Publisert: 06. desember 2019, 14:43   Oppdatert: 06. desember 2019, 17:19
 

FDEPSKATNOR

 

Det fremkommer av finanskomiteens innstilling til statsbudsjettet, som ble tilgjengelig i dag. Sanderud-utvalgets forslag var ikke en del av statsbudsjettforslaget, og er fortsatt ute på høring. Likevel har finanskomiteen valgt å kommentere forslagene.

Regjeringspartiene er politisk korrekte og skriver at de ikke vil ta stilling til forslagene før Stortinget formelt har fått saken til behandling. Én setning gir likevel et signal om at også regjeringspartiene mener at saken bør ryddes av veien så snart som mulig:

– Utvalgets forslag har skapt usikkerhet i bransjen og blant kraftkommuner. Flertallet forventer derfor at regjeringen så snart som mulig konkluderer i saken og sender den over til Stortinget for endelig behandling, skriver regjeringspartiene i en merknad.

  

– Har skapt stor usikkerhet

Opposisjonspartiene derimot, de ser ingen grunn til å vente med å gravlegge forslagene fra Sanderud & Co. I felles merknader er Ap, Sp, SV, MDG og Rødt svært negative til alt som er foreslått.

– Oppdraget til kraftskatt-utvalget var å fjerne hindre for lønnsomme innvesteringer. Med sin rapport svarte ikke utvalget på den bestillingen. Utvalget hensyntar ikke politiske føringer gitt fra Stortinget og setter i samtidig spill eksisterende ordninger som skal sikre vertskommunene en rettmessig andel av verdiskapingen, skriver de fem partiene.

De viser til at rapporten har ført til konsekvenser bare ved å legges frem:

– Utvalgets anbefalinger har skapt stor usikkerhet og uro og har bidratt til at planlagte utbyggings- og oppgraderingsprosjekter er satt på vent, skriver de.

Så bruker de kronglete politikerspråk for å si at rapporten må gravlegges raskest mulig:

– Av hensyn til forutsigbarhet for næringen, kommunene og andre berørte, mener disse medlemmer det er viktig å gjøre politiske avklaringer som må ligge til grunn ved det videre arbeidet med kraftverksbeskatningen.

  

Ber om andre forslag

Deretter tar de for seg hvert enkelt av forslagene. De begynner med konsesjonskraften hvor de viser til at Stortinget i 2016 enstemmig slo fast at formålet med konsesjonskraften er sikre vertskommuner en andel av vannkraftinntektene.

– Disse medlemmer (Ap, Sp, SV, MDG og Rødt) understreker at dette skal ligge fast, skriver de.

Angående eiendomsskatten viser de til at Stortinget nylig vedtok å videreføre reglene for kraftproduksjonsanlegg. De anser tydeligvis at dette avgjør saken, og at ytterligere kommentarer ikke er nødvendig.

Så kommer de til grunnrenteskatten:

– Kraftforetakene, småkraftselskapene og vertskommunene mener alle at det viktigste hinderet for ønskede investeringer er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer støtter det synet, skriver de.

Samtidig ber de fem opposisjonspartiene om at regjeringen skal legge frem et nytt forslag som endrer på innrettingen av grunnrenteskatten.

  

Foreløpig bare signaler

Ap og Sp skriver en merknad alene om at de er imot at småkraften skal betale grunnrenteskatt allerede fra 1,5 MW. På det området får de ikke støtte fra SV, MDG og Rødt, men det har ikke all verden å si når Ap og Sp står samlet.

Avslutningsvis kommer Sp med en merknad partiet står alene om. Nemlig å redusere grunnrenteskatten til 36 prosent og øke naturressursskatten til 1,4 øre. Det er i tråd med det alternative statsbudsjett Sp la frem for litt siden, men her får altså ikke Vedum & Co støtte fra noen andre partier.

Sanderud-utvalgets rapport er fortsatt ute på høring med frist 1. januar. Etter det må regjeringen avgjøre om de vil foreslå endringer, og eventuelt hva, i skattene for vannkraften.

Først når regjeringen eventuelt legger frem sine egne forslag, skal Stortinget ta formelt stilling til nye vannkraft-skatt. Kommentarene i denne budsjettinnstillingen var bare signaler. De var til gjengjeld svært tydelige.

Hele komiteinnstillingen kan leses her (kapittel 18).

  

Småkraften fornøyd

Blant de som har vært aller mest kritisk til Sanderud-utvalget, har vært Småkraftforeninga. Forslaget om at grensen for grunnrenteskatt skal gå ved 1,5 MW og ikke 10 MW som i dag, kunne ha satt en stopper for mye småkraftutbygging.

Daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, er svært glad for de tydelige signalene fra finanskomiteen.

– Det er spesielt at samtlige partier på Stortinget bruker statsbudsjettet til å kommentere en rapport som fortsatt er ute på høring. Opposisjonen markerer seg tydelig, mens regjeringspartiene på Stortinget går så langt de overhodet kan gå. Regjeringen vil nok vil ha styring og timing på den videre prosessen selv, sier Tveit.

Han mener at situasjonen nå er mindre dyster for småkraften enn den var da rapporten ble lagt frem i slutten av september.

– Jeg tenker at både omtalen i seg selv, og de signalene som gis, bør være til ettertanke for Per Sanderud og ekspertene hans. Ut fra stemningen som råder nå er det vanskelig å se at utvalget vil få særlig gjennomslag, men det gjenstår jo selvsagt å se når saken kommer til Stortinget. Vi er selvsagt særlig fornøyd med at Ap og Sp sier at grensen for grunnrenteskatt ikke skal flyttes. Vi merker oss også at ingen sier de er for dette forslaget, sier Tveit.