Kraftfylka har ferdigstilt høringssvaret til Finansdepartementet om Sanderud-utvalgets rapport "NOU 2019:16 Skattlegging av kraftfverk", på høring til 1.1.2020.

Les svaret vårt her

Våre innspill oppsummert:

  • Konsesjonskraft er ingen kraftskatt, men en avståelse av kraft. Grunnlaget for konsesjonskraftsystemet må derfor ikke rokkes ved.
  • Konsesjonskraft- og avgifter har liten eller ingen påvirkning på selskapenes investeringsbeslutninger for eksisterende kraftverk.
  • En mulig gjennomgang som vil gi administrative besparelser, men ikke rokker ved det lovlige grunnlaget, er å se på forenklinger av konsesjonskraftsystemet med prisregimer før og etter 1959. 
  • Friinntektsrenten på grunnrenteskatt må økes. På den måten blir det lettere å gjennomføre investeringer for fremtidsrettede oppgraderinger og utvidelser.
  • Naturressursskatten må indeksjusteres for perioden 1997-2019 og framover.
  • Naturressursskatten må gjøres teknologinøytral, slik at også ny produksjon som vind og småkraft blir berørt.
  • Naturressursskatten må tas ut av inntektsutjevningen for fylkeskommunene, og gjøres om til en direkte beskatning.

Sammendrag:

Stortingsmeldingen «Kraft til endring» fra 2016 beskrev behovet for vedlikehold av eksisterende kraftverk og potensialet for opprustninger og utvidelser. Dette vil kreve store investeringer framover. Kraftfylkas medlemmer er vertskap for mesteparten av norsk kraftproduksjon. Denne produksjonen er svært viktig for regional og nasjonal verdiskapning. 

Kraftfylka vil bedre lønnsomheten for kraftselskapene, samtidig som vi ivaretar den lokale og regionale verdiskapningen. Fylkeskommunene er opptatt av fornybar kraftproduksjon som en viktig bidragsyter til en grønn omstilling i samfunnet, og det må legges til rette for bedre utnyttelse av vannkraftverk der det er mulig. Konsesjonskraft har også en god omfordelende effekt i regionene. Siden kraftproduksjon utover alminnelig forbruk går til fylkeskommunene får alle innbyggerne i kraftregionene et tilskudd til næringsutvikling.

Vi er kritiske til rapporten fra kraftskatteutvalget, fordi den ikke løser de grunnleggende investeringsutfordringene som grunnrentebeskatningen fører til,  og som kraftprodusentene har identifisert. Utvalget vil fjerne godt etablerte lokale og regionale kompensasjonsordninger. Med forslaget reduseres viljen til å stille naturen til disposisjon, og man får en dobbelt negativ effekt av forslagene slik de foreligger. En avvikling av retten til konsesjonskraft etter eksisterende konsesjoner kan også være i strid med forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97. Vi minner om at det i kraftskatteutvalgets mandat sto at det kunne vurderes forbedringer av konsesjonskraftordningene, ikke full avvikling. Et samlet Storting gikk i mot en slik avvikling så sent som i 2017. 

En økning av naturressursskatten som alternativ for konsesjonskraft vil løsrive kompensasjonen fra naturinngrepene, og gi staten full kontroll over hvordan kraftinntektene fordeles. En beregning viser at forslaget vil føre til at ca. 20 % av fylkeskommunenes kraftinntekter vil bli omfordelt til Oslo og Akershus fra områder som har stilt naturen til disposisjon for kraftproduksjon. Vi mener at det må være en direkte kompensasjon fra kraftprodusentene til fylkeskommunene, som ikke går via statens omfordeling gjennom inntektsutjevningen. 

Skal vi få til et grønt skifte er vi helt avhengige av lokal oppslutning rundt kraftprosjekter. Innbyggerne vil ikke akseptere naturinngrep uten at det ligger noe igjen lokalt. Det blir ikke bygget noe mer kraft i Norge dersom lokalsamfunnene og regionene ikke får en rettmessig del av verdiskapingen.