommunereformen og ny struktur for begge være klar i 2020.

Kraftfylka følger kommune- og regionreformen tett, fordi prosessene direkte og indirekte påvirker fylkenes kraftrettigheter. Vi ser at sammenslåingsprosesser og grenseendringer bringer diskusjoner om eierskapsrettigheter i kraft: Skal verdiene i størst mulig grad bli igjen i «opprinnelig område» eller overføres til nye kommuner og regioner? Det er snakk om store verdier, hvor naturinngrepene som er bakgrunnen for produksjonen gir sterk lokal forankring. Det er dermed potensielt både sterk følelsesmessig og politisk sprengkraft i diskusjonene som må tas framover. Hva er best for regionene, for kraftnæringa?

Ikke minst er fylkeskommunenes konsesjonskraftinntekter direkte truet av kommunesammenslåinger som medfører flere innbyggere og større uttak i kraftkommunene. Økte konsesjonskraftsinntekter er en gulrot for kommunereform, men om de framtidige regionene skal kunne spille en sterk rolle som samfunnsutvikler i framtida må inntektsbortfallet kompenseres med nye, kraftrelaterte inntekter. Dette er saker som Kraftfylka kommer til å fronte sterkt framover. Mulighetene til nye kraftinntekter kan ikke ses løsrevet fra den pågående fornybarsatsinga og det grønne skatteskiftet og en avklaring av dette kan ikke vente til i 2020.


Del

Stortinget behandlet i går, 17. mars, et forslag fra Arbeiderpartirepresentanter om å finne løsninger på den økninga av nettariffen flere industribedrifter i regionalnettet vil møte framover. Mulige løsninger var i følge forslaget å sørge for at alle industribedrifter tarifferes likt og i henhold til Statnetts tariffstrategi, eller at alle industritilknyttinger med sentralnettsfunksjon faktisk overføres til sentralnettet.

Debatten i Stortinget var bred og god, ikke minst siden debatten var slått sammen med forslaget om at Reitenrapporten skulle behandles i Stortinget, men ingen av forslagene fikk flertall. Vurderingen av om enkelte av dagens regionalnettsanlegg hører hjemme i sentralnettet vil bli gjort i forbindelse med implementeringen av EUs 3. energimarkedspakke, hvor dette skillet står sentralt. Utfordringene med ulikebehandling av industrikunder, avhengig av om hvorvidt regionalnettseierne har muligheter til å velte kostnadene over på andre forbrukere eller ikke, altså hvorvidt man er lokalisert i befolkningstunge områder eller ikke, er ikke løst. Ei heller synes det som om problemstillingen tas tak i.

Kraftfylka er enige i at såkalt gjennomgående tariff for kraftforedlende industri ikke vil løse problemene vi nå ser i flere av Kraftfylka. I områder med stort forbruk og produksjon, men få kunder vil dette bare føre til at selskapene må velge hvem de vil skremme bort med flerdoblingen av nettleia. En del av leieinntektene fra både industri og produksjon må i tillegg bli liggende igjen i regionalnettet/distribusjonsnettet. Reitenutvalget foreslå faktisk dette for produksjonstariffen. Etablerer man i tillegg et investeringsfond for nettprosjekter som er energimessig gunstige, men ikke lar seg finansiere gjennom tariffinntekter på grunn av lite kundegrunnlag er problemet løst. Det er nå engang slik at kraftressursene i Norge i stort befinner seg langt fra de store befolkningskonsentrasjonene. Ingen av disse løsningene vil komme i konflikt med EØS-avtalens bestemmelser. Det er EU selv som åpner for statsstøtte til nettinvesteringer i tynt befolkede områder. Tariffmessig likebehandling av kraftforedlende industri og produksjon, uavhengig av tilknyttingsnivå men avhengig av nettmessig nytte er også uproblematisk statsstøttemessig. Dette praktiseres i Europa i dag.

Vi ser at Regjeringen håper en strukturreform skal løse floken med uholdbare nettkostnader i fornybarregionene, men kan ikke se at det er grunnlag for et slikt håp. Det ville kreve nettselskaper i størrelsesorden regionnivå, noe som politisk sett er fullstendig urealistisk. Løsningen vil ikke minst komme alt for seint. Krafta skal bygges ut nå, før 2020, og problemet må løses nå, før 2020. Ellers bli lett eneste alternativ å utsette nettinvesteringene og med det også utbyggingen av ny fornybar kraft.

