Det kommer frem av den nye regjeringserklæringen som ble lagt frem i kveld (torsdag). Det ble et knapt flertall i KrF for å gå inn i regjeringen, og det ser dermed ut som landet får en flertallsregjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Regjeringserklæringen er lagt ut på Venstres nettside, og her kommer det frem at det i forhandlingene har vært dragkamper om to mest debatterte sakene i kraftbransjen de siste årene, nemlig innføring av funksjonelt skille og utjevning av nettleien.

På side 91 i regjeringserklæringen står det følgende:

• Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge.
• Regjeringen vil sikre et moderne og fleksibelt strømnett, blant annet ved at alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av NVE og mer enn 10.000 kunder må gjennomføre funksjonelt skille.
• Regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.  

Omkamp på omkamp

Det første punktet er viktig for kraftbransjen. Dette betyr at regjeringen er innstilt på å redusere skattetrykket på vannkraftbransjen. Samtidig er ikke dette noe nyhet, det sto også i den forrige regjeringserklæringen, og det er satt ned et skatteutvalg ledet av Per Sanderud. Det kommer ikke til å skje noe før utvalget legger frem sine forslag.

Det andre punktet er derimot en overraskelse. Her tar regjeringen omkamp på det funksjonelle skillet. Som kjent ble det først vedtatt at alle kraftselskaper skal innføre funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og all annen virksomhet. Men med Sp i spissen tok opposisjonen omkamp, og vant gjennom med at kravet kun skal gjelde for selskaper med mer enn 30.000 nettkunder.

Men med KrF inne i regjeringen, utvikler saken seg enda en gang. Nå er det regjeringen som tar omkamp, med å ville senke kravet til 10.000 nettkunder. Siden at det er en flertallsregjering vil dette mest sannsynlig bli vedtatt.

På den annen side, KrF har gitt litt, men ikke alt. Hadde de andre regjeringspartiene partiene fått viljen sin fullt ut, ville kravet om funksjonelt skille blitt innført for alle selskaper. Med en grense på 10.000 kunder vil de fleste kraftselskaper fortsatt slippe unna kravet.

Vil jevne ut nettleien

Det tredje punktet – utjevning av nettleien – har også en forhistorie. Opposisjonen, inkludert KrF, påla regjeringen å utrede hvordan nettleien kan jevnes ut. De daværende regjeringspartiene Høyre og Frp stemte faktisk også for forslaget, men sa tydelig fra at de var imot.

Tiden gikk, og Venstre gikk inn i regjeringen. I høst la tre-parti regjeringen frem forslag til statsbudsjett. Der presterte olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg å bruke noen avsnitt på å argumentere imot utjevning, og kvitterte ut at saken var avgjort.

Slik gikk det ikke. I budsjettforhandlingene fikk KrF trumfet gjennom at dette skulle utredes skikkelig, og smekk på fingrene til Freiberg. Dette er nå fulgt opp i regjeringserklæringen og formuleringen er faktisk at regjeringen vil « … tiltak for å utjevne nettleien…». De skal altså ikke bare utrede, men fremme forslag.

Riktignok var regjeringen pålagt av Stortinget å utrede dette, men med flertall på Stortinget kunne de lett latt saken skli ut i sanden.

Kan ha vært avgjørende

Så i parentes bemerket: Det er mulig at utjevning av nettleien ble helt avgjørende for hele regjeringsspørsmålet. Flere medier melder i kveld at avstemning internt i KrF, var svært jevn. 19 i landsstyremedlemmer stemte for å gå inn i regjering, 17 stemte imot.

En av dem som skiftet standpunkt helt mot slutten, og gikk inn for å bli en del av regjeringen, skal angivelig være Tore Storehaug.

Det var unge representanten var Sogn og Fjordane var den som la frem forslaget om utjevning av nettleien i Stortinget. Om punktet om utjevning ikke hadde blitt tatt med i regjeringserklæringen, er det godt mulig at Storehaug hadde stemt imot å gå inn i regjeringen.