Industrimeldingen: Industri og kraft i samspill

Kraftfylka har sendt et innspill til Stortingets næringskomitè angående behandlingen av meldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”:

Kraftfylka har som et viktig prinsipp at kraft i størst mulig grad må brukes der den blir produsert. Vi ønsker at regionene skal være tiltrekkende for industri som benytter fornybare energikilder. Det er derfor nødvendig å se industri og kraftproduksjon i sammenheng, for å gi begge næringene gode rammevilkår i samspill. Det er viktig for miljøet og for hele landets næringsutvikling.

Denne artikkelen er over 5 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi har følgende innspill til Stortingets arbeid med meldingen ”Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”:

Kraftfylka er positive til meldingens hovedbudskap, ikke minst til satsning på digitalisering, eksportfremmende tiltak og klynger. Vi støtter oss til meldingens vurdering:

”Mens det tidligere var en hjørnesteinsbedrift som ofte dominerte i enkelte lokalsamfunn ser vi nå at det mange steder er utviklet et samspill mellom et bredere mangfold av virksomheter og ulike forsknings- og utdanningsmiljøer. Industrien og de ringvirkninger den skaper er derfor fortsatt av stor betydning for Norge som nasjon og de mange lokalsamfunn over hele landet.”

Meldingen har likevel noen vesentlige mangler:

Industrimeldingen tar i for liten grad for seg rammevilkår for kraftnæringa. Norsk vannkraft har vært, og vil være, en vesentlig innsatsfaktor i utviklingen av norsk landbasert industri. Synergien mellom kraft- og industripolitikken burde derfor vært behandlet grundigere.

Dagens kraftskatteregime gir ikke tilstrekkelige incentiver til reinvesteringer i norsk vannkraft, selve ryggmargen i kraftkrevende industriproduksjon.

Meldingen mangler en vurdering av kostnadene for de enorme investeringene som må gjøres i strømnettet framover, og hvordan det påvirker norsk landbasert industri.

Samlokalisering mellom kraftkrevende industri og produksjon må fortsatt belønnes i tarifferingen av nettkostnader. Dette demper behovet for nettinvesteringer og regional næringsutvikling.

Gunstige betingelser for fornybar energi er av avgjørende betydning for prisen ved å drive industriproduksjon i Norge. Elavgiften, opprinnelsesgarantier, utenlandskabler og subsidieordninger til fornybar energi må derfor sees i en helhetlig sammenheng.

Kraftfylka savner også en kobling til regionenes betydning for å legge til rette for næringsutvikling. Regjeringen la fram et lovforslag om nye regioner samtidig som industrimeldingen. Der burde man sett på regionenes virkemidler for å legge til rette for industri med fornybar krafttilgang. Dette vil gi muligheter for næringsutvikling i hele landet.

Kraftfylka mener offentlige myndigheter kan spille en positiv rolle som etterspørselsdrivere til grønne produkter og tjenester. Vi støtter derfor arbeidet med å utvikle en mer helhetlig anskaffelsespolitikk og identifisere tiltak for å forbedre offentlig innkjøpsvirksomhet.

Kraftfylka mener ordningen med kompensasjon for de indirekte CO2-kostnadene for de industrigrenene som er utsatt for karbonlekkasje må videreføres. Vi er positive til at regjeringen vil arbeide for å videreføre dette etter 2020.

Niklas Kalvø Tessem

Daglig leder Kraftfylka