Du kan lese Stortingets vurderinger her. Kraftfylka vil fortsette arbeidet med saken, det samme vil flere av interesseorganisasjonene i bransjen.

 

 


Del
Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge har sammen med sin svenske kollega Bosse Andersson i Svensk Energi, gitt klar melding i sin høringsuttalelse til det svenske miljø- og næringsdepartementet at de ikke synes det er noen god ide å utvide målet på 26,4 TWh fornybar energi med nye to TWh.  Foto: Haakon Barstad
Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge har sammen med sin svenske kollega Bosse Andersson i Svensk Energi, gitt klar melding i sin høringsuttalelse til det svenske miljø- og næringsdepartementet at de ikke synes det er noen god ide å utvide målet på 26,4 TWh fornybar energi med nye to TWh. Foto: Haakon Barstad

Vil ikke ha mer fornybar

Bransjeorganisasjonene i både Norge og Sverige ber den svenske energiministeren legge bort forslaget om å subsidiere inn to nye TWh fornybar kraft i markedet før 2020.

Publisert: 09. mars 2015, 07:12

– Nå må vi først bruke det kraftoverskuddet vi har til å kutte klimagassutslipp, sier Oluf Ulseth i Energi Norge. Han får støtte fra den Svensk Energi.

Sveriges energiminister Ibrahim Baylan har imidlertid foreslått å utvide målet på 26,4 TWh innen utgangen av 2020 med to TWh og dermed endre på forutsetningene for hele elsertifikatmarkedet som ble innført i 2012.

Nå protesterer både Energi Norge og Svensk Energi. De mener tidspunktet er fullstendig feil.

Savner tiltak og handlingsplan

– De politiske målene for utbygging av fornybar energi er ikke fulgt opp med tiltak for å redusere bruken av fossil energi. Det har medført et betydelig kraftoverskudd. Nå handler det om å ta kraften i bruk på en måte som gir positiv klimaeffekt, fastslår Ulseth.

Han etterlyser en tydeligere handlingsplan for videre elektrifisering av transportsektoren, tilrettelegging for ny industri og åpning for at store datalagringssentre kan få like gode rammevilkår i Norge som i andre nordiske land.

I høringsdokumentet som Energi Norge og Svensk Energi har sendt felles til det svenske miljø- og energidepartementet, fremgår det også at de savner en plan for hvordan mer fornybar energi skal komme til nytte både for konsumenter og produsenter.

Økningen av kraftproduksjon bør i første omgang føre til at i fossilt brensel erstattes, heter det i høringsnotatet. De etterlyser derfor også en tydelig strategi for utbygging av overføringskabler og økte muligheter for overføring til andre land.

Svekker muligheter på markedsvilkår

Nye to TWh kraft inn i markedet vil svekke allerede lave kraftpriser med 0,8 svenske øre/kWh, ifølge Energimyndigheten i Sverige. For den norske kraftnæringen betyr dette årlige tap på rundt én milliard kroner før skatt. Begge de to bransjeorganisasjonene frykter at en utvidelse av sertifikatsystemet vil virke kontraproduktivt.

Krever enighet

Endringer i elsertifikatavtalen krever enighet mellom Norge og Sverige. Energiministrene Tord Lien og Ibrahim Baylan møtes på Energi Norges vinterkonferanse i Stockholm kommende uke, og det er ventet at de kommer til å diskutere saken der.

 


Del

I en prinsippielt viktig dom slår Ofoten tingrett fast at fylkeskommunens eierandel i Svartisen tilhører innbyggerne i Nordland, selv om fylkeskommune tidligere har etablert et selskap for å håndtere rettighetene og leid disse ut. Rett for fylkeskommunene til å ta ut medeierskapskraft ble etablert i tilknytning til større kraftutbygginger i statlig regi fra 1970-tallet og utover. Rettighetene har vært viktige for hvordan de aktuelle fylkeskommunenes har kunnet utøve sin rolle som regional næringsutvikler, samt interessen for tilrettelegging for kraftutbygging.  Les mer om dommen i saken mellom Nordland fylkeskommune og Nordkraft på Nord24.no.


