Kraftfylka mener dette er et steg i riktig retning.

  • Det er gledelig at regjeringen nå går inn for å endre innretningen på grunnrentebeskatningen. Vannkraften står for 94 % av norsk kraftproduksjon og er ryggraden i kraftsystemet. En endring i bestkatningen vil utløse flere investeringer i ny fornybar kraftproduksjon i form av oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk. Her går regjeringen likevel ikke langt nok, da vi mener at man i større grad må skjerme normalavkastningen fra grunnrentebeskatning, sier Niklas Kalvø Tessem, daglig leder i Kraftfylka.

I følge nye beregninger fra NVE er potensialet for oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk på 7,6 TWh. Til sammenligning er det det årlige strømforbruket i Oslo ca. 9 TWh.

  • Det er stor debatt om ny kraftproduksjon, som for eksempel vindkraft, og det er derfor viktig å ta ut potensialet der det er gjort naturinngrep fra før og konfliktnivået er mindre, sier Tessem.

Grunnen til at det har vært krevende for kraftprodusentene å investere i opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk er at skjermingsrenten fra grunnrenteskatt har vært veldig lav. Dermed betaler kraftverket grunnrenteskatt samtidig som de har store finanskostnader i investeringsfasen. Kraftfylka har sammen med en rekke andre interesseorganisasjoner i kraftbransjen gått inn for at skjermingsrenten må øke.

Regjeringen valgte å ikke øke denne skjermingsrenten, da de mener at dette kan vri investeringer også mot samfunnsøkonomisk dårlige prosjekter. I stedet blir det fullt fradrag for finanskostnader i første år av investeringer. Dette vil i følge regjeringen gi staten et provenytap i 2021 på 800millioner kroner. Selskapenes likviditetsforbedring vil være tilsvarende. Over tid er omleggingen derimot provenynøytral for staten (målt som nåverdi) fordi skattebetalingene vil øke i senere år.

Kraftftylka støtter endringen, men mener man i stedet burde øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, som vi har foreslått tidligere. Alternativt bør ordningen gis tilbakevirkende kraft, slik at prosjekter som er igangsatt de senere årene skal få ta del i den nye skatteordningen.

Her er øvrige forslag i statsbudsjettet relatert til kraft:

Elavgiften: Holdes uendret, med prisjustering.

Utjevning av nettleie: Utjevingsordningen for nettleie gjeninnføres, med et beløp på 20 millioner kroner. Tilskuddet går direkte til kunder i områder med vanskelige geografiske forhold, hvor det er høyere kostnader til overføring av kraft. Vi mener beløpet er altfor lite, og at man heller burde innføre en brukerfinansiert ordning, som jevner ut nettleien og ikke justeres årlig i statsbudsjettet. 

Bredbånd: Regjeringens bredbåndtilskudd for 2021 er foreslått til 264,1 moillioner kroner i 2020. Dette er en stor nedgang fra revidert budsjett i 2020. Opprinnelig statsbudsjett for i fjor var bevilgningen 256 millioner kroner, hvor det var nesten 400 millioner.  Vi mener dette tilskuddet burde vært langt høyere med tanke på dagens situasjon hvor folk over hele landet er avhengig av godt bredbånd for å jobbe hjemmefra. 

Hydrogen: Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling og bruk av hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder, inkludert infrastruktur og knutepunkter som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Hydrogen er et viktig virkemiddel for å sørge for en omlegging til en mer fornybar transportnæring og fremtidsrettet industri.

Forskning og utvikling: Regjeringen foreslår å bevilge 434 millioner kroner til energiforskning, hvor hoveddelen går til programmet ENERGIX og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Det skal etableres et FME for vindkraft. Selv om dette er en reduksjon på 25 millioner kroner fra i fjor på forskning innen fornybar energi, er det positivt at det nå etableres et eget forskningssenter knyttet til vindkraft.