Del

Europower.com:

Leder av Produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, overleverte i dag kommisjonens anbefalinger til finansminister Siv Jensen. Mandatet var å komme med råd om tiltak for å øke produktiviteten, og et av rådene er å gjøre store endringer med eierstrukturen i kraftsektoren. Foto: Haakon Barstad
Leder av Produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, overleverte i dag kommisjonens anbefalinger til finansminister Siv Jensen. Mandatet var å komme med råd om tiltak for å øke produktiviteten, og et av rådene er å gjøre store endringer med eierstrukturen i kraftsektoren. Foto: Haakon Barstad

Vil snu opp ned på kraftbransjen

Produktivitetskommisjonen anbefaler både å innføre krav om eiermessig skille, og å oppheve kravet om offentlig eierskap.

Publisert: 2015-02-10 14:24:24.0  Oppdatert: 2015-02-10 14:26:04.0

Leder av Produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, overleverte i dag sine anbefalinger om hvordan Norge skal bli mer produktiv. Mottaker var finansminister Siv Jensen. Sju sider av den svært omfattende rapporten på over 500 sider handler om kraftsektoren.

Som kommisjonsmedlem og direktør for Konkurransetilsynet, Christine B. Meyer, avslørte i forrige uke, kommer kommisjonen med to forslag som vil snu fullstendig opp ned på dagens eierstruktur i kraftbransjen.

Kommisjonens budskap oppsummeres i to setninger. Først en anbefaling om at ingen aktører skal kunne eie både kraftproduksjon og nettvirksomhet: «Produktivitetskommisjonen mener at krav om eiermessig skille bør utredes nærmere.»

Deretter en tydelig beskjed om at kommuner, fylkeskommuner og staten ikke bør være de eneste som får eie kraftselskaper: «Kommisjonen tilrår en ny og heltlig vurdering av det offentlige eierskapet i kraftsektoren, samt likestilling av private og offentlige eiere.»

Eiermessig skille

I kapittelet om selskapsmessig og funksjonelt skille, kommer kommisjonens holdning ganske raskt til syne i følgende setning: «Ikke alle små nettselskap er ineffektive, men alle ineffektive nettselskap er små.»

Produktivitetskommisjonen støtter Reiten-utvalget fullt ut i rådet om å innføre fullt selskapsmessig og funksjonelt skille mellom kraftproduksjon og nettvirksomhet, men kommisjonen går et hakk lengre. De vil innføre eiermessig skille.

Kommisjonen viser til hvordan Konkurransetilsynet har argumentert for dette:

– Konkurransehensyn taler for at det naturlige monopolet bør rendyrkes og at konkurranse bør innføres for alle aktiviteter som ikke er en del av det naturlige monopolet. Et krav om eiermessig skille vil ifølge Konkurransetilsynet være en garanti for å sikre nettselskapenes nøytralitet. Produktivitetskommisjonen deler Konkurransetilsynets syn og mener at krav om eiermessig skille bør utredes nærmere, heter det i rapporten.

– Eiersituasjon er fastlåst

I spørsmålet om offentlig eierskap, er kommisjonen enda tydeligere i sin argumentasjon. Konklusjonen er helt klar: Kravet om offentlig eierskap bør fjernes.

– Både vannfall og kraftverk er stedbundne og kan ikke flyttes selv om eierskapet endres. Utbygging og drift av vannkraftverk er nøye regulert gjennom konsesjoner og forskrifter. Nasjonal råderett over vannkraftressursene er derfor godt sikret og er ikke avhengig av offentlig eller nasjonalt eierskap, skriver kommisjonen.

Videre heter det i rapporten at det er vanskelig å se hvordan offentlig eierskap sikrer nasjonal kontroll.

– Dagens eiersituasjon i kraftproduksjon er fastlåst, og eksisterende aktører bør utfordres av nye aktører. Private eller internasjonale aktører har ikke mulighet til å kjøpe seg inn med kontrollerende eierandeler i større vannkraftverk. En viktig drivkraft for produktivitetsforbedringer og økt konkurranse i norsk vannkraftproduksjon går dermed tapt. Kommisjonen tilrår derfor en ny og helhetlig vurdering av det offentlige eierskapet i kraftsektoren, samt likestilling av private og offentlige eiere, skriver kommisjonen.


Del

Regjeringa offentliggjorde i dag Norges klimamål for 2030. Norge forhandler nå med EU om å bli enda tettere integrert i EUs klimapolitikk og vil forplikte seg til en reduksjon i klimagassutslippene på 40 %. Både målsettinga og og viljen sterkere dialog med EU om målsetting og virkemiddelbruk er i tråd med Kraftfylkas innspill til Energimeldinga. Uten en kraftsektor å kutte utslipp i vil et slikt mål måtte innebære en storstilt satsing på elektrifisering av feks transport og dermed fortsatt utbygging av ny fornybar kraft i Norge. Kraftfylka venter derfor spent på Stortingsmeldingen om klimapolitikken som kommer 6. februar. Les mer på Regjeringen.no.


Del

Hvordan kan en bolt velte hele strømlasten nord for Ofoten?  Det er spørsmålet mange nordnorske politikere sitter med etter strømbrudde torsdag forrige uke. Saken drøftes i alle fora, også spørsmålet stilles fra Stortingets talerstol.

Svakheten i forsyningen i området er ikke ny. Det nye er nytt stort forbruk i Finnmark og generelt større forbruk og avhengighet av elektrisitet i hverdagen. Statnett er i gang med å forsterke den svakeste delen av sentralnettet mellom nordre Nordland og Troms (Ofoten-Balsfjord), men mens arbeidet pågår er nettet faktisk mer sårbart enn før noe som krever bedre planlegging og bedre samarbeid mellom aktørene kraftsystemet i området. Les mer om saken på Nord24.no.


Del

Den nordnorske nettavisen Highnorthnews.com har de siste dagene satt søkelys på diskusjonen mellom kraftintensiv industri på den ene siden og politikere og Statnett på den andre siden om hvorvidt nye utenlandsforbindelser er til gagn for folk og næringsliv i kraftrike(t) Nordland. Siste innlegg i debatten kommer fra Stortingsrepresentant Odd Henriksen (H), som du kan lese her.

Dette er en sak som også opptar Kraftfylka som forutsetter at kun samfunnsøkonomisk lønnsomme kabler bygges. Dette er et kriteritum for konsesjonene til de kablene som nå står for tur. Det som derimot ikke er tilstrekkelig håndtert er de regionale fordelingsvirkningene av utbyggingene, innenlandkse oppgraderinger og utbygging av kraften som skal eksporteres. Kostnadene er ikke jevnt fordelt utover i landet, men nasjonale satsinger bør sannelig også gi nasjonale finansieringsløsninger. I sin støtte til bygging av lønnsomme utenlandsforbindelser forutsetter Kraftfylka at denne problemstillingen håndteres.

 


Del

Som alltid ved kraftutbygginger er det stor lokal debatt om Sarepta Energis planlagte utbygginger i Trønderlag. På hitra-froya.no kan du lese mer om dette og om hva Sarepta mener lokalsamfunnet vil ha igjen for vindkraftplanene.


Del

Vi gjør oss stadig mer avhengig av stabil, sterk strømtilførsel. Samtidig blir det kortere mellom ekstremværopplevelsene som uungåelig leder til strømbrudd gitt dagens kraftssystem. Må vi leve med det? Ja, mener NVE. De har utredet de svake punktene i dagens regionalnett og finner at det blir altfor dyrt å ha back-up overalt. Les artikkel hos TU.no


Del

NVE sa i dag nei til konsjon til en offshore vindkraftpark på Siragrunnen. Hensynet til innovasjon og industriutvikling kunne gitt en mer positiv behandling, men er ikke tillagt særlig vekt av NVE. Søkerne vurderer nå å anke saken til OED. Les mer hos TU.no.


Del

Odda kommune går i dialog med lokal industri om salg av konsesjonskraft i lange kontrakter. De inviterer Hordaland fylkeskommune med på laget. Fylket sitter på store konsesjonskraftretter som kan omsettes i markedet eller i mer langsiktige kontrakter. Men kommunereformen truer forutsigbarheten i fylkas rettigheter som dermed ikke har noe forutsigbarhet å selge. Les mer i Kraftanker.


Del

Svenske Elforsk publiserer nå en studie av kostnader og lønnsomhet for ulike typer elektrisk kraftproduksjon. Den viser at vindkraft nå er billigere enn kjernekraft, mens prisen på solenergi synker raskest. Vannkraft er klart billigst, men med dagens kraftpriser er det ingenting det er lønnsomt å bygge ut uten subsidier. Les oppsummering eller hele rapporten her.


Del

Kommune- og regionreformen er viktig for Kraftfylkas arbeid og vi følger prosessen med spenning, først og fremst med tanke på hvordan dette påvirker fylkas rettigheter og innflytelse på kraftsida. I dag har regjeringa fått overlevert første rapport for et mulig nytt regionalt nivå. Møreforsking har sammenstilt og vurdert mulige modeller for et nytt regionalt folkevalgt nivå ut fra tidligere utredninger av region­spørsmålet. Oppdraget følger opp stortingsbehandlingen av meldingen om kommunereformen våren 2014, hvor et flertall på Stortinget ba regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Mer om dette og den fulle og hele rapporten finner du her.


Del

NHO-bransjeforeninga Energi Norge har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge investeringsplanene hos norske nettselskaper framover og melder om rekordinvesteringer fram mot 2025. De fleste investeringene kommer som en følge av et vedlikeholdsetterslep, likevel mangler det økonomiske incentiver for gjennomføring, særlig i regionalnettet. Kraftfylka vet at det sitter langt inne å legge denne børa kun på egne kunder. Den kan bli tung å bære i distriktsfylkene. Se pressemelding her.


Del

På Statnetts høstkonferanse tirsdag gjentok olje- og energiministeren sitt ønske om å sette stor vannkraft på agendaen. Han oppfordret deltakende kraftselskaper om å gå hjem å finne skrinlagte prosjekter og søke på nytt. Mer i TU her.


Del

EU vedtok nylig sine klima- og energimål for perioden 2021-2030, disse som for inneværende periode er kjent som 20-20-20. De nye målene er 40% reduksjon i CO2-utslippene, at 27% av energibruken skal komme fra fornybar energi, samt 27% reduksjon av energiforbruket. Reduksjonene sammenlignes med 1990-nivå.

Alle mål skal evalueres etter klimamøtet i Paris i 2015. Forøvrig er CO2-målet bindende både på EU- og nasjonalt nivå. Fornybarmålet er kun bindende på EU-nivå, mens effektiviseringsmålet foreløpig er en helt løs målsetting.

Norske myndigheter har vært motstandere av effektiviseringsmål. Først og fremst fordi de ulike målene så langt har gått litt i føttene på hverandre, noe mange har vært kritisk til. For norsk petroleumsnæring handler det også om at det meste av gassforbruket i EU går til varmeproduksjon i husholdningene og mer energieffektive hus ol vil kunne medføre lavere etterspørsel etter norsk gass.

40% reduksjon i CO2-utslippene vil ikke alene gjøre EU i stand til å dra lasset for å nå det såkalte 2-gradersmålet. Det var likevel ingen selvfølge at man skulle bli enige om en så vidt høy målsetting.

Ifølge enkelte analytikere vil målsettingen og tiltak for å styrke EUs kvotehandelssystem (ETS) kunne bringe CO2-prisen opp mot 23 EUR, mot omlag 6 EUR i dag (Point Carbon). En slik økning i CO2-prisen vil medføre høyere kraftpriser og dermed gi norske kraftprodusenter høyere inntjening, samt gjøre det mer attraktivt å investere i fornybarproduksjon.

Samtidig vil EU, i påvente av en internasjonal CO2-pris, beholde de såkalte karbonlekkasjemekanismene i ETS. Effektive industribedrifter vil fortsatt kunne få tildelt en andel av CO2-kvotene gratis, samt motta kompensasjon for økt kraftpris som en følge av ETS (CO2-kompensasjon). Detaljene i dette, samt norsk oppfølging, blir svært viktig for kraftintensiv industri.

Du kan lese mer om vedtaket her.

 

 


Del
  • Adresse
  • Samarbeidande Kraftfylke
  • Dronning Eufemias gate 16
  • 0191 Oslo
  • .